1. Mos. 16.

HAGAR OG ISMAEL.  v.6. Abram sa til Sarai: “Se, slavekvinnen er i din hånd. Gjør hva du vil med henne.” Og Sarai ydmyket henne, så hun rømte fra henne. HERRENS engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sjur.  v.9-11 Og HERRENS engel sa til henne: “Vend tilbake til husfruen din og la deg ydmyke under hennes hånd!” HERRENS engel sa: “Stor vil jeg gjøre din ætt, så stor at den ikke kan telles.” Så sa HERRENS engel til henne: “Se du er med barn og skal føde en sønn. Du skal gi ham navnet Ismael, for HERREN har hørt at du ble ydmyket

1. Mos. 18. 1-15

HERREN GJESTER ABRAHAM.  v.2 Han sto opp og fikk øye på tre menn som sto foran ham…  v.9 Da sa de til ham:  “Hvor er Sara, din kone?” Abraham svarte: “Der inne i teltet.” Han sa: “Jeg kommer tilbake til deg når tiden er inne, og da skal din kone Sara ha en sønn”…

1. Mos. 19. 1-29

SODOMA OG GOMORRA BLIR ØDELAGT.  De to englene kom til Sodoma om kvelden mens Lot satt i byporten…  v.3 Men han ba dem så inntrengende at de tok inn hos ham. Og da de kom inn i huset, laget han til et festmåltid for dem. Han bakte usyret brød, og de spiste.  v.12-13 Da sa mennene til Lot: “Har du ellers noen her, en svigersønn, sønner eller døtre eller andre som tilhører deg i byen, så før dem bort herfra. For nå skal vi ødelegge dette stedet. Klageropet for HERRENS ansikt er blitt så stort at HERREN har sendt oss for å ødelegge byen”

1. Mos. 21. 1-7, 8-21

ISAK BLIR FØDT.  HERREN tok seg av Sara slik han hadde sagt. Det han hadde lovet, gjorde HERREN for Sara. Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn på hans gamle dager, ved den tid Gud hadde sagt ham.  v.8-21 HAGAR OG ISMAEL.  v.12 Men Gud sa til Abraham: “Ikke ta det så tungt, dette som hendte med gutten og tjenestekvinnen din. Du skal høre på alt det Sara sier til deg. For gjennom Isak skal du få en ætt som kan kalles din. Men slavekvinnenes sønn vil jeg også gjøre til et folkeslag, for han er ditt barn.”  v.17-18 Gud hørte guttens (Ismael) stemme. Og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: “Hva er det med deg, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt guttens stemme der han ligger. Reis deg, løft gutten opp og hold ham fast i hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folkeslag”

1. Mos. 22. 1-19

GUD SETTER ABRAHAM PÅ PRØVE.  v.9 Da de kom til det stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Så bandt han Isak, sønnen sin, og la han på alteret, oppå veden…  v.11 Men HERRENS engel ropte til han fra himmelen og sa: “Abraham, Abraham!” Og han svarte: “Ja, her er jeg!” Han sa: “Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for meg.”…  v.15-18 Da ropte HERRENS engel til Abraham fra himmelen for andre gang og sa: “Jeg sverger ved meg selv, sier HERREN: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal innta fiendenes porter. Ved din ætt skal alle folkeslag på jorden velsigne seg fordi du hørte på meg”

1. Mos. 24.

ISAK FÅR REBEKKA TIL KONE.  v.2-4 Da sa Abraham til den eldste tjeneren i huset, han som styrte over alt han eide. Legg hånden din i fanget mitt, så vil jeg ta deg i ed ved HERREN, himmelens og jordens Gud, på at du ikke skal ta en kone til sønnen min blant døtrene til kanaaneerne som bor omkring meg, men at du skal dra til mitt land og min slekt for å hente en kone til Isak, sønnen min…  v.7-8 HERREN, himmelens Gud, tok meg bort fra farshuset og fedrelandet mitt, og han talte til meg og sverget på å gi dette landet til min ætt. Han skal sende sin engel foran deg så du kan hente en kone til sønnen min derfra. Men vil ikke kvinnen følge deg skal du være løst fra eden. Ta bare ikke sønnen min tilbake dit!”  v.59-60 Så sendte de sin søster Rebekka og fostermoren hennes av sted sammen med Abrahams tjener og mennene hans. De velsignet Rebekka og sa til henne: “Måtte du, vår søster, bli til tusen ganger ti tusen! Måtte din ætt innta fiendens porter!”

