1. Mos. 41. 39

Så sa farao til Josef: «Siden Gud har latt deg få vite alt dette, er det ingen så forstandig og vis som du…

2. Mos. 28. 1-5

PRESTEDRAKTEN.  v.3 Så skal du si til alle som har visdom i hjertet, og som jeg har fylt med visdomsånd, at de skal lage klærne til Aron, så han kan helliges til prestetjeneste for meg

2. Mos. 31. 1-11

HÅNDVERKERE TIL HELLIGDOMMEN.  v.3 Jeg har fylt ham med Guds ånd, med visdom og innsikt og med kunnskap og dyktighet i alle slags håndverk…

1. Kong. 3. 4-15

SALOMO BER OM VISDOM.  v.9-10 Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» At Salomo svarte dette, var godt i HERRENS øyne

1. Kong. 4. 20-34

SALOMOS MAKT OG VISDOM.  v.30-31 Salomos visdom overgikk all visdom I Østen og Egypt. Han var visere enn noe annet menneske, viser enn Etan av Esrah-ætten og Mahols sønner Heman, Kalkol og Darda. Hans navn var kjent blant alle folkeslagene rundt omkring…  v.34 De kom fra alle folkeslag for å høre Salomos visdom, fra alle kongene på jorden som hadde hørt om hans visdom.

1. Kong. 10. 1-13

DRONNINGEN AV SABA BESØKER SALOMO.  v.6-8 Hun sa til Kongen: «Så var det da sant, det jeg hørte hjemme i mitt land om deg og visdommen din! Jeg trodde ikke det de fortalte, før jeg kom og fikk se det med egne øyne. Men nå ser jeg at de ikke engang har fortalt meg halvparten. Du er mer vis og velstående enn alt det jeg har og hørt. Lykkelige er dine menn, og lykkelige er disse tjenerne, som alltid får stå hos deg og lytte til din visdom!

2. Krøn. 9. 1-12

DRONNINGEN AV SABA BESØKER SALOMO.  v.3-4 Da dronningen av Saba fikk se Salomos visdom, huset han hadde bygd, rettene på bordet hans, hoffmennene der de satt, tjenerne som vartet opp, og klærne deres, munnskjenkene og klærne deres, og prosesjonen når han gikk opp til HERRENS hus, mistet hun helt pusten

Job 12.

ULYKKE KAN RAMME ALLE.  v.12-13 Med alderen kommer visdom, et langt liv gir innsikt. Hos Gud er visdom og styrke, råd og forstand.  v.16 Hos ham er styrke og innsikt. Den som farer vill, og den som fører vill, tilhører ham.  v.24-25 Han tar vettet fra lederne for folket i landet og fører dem vill i veiløst øde. De famler i mørke uten lys, han lar dem gå seg bort som drukne menn.

Job. 32. 11-14

For jeg ventet mens dere talte, lyttet etter forstand mens dere lette etter ord. Jeg hørte nøye på dere, men ingen har vist at Job tar feil, ingen har gitt ham svar på tiltale. Si ikke: «Vi har funnet visdom hos ham. Bare Gud kan vinne over ham, ikke mennesker.» For han har ennå ikke rettet sin tale til meg, og jeg kan ikke svare ham slik dere gjorde

Job. 39. 16-21

Strutsen flakser lystig med vingene, men kan ikke fly som stork og falk. Strutsen går fra eggene sine på marken, lar dem varmes i sanden. Den glemmer at en fot kan knuse dem, at villdyrene kan tråkke dem i stykker. Den er hard mot ungene, som om de ikke var dens egne, frykter ikke at dens strev skal være til ingen nytte. For Gud nektet den visdom, ga den ingen forstand. Men når den flasker opp i været, skratter den av hest og rytter

Salme 90. 4, 10, 12

For tusen år er i dine øyne som dagen i går da den fòr forbi, eller som en nattevakt.  v.10 Vår levetid er sytti år, åtti når det er styrke til det. De beste årene er fulle av strev og urett. De går fort, og vi flyr av sted.  v.12 Lær oss å telle våre dager så vi kan få visdom i hjertet!

