1. Mos. 2.4-3.

MENNESKET I EDENS HAGE.  3.15 Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl»

1. Mos. 16.

HAGAR OG ISMAEL.  v.11-12 Så sa HERREN til henne: «Se, du er med barn og skal føde en sønn. Du skal gi ham navnet Ismael, for HERREN har hørt at du er blitt ydmyket. Han skal bli et villesel av et menneske. Hans hånd skal være vendt mot alle og alles hånd mot ham. Rett imot hans slektninger skal han slå seg ned»

1. Mos. 17.

PAKTEN OG PAKTSTEGNET.  v.3-6 Da kastet Abram seg ned med ansiktet mot jorden, og Gud sa til ham: «Se, dette er min pakt med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag. Du skal ikke lenger kalles Abram, men Abraham skal navnet ditt være; for jeg gjør deg til far for mange folkeslag. Jeg vil gjøre deg svært fruktbar, ja, gjøre deg til mange folkeslag. Konger skal gå ut fra deg.  v.20-22 Jeg har hørt din bønn for Ismael. Se, jeg vil velsigne ham og gjøre han fruktbar og svært tallrik. Tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre han til et stort folkeslag. Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg neste år på denne tiden.» Så var Gud ferdig med å tale med ham, og han steg opp fra Abraham

1. Mos. 18. 1-15

HERREN GJESTER ABRAHAM.  v.2 Han sto opp og fikk øye på tre menn som sto foran ham…  v.9 Da sa de til ham:  «Hvor er Sara, din kone?» Abraham svarte: «Der inne i teltet.» Han sa: «Jeg kommer tilbake til deg når tiden er inne, og da skal din kone Sara ha en sønn»…

5. Mos. 13. 1-3

Det kan hende at det står fram en profet eller en som har drømmesyner, hos deg og lover deg et tegn eller under. Så skjer det tegnet eller underet han forutsier, men samtidig sier han: «Kom, la oss følge andre guder» – som du ikke kjenner – «og la oss dyrke dem.» Da skal du ikke høre på det som en slik profet eller drømmeseer sier. For da er det HERREN deres Gud som vil sette dere på prøve og se om dere elsker HERREN deres Gud av hele deres hjerte og av hele deres sjel

5. Mos. 18. 9-14, 15-22

FALSKE OG SANNE PROFETORD.  v.12-13 For HERREN avskyr alle som gjør dette, og det er på grunn av dette avskyelige at HERREN din Gud tar landet fra dem og gir det til deg. Du skal være helhjertet i forholdet til HERREN din Gud.   EN PROFET SKAL STÅ FRAM.  v.21-22 Det kan hende du sier i dit hjerte: «Hvordan vet vi at et ord ikke kommer fra HERREN?» Hvis profeten taler i HERRENS navn, men det han forkynner, ikke skjer og ordet ikke går i oppfyllelse, da er dette ord som ikke kommer fra HERREN. Profeten har talt det egenrådig. Du skal ikke være redd for ham!

Jos. 23. 14

Se, jeg skal gå den veien som alt her på jorden må gå. Men dere skal erfare av hele deres hjerte og hele deres sjel at ingen av løftene som HERREN ga dere, slo feil. Alt har gått i oppfyllelse. Ikke et ord slo feil

1. Sam. 2. 12-26, 33-34

ELI-SØNNENES ONDSKAP.  v.25 Når en mann synder mot en annen, skal Gud dømme ham. Men når en mann synder mot HERREN, hvem skal da be for ham? Men de hørte ikke på faren, for HERREN ville at de skulle dø.  v.33-34 Bare en eneste mann i ditt hus vil jeg la være å rydde bort fra mitt alter. Jeg vil la dine øyne slukne og ditt liv tæres bort, og alle som vokser opp i ditt hus, skal dø i sin beste alder. Det som rammer dine to sønner Hofni og Pinhas, skal du ha som tegn: De skal begge dø på samme dag