1. Mos. 28. 10-22

JAKOB DRØMMER.  v.12-15 Da hadde han en drøm: Se, en stige var reist på jorden, og toppen av den nådde til himmelen. Og, se Guds engler gikk opp og ned på den. Da sto HERREN foran ham. Han sa: “Jeg er HERREN din far Abrahams og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt. Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør, og i deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. Se, jeg vil være med deg og bevare deg overalt hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovet deg.”  v.20-22 Så ga Jakob dette løftet: “Om Gud er med meg og bevarer meg på veien der jeg går, om han gir meg brød å spise og klær å ha på meg og lar meg vende tilbake til farshuset mitt i fred, da skal HERREN være min Gud. Denne steinen, som jeg har reist som en støtte, skal være Guds hus. Av alt du gir meg, skal jeg gi deg tiende.”

1. Mos. 31. 10-13

I parringstiden til småfeet hadde jeg (Jakob) en drøm. Jeg så at bukkene som paret seg med småfeet var stripete, flekkete og droplete. Og i drømmen sa Guds engel til meg: “Jakob!” Jeg svarte. “Her er jeg” Da sa han: “Løft blikket, så skal du se at alle bukkene som parer seg er stripete, flekkete og dolpete. For jeg har sett alt det Laban har gjort mot meg. Jeg er Gud fra Betel, der du salvet en steinstøtte og ga meg et løfte. Stå nå opp og dra bort fra dette landet, og vend tilbake til landet der du er født!”

1. Mos. 32. 1-2

Jakob dro også videre, og Guds engel kom han i møte. Med det samme Jakob fikk øye på dem, sa han: “Dette er Guds leir.” Og han kalte stedet Mahanajim.

2. Mos. 3. 2

Da viste Herrens engel seg for ham (Moses) i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så, og se! – busken sto i flammer, men den ble ikke fortært av ilden

2. Mos. 14. 19-20b

Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, byttet nå plass etter folket. Skystøtten som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem, så den kom mellom egypternes leir og Israels leir….

2. Mos. 23. 20-33

ENGELEN OG LØFTENE.  Se, jeg sender en engel foran deg for å bevare deg på veien og føre deg til det stedet jeg har gjort i stand.  v.31 Jeg skal la landegrensene dine nå fra Sivsjøen til Filisterlandet, fra ørkenen til Eufrat. For jeg vil gi dem som bor i landet, i din hånd, og du skal drive dem bort foran deg

2. Mos. 32.-33.6

GULLKALVEN.  v.30-35 Dagen etter sa Moses til folket: “Dere har gjort en stor synd. Men nå vil jeg gå opp til HERREN; kanskje kan jeg skaffe soning for synden deres.” Så vendte Moses tilbake til HERREN og sa: “Dette folket har gjort en stor synd! De har laget seg en gud av gull. Tilgi nå syndene deres! Kan du ikke det, så stryk meg ut av boken du skriver i.” Da svarte HERREN: “Den som synder mot meg, stryker jeg ut av min bok. Gå nå å led folket dit jeg har sagt deg! Se, min engel skal gå foran deg. Men på regnskapets dag skal jeg gjøre opp regnskap med dem for syndene deres.” Slik straffet HERREN folket fordi de hadde fått laget gullkalven, den som Aron hadde laget.

4. Mos. 22. 21-35

BILEAMS ESEL.  v.34 Da sa Bileam til HERREN engel: “Jeg har syndet! Jeg skjønte ikke at du sto foran meg på veien. Hvis dette er galt i dine øyne, skal jeg vende tilbake”

Dom. 2. 1-5

HERRENS ENGEL ADVARER ISRAELITTENE.  HERRENS engel kom fra Gilgal opp til Bokim og sa: Jeg førte dere opp fra Egypt og inn i det landet som jeg med ed hadde lovet fedrene deres. Jeg sa: “Jeg skal aldri bryte min pakt med dere, og dere skal ikke slutte pakt med innbyggerne i dette landet. Alterne deres skal dere rive ned.” Men dere adlød meg ikke. Hva er det dere har gjort? Derfor sier jeg nå: Jeg vil ikke drive dem bort for dere. De skal bli en snare for dere, og gudene deres skal bli en felle for dere. Da HERRENS engel hadde sagt dette til israelittene, gråt folket høyt. Derfor kalte de stedet Bokim. Og de ofret til HERREN der.