Ordsp. 1. 1-7, 20-33

Ordspråk fra Salomo, sønn av David og konge i Israel. Til å gi kunnskap om visdom og formaning, til å forstå forstandige ord, til å ta imot formaning som gir innsikt om ærlighet, rettferd og rett, til å gi uvitende vett og den unge kunnskap og omtanke. Den vise skal lytte og øke sin lærdom, den kloke lære å bruke sin tanke så han forstår ordspråk og bildetale, vismenns ord og gåter. Å frykte HERREN er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom.   VISDOMMEN ROPER PÅ GATEN.  v.22 Dere uvitende, hvor lenge skal dere elske uvitenhet? Hvor lenge skal spotterne nyte sin spott og dårene hate kunnskap?  v.29 For de hatet kunnskap, de valgte å ikke frykte HERREN, de ville ikke ha mitt råd, viste ingen respekt da jeg talte til rette…  v.33 Men den som hører på meg, bor trygt, i ro uten redsel for noe ondt.

Ordsp. 2.

VISDOMMEN SOM ET VERN MOT DET ONDE.  v.6 For det er HERREN som gir visdom; kunnskap og forstand går ut fra hans munn.  v.10-12a Visdom skal komme inn i ditt hjerte, kunnskap skal gi deg glede, omtanke skal vokte deg, forstand bevare deg og berge deg fra de ondes vei…

Ordsp. 3. 13-26

VISDOMMEN ER ET LIVETS TRE.  v.21-26 Min sønn, ta vare på klokskap og omtanke, slipp dem ikke av syne! De skal være til liv for deg, et vakkert kjede om din hals. Da skal du vandre trygt på din vei, du skal ikke støte foten mot noe. Du er ikke redd når du går til ro, og når du har lagt deg, sover du godt. Du blir ikke redd for uventet fare når ødeleggelsen kommer for de urettferdige. For HERREN skal være ved din side, han skal vokte foten din for snaren.

Ordsp. 4. 1-9

SETT VISDOMMEN HØYT.  v.6-9 Forlat ikke visdommen, så vokter hun deg, elsk henne, så verner hun deg. Viktigst er visdom. Kjøp deg visdom, kjøp deg innsikt med alt du eier! Sett henne høyt, så løfter hun deg. Ta henne i favn, så bringer hun deg ære. Hun setter en vakker krans på hodet ditt og gir deg en praktfull krone

Ordsp. 8. 1-21

VISDOMMEN ROPER.  v.7 Min tunge taler sannhet, mine lepper avskyr urett. Hvert ord fra min munn taler om rettferd, de er ikke svikefulle og falske. De er gode for dem som forstår, og rette for dem som finner kunnskap. Ta imot min formaning heller enn sølv, og kunnskap framfor utsøk gull. For visdommen er bedre enn perler, av alle skatter er ingen som hun.  v.17-21 Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker, finner meg. Hos meg er velstand og prakt, rettferd og varig rikdom. Min frukt er bedre enn det fineste gull, den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv. Jeg går på rettferdighetens vei og holder meg på de rette stier. Jeg gir rikdom i eie til dem som elsker meg, og fyller skattkamrene deres.

Ordsp. 8. 22-36

VISDOMMENS OPPHAV.  HERREN bar meg fram som sitt første verk, før hans gjerninger i fjerne tider. Fra eldgammel tid ble jeg formet, i begynnelsen, før jorden ble til…  v.30-36 Jeg var byggmester hos ham. Jeg var til glede for ham dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt. Jeg lekte på hans vide jord og gledet meg med menneskene. Så hør på meg, barn! Salig er de som følger mine veier. Hør på formaningen og bli vise, forakt den ikke! Salige er det mennesket som hører på meg, som daglig våker ved dørene mine. For den som finner meg, finner livet og vinner velvilje hos HERREN. Men den som ikke finner meg, skader sin sjel. Alle som hater meg, elsker døden.

