Velg en side

1. Mos. 2. 19-20

HERREN Gud formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord. Han førte dem til mennesket for å se hva de ville kalle dem. Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn. Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens dyr. Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag

1. Mos. 11. 1-9

TÅRNET I BABEL.  Hele jorden hadde samme språk og samme ord.  v.4 Og de sa. «Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen, og skaffe oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!»…   v.6-9 HERREN sa: «Se, de er ett folk, og et språk har de alle. Og dette er det første de gjør! Nå vil ingen ting være umulig for dem, uansett hva de bestemmer seg for å gjøre. Kom la oss stige ned og forvirre språket deres så den ene ikke forstår den andre! Så spredte HERREN dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen. Derfor kalte de den Babel, for der forvirret HERREN hele jordens språk. Og derfra spredte HERREN dem ut over hele jorden.

1. Mos. 12. 1-9

GUD KALLER OG VELSIGNER ABRAM.  HERREN sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes»…

1. Mos. 26. 18-22

Siden vendte Isak tilbake og gravde opp brønnene som de hadde gravd mens faren, Abraham, levde, og som filistrene hadde tettet igjen etter at Abraham var død. Han ga dem de samme navnene som faren hadde gitt dem. Da slavene til Isak holdt på å grave i dalen, fant de en kilde med rennende vann. Men gjeterne fra Gerar trettet med gjeterne til Isak og sa: «Vannet er vårt!» Han kalte brønnen Esek fordi de trettet med ham. Siden gravde de en annen brønn, men det ble strid om den også, så han kalte den Sitna. Så dro han derfra og gravde enda en brønn. Den ble det ikke noe strid om. Derfor kalte Isak den Rehobot og sa: «Nå har HERREN gitt oss nok rom, så vi kan være fruktbare i landet.»

1. Mos. 32. 21-32

JAKOBS KAMP.  v.24-29 Jakob var alene tilbake. Og en mann kjempet med ham helt til det grydde av dag. Da mannen så at han ikke kunne vinne over ham, ga han Jakob et slag over hofteskålen, så hoften gikk ut av ledd mens de kjempet. Og han sa: «Slipp meg, for morgenen gryr!» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg». «Hva heter du?» spurte mannen. «Jakob», svarte han. Da sa mannen: «Du skal ikke lenger hete Jakob. Israel skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.» Da sa Jakob: «Si meg navnet ditt!» Han svarte: Hvorfor spør du meg om navnet mitt?» Og han velsignet ham der

1. Mos. 35. 22b-26

JAKOBS SØNNER.  Jakob hadde tolv sønner. Sønnene til Lea var Ruben, Jakobs første fødte sønn, Simon, Levi, Juda, Jissakar og Sebulon. Sønnene til Rakel var Josef og Benjamin. Sønnene til Bilha, Rakels slavekvinne, var Dan og Naftali. Og sønnene til Silpa, Leas slavekvinne, var Gad og Aser. Dette er de sønnene Jakob fikk i Paddan-Aram.

1. Mos. 46.

JAKOB DRAR TIL EGYPT.  v.7-8 Han hadde med seg hele ætten sin til Egypt, sønnene og sønnesønnene, døtrene og sønnedøtrene. Dette er navnene på israelittene som kom til Egypt. Jakob og hans etterkommere: …

2. Mos. 2.23-4.17

GUDS NAVN OG GUDS KALL.  3.6 Så sa han: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se Gud.  3.14 Gud svarte Moses: «Jeg er den jeg er.» Og han sa: «Slik skal du svare israelittene: Jeg er har sendt meg til dere»

2. Mos. 5.

FARAO NEKTER ISRAEL Å DRA.  v.22-23 Da vendte Moses seg til HERREN igjen og sa: «Herre, hvorfor har du handlet ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg? Fra den stund jeg gikk til farao for å tale i ditt navn, har han handlet ondt mot dette folket. Og du har ikke gjort noe for å befri folket ditt!»

2. Mos. 9. 15-16, 29

SJUENDE DAG PLAGE: HAGL.  Jeg kunne allerede ha rakt ut hånden og slått deg og folket ditt med pest, så du var blitt utryddet fra jorden. Men jeg har likevel holdt deg oppe for å vise deg min makt, og for at navnet mitt skal bli forkynt over hele jorden.  v.29 Moses sa til ham (farao): «Så snart jeg kommer ut av byen, vil jeg strekke hendene ut mot HERREN. Tordenen skal holde opp, og haglet skal ikke falle mer. For du skal kjenne at jorden hører HERREN til

2. Mos. 17. 1-7

VANN FRA KLIPPEN.  v.3 Men folket tørstet etter vann. De klaget til Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt? Vil du at vi og barna våre og buskapen vår skal dø av tørst?»  v.7 Han kalte stedet Massa og Meriba. For der trettet israelittene, og der satte de HERREN på prøve da de sa: «Er HERREN iblant oss eller ikke?»

2. Mos. 20. 22-26

ALTERET.  v.24-26 Et alter av jord skal du lage for meg. På det skal du ofre dine brennoffer og fredsoffer, ditt småfe og storfe. Overalt hvor jeg lar navnet mitt nevnes, skal jeg komme til deg og velsigne deg. Men om du lager et steinsalter for meg, skal du ikke bygge det av tilhugget stein. For bruker du meisel på steinene, vanhelliger du dem. Du skal ikke gå opp til mitt alter på trapper, for at din nakenhet ikke skal blottes foran det.

2. Mos. 23. 13

Alt det jeg har sagt dere, skal dere holde. Dere skal ikke nevne navnet på andre guder; det må ikke høres fra din munn.