Dom. 6. 11-32

HERREN KALLER GIDEON TIL DOMMER.  v.12 Da viste HERRENS engel seg for ham  og sa til ham: “HERREN er med deg , du djerve kriger”…

Dom. 13.

SAMSON BLIR FØDT.  v.2-4 Det var en mann fra Sora, fra Dan-slekten, han het Monoah. Hans kone var barnløs; hun kunne ikke få barn. HERRENS engel viste seg for henne og sa: “Jeg vet at du er barnløs og ikke kan få barn. Men du skal bli med barn og føde en sønn. Pass derfor på at du ikke drikker vin eller sterk drikk og ikke spiser noe urent!…

2. Sam. 24. 16

FOLKETELLINGEN OG PESTEN.  Men da engelen rakte ut hånden ut mot Jerusalem for å ødelegge byen, angret HERREN det onde. Han sa til engelen som herjet blant folket : “Det er nok! Trekk nå hånden tilbake!” HERRENS engel sto da på treskeplassen til jebusitten Aravna. Da David så opp fikk han øye på HERRENS engel som sto mellom himmel og jord med løftet sverd i hånden…

1. Kong. 13. 11-34

GUDSMANNEN ER ULYDIG.  v.18 Da sa den andre: “Jeg er også en profet som du. En engel sa til meg på HERRENS bud: Ta ham med deg hjem så han kan få spise brød og drikke vann.”  Da profeten sa dette, løy han for ham…

1. Kong. 19. 5-7

ELIA PÅ HOREB.  Så la han seg ned og sovnet under gyvelbusken. I det samme rørte en engel ved ham og sa: “Stå opp og spis!” Og da han så seg om, fikk han øye på en brødleiv, bakt på glødende steiner, og en krukke med vann ved hodet sitt. Han spiste og drakk og la seg igjen. Men HERRENS engel kom en gang til, rørte ved ham og sa: “Stå opp og spis! Ellers blir veien for lang for deg”

2. Kong. 1. 1-4

Moab gjorde opprør mot Israel etter Ahabs død. Ahasja falt ut gjennom gittervinduet i sin loftssal i Samaria og ble hardt skadet. Da sendte han bud av sted og sa: “Gå og spør Baal-Sebub, guden i Ekron, om jeg vil overleve denne skaden.” Men HERRENS engel sa til Elia fra Tisjbe: “Stå opp og gå i møte med sendebudene fra kongen i Samaria og si til dem: Er det ingen Gud i Israel siden dere går for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor sier HERREN: Du skal ikke stå opp fra den sengen du har lagt deg i. Du skal dø.” Så gikk Elia

2. Kong. 1. 15

HERRENS engel sa til Elia: “Gå ned med ham og vær ikke redd ham !” Da sto han opp, fulgte med føreren ned til kongen…

2. Kong. 19. 35-36

Den natten gikk Herrens engel ut og slo i hjel et hundre og åttifem tusen mann i assyrerens leir. Da folk sto opp om morgenen, fikk de se alle de døde kroppene som lå der. Da brøt assyrerkongen Sanherib opp og dro hjem igjen. Og siden holdt han seg i ro i Ninive

1. Krøn. 21. 18

Da sa HERRENS engel til Gad at han skulle be David gå opp til jebusitten Ornans treskeplass og reise et alter for HERREN der…

1. Krøn. 21.-22.1

FOLKETELLING OG PEST.  21.15-16 Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge byen. Men da han skulle til å ødelegge den, så HERREN det, og han angret det onde. Han sa til engelen som herjet: “Det er nok! Trekk nå hånden tilbake!” HERRENS engel sto da på treskeplassen til jebusitten Ornan. Da David så opp, fikk han øye på HERRENS engel som sto mellom himmel og jord med løftet sverd i hånden. Det var rettet mot Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg til jorden, kledd i sekkestrie…

