1. Mos. 25. 19-34

JAKOB OG ESAU.  v.22 Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: “Hvorfor hender det meg noe slikt?” Og hun gikk for å søke råd hos HERREN…

2. Mos. 18. 13-27

JETRO GIR RÅD.  v.13-20 Dagen etter satt Moses og skiftet rett blant folket. De sto omkring ham fra morgen til kveld. Da svigerfaren så alt det Moses hadde å gjøre for dem, sa han: “Hva er det du påtar deg for folket? Hvorfor sitter du alene å dømmer mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld?” Moses svarte svigerfaren : “Folket kommer til meg for å spørre Gud om råd. Når de har en sak, kommer de til meg, og jeg skifter rett mellom dem. Jeg gjør dem kjent med Guds forskrifter og lover.” Da sa svigerfaren til ham: “Det er ikke bra, det du gjør. Både du og folket som er hos deg, vil bli helt utslitt. Dette er altfor tungt for deg. Du kan ikke gjøre det alene. Hør nå på meg! Jeg vil gi deg et råd, og Gud skal være med deg. Du skal tre fram for Gud på vegne av folket og legge sakene deres fram for ham.  v.24–27 Moses hørte på svigerfaren og gjorde det han sa. Han valgte ut dyktige menn av hele Israel og satte dem til overhoder for folket. Noen skulle være førere for tusen, andre for hundre, femti og ti. Og de skiftet rett blant folket til enhver tid. Hver vanskelig sak kom de til Moses med, og hver liten sak dømte de selv. Så lot Moses svigerfaren dra, og han gikk hjem til sitt land.

2. Mos. 33. 7-12

TELTHELLIGDOMMEN.  Moses pleide å ta teltet og slå det opp et godt stykke utenfor leiren. Han kalte det telthelligdommen. Alle som ville søke råd hos HERREN, gikk ut til dette teltet utenfor leiren…

2. Sam. 5. 17-25

SEIER OVER FILISTERNE.  v.19 Da ba David HERREN om råd. “Skal jeg dra ut mot filisterne? Vil du gi dem i mine hender?” Og HERREN svarte David: “Dra opp! Jeg vil gi filisterne i dine hender”

2. Sam. 16. 20-23

ABSALOM I JERUSALEM.  Da sa Absalom til Ahitofel: “Nå må dere gi meg et råd! Hva skal vi gjøre? Ahitofel svarte: “Gå inn til din fars medhustruer, som han lot være igjen for å se etter huset. Når hele Israel får høre at du har gjort deg forhatt hos din far, vil du sette mot i alle dine tilhengere.” De slo opp et telt for Absalom oppe på taket, og han gikk inn til sine medhustruer så hele Israel så det. På den tid gjaldt et råd fra Ahitofel som et svar fra Gud. Så høyt satte de de Ahitofels råd, både David og Absalom.

2. Sam. 17. 1, 4, 7, 14

Siden sa Ahitofel til Absalom: “La meg få velge ut tolvtusen mann. Jeg vil dra ut i natt og sette etter David…  v.4 Både Absalom og alle de eldste i Israel syntes dette var et godt råd. Men Absolom sa: “Send bud etter arkitten Husjai, så vi også kan høre hva han har å si.”  v.7 Husjai svarte: “Det er ikke noe godt råd Ahitofel har gitt deg denne gangen.” Han fortsatte…  v.14 Da sa Absalom og alle israelittene: “Rådet fra arkitten Husjai er bedre enn rådet fra Ahitofel:” Men det var HERREN som hadde gjort det slik at det gode rådet fra Ahitofel ikke ble fulgt. For HERREN ville føre ulykke over Absalom.  v.23a Da Ahitofel så at hans råd ikke ble fulgt, salte han eselet sitt og red hjem til sin egen by. Han ordnet med alt i huset sitt, og så hengte han seg