2. Mos. 28. 15-30

BRYSTSTYKKET.  Du skal lage et bryststykke for domsavgjørelser…  v.17-21 På det skal du sette fire rader med steiner i innfatning. I den ene raden skal det være en rubin, en topas og en smaragd, i den andre raden en turkis, en safir og en diamant, i den tredje raden en opal, en agat og en ametyst, i den fjerde raden en krysolitt, en onyks og en jade. De skal settes i innfatninger av gull. De tolv steinene skal bære navnene på Israels sønner, en for hvert navn. På hver stein skal navnet på en av de tolv stammene være inngravert, slik som i signet.  v.30 I bryststykket skal du legge urim og tummim…

2. Mos. 33. 12-23

HERREN LOVER Å GÅ MED.  Moses sa til HERREN: «Se, du sier at jeg skal føre dette folket opp, men du lar meg ikke vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne. Hvis det er slik at jeg har funnet nåde for dine øyne, så vis meg nå din vei, så jeg kan lære deg å kjenne og finne nåde hos deg. Husk at dette er ditt folk!»…  v.17 Da sa HERREN til Moses: «Også dette som du ber om, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.»   v.19 Han svarte: «Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og rope ut for deg navnet HERREN. For jeg er nådig mot den jeg viser nåde, og barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over

3. Mos. 20. 1-3

HERREN sa til Moses: Si til israelittene: Er det noen av israelittene eller av innflytterne i Israel som gir et av barna sine til Molok, skal han dø. Folket i landet skal steine ham. Jeg vil vende meg mot mannen og støte ham ut fra folket. For han har gitt barnet sitt til Molok. Slik har han gjort min helligdom uren og vanhelliget mitt hellige navn

3. Mos. 21.

PRESTENE SKAL VÆRE HELLIGE.  v.6-8 De skal være hellige for sin Gud og ikke vanhellige sin Guds navn, for de bærer fram HERRENS gaveoffer til mat for sin Gud. Derfor skal de være hellige. Ingen av dem må gifte seg med en kvinne som er prostituert eller vanæret, og heller ikke med en kvinne som er skilt fra mannen sin. For presten er hellig for sin Gud. Og du skal holde ham hellig; han bærer fram mat for din Gud. Han skal være hellig for deg, HERREN, som helliger dere, er hellig

3. Mos. 22.

HELLIGE GAVER OG OFFER.  HERREN sa til Moses: Si til Aron og sønnene hans at de skal være varsomme med de hellige gavene som israelittene vier til meg, så de ikke vanhelliger mitt hellige navn. Jeg er HERREN…  v.32-33 Dere må ikke vanhellige mitt hellige navn, for jeg skal holdes hellig blant israelittene. Jeg er HERREN som helliger dere. Det var jeg som førte dere ut av Egypt for å være deres Gud. Jeg er HERREN.

4. Mos. 6. 22-27

HERRENS VELSIGNELSE.  HERREN sa til Moses: Tal til Aron og sønnene hans og si: Slik skal dere velsigne israelittene. Dere skal si til dem: HERREN velsigne deg og bevare deg! HERREN la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! HERREN løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred! De skal sette mitt navn på israelittene, og jeg vil velsigne dem.

5. Mos. 6. 4-9, 13

Hør Israel! HERREN er vår Gud, HERREN er èn. Du skal elske HERREN din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ordene jeg pålegger i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.  v.13 HERREN din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ved hans navn skal du sverge

5. Mos. 16. 1-17

DE STORE HØYTIDENE.  v.5-6a Du har ikke lov til å slakte påskeofferet hjemme i noen av byene HERREN din Gud gir deg, men bare på det stedet som HERREN din Gud velger ut, og der han lar sitt navn bo.  v.10 Da skal du holde ukefesten for HERREN din Gud og bære fram de frivillige offer du lover, alt etter det som HERREN din Gud har velsignet deg med.  v.17 Enhver skal komme med den gaven han har råd til, alt etter den velsignelsen HERREN din Gud har gitt deg.

5. Mos. 25. 5-10

SVOGEREKTESKAP.  v.5-6 Om brødre bor i sammen og en av dem dør uten å ha fått en sønn, skal hans enke ikke gifte seg med en utenfor slekten, med en fremmed. Hennes svoger skal gå inn til henne og gjøre sin plikt som svoger gjennom å ta henne til kone. Den første sønnen hun føder, skal bære videre den avdøde brorens navn, så navnet ikke blir utslettet i Israel

Jos. 5. 2-12

OMSKJÆRING OG PÅSKEFEIRING I GILGAL.  v.8-9 Da hele folket var omskåret, holdt de seg i ro i leiren til de ble friske igjen. HERREN sa til Josva: «I dag har jeg veltet Egypts vanære vekk fra dere.» Derfor ble stedet kalt Gilgal, og det heter det den dag i dag

Dom. 2. 1-5

HERRENS ENGEL ADVARER ISRAELITTENE.  HERRENS engel kom fra Gilgal opp til Bokim og sa: Jeg førte dere opp fra Egypt og inn i det landet som jeg med ed hadde lovet fedrene deres. Jeg sa: «Jeg skal aldri bryte min pakt med dere, og dere skal ikke slutte pakt med innbyggerne i dette landet. Alterne deres skal dere rive ned.» Men dere adlød meg ikke. Hva er det dere har gjort? Derfor sier jeg nå: Jeg vil ikke drive dem bort for dere. De skal bli en snare for dere, og gudene deres skal bli en felle for dere. Da HERRENS engel hadde sagt dette til israelittene, gråt folket høyt. Derfor kalte de stedet Bokim. Og de ofret til HERREN der.

