1. Mos. 9. 1-17

GUDS PAKT MED NOHA.  v.8-9 Så sa Gud til Noha og sønnene hans: «Nå vil jeg opprette min pakt med dere og etterkommerne deres og med hver levende skapning hos dere…  v.12-15a Og Gud sa: «Dette tegnet setter jeg for pakten mellom meg og dere og hver levende skapning som er hos dere i kommende slektsledd til alle tider. Jeg setter buen min i skyene, den skal være et tegn på pakten mellom meg og jorden. Når jeg samler skyer over jorden og buen blir synlig i skyene, da vil jeg tenke på pakten mellom meg og dere og hver levende skapning, alt kjøtt og blod. Aldri mer skal vannet bli til en storflom som ødelegger alt kjøtt og blod…

1. Mos. 17.

PAKTEN OG PAKTSTEGNET.  v.10-14 Dette er pakten dere skal holde, pakten mellom meg og dere og etterkommerne dine: Alt av hannkjønn hos dere skal omskjæres. Dere skal la forhuden bli omskåret, og det skal være tegnet på pakten mellom meg og dere. Hvert guttebarn hos dere skal omskjæres når det er åtte dager gammelt, i slekt etter slekt, både de som er født i huset, og de som er kjøpt for penger hos fremmede, slike som ikke er av din ætt. Både de som er født i ditt hus, og de du har kjøpt for penger, skal omskjæres. Slik skal min pakt være en evig pakt på kroppen deres. Men en uomskåret, en av hankjønn som ikke har fått forhuden omskåret, en slik skal støtes ut fra folket sitt; for han har brutt min pakt.  v.24-27 Abraham var 99 år gammel da forhuden hans ble omskåret. Og Ismael, hans sønn, var 13 år gammel da han ble omskåret. Den samme dagen ble både Abraham og Ismael, hans sønn, omskåret. Og alle mennene i hans hus, både de som var født i huset, og de som var kjøpt hos fremmende, ble omskåret sammen med ham.

1. Mos. 24.

ISAK FÅR REBEKKA TIL KONE.  v.2-4 Da sa Abraham til den eldste tjeneren i huset, han som styrte over alt han eide. Legg hånden din i fanget mitt, så vil jeg ta deg i ed ved HERREN, himmelens og jordens Gud, på at du ikke skal ta en kone til sønnen min blant døtrene til kanaaneerne som bor omkring meg, men at du skal dra til mitt land og min slekt for å hente en kone til Isak, sønnen min…  v.7-8 HERREN, himmelens Gud, tok meg bort fra farshuset og fedrelandet mitt, og han talte til meg og sverget på å gi dette landet til min ætt. Han skal sende sin engel foran deg så du kan hente en kone til sønnen min derfra. Men vil ikke kvinnen følge deg skal du være løst fra eden. Ta bare ikke sønnen min tilbake dit!»  v.59-60 Så sendte de sin søster Rebekka og fostermoren hennes av sted sammen med Abrahams tjener og mennene hans. De velsignet Rebekka og sa til henne: «Måtte du, vår søster, bli til tusen ganger ti tusen! Måtte din ætt innta fiendens porter!»

1. Mos. 25. 12-18

ISMAELS SLEKT.  Dette er slektshistorien til Ismael, Abrahams sønn, som Hagar fra Egypt, Saras slavekvinne, fødte ham…

2. Mos. 30. 17-21

BRONSEFATET.  HERREN sa til Moses: Du skal lage et vaskefat av bronse med understell av bronse. Det skal du plassere mellom telthelligdommen og alteret og fylle det med vann. Aron og sønnene hans skal vaske hendene og føttene i det. Når de går inn i telthelligdommen, eller trer fram til alteret for å gjøre tjeneste og brenne gaveoffer for HERREN, skal de vaske seg i vannet, så de ikke må dø. Det skal være en evig ordning for dem, for Aron og hans ætt, i slekt etter slekt.

4. Mos. 33.

ISRAELS DAGSMASJER I ØRKENEN.  v.54-56 Dere skal fordele landet mellom dere ved loddkasting, slekt for slekt. En stor slekt skal få større eiendom og en liten slekt mindre eiendom til arv. Hver slekt skal ha det som loddkastingen gir den. Dere skal få arv innenfor den stammen dere tilhører. Men dersom dere ikke driver ut innbyggerne i landet, da skal de dere sparer, bli torner i øynene og brodder i siden på dere. De kommer til å gå til angrep på dere inne i landet der dere har slått dere ned. Da skal jeg gjøre med dere slik jeg hadde tenkt å gjøre med dem.