2. Sam. 20. 1-22

SJEBA GJØR OPPRØR.  v.16-22 Da var det en klok kvinne som ropte innenfra byen: Hør her! Hør her! Be Joab komme nærmere, så jeg kan få snakke med ham.” Han gikk da bort til henne og kvinnen spurte: “Er du Joab? “Ja”, svarte han. Hun sa til ham: “Hør på det tjenestekvinnen din har å si:” “Ja, jeg hører”, svarte han. Da sa kvinnen: “I gamle dager pleide folk å si: Gå og spør deg for i Abel – og så var saken avgjort. Jeg er blant de trofaste og fredsommelige i Israel. Men du prøver å ødelegge en by som er en mor i Israel. Hvorfor vil du ødelegge HERRENS eiendom?” Joab svarte: “Nei, langt i fra! Jeg vil slett ikke ødelegge eller herje. Det forholder seg slik at en mann fra Eraim-fjellene som heter Sjeba og er sønn av Bikri, har løftet hånden mot kong David. La meg bare få tak i ham, så skal jeg dra bort fra byen. Da sa kvinnen til Joab: “Du skal få se at hodet hans blir kastet til deg over muren.” Så gikk kvinnen til folket i byen med sitt kloke råd. De hogg hodet av Sjeba, sønn av Bikri, og kastet det ut til Joab. Da blåste han i hornet, og hæren løste seg opp og dro hjem, hver til sitt. Joab dro tilbake til Jerusalem, til kongen.

2. Sam. 21. 1

I Davids regjeringstid var det en hungersnød i hele tre år. Da søkte David råd hos HERREN…

1. Kong. 12. 6-11

RIKET BLIR DELT.  Kong Rehabeam rådførte seg først med de gamle, de som hadde stått i tjeneste hos hans far Salomo mens han levde. Han spurte: “Hvordan råder dere meg til å svare dette folket? “De svarte: “Hvis du i dag stiller deg til tjeneste for dette folket og tjener dem, og hvis du svarer dem med vennlige ord, da vil de tjene deg alle dine dager. Men Rehabeam forkastet det rådet de gamle ga ham. Han spurte de unge til råds, de som hadde vokst opp sammen med ham, som nå gjorde tjeneste hos ham. “Hva råder dere oss til å svare dette folket? “spurte han. “De har bedt meg lette på det åket min far la på dem.” Da svarte de unge som hadde vokst opp sammen med ham: “Dette folket sa til deg: Din far la et tungt åk på oss. Du må gjøre det lettere for oss!” Slik skal du svare dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje. Min far la et tungt åk på dere, jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med sveper, jeg vil tukte dere med piggremmer”…

1. Kong. 14. 4-5

JEROBOAM OG PROFETEN AHIA.  Jeroboams kone gjorde som han sa. Hun gjorde seg klar og dro til Sjilo og kom til Ahias hus. Ahia kunne ikke se, for han var gammel og stiv i blikket. Men HERREN hadde sagt til ham: “Nå kommer Jeroboams kone og vil spørre deg til råds om sønnen sin; for han er syk. Så og så skal du svare henne. Men når hun kommer, vil hun late som hun er en annen…

1. Kong. 22. 5

Men siden sa Josjafat til Israels konge: “Søk først råd hos HERREN!”…

2. Kong. 1. 1-4

Moab gjorde opprør mot Israel etter Ahabs død. Ahasja falt ut gjennom gittervinduet i sin loftssal i Samaria og ble hardt skadet. Da sendte han bud av sted og sa: “Gå og spør Baal-Sebub, guden i Ekron, om jeg vil overleve denne skaden.” Men HERRENS engel sa til Elia fra Tisjbe: “Stå opp og gå i møte med sendebudene fra kongen i Samaria og si til dem: Er det ingen Gud i Israel siden dere går for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor sier HERREN: Du skal ikke stå opp fra den sengen du har lagt deg i. Du skal dø.” Så gikk Elia

2. Kong. 3.

KRIGEN MOT MOAB.  v.11-12 Men Josjafat sa: “Finnes det ikke en HERRENS profet her så vi kan spørre HERREN til råds gjennom ham?” En av Israels-kongenes menn svarte: “Her er Elisja, sønn av Sjafat, han som pleide å helle vann over Elias hender.” Josjafat sa: “Ja, hos ham er HERRENS ord.” Så gikk han ned til profeten sammen med kongene i Israel og Edom