Dom. 6. 11-32

HERREN KALLER GIDEON TIL DOMMER.  Da kom HERRENS engel og satte seg under eiketreet i Ofra, det som tilhørte Joasj av av Abieser-slekten. Gideon, sønnen til Joasj, holdt på å terske hvete i vinprressen for å berge kornet fra midjanittene. Da viste HERRENS engel seg for ham og sa til ham: «HERREN er med deg , du djerve kriger»…  v.24 Så bygde Gideon et alter for HERREN der og kalte det : «HERREN er fred». Den dag i dag står det i Ofra, som tilhører Abieser-slekten.  v.30-32 Byens folk sa da til Joasj: «La sønnen din komme ut! Han skal dø! Han har revet ned Baal- alteret og hugget ned Asjera stolpen som stod ved siden av det.» Men Joasj sa til alle som stod omkring ham: Vil dere stride for Baal? Vil dere hjelpe han? Den som strider for han skal dø før morgenen gryr. Dersom han er gud la han stride for seg selv mot den som har revet ned alteret hans. Den dagen fikk Gideon navnet Jerubbaal, for de sa: «La Baal stride mot ham siden han har revet ned alteret hans!»

Dom. 6. 24

Så bygde Gideon et alter for HERREN der og kalte det : «HERREN er fred». Den dag i dag står det i Ofra, som tilhører Abieser-slekten

1. Sam. 17.

DAVID OG GOLIAT.  v.23-25 Mens han snakket med dem, trådte tvekjemperen, filisteren Goliat fra Gat, fram fra filisternes rekker. Han ropte de samme ordene som tidligere, og nå hørte også David det. Alle israelittene fryktet for Goliat straks de fikk se ham. De var svært redde. Og de sa seg imellom: «Ser dere den mannen som kommer for å håne Israel. Den som feller ham, vil kongen gi stor rikdom og sin datter med, og hans slekt skal være fritatt for skatt i Israel»…  v.45-46 David svarte: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og sabel, men jeg kommer mot deg i navnet til HERREN over hærskarene, han som er Gud for Israels hær, han som du har hånt. I dag vil HERREN gi deg i min hånd…

2. Sam. 7. 22-23

Derfor er du stor, Herre GUD! Det er ingen som du, og det finnes ingen Gud foruten deg, etter alt vi har hørt med våre egne ører. Hvem er som ditt folk, som Israel? Det er det eneste folk på jorden som Gud kom til å fridde ut for å gjøre det til sitt folk. Han skapte seg et navn og utførte store og skremmende gjerninger for dere – og for ditt land…

1. Kong. 4. 20-34

SALOMOS MAKT OG VISDOM.  v.30-31 Salomos visdom overgikk all visdom I Østen og Egypt. Han var visere enn noe annet menneske, viser enn Etan av Esrah-ætten og Mahols sønner Heman, Kalkol og Darda. Hans navn var kjent blant alle folkeslagene rundt omkring…  v.34 De kom fra alle folkeslag for å høre Salomos visdom, fra alle kongene på jorden som hadde hørt om hans visdom.

2. Kong. 21.

JUDA KONGENE MANASSE OG AMON.  v.4-6 Selv i HERRENS tempel bygde han slike altere, enda HERREN hadde sagt: «I Jerusalem vil jeg la navnet mitt bo.» I begge forgårdene til tempelet bygde han altere for hele himmelens hær. Manasse lot sin sønn gå igjennom ilden. Han drev med tegntydning og spådomskunster og rådførte seg med åndemanere og spåmenn. Han gjorde det som var ondt i HERRENS øyne, og gjorde han rasende

1. Krøn. 16. 1-36

LEVITTENES LOVSANG.  v.8 Pris HERREN, påkall hans navn, gjør gjerningene hans kjent blant folkene! Syng for ham og spill for ham, syng om alle hans under!…  v.36 Velsignet er HERREN, Israels Gud, fra evighet til evighet! og hele folket sa «amen» og priste HERREN.

1. Krøn. 22. 2-19

SALOMO SKAL BYGGE TEMPELET.  v.5-6  David sa: «Sønnen min Salomo, er ung og uerfaren; men huset som skal bygges for HERREN, må gjøres så storslagent at det blir kjent og hedret i alle land. Jeg vil derfor gjøre forberedelser for ham.» Og David gjorde store forberedelser før han døde. Så kalte han til seg Salomo, sønnen sin, og påla ham å bygge et hus for HERREN, Israels Gud.  v.19 Overgi nå hjerte og sinn til å søke HERREN deres Gud! Gå i gang med å bygge helligdommen for HERREN Gud. Så kan dere føre HERRENS paktkiste og det hellige utstyret inn i det huset som skal bygges for HERRENS navn.»

2. Krøn. 6. 1-2, 6, 18

Da sa Salomo: HERREN har sagt at han vil bo i en mørk sky. Men nå har jeg bygd deg en praktfull bolig et sted der du kan bo for alltid.  v.6 Men så valgte jeg ut Jerusalem til bolig for mitt navn, og jeg valgte David til å herske over mitt folk Israel…  v.18 Men bor Gud virkelig på jorden hos menneskene? Se, himmelen og himlers himmel kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygd!

2. Krøn. 14. 11

Da ropte Asa til HERREN sin Gud og sa. «HERRE bare du kan hjelpe i kampen mellom den som er sterk og den som er svak. Hjelp oss, HERRE, vår Gud! For vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått mot denne veldige styrken. HERRE, du er vår Gud. Ingen menneske kan stå seg imot deg!»

