1. Mos. 38.

JUDA OG TAMAR.  v.24-26 Tre måneder senere ble det fortalt Juda: «Tamar, svigerdatteren din, har drevet hor og er med barn.» Da sa Juda: «Før henne ut, hun skal brennes!» Men da hun ble ført ut, sendte hun bud til sin svigerfar: «Jeg er med barn med denne mannen som eier dette seglet, snorene og staven!» Juda kjente dem igjen og sa: «Hun er i sin god rett mot meg, for jeg har ikke gitt henne til min sønn Sjela.» Siden hadde han ikke omgang med henne

1. Kong. 21.

NABOTS VINGÅRD.  v.4-5 Så gikk Ahab (kongen i Samaria) hjem, motløs og bitter fordi Nabot fra Jisreel hadde svart ham og sagt: «Jeg gir deg ikke fedrearven min.» Han kastet seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise. Da kom hans kone Jesabel inn og spurte: «Hvorfor er du så motløs og smaker ikke mat?  v.7-10 Da sa hans kone Jesabel til ham: «Nå skal du vise at du er konge i Israel! Stå opp, få deg mat og vær ved godt mot! Jeg skal sørge for at du får vingården til Nabot fra Jisreel.» Så skrev Jesabel brev i Ahabs navn, satte hans segl på og sendte dem til de eldste og stormennene som bodde i samme by som Nabot. I brevet skrev hun: «Rop ut en faste, og la Nabot sitte øverst blant folket! Sett to ondsinnede menn midt imot ham, så de kan vitne mot ham og si: Du har forbannet Gud og kongen. Før ham ut og stein han til døde!»  v.12-14 De ropte ut faste og lot Nabot sitte øverst blant folket. Da kom de to ondsinnede mennene inn og satte seg midt imot ham. De vitnet mot ham så folket hørte det, og sa: Nabot har forbannet Gud og kongen.» Og de førte ham ut av byen og steinet ham til døde. Så sendte de bud til Jesabel og sa: «Nabot er blitt steinet. Han er død»

Job. 9. 2-10

Jeg vet godt hvordan det er. Kan et menneske ha rett mot Gud? Ville det føre sak mot ham, så kunne det ikke svare på et eneste ord av tusen. Dyp er hans visdom og stor er hans kraft. Hvem trosser ham og slipper fra det? Han flytter fjell før de vet av det, velter dem i sin vrede. Han rister jorden ut av lage, jordens søyler skjelver. Han byr solen at den ikke skal stå opp, og setter segl for stjernene. Han alene spente himmelen ut og gikk på havets bølger. Han skapte Bjørnen og Orion, Sjustjernen og sørhimmelens stjernebilder. Han gjør storverk ingen kan granske, og under ingen kan telle…

Matt. 27. 62-66

VAKT VED GRAVEN. Neste dag etter forberedelsesdagen, gikk overprestene og fariseerne sammen til Pilatus og sa: «Herre vi er kommet til å tenke på hva denne bedrageren sa da han ennå levde: Etter tre dager blir jeg reist opp. Gi derfor ordre om at graven blir godt sikret til den tredje dagen, så ikke disiplene hans skal komme og stjele ham og si til folket at han har stått opp fra de døde. Da ville vi få et nytt bedrag, verre enn det første.» Pilatus svarte: «Her har dere vaktmannskap. Gå så og sørg for vakthold slik dere finner det best». Da gikk de av sted og sikret graven, både med segl som de satte på steinen, og med vaktmannskap.

2. Kor. 1. 21-22

Gud er den som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som har salvet oss. Han har også gitt oss sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter

Ef. 1. 3-14

ALT I KRISTUS.  v.11 I ham er også vi blitt arvinger, vi som på forhånd var bestemt til det etter Guds forsett han som gjennomfører alt etter sin egen plan og vilje.  v.13-14 I ham kom også dere til tro da dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse. I ham ble dere merket med seglet: Den Hellige Ånd som var lovet oss, han som er pantet på vår arv, inntil Guds eget folk blir satt fri til lov og pris for hans herlighet.

Åp. 5.

BOKEN MED SJU SEGL.  Og jeg så at han som satt på tronen, hadde en bokrull i sin høyre hånd. Det var skrevet både inni og utenpå den, og den var forseglet med sju segl.  v.5 Men en av de eldste sa til meg: «Gråt ikke! For løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken med de sju seglene.»  v.7-9 Lammet kom og tok imot bokrullen fra den høyre hånden til ham som satt på tronen. Da det tok boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner. De sang en ny sang: Verdig er du til å ta imot boken og bryte seglene på den. For du ble slaktet, og med ditt blod har du frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner

Åp. 20. 1-10

DE TUSEN ÅR.  Og jeg så en engel stige ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden. Han grep dragen, den gamle slangen, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år. Så kastet engelen ham i avgrunnen, låste igjen og satte segl over den, så han ikke lenger skulle forføre folkene, ikke før de tusen år var gått. Etter det skal han slippes løs for en kort tid…  v.10 Og djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de pines dag og natt i all evighet.