Ordsp. 9.

VISDOM OG DÅRSKAP INNBYR TIL FEST.  v.6-12 La uvitenhet fare, så skal dere leve, gå fram på den vei forstanden viser!» Den som advarer en spotter, får skam, den som går i rette med en rettferdig, lider skade. Gå ikke i rette med spotteren, da hater han deg, gå i rette med den vise, så elsker han deg. Gi til den vise, så blir han visere! Lær den rettferdige, så øker han sin lærdom. Å frykte HERREN er opphav til visdom, å ha de helliges kunnskap er forstand. Ved meg skal dine dager bli mange, og du får flere leveår. Er du vis, blir din visdom til nytte for deg, spotter du, må du lide for det selv

Ordsp. 14. 8, 15-16, 24, 33

Den klokes visdom er å kjenne sin vei, dårens dumhet er å narre seg selv.  v.15-16 Den troskyldige tror alt som blir sagt, den kløktige gir akt på sine skritt. Den vise frykter det onde og vender seg bort fra det, dåren er overmodig og selvsikker.  v.24 Rikdom er de vises krone, dårens dumhet er og blir dumhet.  v.33  I den klokes hjerte slår Visdommen seg ned, men blant dårer er hun ukjent

Ordsp. 26. 4-6, 11-12

Svar ikke dåren like dumt som han spør, ellers blir du selv som han. Svar dåren like dumt som han spør, så han ikke blir vis i egne øyne. Den som sender bud med en dåre, hugger føttene av seg og drikker vold.  v.11-12 Lik hunden som snur seg i sitt eget spy, er en dåre som gjentar sin dumhet. Ser du en mann som er vis i egne øyne? Det er større håp for dåren enn for ham

Ordsp. 30. 24-28

Fire små er det på jorden, enda er de visest blant de vise: v.25 Mauren… v.26 Fjellgrevlingen,  v.27 Gresshoppene…  v.28 Firfislen…

Fork 2. 26

Ja, Gud gir visdom, kunnskap og glede til den som er god i hans øyne. Men den som synder gir han strevet med å samle og sanke, og siden må han gi alt sammen til den som er god i Guds øyne. Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden.

Fork. 7. 1-14, 19

HVA ER VISDOM?  v.5 Det er bedre å bli klandret av en vismann enn å bli lovprist av en dåre…  v.11 Visdom er like bra som arvet jord, en vinning for alle som ser solen. Visdom gir vern slik sølv gir vern; å eie visdom holder en mann i live.  v.19 Visdom gjør en vismann sterkere enn ti mektige menn i byen

Fork. 9. 1-3

Ja, alt dette la jeg meg på hjertet for å prøve om de rettferdige og vise og det de gjør, er i Guds hånd. Ingen mennesker kan vite hva som ligger foran dem, om det er kjærlighet eller hat…  v.3 Dette er det onde med alt som skjer under solen, at det går alle på samme vis; menneskenes hjerte er fullt av det onde, uforstand har de i sinnet så lenge de lever, og siden går de til de døde

Fork. 9. 13-16, 18

DEN FATTIGE VISMANNEN.  v.15 I byen fantes en mann som var fattig, men vis. Det var han som berget byen med sin visdom. Likevel var det ingen som husket denne fattige mannen.  v.18 Visdom er bedre enn krigsvåpen, men èn som trår feil, kan ødelegge mye godt.

Jes. 29. 9-14

FOLKET ER FORBLINDET.  v.14 Derfor vil jeg fortsette å forundre dette folket på underlig og underfullt vis. Da skal visdommen til deres vise forgå, og klokskapen til deres kloke skal skjule seg.