2. Krøn. 32. 1-23

KONG SANHERIB ANGRIPER JUDA.  v.20-21b Kong Hiskia og profeten Jesaja, sønn av Amos, ba og ropte til himmelen. Og HERREN sendte en engel som gjorde ende på alle tapre krigere, høvdinger og stormenn i assyrerkongens leir, så han med skam måtte vende tilbake til sitt eget land…

Dan. 3. 28-30

Da sa Nebukadnesar: “Velsignet er Sjadraks, Mesjaks og Abed- Negos Gud, som har sendt sin engel og berget sine tjenere. De satte sin lit til ham og trosset kongens befaling. De våget livet for å slippe å dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen. Nå gir jeg dette påbudet: Om det i alle folk og nasjoner og tungemål finnes noen som håner Sjadraks, Mesjaks og Abed- Negos Gud, skal han hugges i biter, og huset hans skal legges i grus. For det finnes ingen annen gud som kan redde på dennne måten.” Og kongen ga Sjadrak, Mesjak, og Abed-Nego høye stilleinger i povinsen Babel.

Sak. 1. 8

I natt så jeg, og se! – en mann satt på en rød hest. Det sto mellom myrtebuskene i kløften. Bak ham var det røde, rødbrune og hvite hester. Da sa jeg: “Hva er dette Herre?” Engelen som talte med meg, svarte: “Jeg skal vise deg hva dette er”….

Sak. 2. 1-4, 5-9, 12

ANDRE SYN: HORNENE OG SMEDENE.  Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! – fire horn. Da sa jeg til engelen som talte til meg: “Hva er dette?” Og han svarte: “Dette er de hornene som har spredt Juda, Israel og Jerusalem.”  TREDJE SYN: MÅLESNOREN. Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! – en mann med målesnor i hånden. Jeg sa: “Hvor går du hen?” Han svarte: “Jeg skal måle opp Jerusalem og se hvor lang byen skal være.” Og se, engelen som talte med meg, gikk fram, og en annen engel gikk ham i møte og sa: Løp bort og si til den unge mannen der: Jerusalem skal ligge uten murer, så mye folk og buskap skal være i byen. Jeg selv skal være en ildmur rundt byen, sier HERREN, jeg skal vise min herlighet der inne.  v.12 For så sier HERREN over hærskarene, den herlige, etter at han sendte meg til folkeslagene som plyndret dere: Den som rører dere, rører ved min øyensten…

Matt. 1. 20

JESU FØSEL.  Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd

Matt. 2. 13-15, 16-18, 19-23

FLUKTEN TIL EGYPT.  Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: “Stå opp, ta barnet med deg og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.”  v.16-18 BARNEMORDET I BETLEHEM.  Da Herodes forstod at vismennene hadde narret ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre…  v.19-23 FRA EGYPT TIL NASARET.  Etter at Herodes var død, viste Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt og sa: “Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og dra til Israels land! For de som ville ta livet av barnet, er døde”…

Matt. 18. 10-14

SAUEN SOM GIKK SEG VILL.  Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: De har sine engler i himmelen som alltid ser min himmelske Fars ansikt. Menneskesønnen er jo kommet for å berge de bortkomne…  v.14 Slik vil heller ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små skal gå tapt.

Matt. 28. 1-10

JESUS STÅR OPP.  v.2-7 Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som et lyn og se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. Men engelen tok til ordet og sa til kvinnene: “Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus den korsfestede. Han er ikke her, han har stått opp slik som han sa. Kom å se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted og si til disiplene hans: `Han har stått opp fra de døde, og han går i forveien til Galilea; der skal dere få se ham.`- Nå har jeg sagt dere det”

Luk. 1. 8-13

En dag gjorde Sakarja tjeneste for Gud, for turen var kommet til hans vaktskift. De kastet lodd, som skikken var blant prestene, og det falt på ham å gå inn i Herrens tempel for å ofre røkelse. Mens ofringen fant sted, sto hele folkemengden utenfor å ba. Da viste en HERRENS engel seg for ham på høyre side av røkelsesalteret. Sakarja ble slått av redsel da han så dette. Men engelen sa til ham: “Frykt ikke, Sakarja! Din bønn er blitt hørt. Din kone Elisabeth skal føde deg en sønn og du skal gi han navnet Johannes…

Luk. 1. 26-38

BUDSKAPET TIL MARIA.  Men da Elisabeth var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: “Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!”  v.29-33 Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne: “Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyeste Sønn, og Herren skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme”…

