Salme 49. 11-16

Selv vismenn dør, det kan alle se, men dårer og uforstandige går til grunne. De etterlater sitt gods til andre. Graven blir deres hjem for evig, en bolig fra slekt til slekt, de som samlet seg jord i sitt eget navn. Med all sin prakt kan mennesket ikke bestå. Det ligner dyrene som må dø. Slik går det med dem som stoler på seg selv, og med dem som følger etter og gleder seg over det de sier. Som sauer drar de mot dødsriket, døden er deres gjeter. De rettskafne skal herske over dem når morgenen gryr. Men Gud vil kjøpe meg fri fra dødsrikets grep, for han vil ta meg til seg

Ordsp. 14. 8, 15-16, 24, 33

Den klokes visdom er å kjenne sin vei, dårens dumhet er å narre seg selv.  v.15-16 Den troskyldige tror alt som blir sagt, den kløktige gir akt på sine skritt. Den vise frykter det onde og vender seg bort fra det, dåren er overmodig og selvsikker.  v.24 Rikdom er de vises krone, dårens dumhet er og blir dumhet.  v.33  I den klokes hjerte slår Visdommen seg ned, men blant dårer er hun ukjent

Ordsp. 17. 12

Det er bedre å møte en binne som har mistet ungene sine, enn en dåre i hans dummhet

Ordsp. 18. 2, 7

Dåren bryr seg ikke om innsikt, han vil bare vise hva han tenker selv.  v.7 Dårens munn blir hans egen undergang, leppene blir en snare for ham

Ordsp. 19. 1, 4, 17, 22

Bedre å være fattig og hel i sin ferd enn en dåre med falske lepper.  v.4 Rikdom skaffer mange venner, men den fattige mister den vennen han har.  v.17 Den som hjelper den fattige, låner til HERREN, som vil lønne ham for det han har gjort.  v.22 Troskap er det en ønsker av et menneske; bedre å være fattig enn en løgner

Ordsp. 26. 4-6, 11-12

Svar ikke dåren like dumt som han spør, ellers blir du selv som han. Svar dåren like dumt som han spør, så han ikke blir vis i egne øyne. Den som sender bud med en dåre, hugger føttene av seg og drikker vold.  v.11-12 Lik hunden som snur seg i sitt eget spy, er en dåre som gjentar sin dumhet. Ser du en mann som er vis i egne øyne? Det er større håp for dåren enn for ham

Fork. 4. 5

Dåren legger hendene i fanget og tærer på sitt eget kjøtt

Fork. 4.17-5.6

YDMYKHET FOR GUDS ANSIKT.  4.17-5.1a Vokt din fot når du går til Guds hus! Det er bedre å komme dit for å lytte enn å bære fram offer slik dårer gjør; de vet ikke annet enn å gjøre det onde. Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt…

Fork. 5. 3-4

Når du gir Gud et løfte, så drøy ikke med å oppfylle det. For han har ingen glede i dårer. Hold det du har lovet ham!  Det er bedre at du ikke gir ham noe løfte, enn å love og ikke holde det

Fork. 7. 1-14, 19

HVA ER VISDOM?  v.5 Det er bedre å bli klandret av en vismann enn å bli lovprist av en dåre…  v.11 Visdom er like bra som arvet jord, en vinning for alle som ser solen. Visdom gir vern slik sølv gir vern; å eie visdom holder en mann i live.  v.19 Visdom gjør en vismann sterkere enn ti mektige menn i byen

Fork. 10. 12-20

DÅREN BRUKER MANGE ORD.  Ord fra de vises munn vinner velvilje, men dårens lepper bringer ham fordervelse. Han begynner med å tale dårskap og avslutter med det rene vanvidd…

Jes. 35. 8

Og der skal det være en vei, Den hellige vei skal den kalles. På den skal ingen uren ferdes. Den skal være der for dem. Ingen som går på veien, selv ikke dårer, skal gå seg vill…

Rom. 1. 21-22, 28, 32

De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. De påstod at de var kloke, men de endte i dårskap.  v.28 De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en svikende dømmekraft, så de gjør slikt som det ikke sømmer seg…  v.32 De vet hva Guds lov sier, at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.

1. Kor. 1. 18, 20, 27-29, 31

For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt.  v.20 Har ikke Gud vist at verdens visdom er dårskap?  v.27-29 Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre intet det som er noe, for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud.  v.31 for at den som er stolt, skal være stolt av Herren, slik det står skrevet.

1. Kor. 2. 12-16

Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss. Om dette taler vi med ord som Ånden har lært oss, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss. Det åndelige tolker vi med ord som hører Ånden til. Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot ord som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis. Men det mennesket som har Ånden, kan dømme alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen. For hvem kjente Herrens sinn så han kan gi ham råd? Men vi har Kristi sinn!

1. Kor. 3. 18-20

Ingen må narre seg selv! Hvis noen av dere regner seg som vis i denne verden, la ham da bli en dåre, så han kan bli virkelig vis. For denne verdens visdom er dårskap i Guds øyne. For det står skrevet: Han fanger de vise i deres list, og et annet sted: Herren kjenner de vises tanker, han vet at de er tomme…