1. Sam. 10. 6, 11

Da kommer HERRENS Ånd over deg (Saul) så du kommer i profetisk henrykkelse sammen med dem og blir et annet menneske.  v.11 Alle som kjente ham, så at han talte profetisk sammen med profetene. De sa til hverandre: «Hva har skjedd med sønnen til Kisj? Er også Saul blant profetene?…

1. Sam. 19. 18-20, 23

Da David hadde flyktet og var kommet seg unna, dro han til Samuel i Rama og fortalte han alt det Saul hadde gjort mot ham. Så gikk han og Samuel til Nevajot og slo seg til der. Da Saul fikk vite at David var I Nevajot ved Rama, sendte han noen menn dit for å hente ham. Men da de fikk se profetflokken, som var i profetisk henrykkelse, og Samuel, som sto foran dem, kom Guds ånd over Sauls utsendinger, og de ble grepet av profetisk henrykkelse, de også…  v.23 Så gikk han (Saul) dit, til Nevajot ved Rama. Men Guds ånd kom over ham også, og han gikk i profetisk henrykkelse hele veien til Nevajot ved Rama…

1. Kong. 13. 1-5

Men nettopp som Jeroboam sto foran alteret for å tenne offerilden, kom det etter HERRENS vilje en gudsmann fra Juda til Betel. På HERRENS ord ropte han mot alteret: «Alter, alter! Så sier HERREN: Se, en sønn skal bli født i Davids hus. Han skal hete Josjia. På deg skal han ofre prestene fra offerhaugene som tenner offerild på deg; på deg skal han brenne menneskeknokler.» Samtidig ga han tegn og sa: Dette er tegnet på at HERREN har talt: Se, alteret skal revne, og den fete asken som ligger på det, skal velte ut.» Da kong Jeroboam hørte de ordene som gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: «Grip ham!» Straks visnet hånden han strakte ut, og han greide ikke å ta den til seg igjen. Alteret revnet, og den fete asken strømmet utover. Det var tegnet som gudsmannen hadde gitt på HERRENS ord

1. Kong. 18. 27-29

Da det var blitt middag, hånte Elia dem og sa: «Rop høyere! Han er jo gud. Han er vel falt i tanker, eller han er gått avsides eller ute på reise. Kanskje han sover og må våkne.» Så ropte de enda høyere og rispet seg med sverd og spyd, som de hadde for skikk, til blodet rant nedover dem. Da det led over middag, kom de i profetisk henrykkelse. Slik holdt de på til den tid da grødeofferet blir båret fram. Men det kom ikke en lyd; det var ingen som svarte og ingen som enset dem…

2. Kong. 20. 1-11

KONG HISKIA BLIR SYK.  På den tiden ble kong Hiskia dødssyk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: «Så sier HERREN: Få orden på ditt hus, for du skal dø og ikke leve lenger»…

1. Krøn. 5. 1-2

Sønnene til Ruben, Israels førstefødte sønn. – Han var den førstefødte, men fordi han vanæret sin fars leie, ble førstefødselsretten gitt til etterkommerne av Josef, Israels sønn. Og Ruben ble ikke ført opp med førstefødselsretten i slektregisteret. Juda ble den mektigste blant brødrene, og fra ham skulle fyrsten komme. Men Josef hadde førstefødselsretten…