Esra 5.-6.

TEMPELET BLIR GJENREIST.  Profeten Haggai og profeten Sakarja, sønn av Iddo, profeterte til Judeerne i Juda og Jerusalem, i Israels Guds navn talte de til dem. Da begynte Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva, sønn av Josadak, å bygge Guds hus i Jerusalem, og Guds profeter var med og støttet dem.  6.3 «Kunngjøring. I det første året Kyros var konge, ga han en befaling om Guds hus i Jerusalem: Det skal bygges opp igjen og bli et sted der man bærer fram offer. Grunnvollene skal gjenreises. Huset skal være seksti alen høyt og seksti alen bredt,…  6.12 Måtte den Gud som lar sitt navn bo der, overvinne alle konger og folk som strekker hånden ut for å overtre denne bestemmelsen og ødelegge Guds hus som er i Jerusalem. Jeg, Dareios, gir påbud som skal følges fullt ut»

Neh. 1. 8-9

Husk det du påla din tjener Moses: «Hvis dere er troløse, vil jeg spre dere blant folkene. Men hvis dere vender om til meg og holder budene mine og lever etter dem, om dere så er drevet bort til himmelens grense, skal jeg samle dere derfra og bringe dere til det stedet som jeg har valgt ut til bolig for mitt navn»

Salme 29.

Gudesønner, gi HERREN ære! Gi HERREN ære og makt. Gi HERREN den ære hans navn skal ha, bøy dere for HERREN i hellig prakt! HERRENS røst lyder…

Salme. 31. 2-6

HERRE, jeg søker tilflukt hos deg, la meg aldri bli til skamme! Fri meg ut i din rettferdighet! Vend øret til meg, skynd deg og redd meg! Vær meg et vern, en klippe, en borg til frelse. Du er mitt berg og min borg, for ditt navn skyld fører og leder du meg! Fri meg fra garnet de har spent ut for meg! For du er min tilflukt. I dine hender overgir jeg min ånd, du løser meg ut, HERRE, du trofaste Gud

Salme 49. 11-16

Selv vismenn dør, det kan alle se, men dårer og uforstandige går til grunne. De etterlater sitt gods til andre. Graven blir deres hjem for evig, en bolig fra slekt til slekt, de som samlet seg jord i sitt eget navn. Med all sin prakt kan mennesket ikke bestå. Det ligner dyrene som må dø. Slik går det med dem som stoler på seg selv, og med dem som følger etter og gleder seg over det de sier. Som sauer drar de mot dødsriket, døden er deres gjeter. De rettskafne skal herske over dem når morgenen gryr. Men Gud vil kjøpe meg fri fra dødsrikets grep, for han vil ta meg til seg

Salme 66. 1-5

Rop med jubel for Gud, hele jorden! Spill og syng til ære for hans navn, gi ham pris og ære! Si til Gud: «Hvor skremmende dine gjerninger er!» Fienden kryper for din store makt. Hele jorden skal bøye seg for deg, de skal spille for deg og lovsynge ditt navn. Kom å se hva Gud har gjort, skremmende er hans gjerninger blant mennesker

Salme 89. 14-19

Din arm er mektig, din hånd er sterk, høyre arm er løftet. Rettferd og rett er din trones grunnvoll, miskunn og sannhet kommer fra deg. Salige er det folket som kan rope av jubel. De vandrer i lyset fra ditt ansikt, HERRE. Hele dagen jubler de over ditt navn, de triumferer ved din rettferd. Du er deres styrke og prakt, ved din godvilje får vi kraft. Vårt skjold tilhører HERREN, vår konge tilhører Israels Hellige

Salme 91. 9-10, 14

«Du, HERRE, er min tilflukt.» Den høyeste har du gjort til din bolig. Det skal ikke hende deg noe vondt, ingen plage skal komme nær ditt telt…  v.14 «Jeg berger ham når han holder seg til meg, jeg verner ham, for han kjenner mitt navn…

Jes. 29. 17-24

GUDS NAVN SKAL HELLIGES.  v.23 For når han og barna hans ser det mine hender har gjort blant dem, da skal de hellige mitt navn, de skal hellige ham som er Jakobs Hellige, og skjelve for Israels Gud

Jes. 40. 26

Løft blikket mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han som teller stjerners hær, fører dem ut og kaller dem alle ved navn. Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig at ikke èn skal mangle

Jes. 43. 1-7

ISRAEL LØSES UT.  Og nå, sier HERREN, som skapte deg, Jakob, som formet deg, Israel: Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min…   v.4-5 Fordi du er dyrebar i mine øyne, høyt aktet og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i stedet for deg og folkeslag for ditt liv. Vær ikke redd, for jeg er med deg! Fra øst vil jeg hente din ætt, og fra vest vil jeg samle deg

Jes. 45. 2-3, 7

KYROS, HERRENS SALVEDE.  v.2-3 Jeg vil gå foran deg. Fjell vil jeg jevne ut, bronsedører vil jeg knuse, og jernbommer vil jeg hugge i stykker. Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder, for at du skal kjenne at  jeg er HERREN, som kaller deg ved navn, Israels Gud.  v.7 Jeg former lys og skaper mørke, jeg stifter fred og skaper ulykke. Jeg, HERREN, gjør alt dette

Jes. 49. 1-6

HERRENS TJENER VITNER OM SITT KALL.  Hør på meg fjerne kyster, lytt, dere folk fra det fjerne! HERREN kalte meg før jeg ble født, fra jeg var i mors liv, har han husket mitt navn…  v.6 Jeg gjør deg til lys for folkeslag så min frelse kan nå til jordens ende.

