1. Mos. 17.

PAKTEN OG PAKTSTEGNET.  v.3-6 Da kastet Abram seg ned med ansiktet mot jorden, og Gud sa til ham: «Se, dette er min pakt med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag. Du skal ikke lenger kalles Abram, men Abraham skal navnet ditt være; for jeg gjør deg til far for mange folkeslag. Jeg vil gjøre deg svært fruktbar, ja, gjøre deg til mange folkeslag. Konger skal gå ut fra deg.  v.20-22 Jeg har hørt din bønn for Ismael. Se, jeg vil velsigne ham og gjøre han fruktbar og svært tallrik. Tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre han til et stort folkeslag. Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg neste år på denne tiden.» Så var Gud ferdig med å tale med ham, og han steg opp fra Abraham

2. Mos. 5.

FARAO NEKTER ISRAEL Å DRA.  v.22-23 Da vendte Moses seg til HERREN igjen og sa: «Herre, hvorfor har du handlet ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg? Fra den stund jeg gikk til farao for å tale i ditt navn, har han handlet ondt mot dette folket. Og du har ikke gjort noe for å befri folket ditt!»

4. Mos. 12. 6-8a

Så sa HERREN: Hør mine ord! Er det en profet hos dere? I syn gir jeg meg til kjenne for ham, i drømmer taler jeg til ham. Slik er det ikke med min tjener Moses. I hele mitt hus er han den mest betrodde. Ansikt til ansikt snakker jeg med ham, i klare syn, ikke i gåter…

5. Mos. 18. 9-14, 15-22

FALSKE OG SANNE PROFETORD.  v.13 Du skal være helhjertet i forholdet til HERREN din Gud. De folkeslagene som du tar landet fra, hører på tegntydere og spåmenn; men det kan HERREN din Gud ikke tillate at du gjør.  v.15-22 EN PROFET SKAL STÅ FRAM.  v.22 Hvis profeten taler i HERRENS navn, men det han forkynner, ikke skjer og ordet ikke går i oppfyllelse, da er dette et ord som ikke kommer fra HERREN. Profeten har talt det egenrådig. Du skal ikke være redd for ham!

Jos. 23.

JOSVA TALER TIL FOLKET.  v.11-13 Ta dere nå vel i akt, så dere elsker HERREN deres Gud. For om dere holder dere til folkeslagene som er igjen hos dere, og knytter slektsbånd med dem så dere blander dere med hverandre, da skal dere kjenne at HERREN deres Gud ikke lenger vil drive ut disse folkeslagene for deres skyld. De skal bli en snare og en felle for dere, en pisk over ryggen og torner i øyene, helt til dere blir utryddet fra det gode landet som HERREN deres Gud har gitt dere

Job. 2. 9-10

Da sa hans kone til ham: «Holder du fortsatt fast på din gudsfrykt? Spott heller Gud å dø!» Men han svarte: «Du taler som en vettløs kvinne. Når vi tar imot det gode fra Gud, skulle vi ikke også ta imot det vonde?» Gjennom alt dette kom ingen synd over Jobs lepper.

Job. 32. 11-14

For jeg ventet mens dere talte, lyttet etter forstand mens dere lette etter ord. Jeg hørte nøye på dere, men ingen har vist at Job tar feil, ingen har gitt ham svar på tiltale. Si ikke: «Vi har funnet visdom hos ham. Bare Gud kan vinne over ham, ikke mennesker.» For han har ennå ikke rettet sin tale til meg, og jeg kan ikke svare ham slik dere gjorde

Ordsp. 8. 1-21

VISDOMMEN ROPER.  v.7 Min tunge taler sannhet, mine lepper avskyr urett. Hvert ord fra min munn taler om rettferd, de er ikke svikefulle og falske. De er gode for dem som forstår, og rette for dem som finner kunnskap. Ta imot min formaning heller enn sølv, og kunnskap framfor utsøk gull. For visdommen er bedre enn perler, av alle skatter er ingen som hun.  v.17-21 Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker, finner meg. Hos meg er velstand og prakt, rettferd og varig rikdom. Min frukt er bedre enn det fineste gull, den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv. Jeg går på rettferdighetens vei og holder meg på de rette stier. Jeg gir rikdom i eie til dem som elsker meg, og fyller skattkamrene deres.