1. Krøn. 17. 1-15

HERRENS LØFTE TIL DAVID.  v.6-15 Jeg vandret omkring med israelittene og dommerne over Israel, som jeg satte til å vokte folket mitt: Sa jeg noen gang til noen av dem: «Hvorfor har ikke dere bygd et hus av sedertre for meg?» Nå skal du si til min tjener David: Så sier HERREN over hærskarene: Jeg hentet deg fra beitemarken der du fulgte saueflokken, og satte deg til fyrste over mitt folk Israel. Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og utryddet alle dine fiender for deg. Jeg har gjort navnet ditt stort, som navnet til de største på jorden. Jeg vil gjøre i stand et bosted for mitt folk Israel og plante det der. De skal få bo der og aldri bli uroet mer. Ugjerningsmenn skal ikke lenger plage dem som i gamle dager. Slik har det vært fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel og tvang alle fiendene dine under deg. Nå kunngjør jeg deg at HERREN vil bygge et hus for deg. Det skal skje når dine dager er til ende og du går til dine fedre, at jeg reiser opp din etterkommer, en av sønnene dine, til å etterfølge deg. Jeg vil grunnfeste kongedømmet hans. Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil trygge hans trone til evig tid. Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg. Min godhet vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg. Jeg vil for alltid sette ham over mitt hus og mitt rike, og hans trone skal stå støtt til evig tid. Alle disse ordene og hele synet bar Natan fram for David.

2. Krøn. 15.

KONG ASA RENSER GUDSDYRKELSEN.  v.7-8 Men vær sterke og la ikke hendene synke! Dere skal få lønn for det dere gjør.» Da Asa hørte disse ordene, den profetien som Oded-profeten hadde båret fram, gjorde han seg sterk og fikk fjernet alle de motbydelige gudene fra hele Juda og Benjamin og fra de byene han hadde inntatt i Efraims fjelland. Og han innviet på nytt HERRENS alter, det som sto foran forhallen i HERRENS hus

2. Krøn. 18. 1-27

KONG AHAB OG PROFETEN MIKA.  v.3-7 «Vil du gå med meg mot Ramot i Gilead?» sa Israelskongen Ahab til Juda-kongen Josjafat. Og han svarte: «Jeg som du, mitt folk som ditt folk. Vi går med deg i krigen.» Men siden sa Josjafat til Israels konge: Søk først råd hos HERREN!» Da samlet Israels konge profetene, fire hundre mann, og spurte dem: «Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: «Dra opp! Gud vil gi byen i kongens hender.» Men Josjafat sa: «Er det ingen annen av HERRENS profeter her som vi også kunne spørre?» Israels konge svarte: «Det finnes enda en som vi kunne få til å spørre HERREN. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, men alltid vondt. Der er Mika, sønn av Jimla…  v.13 Men Mika svarte: «Så sant HERREN lever: Det min Gud sier, må jeg tale.»  v.16-17 Da sa Mika: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten gjeter. Og HERREN sa: Disse har ingen herre. La dem dra hjem i fred, hver til sitt!» Da sa Israels konge til Josjafat: «Var det ikke det jeg sa til deg? Han profeterer aldri noe godt om meg, bare vondt»…

Esra 5.-6.

TEMPELET BLIR GJENREIST.  Profeten Haggai og profeten Sakarja, sønn av Iddo, profeterte til Judeerne i Juda og Jerusalem, i Israels Guds navn talte de til dem. Da begynte Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva, sønn av Josadak, å bygge Guds hus i Jerusalem, og Guds profeter var med og støttet dem.  6.3 «Kunngjøring. I det første året Kyros var konge, ga han en befaling om Guds hus i Jerusalem: Det skal bygges opp igjen og bli et sted der man bærer fram offer. Grunnvollene skal gjenreises. Huset skal være seksti alen høyt og seksti alen bredt,…  6.12 Måtte den Gud som lar sitt navn bo der, overvinne alle konger og folk som strekker hånden ut for å overtre denne bestemmelsen og ødelegge Guds hus som er i Jerusalem. Jeg, Dareios, gir påbud som skal følges fullt ut»

Neh. 6.-7.3

MUREN BLIR FULLFØRT.  6.8 Jeg ga dette svaret; «Ingenting av det du sier, har skjedd. Dette er noe du selv har funnet på.»   6.11-13 Jeg svarte: «Skulle en mann som jeg flykte? Og skulle en som jeg gå inn i tempelet og fortsatt leve? Nei, jeg går ikke inn.» For jeg skjønte at det ikke var Gud som hadde sendt ham. Han talte profetord om meg fordi Tobia og Sanballat hadde betalt ham. Han hadde fått betalt for at jeg skulle bli skremt til å gjøre som han ville, og synde. Slik ville jeg få et dårlig navn og bli til spott

Jes. 39.