Jes. 55. 13

I stedet for tornekratt skal det vokse sypresser, i stedet for nesler skal det vokse myrt. Slik skal HERREN få et navn, et evig tegn som aldri slettes ut.

Jes. 57. 14-21

DEN SOM ER KNUST OG NEDBØYD I ÅNDEN.  v.15 Så sier han som er høy og opphøyd, han som troner evig, Den hellige er hans navn: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust

Jes. 64. 5-6

Alle ble vi som urene, all vår rettferd som urent tøy. Vi visnet alle som løv, vår skyld tar oss bort som en vind. Det er ingen som kaller på ditt navn, som våkner opp og holder fast ved deg. For du har skjult ansiktet for oss og overgitt oss til vår skyld

Jes. 65. 1

Jeg hadde svar til dem som ikke spurte, jeg var å finne for dem som ikke søkte meg. Jeg sa: «Her er jeg, her er jeg!» til et folkeslag som ikke kalte på mitt navn…

Jes. 65. 1-16

HERREN STRAFFER OG VISER NÅDE.  v.13-15 Derfor sier HERREN GUD: Se, mine tjenere skal spise, men dere skal sulte. Se, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste. Se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal skamme dere. Se, mine tjenere skal juble av hjertens lyst, men dere skal skrike av hjertesorg og klage av en sønderbrutt ånd. Det navnet dere etterlater dere, skal mine utvalgte bruke som forbannelse: «Måtte HERREN GUD la deg dø!» Men tjenerne sine skal han kalle med et annet navn…

Jer. 7. 1-15

JEREMIA TALER I TEMPELT.  Dette ordet kom til Jeremia fra HERREN: Still deg i porten til HERRENS hus. Der skal du rope ut dette ordet og si: Hør HERRENS ord…  v.8-11 Se, de stoler på falske ord som ikke kan hjelpe. Dere stjeler, slår i hjel, bryter ekteskapet, sverger falskt, tenner offerild for Baal og følger andre guder som dere ikke kjenner. Og så vil dere komme og stå for mitt ansikt i dette huset som mitt navn er ropt ut over, og si: «Vi er berget», selv om dere gjør alt dette som er avskyelig? Er det blitt en røverhule i deres øyne dette huset som navnet mitt er ropt ut over? Også jeg kan se, sier HERREN

Jer. 7. 30-31

For judeerne har gjort det som er ondt i mine øyne, sier HERREN. De har innsatt det motbydelige i det huset som navnet mitt er ropt ut over, og gjort det urent. De har bygd Tofet-haugene i Ben-Hinnom-dalen, hvor de brenner sønnene og døtrene sine i ilden. Det har jeg ikke pålagt dem, det har aldri vært i mine tanker

Jer. 11. 18-23

TRUSLER MOT PROFETEN.  HERREN gjorde det kjent for meg, jeg fikk vite det. Da viste du meg hva de gjorde. Jeg var lik et troskyldig lam som føres bort til slakting. Jeg visste ikke at de la planer mot meg: La oss ødelegge både treet og frukten, utrydde ham fra de levendes land så navnet hans ikke lenger blir husket»…

Jer. 15. 16

Jeg fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til fryd for meg og til glede for mitt hjerte. For ditt navn er nevnt over meg, HERRE, hærskarenes Gud

Jer. 16. 19-21

HERRENS MAKT.  HERRE, min styrke og mitt vern, min tilflukt på nødens dag! Til deg skal folkeslag komme fra jordens ender og si: «Fedrene våre arvet bare løgn, falske guder som ikke kan hjelpe. Kan mennesker lage seg guder? De er da ikke guder.» Se, derfor gjør jeg kjent for dem, denne gangen gjør jeg kjent min makt og min velde, og de skal få kjenne at mitt navn er HERREN.

Jer. 23. 5-8

EN RETTFERDIG SPIRE.  Se, dager skal komme, Sier HERREN, da jeg reiser opp en rettferdig spire for David. Kongen skal regjere med visdom og gjøre det som er rett og rettferdig i landet. I hans dager skal Juda bli frelst og Israel bo trygt. Og dette er navnet han skal få: HERREN, vår rettferdighet

Jer. 32.

JEREMIA KJØPER JORD I ANATOT.  v.6 Jeremia sa: HERRENS ord kom til meg: Se, nå kommer Hanamel, sønn av din onkel Sjallum, til deg og sier: «Kjøp det jordstykket jeg har i Antrot. For du har rett til å løse det inn og kjøpe det.»…  v.8c Da skjønte jeg at det var et ord fra HERREN…  v.20-21 Du (Herre) gjorde tegn og under i Egypt slik du gjør den dag i dag både i Israel og blant andre mennesker. Du har skapt deg et navn slik det er i dag. Du førte ditt folk Israel ut av Egypt med tegn og under, med sterk hånd og utstrakt arm og skremmende kraft…

Jer. 44. 26

Hør da HERRENS ord, alle fra Juda som bor i Egypt: Se, nå sverger jeg med mitt store navn, sier HERREN, at det ikke skal bli en eneste judeer tilbake i hele Egypt som kan ta mitt navn i sin munn og si: «Så sant HERREN vår Gud lever!»