Jer. 5. 14

Derfor sier HERREN, hærskarenes Gud: Se, fordi dere taler slike ord, gjør jeg mine ord til ild i din munn og dette folket til ved som ilden skal fortære

Jer. 7. 1-15

JERERMIA TALER I TEMPELET.  v.4-10 Stol ikke på de falske ordene: «HERRENS tempel, HERRENS tempel, HERRENS tempel!» Men om dere virkelig gjør veiene og gjerningene deres gode, om dere gjør rett mot hverandre, ikke undertrykker innflyttere, farløse og enker, ikke utøser uskyldig blod på dette stedet og ikke følger andre guder til skade for dere selv, da vil jeg la dere bo på dette stedet, i det landet jeg ga deres fedre, fra evig tid og til evig tid. Se, dere stoler på falske ord som ikke kan hjelpe. Dere stjeler, slår i hjel, bryter ekteskapet, sverger falskt, tenner offerild for Baal og følger andre guder som dere ikke kjenner. Og så vil dere komme og stå for mitt ansikt i dette huset som mitt navn er ropt ut over, og si: «Vi er berget», selv om dere gjør alt dette som er avskyelig?

Jer. 7. 13, 23-24

Og nå har dere gjort alle disse gjerningene sier HERREN. Dere ville ikke høre når jeg talte til dere sent og tidlig, og dere svarte ikke når jeg ropte til dere.  v.23-24 Men dette budet ga jeg dem: «Hør på min røst, så skal jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk. Gå alltid på den veien jeg befaler dere, så skal det gå dere vel.» Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne planer, sitt onde og egenrådige hjerte. De gikk bakover, ikke framover

Jer. 26.

TEMPELTALEN.  I begynnelsen av regeringstiden til juda-kongen Jojakim, sønn av Josjia, kom dette ordet fra HERREN: Så sier HERREN: Still deg i forgården til HERRENS hus og tal til alle byene i Juda som kommer til å tilbe i HERRENS hus. Du skal si alle ordene jeg befaler deg å si til dem, og ikke trekke fra et eneste ord!…

Esek. 2. 6-8

Men du, menneske, vær ikke redd for dem, og vær ikke redd for det de sier, selv om tornebusker omringer deg og du bor blant skorpioner. La deg ikke skremme av det de sier, og mist ikke motet, selv om de er en trassig ætt. Du skal tale mine ord til dem enten de vil høre eller ikke, for trassige er de. Men du, menneske, hør på det jeg har å si deg! Vær ikke trassig som denne trassige ætten. Lukk opp munnen og spis det jeg vil gi deg»

Esek. 3. 7, 10-11

For Israels hus vil nekte å høre på deg, for de nekter å høre på meg. For alle har harde panner og steinhjerter.  v.10-11 Så sa han til meg: «Menneske, alle ordene jeg taler til deg, skal du gripe med hjerte og lytte med ørene. Gå nå til de bortførte av folket ditt, tal og si til dem: Så sier HERREN GUD- enten de vil høre eller ikke»

Esek. 3. 22-27

PROFETEN SKAL BLI STUM.  v.27 Men når jeg så taler til deg, vil jeg åpne munnen din. Da skal du si til dem: Så sier HERREN GUD: Den som vil høre, han få høre, men den som ikke vil, få la det være. De er jo en trassig ætt.»

Esek. 12. 17-28

HERRENS ORD SLÅR IKKE FEIL.  v.28 Derfor skal du si til dem: Så sier HERREN GUD. Ingenting av det jeg har sagt, skal utsettes lenger. Når jeg taler et ord, skal det skje, sier HERREN GUD.