Luk. 2. 1-20

JESUS BLIR FØDT.  v.9-15 Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste over dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: “Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.” Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare som lovpriste Gud og sang: “Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i.” Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen sa gjeterne til hverandre. “La oss gå til Betlehem for å se dette som Herren har kunngjort oss”

Luk. 20. 35-36, 38

Jesus svarte dem: “Menneskene i denne verden gifter seg og blir giftet bort. Men de som blir funnet verdige til å være med i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, de verken gifter seg eller blir giftet bort, for de kan ikke lenger dø. De er som engler, og de er Guds barn, for de er barn av oppstandelsen.  v.38 Han er ikke en Gud for de døde, men for levende. De lever alle for ham”

Luk. 24. 13-35

JESUS VISER SEG FOR EMMAUS-VANDRERNE.  v.22-23 Og nå har også noen kvinner blant oss gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i dag morges, men ingen fant kroppen hans. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever…

Joh. 12. 20-36

JESUS TALER OM SIN DØD.  v.23 Jesus svarte: Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.  v.27-30 Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. Far, la ditt navn bli herliggjort!” Da lød det en røst fra himmelen: “Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.” Mengden som sto omkring å hørte dette, sa at det hadde tornet. Andre sa: “Det var en engel som talte til ham.” Da sa Jesus: “Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres…

Apg. 5. 17-42

NYTT AVHØR.  v.17-19 Da grep øverstepresten inn, han og alle som var på hans side, nemlig saddukeerpartiet. De ble fylt av brennende harme, pågrep apostlene og kastet dem i byfengselet. Men en engel fra Herren åpnet fengselsportene om natten, førte dem ut og sa: …

Apg. 6.8-7.53

STEFANUS.  6.15 Alle som var til stede i Rådet, stirret på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel…

Apg. 8. 26

En engel fra Herren talte til Filip og sa; “Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gaza”….

Apg. 10.

PETER OG KORNELIUS.  v.3-5 En dag ved den niende time hadde han et syn. Han så tydelig en Guds engel som kom inn til ham og sa: “Kornelius!” Kornelius stirret på ham og sa forferdet: “Hva vil du herre?” Engelen svarte ham: Dine bønner og gaver til de fattige har steget opp til Gud, så han er blitt minnet om deg. Nå skal du sende noen menn til Jaffa for å hente en mann ved navn Simon med tilnavnet Peter…  v.9-16 Dagen etter mens de var underveis og nærmet seg Jaffa, gikk Peter opp på taket for å be; det var ved den sjette time. Han ble sulten og ville spise. Mens de holdt på å lage maten, kom han i ekstase. Han så at himmelen hadde åpnet seg, og at noe dalte ned, det så ut som en stor duk som ble firt ned mot jorden etter de fire hjørnene. I den var alle slags firbente dyr og krypdyr som lever på jorden, og alle slags fugler under himmelen. Og en stemme sa til ham : “Stå opp, Peter, slakt og spis!” Men Peter svarte: “Det kan jeg ikke, Herre!” For jeg har aldri spist noe vanhellig og urent.” For andre gang talte stemmen til ham: “Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.” Dette hendte tre ganger, og så ble duken tatt opp til himmelen igjen…  v.28 Han sa til dem: «Dere vet at det ikke er tillat for en jøde og omgås eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent

Apg. 12. 1-19, 23

NY FORFØLGELSE.  v.7-8 Med ett sto en engel fra Herren der, og et lys strålte i rommet. Han vekket Peter med et puff i siden og sa: “Skynd deg, stå opp!” Med det samme falt lenkene av hendene hans, og engelen sa til ham: “Bind beltet om deg og ta på deg sandalene! “Da han hadde gjort det, sa engelen: “Få på deg kappen og følg etter meg!”  v.11 Peter kom til seg selv igjen og sa: “Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes hånd og fra alt det som nå jødefolket går og venter på.”  v.23  Øyeblikkelig slo en Herrens engel ham (Herodes) fordi han ikke hadde gitt Gud æren. Han ble spist opp av mark og døde

