Matt. 9.35-10.42

APOSTLENE OG DERES OPPDRAG:  9.35-38 HØSTEN ER STOR,  10.1-4 DE TOLV APOSTLENE,  10.5-15 APOSTLENE SENDES UT,  10.16-31 FORFØLGELSER VIL KOMME,  10.32-39 BEKJENNELSE OG ETTERFØLGELSE,  10.40-42 LØNNEN FOR Å TA IMOT EN DISIPEL

Matt. 28. 16-20

MISJONSBEFALINGEN.  Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt at han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til mine disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lær dem å holde alt jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Luk. 10. 1-12, 17-20

JESUS SENDER UT DE SYTTITO.  Siden utpekte Herren syttito andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besøke. Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans. Gå av sted! Jeg sender dere som lam blant ulver. Ta ikke med pengepung, ikke veske og ikke sko. Men når dere kommer inn i et hus, skal dere først si: `Fred være med dette hjemmet`…  DE SYTTITO KOMMER TILBAKE.  v.20 Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen!

Apg. 13.-14.

PAULUS FØRSTE MISJONSREISE.  13. 47 For dette er Herrens befaling til oss: Jeg har satt deg til et lys for folkeslag, for at du skal bringe frelse helt til jordens ende»

Apg. 15.36-18.22

PAULUS ANDRE MISJONSREISE.  v.16.6 Den Hellige Ånd hindret dem i å forkynne ordet i Asia; derfor fortsatte de gjennom det frygiske og galatiske området…

Apg. 18. 12-17

Mens Gallio var guvernør i Akaia, slo jødene seg sammen mot Paulus og trakk ham for retten. De sa. «Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven.» Paulus fikk ikke åpnet munnen før Gallio sa til jødene: «Hadde det dreid seg om en forbrytelse eller en kjeltringstrek, ville jeg nok tatt opp saken, jøder. Men er det strid om ord og navn og deres egen lov, da får dere ordne opp i det selv. Jeg vil ikke dømme i slike saker.» Så jaget han dem bort fra retten. Alle grep da fatt i synagogeforstanderen Sostenes og julte ham opp like foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke det minste om det.