Esek. 13.

DOMMEN OVER DE FALSKE PROFETENE.  v.5 Dere har ikke gått opp i mursprekkene eller styrket muren rundt Israels hus så det kunne holde stand i kampen på HERRENS dag.  v.8 Derfor sier HERREN Gud: Fordi dere taler tomme ord og ser løgn, kommer jeg mot dere, lyder ordet fra HERREN Gud.  v.18 Så sier HERREN GUD: Ve dem som syr bånd til alle håndledd og lager hodetørkler i alle størrelser for å fange menneskesjeler! Dere fanger sjelene til folket mitt for å holde deres egne sjeler i live…  v.23b Jeg vil berge folket mitt ut av hendene på dere. Da skal dere kjenne at jeg er HERREN.

Esek. 36. 5-7

Derfor sier HERREN GUD: Sannelig, jeg taler i min brennende sjalusi mot de andre folkeslagene og mot hele Edom. Av hjertets lyst og med sjels forakt gjorde de mitt land til sin eiendom, til beiteland og bytte. Derfor skal du tale profetord om Israels land og si til fjellene og haugene, til bekkefarene og dalene: Så sier HERREN GUD: Se, jeg taler i sjalusi og harme fordi dere må tåle spott fra andre folk. Derfor sier HERREN GUD: Jeg løfter hånden og sverger at nabofolkene deres selv skal bære sin spott

Matt. 17. 22-23

JESUS TALER PÅ NY OM SIN DØD OG OPPSTANDELSE.  Mens de reiste rundt i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og den tredje dagen skal han reises opp.» Da ble de dypt bedrøvet.

Mark. 4. 1-34

JESUS TALER I LIGNELSER:  SÅMANNEN – OLJELAMPEN – SÅKORNET – SENNEPSFRØET.  v.9-12 Og han sa: «Den som har ører å høre med, hør!» Da han var blitt alene med de tolv og de andre som var med ham, spurte de ham om lignelsene. Han svarte: «Til dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt gitt i lignelser, for at de skal se og se, men ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og får tilgivelse»

Joh. 2.23-3.21

JESUS OG NIKODEMUS.  2.23 Mens mange var i Jerusalem under påskefesten, kom mange til tro på hans navn da de så tegnene han gjorde…  3.11-12 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske?

Joh. 3. 22-36

DØPEREN JOHANNES VITNER OM JESUS.  v.30-34 Han skal vokse, jeg skal avta. Den som kommer ovenfra, står over alle. Den som kommer fra jorden, er av jorden og taler jordisk. Han som kommer fra himmelen, står over alle. Han vitner om det han har sett og hørt, likevel tar ingen imot hans vitneutsagn. Men den som tar imot hans vitneutsagn, har skrevet under på at Gud taler sant. Han som Gud har sendt, taler ord fra Gud, for Gud gir Ånden i fullt mål

Joh. 7. 16-18

Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har sendt meg. Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv. Den som taler ut i fra seg selv, søker sin egen ære. Men den som søker ære for den som har sendt ham, taler sant, og det finnes ikke urett hos ham

Joh. 8. 21-30

HVEM ER DU?  Igjen talte Jesus til dem…  v.24 Jeg sa at dere skulle dø i deres synder. For hvis dere ikke tror at Jeg er, skal dere dø i deres egne synder.»…  v.30 Da han sa dette, kom mange til tro på ham.

Joh. 10. 19-21

Nå ble det igjen splittelse blant jødene på grunn av det han hadde sagt. Mange av dem sa: «Han har en ond ånd i seg, han er gal. Hvorfor hører dere på ham?» Andre sa: «Slik taler ikke en som har en ond ånd. En ond ånd kan da ikke åpne øynene på blinde!»