Apg. 27. 1-12, 22-26

REISEN TIL ROMA.  v.10-11 og sa: “Jeg ser at det å seile videre vil bety ulykke og tap av last og skip, ja, fare for vårt liv.” Men offiseren stolte mer på kapteinen og eieren av skipet enn på det Paulus sa.  v.22-26 Men nå ber jeg dere være ved godt mot. Ikke en eneste av dere skal miste livet, men skipet går tapt. For i natt sto det for meg en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener, og han sa: `Vær ikke redd Paulus. Du kommer til å stå foran keiseren, og alle som reiser sammen med deg, har Gud gitt deg.` Vær derfor ved godt mot. For jeg har den tro til Gud at det vil gå slik som det er sagt meg. Vi kommer til å strande på en eller annen øy”

2. Kor. 11. 1-15

PAULUS OG DE FALSKE APOSTLENE.  v.3 Men jeg var redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus…  v.14-15 Det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg om til lysets engel. Og da er det ikke rart at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger.

2. Kor. 12. 7

For at jeg (Paulus) ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig…

Hebr. 1. 1-4

GUD HAR TALT GJENNOM SØNNEN.  Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden…  v.4 Slik ble han mye større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er så mye større enn deres.

Hebr. 1. 5-14

SØNNEN STÅR OVER ENGLENE.  v.7-8 Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flammende ild. Men om Sønnen: Din trone, Gud, står til evig tid, din herskerstav er rettferdighetens septer…  v.14 Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste som sendes ut for å hjelpe dem som skal arve frelsen?

Hebr. 2.

ENGLERS ORD OG KRISTI ORD.  v.2-3 For når det ordet som var talt gjennom engler, var gyldig, så hvert lovbrudd og all ulydighet fikk sin fortjente straff, hvordan skal da vi slippe unna hvis vi ikke bryr oss om en frelse som er så mye større. Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham…  v.5 For det er ikke under engler Gud har lagt den kommende verden som vi taler om.  v.9 Men Jesus som for en kort tid var stilt lavere enn englene, han ser vi nå kronet med herlighet og ære fordi han led døden.  v.14-18 Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt. Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.

1. Pet. 1. 11-12

De prøvde å finne ut hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, pekte fram mot, og hvordan den tiden ville bli. For Ånden vitnet om Kristi lidelser og den herlighet som siden skulle komme. Det ble åpenbart for dem at det ikke var seg selv, men dere de tjente med sitt budskap. Dette budskapet har dere nå fått høre av dem som forkynte evangeliet for dere ved Den Hellige Ånd, som er sendt fra himmelen. Dette er noe som selv engler lengter å se inn i.

2. Pet. 2. 4

For Gud skånte ikke engler som hadde syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen, hvor de holdes i varetekt med mørkets lenker til dommen

Jud. 6, 9, 14-15

Og de englene som ikke tok vare på sitt høye verv, men forlot sin egen bolig, dem holder han bundet i mørket med evige lenker til dommen på den store dagen.  v.9 Erkeengelen Mikael våget ikke å spotte og dømme djevelen den gang han lå i strid med ham om kroppen til Moses. Han sa bare: Må Herren refse deg!  v.14-15 Det var også om dem Henok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte da han sa: “Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall for å holde dom over alle og kreve hvert menneske til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de rettet mot ham, disse gudløse synderne”

Jud. 7, 16-17

På samme måte var det med Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, hvor de levde i hor slik som disse englene, og i unaturlige lyster. De ble straffet med evig ild og er blitt et advarende eksempel.  v.16-17 Dette er folk som murrer og klager over sin skjebne, men som lever etter sine egne lyster. Med munnen taler de store ord, og de smigrer andre når de har nytte av det. Men dere, mine kjære, må huske det som er forutsagt av vår Herre Jesus Kristi apostler da de sa til dere: “I den siste tid skal det komme spottere som følger sine egne ugudelige lyster”

Åp. 1. 1-3

Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje. Han sendte sin engel og gjorde det kjent for sin tjener Johannes. Det er han som her vitner om Guds ord og bærer fram Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han har sett. Salig er den som leser opp ordene i denne profetien, og salige er de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær.

Åp. 2.-3.