Jer. 50. 34

Men han som løser dem ut er sterk. HERREN over hærskarene er hans navn. Han skal føre saken deres og gi jorden ro, men uroe dem som bor i Babel

Esek. 20. 8

Men de var trassige og nektet å høre på meg. Ingen kastet vekk det motbydelige som øynene hang ved, og de vendte seg ikke bort fra avgudene i Egypt. Da sa jeg at jeg ville øse ut min harme og bruke opp all min vrede på dem der i Egypt. Jeg gjorde det for mitt navn skyld, for at det ikke skulle vanhelliges for øynene på folkeslagene som de levde blant, de som jeg hadde gitt meg til kjenne for ved å føre dem ut av Egypt

Esek. 20. 22-23

Men jeg holdt min hånd tilbake. Jeg gjorde det for mitt navn skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget blant de folkeslagene som så at jeg førte israelittene ut. Så løftet jeg hånden der i ørkenen på at jeg ville spre dem blant folkeslagene og strø dem ut i landene

Esek. 23.

DE TO SØSTRENE.  HERRENS ord kom til meg: Menneske, det var to kvinner, døtre av en og samme mor. De horet i Egypt, i sin ungdom drev de hor. Der klemte de på brystene deres, der tok de på de jomfruelige brystene. Den eldste het Ohola, og søsteren het Oholiba. De ble mine og fødte sønner og døtre. – Navnet Ohola står for Samaria, og Oholiba står for Jerusalem.  v.49 Jeg gir dere igjen for skamløsheten, dere må selv bære straffen for den syndige avgudsdyrkelsen. Da skal dere kjenne at jeg er HERREN GUD.

Esek. 39. 1-20

HERREN STRAFFER GOG.  v.7-8 Jeg vil gjøre mitt hellige navn kjent blant mitt folk Israel. Jeg vil ikke la mitt navn vanhelliges mer. Da skal folkeslagene kjenne at jeg, HERREN, er hellig i Israel. Se, jeg kommer, det skal skje, sier HERREN GUD. Dette er dagen jeg har talt om

Esek. 47.13-48.35

LANDEGRENSENE.  Så sier HERREN Gud: Dette er grensene når dere deler landet mellom Israels tolv stammer…  48.35 Omkretsen skal være atten tusen alen. Byens navn skal fra denne dag være «HERREN er der».

Dan. 9. 17-18

Hør nå vår Gud! Din tjener ber og roper om nåde. La ditt ansikt lyse over den ødelagte helligdommen, HERRE for din egen skyld. Min Gud, vend øret ditt og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi kommer fram for ditt ansikt med våre rop om nåde, det er i tillit til din store barmhjertighet…

Am. 4. 13

For se, han som former fjellene og skaper vinden, han som forteller mennesket hva det tenker, han som skaper morgenrøde og mørke, som farer fram over jordens høyder, HERREN, hærskarenes Gud er hans navn.

Am. 9. 6

Han som har bygd sine høye saler i himmelen og reist sin hvelving over jorden, han som kaller på vannet i havet og øser det ut over jorden, HERREN er hans navn.

Mi. 5. 1-8

FREDSFYRSTEN FRA BETLEHEM.  Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager…  v.4a Og hans navn skal være fred

Matt. 1.

v.1-15.  JESU ÆTTETAVLE.  v.18-25  JESUS FØDSEL.  v.23-25 Se jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr. Gud med oss. Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.

Matt. 10. 22

Og dere skal hates av alle for mitt navn skyld. Men den som holder ut til enden skal bli frelst

Matt. 18. 19-20

Også dette sier jeg der: Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»

Matt. 22. 15-22

ER DET TILLAT Å BETALE SKATT TIL KEISEREN?  v.19-22 Vis meg mynten som skatten betales med! De rakte ham en denar, og han spurte dem: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» «Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud:» De ble forundret over dette svaret, og de forlot ham og gikk sin vei.

 

Matt. 28. 16-20

MISJONSBEFALINGEN.  Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt at han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til mine disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lær dem å holde alt jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Mark. 5. 1-20

MANNEN FRA GRAVHULENE.  v.6-9 Da han fikk se Jesus langt borte, kom han løpende, kastet seg ned for ham og ropte høyt: «Hva vil du meg Jesus, du Sønn av Gud, Den høyeste? Jeg pålegger deg ved Gud: Pin meg ikke!». For Jesus hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!» Nå spurte Jesus ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange:» Og han bønnfalt Jesus om at han ikke måtte sende dem ut av området

Mark. 11. 1-11

JESUS RIR INN I JERUSALEM.  v.9-10 Både de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: «Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Velsignet er vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høyeste!»

Mark. 16. 15-18

DISIPLENES OPPDRAG.  Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske.»

Luk. 1. 26-38

BUDSKAPET TIL MARIA.  Men da Elisabeth var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!»  v.29-33 Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyeste Sønn, og Herren skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme»…

Luk. 1. 46-56

MARIAS LOVSANG.  «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn…

Luk. 2. 1-20, 21

JESUS BLIR FØDT.  v.6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem…  v.21 JESUS FÅR NAVN. Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.

Luk. 9. 46-48

HVEM ER DEN STØRSTE?  v.48 Og han sa til dem. «Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er den minste av dere alle, han er stor.»

Luk. 10. 1-12, 17-20

JESUS SENDER UT DE SYTTITO.  Siden utpekte Herren syttito andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besøke. Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans. Gå av sted! Jeg sender dere som lam blant ulver. Ta ikke med pengepung, ikke veske og ikke sko. Men når dere kommer inn i et hus, skal dere først si: `Fred være med dette hjemmet`…  DE SYTTITO KOMMER TILBAKE.  v.20 Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen!

Joh. 1. 12-13

Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å være Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud

Joh. 2.23-3.21

JESUS OG NIKODEMUS.  2.23 Mens han var i Jerusalem under påskefesten, kom mange til tro på hans navn da de så tegnene han gjorde…  3.11-12 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske?