Joh. 12. 20-36

JESUS TALER OM SIN DØD.  v.23 Jesus svarte: Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.  v.27-30 Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.» Mengden som sto omkring å hørte dette, sa at det hadde tornet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres…

Apg. 1. 3

Etter å ha lidd døden sto han levende fram for dem med mange klare bevis på at han levde: I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til

Apg. 2. 1-13

ÅNDEN BLIR GITT PÅ PINSEDAGEN.  v.5-8 I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen. En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt. Forskrekket og forundret spurte de: «Er ikke de galileere, alle diss som taler?» Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål?

Apg. 2. 14-41

PETER TALER PÅ PINSEDAGEN.  v.32 Denne Jesus har Gud reist opp, det er vi alle vitner om…  v.40-41 Også med mange andre ord vitnet han for dem, og han formante dem. «La dere frelse fra denne vrangsnudde slekten.» De som tok imot budskapet hans, ble døpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen mennesker.

Apg. 7. 45-50

Fedrene våre overtok det, og under Josva førte de det med seg inn i landet de fikk i eie etter de hedningefolkene som Gud drev bort foran dem. Slik var det helt til Davids dager. Han fant nåde hos Gud. Likevel bor ikke den høyeste i noe som er bygd av menneskehånd. For slik taler profeten: Himmelen er min trone og jorden er min fotskammel. Hva slags hus kan dere bygge for meg, sier Herren, eller hvor er stedet jeg kan hvile? Har ikke min hånd skapt alt dette?

Apg. 13. 13-52

PAULUS TALER I ANTIOKIA VED PISIDIA.  v.50 Men jødene fikk hisset opp de fornemste blant de gudfryktige kvinnene og de fremste mennene i byen, og de fikk i gang en forfølgelse av Paulus og Barnabas, som ble jaget bort fra området…

Apg. 18. 9-10

PAULUS I KORINT.  En natt sa Herren til Paulus i et syn: «Vær ikke redd! Du skal ikke tie, men tale. Jeg er med deg, og ingen skal gjøre deg noe vondt, for i denne byen har jeg et tallrikt folk»

Apg. 18. 12-17

Mens Gallio var guvernør i Akaia, slo jødene seg sammen mot Paulus og trakk ham for retten. De sa. «Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven.» Paulus fikk ikke åpnet munnen før Gallio sa til jødene: «Hadde det dreid seg om en forbrytelse eller en kjeltringstrek, ville jeg nok tatt opp saken, jøder. Men er det strid om ord og navn og deres egen lov, da får dere ordne opp i det selv. Jeg vil ikke dømme i slike saker.» Så jaget han dem bort fra retten. Alle grep da fatt i synagogeforstanderen Sostenes og julte ham opp like foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke det minste om det.

Apg. 20. 7- 10

Den første dagen i uken var vi samlet for å bryte brødet. Paulus talte til dem, og han holdt på helt til midnatt siden han skulle reise neste dag. Vi var samlet i en sal i øverste etasje, og der var det mange lamper. I vinduet satt en ung gutt som het Evtykos. Da Paulus talte så lenge, falt han i dyp søvn, og overmannet av søvnen falt han ut av vinduet fra tredje etasje. Da de tok han opp, var han død. Men Paulus gikk ned, bøyde seg over ham og slo armen rundt ham. «Vær ikke urolige», sa han. «Det er liv i ham»…

Apg. 20. 13-38

AVSKJEDSTALEN TIL DE ELDSTE FRA EFESOS.  v.22-24 Og nå drar jeg til Jerusalem, bundet av Ånden. Hva som skal møte meg der, vet jeg ikke, men Den Hellige Ånd vitner for meg i by etter by og varsler om lenker og forfølgelser som venter meg. Men for meg er ikke liv og død noe å snakke om, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde

Apg. 22. 1-29

PAULUS FORSVARSTALE FOR FOLKET.  «Brødre og fedre, hør hva jeg har å si til mitt forsvar!» Da de hørte at han talte på hebraisk, ble det enda stillere…