SENDEBUDENE FRA KONGEN AV BABEL.  v.6 Se dager skal komme da alt som er i slottet ditt, det som fedrene har samlet til denne dag, skal føres bort til Babel. Ingen ting skal bli tilbake, sier HERREN

Jer. 23. 9-32

PROFETENE.  Om profetene. Hjertet er knust i mitt indre, alle knokler skjelver. Jeg er blitt som en drukken, en mann som vinen har fått makt over, på grunn av HERREN og hans hellige ord.  v.11 Både profet og prest er ugudelige, selv i mitt hus har jeg funnet ondskapen deres, sier HERREN.  v.16 Så sier HERREN over hærskarene: Hør ikke på ordene til de profetene som profeterer for dere! De gjør dere tomme; de forteller om syn fra eget hjerte og ikke fra HERRENS munn.  v.20-22 HERRENS vrede legger seg ikke før han har utført og satt i verk planene i sitt hjerte. I dager som kommer skal dere forstå fullt ut. Jeg har ikke sendt profetene, men de løper, jeg har ikke talt til dem, men de profeterer. Om de hadde vært med i mitt råd, kunne de latt folket mitt få høre mine ord og fått dem til å vende om fra sine onde veier og gjerninger

Jer. 26.

TEMPELTALEN.  v.7-8 Prestene og profetene og hele folket hørte Jeremia si disse ordene i HERRENS hus. Og da Jeremia hadde sagt til hele folket alt det HERREN hadde befalt ham å si, grep prestene og profetene og folket ham og sa: «Du skal dø!…  v.11 Prestene og profetene sa til lederne og til hele folket: «Denne mannen må få dødsdom, for han har profetert mot byen vår, slik dere har hørt med egne ører.»  v.16 Da sa lederne og hele folket til prestene og profetene: «Denne mannen må ikke få dødsdom, for han har talt til oss i HERREN vår Guds navn.»  v.24 Men Ahikam, Sjafans sønn, holdt sin hånd over Jeremia, så han ikke kom i hendene på folket og ble drept.

Jer. 27. 16

Til prestene og til hele folket sa jeg: Så sier HERREN: Hør ikke på profetene når de profeterer for dere og sier: «Se, utstyret fra HERRENS hus skal snart føres tilbake til Babel.» For de profeterer løgn…

Jer. 28. 15-17

Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: «Hør, Hananja! HERREN har ikke sendt deg, men du har fått dette folket til å stole på løgn. Derfor sier HERREN: Se, nå sender jeg deg bort fra jorden! I år skal du dø, for du forkynte frafall fra HERREN.» Profeten Hananja døde samme året, i den sjuende måneden.

Jer. 34. 1-7

PROFETI OM SIKIAS FANGENSKAP.  v.4-5 Men hør nå HERRNS ord, Sidkia, du som er konge i Judea!  Så sier HERREN om deg: Du skal ikke dø for sverd, i fred skal du dø. Og slik de tente ild til ære for fedrene dine som var konge før deg, skal de tenne ild til ære for deg. De skal holde sørgehøytid over deg og rope: «Å, ve, herre!» Dette er ordet jeg har talt, sier HERREN

Jer. 36. 1-8, 9-32

BOKRULLEN MED JEREMIAS PROFETIER.  Det var i det fjerde året Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda. Da kom dette ordet til Jeremia dra HERREN: Ta en bokrull og skriv ned alle de ordene jeg har sagt til deg om Israel og Juda og om alle folkeslag, fra den første gangen jeg talte til deg i kong Josjias dager og frem til i dag. Når Judas hus får høre om alt det onde jeg har tenkt å gjøre mot dem, vender de kanskje om fra sine onde veier, og da vil jeg tilgi dem deres synd og skyld…  v.6-7 Men du skal gå på en fastedag og lese opp HERRENS ord fra bokrullen du skrev da jeg dikterte. Kanskje de da vil komme fram for HERREN med sin bønn og vende om fra sine onde veier…   KONGEN BRENNER BOKRULLEN.  v.9 Det var i det femte året Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, i den niende måneden, at det ble ropt ut en faste for HERREN. Det gjaldt hele folket i Jerusalem og alle som kom inn til Jerusalem fra byene i Juda…