Skriv til engelen for menigheten i ;  EFESOS, …SMYRNA, …PERGAMON, …TYATIRA, …SADES, …FILADELFIA og LAODIKEA …

Åp. 3. 7

Skriv til engelen for menigheten i Filadelfia:  Dette sier Den Hellige og sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som åpner så ingen kan stenge, og stenger så ingen kan åpne…

Åp. 7. 1-8

GUDS TJENERE BLIR MERKET MED SEGL.  Deretter så jeg fire engler stå ved jordens fire hjørner. De holdt jordens fire vinder tilbake, så det ikke skulle blåse noen vind over jorden, eller havet eller trærne. Og jeg så en annen engel som steg fram i øst, der solen går opp, og bar den levende guds segl. Med høy røst ropte han til de fire englene som hadde fått makt til å føre skade over jorden og havet: “Rør ikke jorden, eller havet eller trærne før vi har merket vår Guds tjenere med segl på pannen”…

Åp. 9. 11

Til konge over seg hadde de avgrunnens engel, han som på hebraisk heter Abaddon og på gresk Apollyon

Åp. 10.

ENGELEN MED DEN LILLE BOKRULLEN.  v.7-8 Men når den sjuende engelen lar sin basun lyde, i de dager skal Guds mysterium være fullført, slik han kunngjorde for sine tjenere profetene. Røsten jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen til meg: “Gå bort å ta den åpne boken fra hånden til engelen som står på havet og på jorden”…

Åp. 12.

KVINNEN OG DRAGEN.  v.7-9 Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og englene hans gikk til krig not dragen. Dragen kjempet sammen med englene sine, men de ble overvunnet, og det fantes ikke lenger plass for dem i himmelen. Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen og Satan, og som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham.  v.12 Juble derfor, dere himler og dere som bor i dem! Men ve jorden og havet! For djevelen er kommet ned til dere, og hans raseri er stort, for han vet at hans tid er kort”

Åp. 14. 6-13

TRE ENGLER FORKYNNER DOMMEN.  Og jeg så enda en engel, som fløy oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Han ropte med høy røst: “Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom…  v.8-12 En annen engel fulgte etter og sa: “Falt, falt er Babylon den store, hun som har skjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeri.” En tredje engel fulgte etter dem og ropte med høy røst: “Om noen tilber dyret og bildet av det og tar i mot merke på pannen eller hånden, skal han få drikke av vredens vin som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet. Røyken fra deres pinsel stiger opp i all evighet – verken dag eller natt får de ro, de som tilber dyret og dyrets bilde og tar imot dets navn til merke.” Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus

Åp. 14. 14-20

DEN SISTE INNHØSTNINGEN.  v.15 Og en annen engel kom ut fra tempelet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: “Løft din sigd og høst inn! For tiden er kommet for å høste, og jordens grøde er fullmoden”

Åp. 15.5-16.21

DE SJU SISTE PLAGENE.  15.7 En av de fire skapningene ga de sju englene sju gullskåler fylt av den levende Guds vrede, han som lever i all evighet.  16.1-2 Og jeg hørte fra tempelet en høy røst som sa til de sju englene: “Gå av sted og tøm de sju skålene med Guds vrede ut over jorden!” Da gikk den første engelen bort og tømte sin skål ut over jorden. Og vonde og forferdelige byller brøt ut på de menneskene som bar dyrets merke og tilba bildet av det.  16.17-18 Den sjuende engelen tømte sin skål ut i luften. Da lød det fra tronen i tempelet en høy røst som sa: “Det er skjedd!” Og det kom lyn og drønn og tordenbrak og et kraftig jordskjelv som det ikke har vært maken til så lenge det har levd mennesker på jorden – så kraftig var det

Åp. 15.5-16.21

DE SJU SISTE PLAGENE.  v.12-14 Den sjette engelen tømte sin skål i den store elven Eufrat. Vannet i den tørket bort, så det kunne ryddes vei for kongene fra Østen. Og jeg så at det ut fra dragens og dyrets og den falske profetens munn kom tre urene ånder om lignet frosker. Dette er demoniske ånder som gjør underfulle tegn, og de drar ut til kongene i hele verden for å samle dem til krigen på Guds, Den allmektiges store dag.  16.16 Og åndene samlet kongene på stedet som på hebraisk heter Harmageddon

Åp. 16. 8-11, 21

Den fjerde engelen tømte sin skål ut over solen. Da fikk den makt til å svi menneskene med ild, og menneskene ble svidd i voldsom hete. Likevel spottet de Guds navn, han som hadde disse plagene i sin makt, og de vendte ikke om så de ga ham ære. Den femte engelen tømte sin skål ut over dyrets trone. Da ble dyrets rike lagt i mørke, og folk bet seg i tungen av smerte. Men de spottet himmelens Gud for smertene og byllene sine, og de vendte ikke om fra sine gjerninger…  v.21 Fra himmelen falt store hagl så tunge som en talent ned over menneskene. Men de spottet Gud for plagen med haglet, for plagen var stor og forferdelig.

