1. Mos. 49. 1-28

JAKOBS VELSIGNELSE.  v.9 Juda er en løveunge!…  v.10 Septer skal ikke vike fra Juda eller herskerstav fra hans føtter til han som eier den, kommer, han som folkene skal lyde…  v.18 – Jeg venter på din frelse, HERRE

2. Sam. 15.13-16.4

DAVID FLYKTER FRA JERUSALEM.  15.23-29 Alle gråt høyt da hæren gikk forbi. Kongen kysset Kedron- bekken, og hele hæren gikk forbi og tok veien mot ørkenen. Nå kom også Sadok og alle levittene som bar Guds paktkiste. De satte kisten ned, og Abjatar bar fram offer, inntil hele hæren hadde dratt ut av byen. Hvis jeg finner nåde for HERRENS øyne, lar ham meg komme tilbake, så jeg får se igjen både paktkisten og stedet der den står. Men skulle han si: Jeg vil ikke vite av deg, da får han gjøre med meg som han synes best.» Så sa kongen til presten Sadok: «Forstår du? Vend tilbake til byen i fred! Din sønn Ahimas og Abjatars sønn Jonatan skal være med dere. Så skal jeg vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer melding fra dere.» Da førte Sadok og Abjatar Guds paktkiste tilbake til Jerusalem, og der ble de værende

Job. 32. 11-14

For jeg ventet mens dere talte, lyttet etter forstand mens dere lette etter ord. Jeg hørte nøye på dere, men ingen har vist at Job tar feil, ingen har gitt ham svar på tiltale. Si ikke: «Vi har funnet visdom hos ham. Bare Gud kan vinne over ham, ikke mennesker.» For han har ennå ikke rettet sin tale til meg, og jeg kan ikke svare ham slik dere gjorde

Salme 33. 8, 18-19

Hele verden må frykte HERREN, alle som bor på jorden, må skjelve for ham. Han talte og det skjedde, han befalte og det sto der.  v.18-19 Men HERRENS øye hviler på dem som frykter ham og venter på hans miskunn så han kan fri dem fra døden og holde dem i live gjennom hungersnød

Salme. 33. 20-22

Vår sjel venter på HERREN; han er vår hjelp og vårt skjold. Vårt hjerte gleder seg i ham, vi setter vår lit til hans hellige navn. La din miskunnhet være over oss HERRE! Det er deg vi venter på.

Salme 38. 16

Men det er deg, HERRE, jeg venter på. Du vil svare meg, Herre min Gud

Salme 40. 2-4

Jeg ventet og håpet på HERREN. Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop. Han dro meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og gjorde skrittene faste. Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte og sette sin lit til HERREN

Salme 130. 7

Vent på HERREN, Israel! For hos HERREN er miskunn og kraft til å løse ut. Han skal løse Israel ut fra alle deres synder.

Ordsp. 3. 13-26

VISDOMMEN ER ET LIVETS TRE.  v.21-26 Min sønn, ta vare på klokskap og omtanke, slipp dem ikke av syne! De skal være til liv for deg, et vakkert kjede om din hals. Da skal du vandre trygt på din vei, du skal ikke støte foten mot noe. Du er ikke redd når du går til ro, og når du har lagt deg, sover du godt. Du blir ikke redd for uventet fare når ødeleggelsen kommer for de urettferdige. For HERREN skal være ved din side, han skal vokte foten din for snaren.

Fork. 9. 5

De levende vet at de skal dø, men de døde vet ingen ting. De har ingen lønn i vente, for minnet om dem er glemt

Jes. 5. 1-7

SANGEN OM HERRENS VINGÅRD.  Jeg vil synge om min kjære venn, en sang om min venn og vingården hans. En vingård hadde min kjære venn, med den feteste jord.  v.2c Han ventet seg gode druer, men druene han fikk var beske. Og nå, dere som bor i Jerusalem, og dere mennesker i Juda: Døm mellom meg og vingården min!  v.7 For vingården til HERREN over hærskarene det er Israels hus, og menneskene i Juda er hans kjæreste hage…

Jes. 40. 29-31

Han gir den trette kraft, og den som ikke har krefter, gir han stor styrke. Gutter bli trette og slitne, unge menn snubler og faller. Men den som venter på HERREN får ny kraft, de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.