Jer. 40. 2-3

JEREMIA BLIR I LANDET.  Da livvaktsjefen hentet Jeremia, sa han til ham: «HERREN din Gud har varslet den ulykken som kom over dette stedet, og HERREN har sendt den og gjort som han hadde sagt. For dere syndet mot HERREN og ville ikke adlyde ham. Derfor har dette hendt dere

Esek. 12. 26-28

Og HERRENS ord kom til meg: Mennesket! hør! Israels hus sier: «Synet han ser, gjelder langt fram, det er fjerne tider han profeterer om.» Derfor skal du si til dem: Så sier HERREN GUD: Ingenting av det jeg har sagt, skal utsettes lenger. Når jeg taler et ord, skal det skje, sier HERREN GUD.

Esek. 36. 6-7

Derfor skal du tale profetord om Israels land og si til fjellene og haugene, til bekkefarene og dalene: Så sier HERREN GUD: Se, jeg taler i sjalusi og harme fordi dere må tåle spott fra andre folk. Derfor sier HERREN GUD: Jeg løfter hånden og sverger at nabofolkene deres selv skal bære sin spott

Esek. 37. 1-14

DØDE KNOKLER BLIR LEVENDE.  HERRENS hånd kom over meg. Ved HERRENS Ånd førte han meg ut og satte meg ned i en dal som var full av knokler.  v.5 Så sier HERREN Gud til disse knoklene: Se! Jeg lar det komme ånd i dere, så dere blir levende.  v.8-9 Jeg så, og se! – det kom sener og kjøtt på dem, og hud ble trukket over. Men ånd manglet de. Da sa han til meg: «Tal profetord til ånden! Menneske, tal profetord og si til ånden: Så sier HERREN Gud: Kom, ånd, fra de fire vindretninger og blås på disse drepte så de blir levende».  v.14 Jeg gir dere min ånd så der blir levende, og lar dere finne hvile i deres eget land. Da skal dere kjenne at jeg, HERREN, har talt og satt det i verk, sier HERREN.

Joel 3. 1-5

LØFTET OM ÅNDEN.  En gang skal det skje at jeg utøser min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle skal drømme drømmer og de unge skal se syn. Selv over slaver og slavinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd. Jeg setter varsler på himmel og jord, blod og ild og røkskyer. Solen forvandles til mørke og månen til blod før HERRENS dag kommer, den store og skremmende. Da skal hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. Og blant de overlevende er de som HERREN kaller.

Am. 1. 1

Ord av Amos, en sauebonde fra Tekoa, det han så om Israel i de dager da Ussia var konge i Juda og Jeroboam, sønn av Joasj, var konge i Israel, to år før jordskjelvet…

Am. 7. 10-17

AMOS BLIR BORTVIST FRA BETEL.  v.12-15 Siden sa Amasja til Amos: Du seer, gå din vei, kom deg av sted til Juda! Der kan du spise ditt brød, der kan du profetere. I Betel får du ikke lenger profetere, for det er en kongelig helligdom, et rikstempel. Da tok Amos til orde og sa til Amasja: Ikke er jeg profet og ikke profetdisippel. Jeg holder husdyr og dyrker fiken. Men HERREN tok meg bort fra saueflokken, og HERREN sa til meg. «Gå og tal profetord til mitt folk Israel»…