Jer. 8. 4-13

FRAFALL OG DOM.  v.8-9 Hvordan kan dere si: «Vi er vise, vi har HERRENS lov hos oss?» Se, skriverens falske penn har forfalsket den! De vise blir til skamme, de blir slått av skrekk og fanget. De har jo forkastet HERRENS ord. Hva er da deres visdom?

Jer. 10. 1-16

HERREN OG AVGUDENE.  Hør ordet som HERREN taler til dere, Israels hus. Så sier HERREN : Dere skal ikke lære dere å gå folkeslagenes veier og ikke frykte tegnene på himmelen selv om folkeslagene frykter dem…  v.6 Ingen er som du HERRE. Du er stor, navnet ditt er stort og mektig. Hvem må ikke frykte deg, du konge over folkeslagene?…  v.10 Men HERREN er den sanne Gud, den levende Gud, den evige konge…  v.12 Han laget jorden med sin kraft, han grunnla verden i sin visdom og spente ut himmelen ved sin innsikt

Dan. 2. 1-23

NEBUKADNESARS DRØM.  v.19-20 Da ble mysteriet åpenbart for Daniel i et syn om natten. Og Daniel velsignet himmelens Gud. Han tok til orde og sa: Velsignet er Guds navn fra evighet til evighet! For visdommen og styrken er hans…

Matt. 2. 1-12

VISMENNENE HYLLER JESUS.  v.6 Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.  v.11 De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra     

Matt. 13. 53-54

Da Jesus var ferdig med å fortelle disse lignelsene, brøt han opp derfra og kom til hjemstedet sitt. Der underviste han folket i synagogen deres så de var slått av undring og spurte: «Hvor kommer denne mannens visdom og mektige gjerninger fra?

1. Kor. 2.

GUDS MYSTERIUM ER ÅPENBART.  v.3-8 Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere. Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. For deres tro ikke skulle bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft. Likevel forkynner vi en visdom for dem som er modne. Men det er ikke en visdom som tilhører denne verden og denne vedens herskere, de som går til grunne. Nei, vi forkynner et mysterium, Guds skjulte visdom. Før tidens begynnelse hadde Gud bestemt at den skulle føre oss fram til herligheten. Denne visdommen har ingen av verdens herskere kjent. Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre

1. Kor. 3. 18-20

Ingen må narre seg selv! Hvis noen av dere regner seg som vis i denne verden, la ham da bli en dåre, så han kan bli virkelig vis. For denne verdens visdom er dårskap i Guds øyne. For det står skrevet: Han fanger de vise i deres list, og et annet sted: Herren kjenner de vises tanker, han vet at de er tomme… 

2. Kor. 1. 12-14

Èn ting kan vi være stolte av og si med god samvittighet: Vi har her i verden, og ikke minst blant dere, opptrådt med den ærlige oppriktighet som er fra Gud, og ikke vært ledet av menneskelig visdom, men av Guds nåde. For det ligger ikke noe annet i det vi skriver, enn det dere selv kan lese og forstå. Jeg håper dere kan forstå fullt ut det som dere delvis har forstått, nemlig at vi på vår Herre Jesu dag skal være stolte av hverandre, dere av oss og vi av dere

Kol. 3. 16-17

La Kristi ord få rikelig plass hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte. Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.

Jak. 1. 5-6a

Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir alle, og han skal få. Men han må be i tro, uten å tvile…

Jak. 3. 13-18

SANN OG FALSK VISDOM.  Er noen av dere vis og forstandig? Da må han vise det i gjerning, i et rett liv preget av den ydmykhet som visdommen gir. Men bærer dere bitter misunnelse og selvhevdelse i hjertet, da må dere ikke skryte og lyve mot sannheten. Den slags visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk og sjelelig, ja demonisk. For hvor misunnelse og selvhevdelse rår, der er det uorden og alt som er ondt. Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest er den fredselskende, forsonlig og føyelig, rik på barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri. Og rettferdigheten er en frukt som blir sådd i fred og vokser fram for dem som skaper fred.