Apg. 24. 1-9

ANKLAGEN MOT PAULUS.  Fem dager senere ankom øverstepresten Ananias sammen med en del av de eldste og en advokat ved navn advokat Tertullus. De skulle legge anklagen mot Paulus fram for landshøvdingen. Paulus ble kalt fram, og Tertullus begynte sin anklagetale slik: …

Apg. 24. 10-21

PAULUS` FORSVARSTALE.  v.15 og jeg har det samme håpet til Gud som disse har: at rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde.  v.21 For det kan vel ikke være den ene setningen jeg ropte da jeg sto foran dem: `Det er på grunn av de dødes oppstandelse jeg står anklaget her i dag.`»

Apg. 26.

PAULUS FORSVARER SEG FOR KONG AGRIPPA.  Agrippa sa til Paulus: «Du har tillatelse til å legge fram din sak.» Paulus hevet hånden og begynte forsvarstalen sin: Jeg tror jeg priser meg lykkelig at det er for deg, kong Agrippa, jeg i dag skal forsvare meg mot alt det jødene anklager meg for…  v.28-29 Agrippa sa til Paulus: «Det er like før du får overtalt meg til å bli en kristen.» Og Paulus svarte: «Like før eller langt igjen, mitt ønske til Gud er at både du og alle som hører meg i dag, må bli som meg, bare uten disse lenkene»

Apg. 28. 23-24

De avtalte en dag med ham og kom dit hvor han bodde; de var enda flere enn første gang. Fra morgen til kveld forklarte og vitnet han for dem om Guds rike, og ut fra Moseloven og profetene forsøkte han å overbevise dem om Jesus. Noen av dem ble overbevist av det han sa, mens andre var vantro

Rom. 7. 1-6

FRIHET FRA LOVEN.  Eller vet dere ikke, mine søsken – for jeg taler jo til et folk som kjenner loven – at loven bestemmer over et menneske bare så lenge det lever? En gift kvinne er etter loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen så lenge mannen lever. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen. Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen, han som er stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud…  v.6 Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven.

1. Kor. 3.

GUDS MEDARBEIDERE OG GUDS BYGNING.  Likevel, søsken, kunne jeg ikke tale til dere som til mennesker som har Ånden. Jeg måtte tale til dere som til mennesker styrt av kjøtt og blod, som til spebarn i Kristus…

1. Kor. 14. 9-13

Slik er det også med dere: Bruker dere ikke tungen til å tale tydelig, hvordan kan en da oppfatte hva som blir sagt? Da snakker dere bare ut i luften! Ingen vet hvor mange språk som finnes i verden, og alle språk har sin mening. Men dersom jeg ikke kan språket, blir jeg en fremmed for den som snakker det, og han blir en fremmed for meg. Slik er det også med dere. Når dere nå legger så stor vekt på åndsgavene, så søk å bli rike på gaver som bygger opp menigheten!  Derfor må den som taler i tunger, også be om å kunne tyde det…

2. Tim. 2. 14-26

FASTHET MOT VRANGLÆREN.  Dette skal du minne om, og for Guds ansikt skal du pålegge dem å unngå ordkrig. Det tjener ikke til noe og virker ødeleggende på dem som hører på…  v.16-17 Vend ryggen til det ugudelige og tomme snakket. For de som taler slik, går bare lenger og lenger i ugudelighet, og deres ord vil spre seg som koldbrann…  v.23-26 Men tåpelige diskusjoner som ingen lærer noe av, skal du avvise, for de vet at de skaper strid. En Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, dyktig til å undervise, villig til å tåle ondt, så han ydmyket viser til rette dem som sier imot. For kanskje Gud en gang vil gi dem å vende om, så de lærer sannheten å kjenne. Da kan de våkne av rusen og komme seg ut av djevelens snare, hvor de holdes fanget så de gjør hans vilje.