2. Kong. 22.

KONG JOSJIA OG BOKRULLEN.  v.8 Da sa øverstepresten Hilkia til riksskriveren Sjafan: “Jeg har funnet en bokrull med loven i HERRENS tempel”…  v.11-13 Da Josjia hørte det som sto i bokrullen, flerret han klærne sine. Så ga han denne befalingen til presten Hilkia og til Ahikam, sønn av Sjafan, Akbor, sønn av Mika, riksskriveren Sjafan og kongsmannen Asaja: “Gå og søk råd hos HERREN for meg og for folket, og for hele Juda, om innholdet i denne bokrullen som er funnet. For stor er HERRENS harme som har flammet opp mot oss fordi våre fedre ikke hørte på det som står i denne bokrullen, og ikke gjorde alt som er forskrevet oss”

1. Krøn. 14. 8-17

DAVID SEIRER OVER FILISTRENE.  Da ba David Gud om råd: “Skal jeg dra ut mot filistrene? Vil du gi dem i mine hender? ” Og HERREN svarte: Dra bare ut; jeg vil gi dem i dine hender.” Så dro de opp til Baal- Perasim, og der slo David dem.  v.13-14 Men filistrene kom igjen og spredte seg utover dalen. Da ba David Gud om råd igjen, og han svarte: Du skal ikke følge like etter dem. Gå rundt dem, så kommer du på dem rett foran bakatrærne…  v.16-17 David gjorde som Gud hadde befalt ham. De slo filisterhæren og forfulgte den fra Gibeon til Geser. Davids navn ble kjent i alle land, og HERREN lot frykt for ham komme over alle folkeslag.

2. Krøn. 10.

RIKET BLIR DELT.  v.6 Kong Rehabeam rådførte seg først med de gamle, de som hadde stått i tjeneste hos hans far Salomo mens han levde. Han spurte: “Hvordan råder dere meg til å svare dette folket?  v.8 Men Rehabeam forkastet det rådet de gamle ga ham. Han spurte de unge til råds, de som hadde vokst opp sammen med ham. “Hva råder dere oss til å svare dette folket?” spurte han…  v.13 Kong Rehabeam ga dem nå et hardt svar. Han forkastet rådet fra de eldste og svarte slik som de unge hadde rådet ham til…

2. Krøn. 18. 1-27

KONG AHAB OG PROFETEN MIKA.  v.3-7 «Vil du gå med meg mot Ramot i Gilead?» sa Israelskongen Ahab til Juda-kongen Josjafat. Og han svarte: «Jeg som du, mitt folk som ditt folk. Vi går med deg i krigen.» Men siden sa Josjafat til Israels konge: Søk først råd hos HERREN!” Da samlet Israels konge profetene, fire hundre mann, og spurte dem: “Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: “Dra opp! Gud vil gi byen i kongens hender.” Men Josjafat sa: “Er det ingen annen av HERRENS profeter her som vi også kunne spørre?” Israels konge svarte: “Det finnes enda en som vi kunne få til å spørre HERREN. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, men alltid vondt. Der er Mika, sønn av Jimla…  v.13 Men Mika svarte: “Så sant HERREN lever: Det min Gud sier, må jeg tale.”  v.16-17 Da sa Mika: “Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten gjeter. Og HERREN sa: Disse har ingen herre. La dem dra hjem i fred, hver til sitt!” Da sa Israels konge til Josjafat: “Var det ikke det jeg sa til deg? Han profeterer aldri noe godt om meg, bare vondt”…

2. Krøn. 20. 3-4

Da ble (Kong) Josjafat redd, og han vendte seg til HERREN for å søke råd hos ham. Så ropte han ut faste for hele Juda. Judeerne samlet seg for å søke råd hos HERREN. Fra alle byene i Juda kom de for å be HERREN om råd…