5. Mos. 1. 34-46

ISRAELS ULYDIGHET OG NEDERLAG.  Da HERREN hørte hva dere sa, ble han harm og sverget: «Ikke en eneste av denne onde slekt skal få se det gode landet som jeg med ed lovet å gi deres fedre, bare Kaleb, sønn av Jefunne; han skal få se det. Til Kaleb og hans barn vil jeg gi det landet som han satt sin fot på, fordi han trofast holdt seg til HERREN»

Dom. 2. 10-13

Snart var hele dette slektsleddet forent med sine fedre. Etter dem vokste det opp et nytt slektsledd som verken kjente HERREN eller visste hva han hadde gjort for Israel. Da gjorde israelittene det som var ondt i HERRENS øyne. De dyrket Baal- gudene og forlot HERREN, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt. De fulgte andre guder, guder fra folkene som bodde omkring, og tilba dem. Slik gjorde de HERREN rasende. De forlot HERREN og dyrket Baal og Astarte-bildene

1. Krøn. 1.-9.

1.1-27  ADAMS SLEKT.  1.28-42  ABRAHAMS SLEKT.  2. JUDAS SLEKT.  3.  DAVIDS SLEKT.  4.1-23  JUDAS SLEKTSLISTE FORSETTER.  4.24-43  SIMONS SLEKT.  5.  STAMMENE ØST FOR JORDAN.  6.1-30  LEVIS SLEKT.   7.1-5  JISSAKARS SLEKT.  7.6-12  BENJAMINSSLEKT.  7.13  NAFTALIS SLEKT.  7.14-19  MANASSES SLEKT.  7.20-29  EFRAIMS SLEKT.  7.30-40  ASJERS SLEKT.  8.1-9.1  BENJAMINS SLEKT.  9.35-44  SAULS SLEKT.

Salme 78.

En læresamle av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lov, vend øret til ordene fra min munn!…  v.6-8 så neste slektsledd, de barn som siden ble født, skulle lære loven å kjenne. De skulle stå fram og kunngjøre den for sine barn, så de kunne sette sin lit til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud. De skulle ikke bli som sine fedre, en slekt som var trassig og opprørsk, en slekt som ikke gjorde hjertet fast og ikke var trofast mot Gud i sin ånd

Ordsp. 30. 11-14

Det finnes en slekt som forbanner sin far og ikke velsigner sin mor, en slekt som er ren i egne øyne, men ikke har vasket skitten av seg, en slekt som har stolte øyne og løftede øyenbryn, en slekt med tenner som sverd og kjever som kniver, de vil ete de hjelpeløse ut av landet og de fattige ut av folket

Fork. 1. 4-5, 9

Slekter går, og slekter kommer, men jorden er alltid den samme. Solen går opp, og solen går ned, så lengter den tilbake til stedet der den går opp.  v.9 Det som har skjedd, skal atter skje, og det som ble gjort, skal gjøres på nytt. Intet er nytt under solen

Dan. 2. 43-44

Slik jernet du så, var blandet med leire, slik skal mennesker blande seg til en slekt. Men de skal likevel ikke holde sammen, like lite som jern kan blande seg med leire. Men i disse kongenes dager skal himmelens Gud oppette et rike som aldri i evighet skal gå til grunne og ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå til evig tid

Sak. 12.

JERUSALEM OMRINGES OG BEFRIS.  v.9-12 Den dagen akter jeg å utrydde alle folkeslagene som kommer mot Jerusalem. Men over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem, øser jeg ut en nådes og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret. De skal klage over ham som en klager over sin eneste sønn, og sørge bittert over ham som en sørger over den førstefødte. Den dagen skal klagen i Jerusalem være like stor som klagen over Hadad-Rimmon i Megiddo-dalen. Landet skal holde klage, hver slekt for seg: …

Matt. 12. 38-45

EN OND SLEKT KREVER TEGN.  v.43-45 Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, men finner det ikke. Da sier den: `Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg forlot.` Og når jeg kommer dit, finner den huset ledig, feid og pyntet. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn den første. Slik skal det også gå denne onde slekten.»

Apg. 17. 25-28

Han trenger heller ikke noe av det som menneskehender kan tjene ham med. Det er jo han som gir liv og ånde, ja til alt og alle. Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra oss. For det er i ham vi lever og er til, som også noen av deres diktere har sagt:`For vi er hans slekt`

Apg. 17. 29-31

Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke. Disse tidene med uvitenhet har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker, hvor de enn er, at de må vende om. Gud har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferd, ved en mann han har utpekt til dette. Det har han bekreftet ved å reise han opp fra de døde»

Kol. 1. 25-27

Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord, det mysteriet som har vært skjult gjennom alle tider og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige. Gud ville kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene: Kristus er blant dere håpet om herligheten!