Sak. 13. 1-6

KILDEN SOM RENSER.  Den dagen, sier HERREN over hærskarene, utsletter jeg avgudenes navn fra landet, så de ikke blir husket mer. Også profetene og den urene ånden vil jeg få bort fra landet. Om noen fremdeles taler profetisk, skal hans far og mor, som satte han til verden, si: «Du får ikke leve, for du har talt løgn i HERRENS navn.» Og hans far og mor, som satte ham til verden, skal stikke ham ned fordi han har talt profetisk. Den dagen skal hver profet skamme seg over synene sine når han taler profetisk. Han skal ikke kle seg i lodden kappe og lyve. Han skal si: «Jeg er ikke profet, jeg er en jorddyrker, fra ungdommen av har jeg dyrket jorden»

Matt. 27. 7-10

De besluttet å kjøpe pottemakerens åker for pengene og brukte dem til gravplass for fremmede. Derfor blir åkeren kalt Blodåkeren den dag i dag. Slik ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia: De tok tretti sølvstykker, den pris han ble verdsatt til, han som Israels barn lot verdsette; og de ga dem for pottemakerens åker, slik som Herren påla meg.

Mark. 7. 1-23

MENNESKEBUD OG GUDS BUD  v.6-8 Da sa Jesus: «Jesaja profeterte rett om dere hyklere, slik det står skrevet: Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. Forgjeves dyrker de meg, for det de lærer er menneskebud. Dere har forlatt Guds bud, men holder fast på menneskenes overlevering»

Luk. 1. 5-25, 39-56

LØFTET OM DØPERENS FØDSEL.  v.20 Nå skal du bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord. Men det som jeg har sagt, skal gå i oppfyllelse når tiden er inne»  MARIA OG ELISABETH.  v.45 Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse»

Luk. 1. 57-67, 68-80

JOHANNES BLIR FØDT.  Hans far Sakarja ble fylt av Den Hellige Ånd. Han talte profetiske ord og sa:…  v.68-80 SAKARJAS LOVSANG.  v.76-78 Og du barn, skal kalles profet for Den høyeste, for du skal gå fram foran Herren og rydde hans veier og gi hans folk å kjenne frelsen når deres synder blir tilgitt, for vår Gud er rik på miskunn

Luk. 3. 1-20

DØPEREEN JOHANNES STÅR FRAM.  v.4-6 som det står skrevet i boken med profeten Jesajas ord. En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! Hver dal skal fylles, hvert fjell og hver haug skal senkes. De krokete veier skal bli rette, de steinete stier jevne. Og alle mennesker skal se Guds frelse

Joh. 1. 19-34

DØPEREN VITNER.  v.29-34 Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg. Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.» Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham. Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den Hellige Ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»

Joh. 11. 45-57

PLANER OM Å DREPE JESUS.  v.49-52 En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at et menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring

Apg. 2. 17-21

I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer. Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk. Jeg setter varsler oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykskyer. Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og strålende. Men hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst

Apg. 13. 9-10

Da ble Saulus, som også het Paulus, fylt av den hellige ånd. Han så trollmannen Elymas rett inn i øynene og sa ; «Du djevelens sønn, full av all slags svik og ondskap, en fiende av alt som er rett, skal du aldri holde opp med å gjøre Herrens veier krokete? Se, nå legger Herren sin hånd på deg: Du skal være blind en tid og ikke se solen»

Apg. 19. 1-7

Mens Apollos var i Korint, reiste Paulus gjennom innlandet og kom til Efesos. Der møtte han noen disipler og spurte dem. «Fikk dere den Hellige Ånd da dere kom til tro?» De svarte: «Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd.» «Hva slag dåp er dere døpt med da?» spurte han. «Johannes-dåpen», svarte de. Da sa Paulus: «Johannes døpte med en dåp til omvendelse. Han sa til folket at de skulle tro på ham som kom etter ham, det er Jesus.» Etter å ha hørt dette lot de seg døpe til Herren Jesu navn. Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige ånd over dem. De talte i tunger, og de talte profetisk. Det var omkring tolv menn i alt