Åp. 16. 17-18

Den sjuende engelen tømte sin skål ut i luften. Da lød det fra tronen i tempelet en høy røst som sa: “Det er skjedd!” Og det kom lyn og drønn og tordenbrak og et kraftig jordskjelv som det ikke har vært maken til så lenge det har levd mennesker på jorden- så kraftig var det

Åp. 18. 1-2a

Etter alt dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt og jorden ble opplyst i glansen fra ham. Med mektig røst ropte han: Falt, falt, er Babylon den store! …

Åp. 19. 7-9

La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand, og hun har fått seg en drakt av skinnende rent lin. Linet er de helliges rettferdiges gjerninger. Og engelen sier til meg: “Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.” Og han la til: “Dette er Guds sanne ord”

Åp. 19. 17-20b

Og jeg så en engel som sto inne i solen. Han ropte med høy røst til alle fuglene som flyr under himmelhvelvet “Kom hit, kom sammen til Guds store festmåltid! Dere skal få ete kjøttet av konger, hærfører og mektige menn, kjøttet av hester og rytterne deres, kjøttet av alle mennesker, både frie og slaver, små og store. Og jeg så dyret og jordens konger med sine hærer samlet til krig mot rytteren på hesten og hans hærskarer. Men dyret ble fanget, sammen med den falske profeten, han som i dyrets tjeneste gjorde underfulle tegn og med dem forførte alle som tok dyrets merke og tilba bildet av det…

Åp. 20. 1-10

DE TUSEN ÅR.  Og jeg så en engel stige ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden. Han grep dragen, den gamle slangen, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år. Så kastet engelen ham i avgrunnen, låste igjen og satte segl over den, så han ikke lenger skulle forføre folkene, ikke før de tusen år var gått. Etter det skal han slippes løs for en kort tid…  v.10 Og djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de pines dag og natt i all evighet.

Åp. 21. 9-27

DET NYE JERUSALEM.  En av de sju englene som hadde de sju skålene, fylt med de sju siste plagene, kom bort til meg og sa: “Kom, jeg skal vise deg bruden, Lammets hustru.” I Ånden førte han meg opp på et stort fjell og viste meg den hellige byen, Jerusalem. Den kom ned fra himmelen, fra Gud…  v.12-14 Den hadde en stor høy mur med tolv porter, og ved dem sto tolv engler. På portene var det skrevet navn, det var navnene til Israelsfolkets tolv stammer. Tre porter vendte mot øst, tre mot nord, tre mot sør og tre mot vest. Bymuren hadde tolv grunnsteiner, og på dem var det skrevet tolv navn, det var navnene til Lammets tolv apostler…  v.23-24 Og byen trenger ikke lys fra sol og måne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys. Folkene skal vandre i lyset fra byen, og jordens konger skal føre sine rikdommer dit

Åp. 22. 1-5

LIVETS VANN OG LIVETS TRE.  Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. Det skal ikke lenger finnes noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. De skal se hans ansikt, og de skal ha hans navn på sin panne. Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.

Åp. 22. 6-21

KOM, HERRE JESUS.  v.6-7 Engelen sa til meg: “Disse ordene er troverdige og sanne. Herren, den Gud som gir profetene sin Ånd, har sendt sin engel for å vise sine tjenere det som snart skal skje. Og se, jeg kommer snart. Salig er den som tar vare på de profetiske ordene i denne boken.”  v.16. Jeg, Jesus har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjernen…  v.18-20 Jeg vitner for enhver som hører ordene i denne profetiske boken: Om noen legger noe til, skal Gud legge på ham de plagene som det er skrevet om i denne boken. Og om noen trekker noe fra ordene i denne profetiske boken, skal Gud ta fra ham hans del i livets tre og i den hellige byen, som det er skrevet om i denne boken. Han som vitner om dette, sier: “Ja, jeg kommer snart.” Amen. Kom, Herre Jesus! Herren Jesu nåde være med alle!