Jes. 51. 1-8

GUDS FRELSE SKAL VARE EVIG.  Hør på meg, dere som jager etter rettferd, dere som søker HERREN! …  v.4-7 Lytt til meg, mitt folk, mitt folkeslag, vend øret til meg! For lov går ut fra meg, brått gjør jeg min rett til lys for alle folkene. Min rettferd er nær, min frelse bryter fram, mine armer dømmer folkene. Fjerne kyster håper på meg, de venter på min arm. Løft øynene mot himmelen og se på jorden her nede! Himmelen løser seg opp som røyk, jorden skal slites ut som et klesplagg, og de som bor der, skal dø som lus. Men min frelse skal vare til evig tid, min rettferd skal aldri knuses. Hør på meg, dere som kjenner rettferd, du folk som har min lov i hjertet! Vær ikke redd når menneskene spotter, mist ikke motet når de håner! …  v.8 Men min rettferd skal vare til evig tid, min frelse fra slekt til slekt.

Jes. 64. 3

Aldri har noen hørt eller lyttet til, aldri har noe øye sett noen annen gud enn deg som kan gjøre slikt for dem som venter på ham

Klag. 2. 5, 16

HERREN ble en fiende. Han slukte Israel, slukte alle borgerne, gjorde ende på festningene og dynget datter Juda ned med sorg og savn.  v.16 Alle fiender gaper mot deg. De plystrer hånlig og skjærer tenner. De sier; Vi har slukt henne. Dette er dagen vi ventet på; endelig fikk vi se den!

Dan. 11. 2b-20, 21-45 – 12.

VERDENSRIKENE OG DET HELLIGE FOLKET.  Enda tre konger skal stå fram i Persia…  DEN ONDE KONGEN.  v.40 I endetiden skal kongen i sør støte sammen med ham, og kongen i nord skal storme mot han med vogner og ryttere og mange skip. Han trenger inn i landene og farer fram som en stormflod.  12. TRENGSEL OG FRELSE I ENDETIDEN.  v.12-13 Salige er den som venter og når fram til 1335 dager. Og du, gå endetiden i møte! Du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagens ende.»

Matt. 24. 37-51

VÅK.  Som i Noahs dager, slik skal det være når menneskesønnen kommer…  v.42-44 Så våk da! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer. Men det skal dere vite: Dersom husherren visste når på natten tyven kom, ville han våke og ikke la ham bryte seg inn i huset. Derfor må også dere være forberedt! For menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter det

Luk. 2. 36-38

Det var en kvinne der som var profet, Anna Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag. I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem

Luk. 7. 20-23

Da mennene kom til Jesus, sa de: «Døperen Johannes har sendt oss til deg og spør: er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Nettopp da helbredet Jesus mange for sykdommer og plager og onde ånder, og han ga mange blinde synet. Og han svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp og evangeliet forkynnes for fattige. Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.»

Luk. 12. 35-48

VÆR FORBEREDT NÅR MENNESKESØNNEN KOMMER. Spenn beltet om livet og hold lampene tent! Vær lik tjenere som venter sin herre hjem fra bryllupsfest og står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på. Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer!  v.40 Vær forberedt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det»

Apg. 12. 1-19, 23

NY FORFØLGELSE.  v.7-8 Med ett sto en engel fra Herren der, og et lys strålte i rommet. Han vekket Peter med et puff i siden og sa: «Skynd deg, stå opp!» Med det samme falt lenkene av hendene hans, og engelen sa til ham: «Bind beltet om deg og ta på deg sandalene! «Da han hadde gjort det, sa engelen: «Få på deg kappen og følg etter meg!»  v.11 Peter kom til seg selv igjen og sa: «Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes hånd og fra alt det som nå jødefolket går og venter på.»  v.23  Øyeblikkelig slo en Herrens engel ham (Herodes) fordi han ikke hadde gitt Gud æren. Han ble spist opp av mark og døde

Apg. 17. 16-34

PAULUS TALER I ATHEN.  Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble han rystet i sitt innerste over å se at byen var full av gudebilder. I synagogen førte han samtaler med jødene og dem som dyrket Gud, og på torget snakket han hver dag med dem han traff der…

Apg. 20. 13-38

AVSKJEDSTALEN TIL DE ELDSTE FRA EFESOS.  v.22-24 Og nå drar jeg til Jerusalem, bundet av Ånden. Hva som skal møte meg der, vet jeg ikke, men Den Hellige Ånd vitner for meg i by etter by og varsler om lenker og forfølgelser som venter meg. Men for meg er ikke liv og død noe å snakke om, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde

Rom. 8. 18-39

HÅPET OM HERLIGHET.  Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår…  v.24-25 For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet

