1. Mos. 6. 9-22, 7.

NOAS ARK.  v.11-13 Men jorden ble fordervet for Guds ansikt. Den var full av vold. Gud så på jorden, og se, den var blitt fordervet, for alt det som menneskene hadde gjort på jorden, førte til ødeleggelse. Da sa Gud til Noah: «Jeg vil gjøre ende på alt kjøtt og blod. For jorden er blitt full av vold på grunn av dem, og se, jeg vil ødelegge dem sammen med  jorden…  7. STORFLOMMEN.  v.23 Han utslettet alt som fantes på jorden, fra mennesker til fe, kryp og himmelens fugler, alt ble utslettet fra jorden. Bare Noah og de som var med i arken, ble tilbake

5. Mos. 22. 13-30

LOVER OM UTROSKAP OG VOLDTEKT.  v.22 Om en mann blir oppdaget mens han ligger med en gift kvinne, skal de dø begge to, både mannen som har ligget med henne, og kvinnen selv. Slik skal du rydde det onde ut av Israel

Salme 27. 1-3

HERREN er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg være redd for? HERREN er mitt livs vern, hvem skulle jeg frykte? Når voldsmenn og fiender nærmer seg for å sluke meg, da snubler de og faller selv. Om en hær vil beleire meg, er mitt hjerte uten frykt. Om krigen truer, er jeg likevel trygg

Ordsp. 26. 4-6, 11-12

Svar ikke dåren like dumt som han spør, ellers blir du selv som ham. Svar dåren like dumt som han spør, så han ikke blir vis i egne øyne. Den som sender bud med en dåre, hugger føttene av seg og drikker vold.  v.11-12 Lik hunden som snur seg i sitt eget spy, er en dåre som gjentar sin dumhet. Ser du en mann som er vis i egne øyne? Det er større håp for dåren enn for ham

Jes. 13.

BABEL OG HERRENS DAG.  v.5 Fra et land langt borte, der himmelen ender, kommer HERREN og det redskapet han bruker i sin harme til å ødelegge hele jorden.  v.9 Se, HERRENS dag kommer med gru og harme og brennende vrede for å legge jorden øde og utrydde synderne der.  v.11 Jeg krever jorden til regnskap for ondskapen og de lovløse for deres synd. Jeg gjør ende på de frekkes stolthet og slår ned voldsmenns hovmod…

Jes. 29. 5-8

De mange frekke skal bli som støv, de mange voldsmenn som fykende agner…  v.8c Slik skal det gå med de mange folkeslagene som kjemper mot Sion-fjellet.

Esek. 8.

AVGUDSDYRKELSE VED TEMPELET.  v.17-18 Da sa han til meg: «Har du sett det, menneske? Er det ikke nok at Judas hus driver med alt det avskyelige som de gjør her? For de fyller landet med vold, og slik gjør de meg rasende. Se hvordan de holder vinranken opp foran nesen. Så vil jeg også handle i vrede. Jeg viser ingen medfølelse, jeg skåner dem ikke. Om de roper aldri så høyt i øret på meg, hører jeg ikke på dem.»

Esek. 22. 26

Prestene gjør vold på min lov og vanhelliger mine helligdommer. De gjør ikke forskjell på innvidd og uinnvidd. De lærer ikke folk å skille mellom urent og rent. De lukker øynene for mine sabbater. Slik vanæres jeg blant dem

Hab. 1. 1, 2-4, 12-17

Budskapet som profeten Habbakuk fikk se.  RETTEN NÅR IKKE UT.  v.3 Hvorfor lar du meg se urett? Hvordan kan du se på ulykke? Herjing og vold like ved meg, blir det strid, det kommer trette.  v.12-17 PROFETEN KLAGER OVER URETT.

Mal. 2. 10-16

BLANDINGSEKTESKAP OG SKILLSMISSE.  Hvorfor er vi troløse mot hverandre og vanhelliger våre fedres pakt?  v.11 Juda har vanhelliget HERRENS helligdom, som han elsker, og tatt en fremmed guds datter til ekte.  v.14 Dere sier «Hvorfor?» Fordi HERREN er vitne i saken mellom deg og din ungdomskvinne, som du er utro mot, din ektefelle, din paktskvinne.  v.15b-16  Vær ikke utro mot din ungdoms kvinne! Den som får uvilje mot henne og sender henne bort, sier HERREN, Israels Gud, skitner til sine klær med vold, sier HERREN over hærskarene. Så vokt deres ånd vel! Vær ikke troløse.

1. Tim. 1. 12-17

Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten, jeg som tidligere spottet og brukte vold. Men han var barmhjertig mot meg, for i min vantro visste jeg ikke hva jeg gjorde…

Åp. 16. 8-11, 21

Den fjerde engelen tømte sin skål ut over solen. Da fikk den makt til å svi menneskene med ild, og menneskene ble svidd i voldsom hete. Likevel spottet de Guds navn, han som hadde disse plagene i sin makt, og de vendte ikke om så de ga ham ære. Den femte engelen tømte sin skål ut over dyrets trone. Da ble dyrets rike lagt i mørke, og folk bet seg i tungen av smerte. Men de spottet himmelens Gud for smertene og byllene sine, og de vendte ikke om fra sine gjerninger…  v.21 Fra himmelen falt store hagl så tunge som en talent ned over menneskene. Men de spottet Gud for plagen med haglet, for plagen var stor og forferdelig.