Da sa HERREN til Moses: «Også dette som du ber om, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn». v.19 Han svarte: «Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og rope ut for deg navnet HERREN. For jeg er nådig mot den jeg viser nåde, og barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over
HERREN FORNYER PAKTEN MED FOLKET. v.6-9 HERREN gikk forbi ham og ropte: «HERREN er HERREN, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet! Han holder fast på sin miskunn i tusen slektsledd og tilgir synd, skyld og lovbrudd. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. For fedrenes skyld straffer han barn og barnebarn, og tredje og fjerde slektsledd.» Straks bøyde Moses seg til jorden og tilba. Han sa: «Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå med oss, Herre! Selv om dette er et stivnakket folk, så tilgi vår synd og skyld og gjør oss til din eiendom»
HERRENS VELSIGNELSE. HERREN sa til Moses: Tal til Aron og sønnene hans og si: Slik skal dere velsigne israelittene. Dere skal si til dem: HERREN velsigne deg og bevare deg! HERREN la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! HERREN løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred! De skal sette mitt navn på israelittene, og jeg vil velsigne dem.
ISRAEL SEIRER OVER ARAMEENRNE. Arameerkongen Hasael undertrykte israelittene så lenge Joahas levde. Men HERREN var nådig og barmhjertig mot dem. Han vendte seg til dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke utslette dem og har til nå ikke støtt dem fra sitt ansikt…
Men du er en Gud som tilgir, du er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; og du forlot dem ikke
Hør, HERRE! Jeg roper høyt. Vær meg nådig og svar meg! Jeg minnes at du har sagt: «Dere skal søke mitt ansikt.» Ditt ansikt søker jeg, HERRE
Vær meg nådig, Gud, vær meg nådig! For jeg søker tilflukt hos deg. I skyggen av dine vinger søker jeg ly til faren er over
Gud være oss nådig og velsigne oss, Gud la sitt ansikt lyse for oss! Da skal din vei bli kjent på jorden, din frelse blant alle folkeslag. Folkene skal prise deg Gud, alle folk skal prise deg! v.7-8 Jorden har gitt sin grøde, Gud, vår Gud, velsigner oss. Gud skal velsigne oss! Hele jorden skal frykte ham!
Barmhjertig og nådig er HERREN, sen til vrede og rik på miskunn… v.11-13 Så høy som himmelen er over jorden, så veldig er hans miskunn over dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, tar han syndene våre bort fra oss. Som en far er barmhjertig mot sine barn, er HERREN barmhjertig mot dem som frykter han. For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv. v.17-18 Men HERRENS miskunn er fra evighet til evighet over dem som frykter ham. Hans rettferd når til barnebarn, til dem som holder hans pakt og husker hans bud, så de følger dem
HERREN er nådig og rettferdig, vår Gud er barmhjertig. HERREN vokter de uvitende, han kom meg til hjelp da jeg var langt nede. v.15 Det koster HERREN mye at hans trofaste dør
DETTE ER VEIEN. Du folk på Sion, du som bor i Jerusalem, gråt ikke mer! Når du roper, vil han være nådig. Når han hører, vil han svare deg…
Vær oss nådig, HERRE, til deg setter vi vårt håp!
HERRENS NÅDIGE INNBYDELSE. Kom, alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis! Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling! …
HERREN er nådig, vi går ikke til grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen. Din trofasthet er stor
VEND OM, FOR GUD ER NÅDIG. v.12-13 Men selv nå, sier HERREN, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage. Riv hjertet i stykker, ikke klærne! Vend om til HERREN deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han kan angre på ulykken. v.15 Blås i horn på Sion, rop ut en hellig faste, kunngjør en høytidssamling!
JONAS HARME OG GUDS NÅDE. Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint. Han ba til HERREN: «HERRE! Var det ikke det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor ville jeg skynde meg og flykte til Tarsis. For jeg vet at du er en nådig og barmhjertig Gud. Du er sen til vrede og rik på miskunn, så du angrer ulykken. Men nå, HERRE, bare ta livet mitt! For jeg vil heller dø enn leve.» Da sa HERREN: «Er du virkelig så sint?» v.9 Da sa Gud til Jona: «Er du virkelig så sint på grunn av ricinus-busken?» Han svarte: «Jeg er så sint at jeg kunne dø»…
Også dere må hjelpe til å be for oss. Når mange ber, vil takken for den nådige hjelp vi får, stige opp fra manges munn