2. Krøn. 25. 14-28

AMASJAS FRAFALL OG NEDERLAG.  v.15-16 Da ble HERREN brennende harm på Amasja og sendte ham en profet som sa: “Hvorfor søker du råd hos guder som ikke kunne berge sitt eget folk ut av min hånd?” Men da profeten talte slik til ham, sa Amasja: “Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp, ellers blir du slått i hjel!” Da holdt profeten opp og sa: “Jeg vet at Gud har besluttet å utrydde deg fordi du gjorde dette og ikke hørte på mitt råd”

2. Krøn 34. 19-21, 26-27

Da Josjia hørte det som sto i loven, flerret han klærne sine. Så ga han denne befalingen til Hilkia og til Ahikam, sønn av Sjafan, Abdon, sønn av Mika, riksskriveren Sjafan og kongsmannen Asaja: “Gå å søk råd hos HERREN for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda, om innholdet i denne bokrullen som ble funnet. For stor er HERRENS harme som øses ut over oss fordi våre fedre ikke fulgte HERRENS bud og ikke gjorde alt det som står skrevet i denne bokrullen.”  v.26-27 Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke råd hos HERREN, skal dere si: Så sier HERREN, Israels Gud: Du har hørt disse ordene. De rørte ved ditt hjerte, og du ydmyket deg for HERRENS ansikt da du hørte ordene hans mot dette stedet og mot dem som bor der. Fordi du ydmyket deg for meg og flerret klærne dine og gråt for mitt ansikt, har jeg nå også hørt, sier HERREN

Neh. 5.

SLETTING AV GJELD.  v.6-7 Da jeg hørte klageropene og det de fortalte, ble jeg svært sint. Men hjertet mitt ga meg råd, og jeg irettesatte de fremste og stormennene og sa til dem: “Krever dere inn noe dere har lånt til deres egne brødre? ” Så innkalte jeg til et folkemøte om dette

Est. 1., 2.4

DRONNING VASJTI TROSSER KONG XERXES.  1.12-13 Men dronning Vasjti nektet å komme på kongens ord som evnukkene bar fram. Kongen ble svært sint og harmen brant i ham. Han vendte seg til vismennene, de som var kyndige i å tyde tidene, for på denne måten ble alle kongens saker lagt fram for alle som var kyndige i lov og rett…  1.16 Memukan sa til kongen og stormennene:” Dronning Vasjti har ikke bare brutt seg mot kongen, men mot alle stormenn og folk i provinsene til Xerxes…  1.21-22 Kongen og stormennene synes godt om dette forslaget, og kongen gjorde som Memulkan sa. Han sendte brev til alle provinsene sine, til hver enkel provins med den skriften de brukte der, og til hver enkelt folk på det språket de snakket, om at hver mann skulle være herre i sitt eget hus og snakke språket til sitt eget folk.  2.4 Den unge kvinnen som kongen synes best om, kan bli dronning i stedet for Vasjti. Dette forslaget likte kongen godt, og han satte det i verk

Salme 16. 7-8

Jeg velsigner HERREN, som leder meg, jeg får råd fra mitt indre også om natten. Alltid har jeg HERREN framfor meg. Han er ved min høyre side, jeg skal aldri vakle

Salme 32. 8

Jeg vil gjøre deg vis og lære deg den veien du skal gå, jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd

Salme 119. 1-2, 5, 14, 18, 24, 34-36, 39

Salige er de som er hele i sin ferd, de som følger HERRENS lov. Salige er de som tar vare på hans lovbud som søker han av hele sitt hjerte.  v.5 La meg vandre med faste skritt så jeg holder dine forskrifter!  v.14 Dine lovbud viser meg vei, de gir like stor glede som all rikdom.  v.18 Åpne øynene mine så jeg kan se det underfulle i din lov!  v.24 Ja, jeg fryder meg over dine lovbud, det er de som gir meg råd.  v.34-36 Gi meg forstand til å ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte! Led meg på den stien dine bud viser, for den gir meg glede. Bøy mitt hjerte mot dine lovbud og ikke mot egen vinning!  v.39 Ta bort spotten jeg frykter, for dine lover er gode!