2. Tim. 4. 3

For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret

Hebr. 1. 1-4

GUD HAR TALT GJENNOM SØNNEN.  Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. Han er utstrålingen av Guds herlighet og bilde av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Slik ble han mye større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er så mye større enn deres.

Hebr. 2.

ENGLERS ORD OG KRISTI ORD.  v.2-3 For når det ordet som var talt gjennom engler, var gyldig, så hvert lovbrudd og all ulydighet fikk sin fortjente straff, hvordan skal da vi slippe unna hvis vi ikke bryr oss om en frelse som er så mye større. Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham…  v.5 For det er ikke under engler Gud har lagt den kommende verden som vi taler om.  v.9 Men Jesus som for en kort tid var stilt lavere enn englene, han ser vi nå kronet med herlighet og ære fordi han led døden.  v.14-18 Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt. Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.

Hebr. 11. 13, 16

I troen døde alle disse uten å ha fått det som var lovet. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og hjemløse på jorden. Når de taler slik, viser de klart at de lengter etter et fedreland.  v.16 Men nå er det et bedre land de lengter detter: det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men vil kalles deres Gud, for han har gjort i stand en by til dem

Hebr. 12. 4-17

GUD OPPDRAR OSS.  v.5-11Har dere glemt den formaning som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt det ikke når Herren irettesetter, mist ikke motet når han refser. For den Herren elsker, viser han til rette, og han straffer hver sønn han tar seg av. Hold ut og la dere oppdra, for Gud tar seg av dere som sønner. Ja, la meg få se den sønn som faren ikke viser til rette! Hvis dere ikke blir vist til rette som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn. Vi har hatt våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under åndenes Far, så vi kan vinne livet? For fedrene viste oss til rette bare en kort tid og slik de selv syntes var best. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans herlighet. All irettesettelse synes nok å være mer til sorg enn til glede mens den står på. Men siden gir den tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den

Hebr. 12. 23b-24

Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod

Jak. 1. 19-27

HØRE OG GJØRE.  Dette må dere vite, mine kjære søsken: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint. For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud. Legg da av alt urent og all ondskap, og ta ydmykt imot ordet som er plantet i dere, og som har makt til å frelse sjelene deres. Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv…

2. Pet. 1. 19-20

Derfor står også profetordet så mye fastere for oss. Dette ordet gjør dere rett i å holde fast på. Det er en lampe som lyser på et mørkt sted til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter. Men dere må fremfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i skriften på egen hånd. For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud

2. Pet. 3.

HERREN KOMMER.  v.15-18 Og Herrens tålmod skal dere se som en mulighet til frelse. Det samme har jo også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, ut fra den visdom som er gitt ham. Om dette taler han i alle de brevene hvor han kommer inn på disse spørsmålene. Det er noe der som er vanskelig å forstå, og de ukyndige og svake forvrenger dette, slik de også gjør med de andre skriftene, og det fører til fortapelse for dem selv. Nå vet dere dette på forhånd, mine kjære. Vær derfor på vakt, så dere ikke lar dere rive med og blir ført vill av mennesker uten holdepunkt, og mistet fotfestet. Dere skal vokse i nåden og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Ham være ære, nå og til evighetens dag! Amen.

1. Joh. 4. 1-6, 13

PRØV ÅNDENE.  Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden. På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden. De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem. Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden. De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem. Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss. Den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd.  v.13 At vi blir i ham og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin Ånd

Jud. 7, 16-17

På samme måte var det med Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, hvor de levde i hor slik som disse englene, og i unaturlige lyster. De ble straffet med evig ild og er blitt et advarende eksempel.  v.16-17 Dette er folk som murrer og klager over sin skjebne, men som lever etter sine egne lyster. Med munnen taler de store ord, og de smigrer andre når de har nytte av det. Men dere, mine kjære, må huske det som er forutsagt av vår Herre Jesus Kristi apostler da de sa til dere: «I den siste tid skal det komme spottere som følger sine egne ugudelige lyster»