Velg en side

Klag. 2. 9, 14

Portene har sunket i jorden. Bommene har han brutt i stykker. Konge og stormenn er i fremmed land. Det finnes ingen lov, selv ikke profetene får syn fra HERREN.  v.14 Det profetene dine så, var bare løgn og blendverk. De viste deg ikke sin skyld, vendte ikke din skjebne. Budskapet deres kom fra falske, forførende syner…

Hag. 1.

TEMPELET SKAL BYGGES OPP.  v.12-13 Serubabel, Sjealtiels sønn, og øverstepresten Josva, Jehosadaks sønn, og alle som var igjen av folket, hørte på HERREN sin Guds røst og på profeten Haggais ord, for HERREN sin Gud hadde sendt ham. Og folket fryktet HERREN. Haggai, HERRENS sendebud, sa fram HERRENS budskap for folket: «Jeg er med dere, sier HERREN»

Matt. 12. 41

Folk fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og dømme den. For de vendte om da Jona forkynte sitt budskap – og her er mer enn Jona!

Luk. 1. 5-25

LØFTET OM JOHANNES FØDSEL.  v.19-20 Da svarte engelen: «Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudskapet. Nå skal du bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord. Men det jeg har sagt, skal gå i oppfyllelse når tiden er inne»

Luk. 1. 26-38

BUDSKAPET TIL MARIA.  Men da Elisabeth var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!»  v.29-33 Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyeste Sønn, og Herren skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme»…

Luk. 2. 1-20

JESUS BLIR FØDT.  v.9-15 Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste over dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i.» Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen sa gjeterne til hverandre. «La oss gå til Betlehem for å se dette som Herren har kunngjort oss»

Luk. 4. 43-44

Men han sa til dem: «Også i de andre byene må jeg forkynne det gode budskapet om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for.» Og han fortsatte og forkynne i synagogene i Judea.

Luk. 20. 1-8

JESU FULLMAKT.  En dag mens han underviste folket på tempelplassen og forkynte det gode budskapet, kom overprestene og de skriftlærde sammen med de eldste fram til ham og spurte: «Si oss: Med hvilken fullmakt gjør du dette? Hvem er det som har gitt deg denne fullmakten?» Jesus svarte: «Jeg har også noe å spørre dere om. Si meg: Johannes dåpen, var den fra himmelen eller fra mennesker?»…  v.8 Jesus sa til dem: «Så sier heller ikke jeg til dere med hvilken fullmakt jeg gjør dette.»

Apg. 4. 1-22

PETER OG JOHANNES FOR RÅDET.  Mens de ennå talte til folket, ble de overrasket av prestene, sjefen for tempelvakten og saddukeerne, som var opprørt over at de underviste folket og forkynte oppstandelsen fra de døde ved Jesus. De pågrep dem og satte dem i fengsel til dagen etter, for det var allerede blitt sent. Men mange av de som hadde hørt budskapet, kom til tro, og tallet på menn var nå omkring fem tusen.  v.19-20 Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Ham. Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt»

Rom. 15. 21

For det står skrevet: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå

1. Kor. 2.

GUDS MYSTERIUM ER ÅPENBART.  v.3-8 Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere. Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. For deres tro ikke skulle bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft. Likevel forkynner vi en visdom for dem som er modne. Men det er ikke en visdom som tilhører denne verden og denne vedens herskere, de som går til grunne. Nei, vi forkynner et mysterium, Guds skjulte visdom. Før tidens begynnelse hadde Gud bestemt at den skulle føre oss fram til herligheten. Denne visdommen har ingen av verdens herskere kjent. Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre

2. Kor. 5. 11-21

FORSONINGENS TJENESTE.  v.14 For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at en er død for alle, derfor er de alle døde. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for han som døde og sto opp for dem…  v.19-20 For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilegner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!

Gal. 3. 1-14

LOV ELLER TRO – FORBANNELSE ELLER VELSIGNELSE.  v.5-6 Han som gir dere Ånden og gjør under blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører og tror? Om Abraham heter det: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud han som rettferdig.  v.8 Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes…  v.10-14 Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står i lovboken, og gjør det den sier. Og det er klart at ingen blir rettferdige for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Loven spør ikke etter tro, men sier: Den som lever etter budene skal ha liv ved dem. Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Slik skulle Abrahams velsignelse komme til folkeslagene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.

2. Tess. 2. 1-12

DEN LOVLØSE.  v.1-3 Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og det at vi skal samles hos ham, ber vi dere søsken: La dere ikke så lett bringe ut av fatning, og bli ikke skremt, verken av åndsbudskap, av påstander eller av brev som sies å være fra oss, om at Herrens dag alt er kommet. La ingen villede dere på noen måte! For først må frafallet komme og den lovløse vise seg, han som er fortapelsens sønn. Han står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud og helligdom.  v.7-10 Lovløsheten virker allerede med sin kraft, men i hemmelighet. For han som ennå holder igjen, må først bli ryddet av veien. Da skal den lovløse åpenbare seg, han som Herren Jesus skal utrydde med pusten fra sin munn og tilintetgjøre den dagen han kommer i herlighet. Når den lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan og virker med stor makt og med under og falske tegn. Med all slags urett forfører han dem som går fortapt fordi de ikke ville elske sannheten så de kunne bli frelst

Hebr. 4. 1-13

GUDS FOLK HAR EN HVILE I VENTE.  v.1-3a La oss altså være på vakt så det ikke skal vise seg at noen av dere blir liggende etter, siden løftet om å komme inn til Guds hvile fortsatt gjelder. For det gode budskap er forkynt både for oss og for dem. Men ordet disse hørte, ble til ingen nytte, fordi de ikke ble ett i troen sammen med dem som hørte det. Og det er vi som tror, som går inn til hvilen. For han sa: Så sverget jeg i min vrede: Aldri skal de komme inn til min hvile!

Hebr. 5. 12-14

Etter så lang tid burde dere selv være lærere, men dere trenger noen som på nytt kan lære dere det første og grunnleggende i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde. For den som lever på melk, er et spebarn og forstår seg ikke på budskapet om rettferdighet. Men fast føde er for de fullvoksne, de som ved å bruke sansene har øvd dem opp til å skjelne mellom godt og ondt.

1. Pet. 1. 11-12

De prøvde å finne ut hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, pekte fram mot, og hvordan den tiden ville bli. For Ånden vitnet om Kristi lidelser og den herlighet som siden skulle komme. Det ble åpenbart for dem at det ikke var seg selv, men dere de tjente med sitt budskap. Dette budskapet har dere nå fått høre av dem som forkynte evangeliet for dere ved Den Hellige Ånd, som er sendt fra himmelen. Dette er noe som selv engler lengter å se inn i.