Jes. 30. 1-8

EGYPT KAN IKKE GI VERN.  Ve de trassige barna! sier HERREN. De gjennomfører planer som ikke er fra meg, og slutter forbund som ikke er i min ånd. Slik legger de synd til synd. De drar ned til Egypt for å søke vern hos farao og finne ly i skyggen av Egypt, men de spør ikke meg om råd

Jes. 41. 6-7, 21-29

GUDEBILDER ER LAGET AV MENNESKER. –  HERREN ELLER AVGUDENE.  v.28-29 Jeg ser etter, men det finnes ingen, ikke èn av dem som kan gi råd så jeg kunne spørre dem og få svar. Nei, alt er intet, og det de gjør er ingenting. Vind og tomhet er deres støpte bilder.

Jer. 21. 1-2

Dette ordet kom til Jeremia fra HERREN da kong Sidkia sendte Pasjhur, sønn av Malkia, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til ham for å si: “Søk råd hos HERREN for oss! For kong Nebukadnesar av Babel går til krig mot oss! Kanskje HERREN vil gjøre et under for oss, som han så ofte har gjort, så fienden drar bort”

Jer. 23. 21-22

Jeg har ikke sendt profetene, men de løper, jeg har ikke talt til dem, men de profeterer. Om de hadde vært med i mitt råd, kunne de latt folket mitt få høre mine ord og fått dem til å vende om fra sine onde veier og gjerninger

Esek. 14. 3, 6

Menneske, disse mennene har gitt avgudene rom i hjertet, de har satt fram for seg det som får dem til å falle i synd. Skal jeg da la dem be meg om råd?  v.6 Si derfor til Israels hus: Så sier HERREN: Vend om, vend dere bort fra avgudene deres, vend dere bort fra alt det avskyelige!

Esek. 20. 30-31

Derfor skal du si til Israels hus: Så sier HERREN GUD: Vil dere gjøre dere urene på samme måte som fedrene deres og løpe etter de motbydelige gudene deres med hor i blikket? Når dere kommer med gaver og lar barna deres gå gjennom ilden, blir dere ennå i dag urene ved alle avgudene. Og så skulle jeg la dere spørre meg om råd, israelitter? Så sant jeg lever, sier HERREN Gud, jeg lar ikke dere spørre meg om råd.

Dan. 4.

NEBUKADNESARS VANNVIDD.  v.27 Derfor konge ta i mot mitt (Daniel) råd! Riv deg løs fra dine synder med rettferd og fra din skyld med barmhjertighet mot de nødlidende. Så skal din lykke vare lenge”…

Mark. 14. 53-65

JESUS FOR DET HØYE RÅD.  v.55 Overprestene og hele Rådet prøvde å skaffe vitneutsagn mot Jesus for å få ham dømt til døden, men de fant ikke noe…

Apg. 4. 1-22

PETER OG JOHANNES FOR RÅDET.  v.12 Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved”

Apg. 5. 17-42

NYTT FORHØR.  v.27-29 De tok apostlene med seg og førte dem fram for Rådet. Og øverstepresten begynte å forhøre dem: “Vi påla dere strengt at dere ikke skulle undervise i dette navnet. Og nå har dere spredt læren deres over hele Jerusalem og vil legge skylden for denne mannens blod over på oss.” Men Peter og de andre apostlene svarte: “En skal lyde Gud mer enn mennesker

Apg. 22.30-23.11

PAULUS FOR RÅDET.  Neste dag ville kommandanten ha klar beskjed om hva jødene anklaget ham for. Derfor løste han Paulus fra lenkene og befalte at overprestene og hele Rådet skulle møtes. Så hentet han Paulus ned og førte ham fram for dem

1. Kor. 2. 12-16

Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss. Om dette taler vi med ord som Ånden har lært oss, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss. Det åndelige tolker vi med ord som hører Ånden til. Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot ord som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis. Men det mennesket som har Ånden, kan dømme alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen. For hvem kjente Herrens sinn så han kan gi ham råd? Men vi har Kristi sinn!

Åp. 3. 18

Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øyene dine, så du kan se