Joh. 14. 15-26

LØFTET OM DEN HELLIGE ÅND.  Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke, for han blir hos dere og skal være i dere.  v.20-21Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere. Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham»

Joh. 15.18-16.4

NÅR VERDEN HATER DERE.  15.18-21 Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere. Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres. Alt dette vil de gjøre mot dere for mitt navn skyld. For de kjenner ikke ham som har sendt meg.  15.23 Den som hater meg, hater også min Far.  15.25 Men det ord som står i deres egen lov, skulle bli oppfylt: De hatet meg uten grunn

Joh. 20. 24-31

THOMAS.  v.27-31 Så sier han til Thomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Thomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.» Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.

Apg. 3. 16

Ved troen på Jesu navn har dette skjedd, for det navnet har gitt styrke til denne mannen som dere både ser og kjenner. Den tro vi får gjennom dette navnet, har gitt mannen full førlighet igjen, slik dere alle kan se

Apg. 4. 1-22

PETER OG JOHANNES FOR RÅDET.  v.12 Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved»

Apg. 4. 36-37

Josef, en levitt fra Kypros, ble av apostlene også kalt Barnabas, det betyr trøstens sønn. Han solgte en åker han eide, kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.

Apg. 5. 17-42

NYTT FORHØR.  v.27-29 De tok apostlene med seg og førte dem fram for Rådet. Og øverstepresten begynte å forhøre dem: «Vi påla dere strengt at dere ikke skulle undervise i dette navnet. Og nå har dere spredt læren deres over hele Jerusalem og vil legge skylden for denne mannens blod over på oss.» Men Peter og de andre apostlene svarte: «En skal lyde Gud mer enn mennesker

Apg. 9. 1-25

SAULUS VED DAMASKUS.  v.15 Men Herren sa til ham (Ananias): «Gå! For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for hedningfolk og konger og for Israels folk…

Apg. 13. 6-8

De dro tvers over øya helt til Pafos. Der støtte de på en jødisk trollmann og falsk profet som het Barjesus. Han holdt til hos guvernøren Sergius Paulus, som var en forstandig mann. Han ba Barnabas og Saulus til seg fordi han ønsket å høre Guds ord. Men Elymas – trollmannen, som navnet hans betyr – motarbeidet dem og forsøkte å få guvernøren bort fra troen…

Apg. 18. 12-17

Mens Gallio var guvernør i Akaia, slo jødene seg sammen mot Paulus og trakk ham for retten. De sa. «Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven.» Paulus fikk ikke åpnet munnen før Gallio sa til jødene: «Hadde det dreid seg om en forbrytelse eller en kjeltringstrek, ville jeg nok tatt opp saken, jøder. Men er det strid om ord og navn og deres egen lov, da får dere ordne opp i det selv. Jeg vil ikke dømme i slike saker.» Så jaget han dem bort fra retten. Alle grep da fatt i synagogeforstanderen Sostenes og julte ham opp like foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke det minste om det.

Apg. 19. 13-20

Noen omstreifende jødiske åndemanere forsøkte også å si fram Herren Jesus navn over dem som hadde onde ånder i seg, og sa: «Jeg besverger dere ved den Jesus som Paulus forkynner.» Det var sju sønner av den jødiske overpresten Skevas som drev på med dette. Men den onde ånden svarte dem: «Jesus kjenner jeg, og jeg vet hvem Paulus er, men hvem er dere?» Mannen som hadde den onde ånden i seg, fòr løs på dem, overmannet dem alle og slo dem til blods, så de rømte ut av huset nakne og forslåtte. Dette ble kjent blant alle som bodde i Efesos, både jøder og grekere, så det kom frykt over alle, og Herren Jesu navn ble lovprist. Mange av dem som var blitt troende, kom for å bekjenne og fortelle hva de hadde gjort. Og ikke så få av dem som hadde drevet med svartekunstner, kom med bøkene sine og brente dem mens alle så på. Verdien av dem ble regnet ut og ble til sammen 50 000 sølvpenger. Slik fikk Ordet fremgang og styrke ved Herrens makt

Ef. 1. 20-23

Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende. Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle.

Kol. 3. 16-17

La Kristi ord få rikelig plass hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte. Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.

1. Tim. 6. 1-2

Alle som er under åket som slaver, skal vise herrene sine den respekt de har krav på, for at ikke Guds navn og læren skal bli spottet. Slaver som har troende herrer, skal ikke vise dem mindre aktelse fordi de er søsken. Nei, de skal tjene dem desto ivrigere, nettopp fordi de som tar imot tjenestene deres, er troende og elskede søsken. Slik skal du undervise og formane.

Hebr. 1. 1-4

GUD HAR TALT GJENNOM SØNNEN.  Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden…  v.4 Slik ble han mye større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er så mye større enn deres.