1. Tess. 4.13-5.11

NÅR HERREN KOMMER.  5.1-8 Men om tider og tidspunkt trenger vi ikke skrive til dere, søsken. For dere vet godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. Når de sier: «Fred og ingen fare», da kommer plutselig undergangen over dem, brått som riene over en kvinne som skal føde. Og de kan ikke slippe unna. Men dere søsken, er ikke i mørket, så dagen skulle komme uventet på dere som en tyv. For dere er lysets barn. Vi hører ikke natten eller mørket til. Så la oss ikke sove som de andre, men være våkne og edru! For de som sover, sover om natten, og de som drikker seg fulle, gjør det om natten. Men vi som hører dagen til, skal være edru, kledd med tro og kjærlighet som brynje og med håpet om frelse som hjelm

Hebr. 4. 1-13

GUDS FOLK HAR EN HVILE I VENTE.  v.1-3a La oss altså være på vakt så det ikke skal vise seg at noen av dere blir liggende etter, siden løftet om å komme inn til Guds hvile fortsatt gjelder. For det gode budskap er forkynt både for oss og for dem. Men ordet disse hørte, ble til ingen nytte, fordi de ikke ble ett i troen sammen med dem som hørte det. Og det er vi som tror, som går inn til hvilen. For han sa: Så sverget jeg i min vrede: Aldri skal de komme inn til min hvile!

Hebr. 6. 9-20

GUDS LØFTE STÅR FAST.  v.13-20 Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. Mennesket sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.

Hebr. 9. 27-28

Slik alle mennesker må dø en gang og siden kommer for dommen, slik er også Kristus ofret en gang for å bære syndene for mange, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham.

Hebr. 10. 11-13

Alle prester står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder. Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd. Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for føttene hans

Hebr. 12. 1-3

TROENS OPPHAVSMANN OG FULLENDER.  Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.

Jak. 1. 2-18

TRO I PRØVELSE OG FRISTELSE.  Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet.  v.6-8 Men man må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, splittet som han er, og ustø i all sin ferd…  v.12-15 Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierkrans, som Gud har lovet dem som elsker ham. Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar. Når lysten har blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død

Jak. 5. 7-8

Å VENTE PÅ HERREN. Vær tålmodige, søsken, til Herren kommer! En bonde må vente på den dyrebare grøden fra jorden og være tålmodig til både høstregnet og vårregnet har falt. Også dere må være tålmodige og gjøre hjertene sterke, for Herren kommer snart

1. Pet. 3.18-4.11

DÅPEN OG DET NYE LIVET.  3.20-21 De hadde vært ulydige i Noahs dager, den gang Gud ventet tålmodig mens arken ble bygd. I den ble noen få mennesker, åtte i alt, frelst gjennom vann. Dette er et bilde på dåpen, som nå frelser dere. Dåpen er ikke å vaske kroppen for skitt, men en bønn til Gud om en god samvittighet, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse…

1. Pet. 4. 1-5, 12-19

Siden Kristus nå har lidd i kroppen, skal dere væpne dere med denne tanken: Den som har lidd i kroppen, har gjort seg ferdig med synden. Derfor skal du ikke lenger leve etter menneskelige lyster, men etter Guds vilje den tiden du har å leve i kroppen. Det er nok at dere i den tiden som er gått, har levd slik hedningene vil, i utskeielser og lyster, i drikk, festing og fyll og i forkastelig avgudsdyrkelse. Nå undrer de seg fordi dere ikke lenger løper med dem ut i denne strømmen av utskeielser, og de spotter dere. Men de skal avlegge regnskap for ham som står klar til å dømme både levende og døde.   NÅR EN KRISTEN LIDER.  v.12-14 Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøven der må igjennom, som om det hendte dere noe uventet. Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet. Salig er dere når dere blir spottet for Kristi navns skyld, for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere…  v.16 Men lider noen fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet…

2. Pet. 2. 17-18

Disse menneskene er kilder uten vann og tåkedotter som virvler i viden. Det dypeste mørke har de i vente. For de bruker store ord om tomme ting, og med utskeielser og lyster som kommer fra vårt kjøtt og blod, lokker de dem som nettopp har sluppet bort fra slike som går på ville veier

2. Pet. 3. 11-12a

Når alt går i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den…

Jud. 21-23

Bli værende i Guds kjærlighet mens dere venter på at vår Herre Jesu Krist barmhjertighet skal føre dere til evig liv. Mot dem som tviler, skal dere være barmhjertige. Andre skal dere berge ved å rive dem ut av ilden. Og mot andre igjen skal dere vise barmhjertighet med frykt, så dere til og med skyr kappen som er flekket til av kroppens begjær.