Hebr. 7. 1-10

MELKISEDEK – KONGE OG PREST.  Denne Melkisedek var konge i Salem og prest fro Gud, Den høyeste. Han kom og møtte Abraham og velsignet ham da Abraham vendte tilbake etter seieren over kongene, og Abraham ga ham tiende av alt. Han er for det første Melkisedek, navnet betyr «rettferdighetens konge», og dernest er han konge i Salem, det vil si fredens konge.  v.4-7 Se hvor stor han er, denne mannen som Abraham, patriarken, ga tiende av det beste krigsbyttet. De av Levis sønner som blir prester, skal etter loven ta tiende av folket, altså av sine søsken, enda de også nedstammer fra Abraham. Men Melkisedek, som ikke er av deres ætt, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde fått Guds løfter. Nå kan ingen benekte at den som blir velsignet, står lavere enn den som velsigner

1. Pet. 4. 1-5, 12-19

Siden Kristus nå har lidd i kroppen, skal dere væpne dere med denne tanken: Den som har lidd i kroppen, har gjort seg ferdig med synden. Derfor skal du ikke lenger leve etter menneskelige lyster, men etter Guds vilje den tiden du har å leve i kroppen. Det er nok at dere i den tiden som er gått, har levd slik hedningene vil, i utskeielser og lyster, i drikk, festing og fyll og i forkastelig avgudsdyrkelse. Nå undrer de seg fordi dere ikke lenger løper med dem ut i denne strømmen av utskeielser, og de spotter dere. Men de skal avlegge regnskap for ham som står klar til å dømme både levende og døde.   NÅR EN KRISTEN LIDER.  v.12-14 Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøven der må igjennom, som om det hendte dere noe uventet. Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet. Salig er dere når dere blir spottet for Kristi navns skyld, for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere…  v.16 Men lider noen fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet…

Åp. 2. 17, 26

Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet et nytt navn som ingen kjenner uten den som får det.  v.26 Den som seirer og holder seg til mine gjerninger helt til det siste, skal jeg gi makt over folkene: …

Åp. 3. 5, 10-12, 21

Den som seirer, skal bli kledd i hvitt, og jeg vil aldri stryke navnet hans ut av livets bok, men kjennes ved navnet hans for min Far og hans engler.  v.10-12 Fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg gjennom den tiden av prøvelser som skal komme over hele jorden. Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, så ingen kan ta seierkransen fra deg! Den som seirer, vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og aldri mer skal han forlate det. Jeg vil skrive min Guds navn på ham sammen med navnet på min Guds by, det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen, fra Gud – og også mitt nye navn.  v.21 Den som seirer, vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, slik jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone

Åp. 13.

DRAGEN OG DE TO DYRENE.  Og jeg så et dyr stige opp av havet. Det hadde ti horn og sju hoder og ti kroner på hornene, og på hodene sto det navn som var en spott mot Gud…   v.5-6 Dyret fikk en munn som talte store og spottende ord, og det fikk makt til å holde på i 42 måneder. Det åpnet munnen for å spotte Gud og begynte å håne hans navn og hans bolig og dem som bor i himmelen

Åp. 13. 16-18

Det tvinger alle – små og store, rike og fattige, frie og slaver – til å ha et merke på sin høyre hånd eller på pannen. Og ingen kan kjøpe eller selge noe uten å ha dette merket: dyrets navn eller det tall som svarer til navnet. Her gjelder det å ha visdom. La den som har forstand, regne ut dyrets tall! For det er et menneskers tall, og tallet er 666.

Åp. 14. 1

Og jeg så, og se! – Lammet sto på Sions fjell, og sammen med ham de 144 000 som hadde lammets navn og navnet til Lammets Far skrevet på pannen

Åp. 15. 1-4

SANGEN FOR LAMMET.  v.2-3a Og jeg så noe som lignet et hav av glass blandet med ild. På glasshavet sto de som hadde seiret over dyret og bildet av det og tallet som står for dyrets navn. De har Guds harper i hendene og synger den lovsangen som Guds tjener Moses sang, den som også er sangen for Lammet: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige…

Åp. 17.

DEN STORE HOREN.  v.2-5 Jordens konger har drevet hor med henne, og de som bor på jorden, er blitt beruset av vinene fra hennes horeri. I Ånden førte han meg ut i ødemarken. Og jeg så en kvinne sitte på en skarlagenrødt dyr som var overstrødd med navn som var en spott mot Gud. Det hadde sju hoder og ti horn. Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og glitret av gull og edelstener og perler. I hånden holdt hun et gullbeger fylt av motbydelige ting og av all urenheten fra sitt horeri. På pannen hennes sto skrevet et navn med hemmelig mening: «Babylon den store, mor til horene og til alt som er motbydelig på jorden.»  v.8b Og de som bor på jorden, og som ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok fra verdens grunnvoll ble lagt, de skal undre seg når de ser dyret, det som var, men ikke er, og enda skal komme…

Åp. 19. 11-21

RYTTEREN PÅ DEN HVITE HEST.  v.12-13 Øynene hans er som flammende ild, på hodet har han mange kroner, og han bærer en innskrift med et navn som ingen kjenner, bare han selv. Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds ord…  v.16 Og han har et navn skrevet på kappen og ved hoften: Kongenes konge og herrenes herre

Åp. 21. 9-27

DET NYE JERUSALEM.  En av de sju englene som hadde de sju skålene, fylt med de sju siste plagene, kom bort til meg og sa: «Kom, jeg skal vise deg bruden, Lammets hustru.» I Ånden førte han meg opp på et stort fjell og viste meg den hellige byen, Jerusalem. Den kom ned fra himmelen, fra Gud…  v.12-14 Den hadde en stor høy mur med tolv porter, og ved dem sto tolv engler. På portene var det skrevet navn, det var navnene til Israelsfolkets tolv stammer. Tre porter vendte mot øst, tre mot nord, tre mot sør og tre mot vest. Bymuren hadde tolv grunnsteiner, og på dem var det skrevet tolv navn, det var navnene til Lammets tolv apostler…  v.23-24 Og byen trenger ikke lys fra sol og måne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys. Folkene skal vandre i lyset fra byen, og jordens konger skal føre sine rikdommer dit

Åp. 22. 1-5

LIVETS VANN OG LIVETS TRE.  Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. Det skal ikke lenger finnes noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. De skal se hans ansikt, og de skal ha hans navn på sin panne. Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.