Apg. 21. 8-11

Neste dag dro vi derfra og kom til Cæsarea, hvor vi tok inn hos evangelisten Filip, en av de sju. Hos ham ble vi boende. Han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave. Da han hadde vært der i flere dager, kom en profet som het Agabos ned fra Juda. Han oppsøkte oss og tok belte til Paulus, og med det bandt han hendene og føttene sine. Så sa han: «Dette sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet, og utlevere han til hedningene»

Apg. 27. 13-38

STORMEN.  v.22-25 Men nå ber jeg dere være ved godt mot. Ikke en eneste av dere skal miste livet, men skipet går tapt. For i natt sto det for meg en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener, og sa:`Vær ikke redd, Paulus. Du kommer til å stå foran keiseren, og alle som reiser sammen med deg, har Gud gitt deg`. Vær derfor ved godt mot. For jeg har den tro til Gud at det vil gå slik som det er sagt meg.  v.36 Alle fikk nytt mot, og de tok også selv mat til seg

Rom. 3. 21-31

RETTFERDIGHET VED TROEN.  Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus…

1. Kor. 11. 2-16

KVINNENE I MENIGHETEN.  v.3-10 Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud. En mann som ber eller taler profetisk med noe på hodet, fører skam over sitt hode. Men en kvinne som ber eller taler profetisk med utildekket hode, fører skam over sitt hode. Det er jo akkurat det samme som å være snauklipt. Hvis en kvinne ikke vil ha noe på hodet, kan hun like godt klippe av seg håret! Men når det er en skam for en kvinne å klippe eller barbere av seg håret, da må hun ha noe på hodet. Mannen skal ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære. Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens. Derfor skal kvinnen for englenes skyld ha noe på hodet, som et myndighetstegn

1. Kor. 12.

NÅDEGAVENE.  Når det gjelder Åndens gaver, søsken, vil jeg at dere skal ha kunnskap om dem…  v.4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.  v.7-11 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik det tjener til det gode. For ved èn og samme Ånd blir det gitt èn å tale visdom, en annen å formidle kunnskap, èn får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en ennen får nådegaver til å helbrede, og èn får kraft til å gjøre under. Èn får en gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, èn får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil…  v.28 I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, deretter nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale.  v.31 Men vær ivrige etter å få de største nådegavene!

1. Kor. 14.

RETTLEDNING OM GUDSTJENESTEN.  Jag etter kjærligheten, søk åndsgavene med iver, særlig det å tale profetisk…   v.12 Slik er det også med dere. Når dere nå legger så stor vekt på åndsgavene, så søk å bli rike på gaver som bygger opp menigheten!…  v.40 Men la alt gå sømmelig og ordentlig for seg!

Hebr. 1. 1-2

Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden

2. Pet. 1. 19-20

Derfor står også profetordet så mye fastere for oss. Dette ordet gjør dere rett i å holde fast på. Det er en lampe som lyser på et mørkt sted til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter. Men dere må fremfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i skriften på egen hånd. For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud

1. Joh. 4. 1-6, 13

PRØV ÅNDENE.  Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden. På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden. De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem. Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden. De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem. Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss. Den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd.  v.13 At vi blir i ham og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin Ånd

Jud. 6, 9, 14-15

Og de englene som ikke tok vare på sitt høye verv, men forlot sin egen bolig, dem holder han bundet i mørket med evige lenker til dommen på den store dagen.  v.9 Erkeengelen Mikael våget ikke å spotte og dømme djevelen den gang han lå i strid med ham om kroppen til Moses. Han sa bare: Må Herren refse deg!  v.14-15 Det var også om dem Henok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte da han sa: «Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall for å holde dom over alle og kreve hvert menneske til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de rettet mot ham, disse gudløse synderne»

Åp. 1. 1-3

Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje. Han sendte sin engel og gjorde det kjent for sin tjener Johannes. Det er han som her vitner om Guds ord og bærer fram Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han har sett. Salig er den som leser opp ordene i denne profetien, og salige er de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær.

Åp. 10. 10-11

Så tok jeg den lille bokrullen av englenes hånd og spiste den, og i munnen var den søt som honning. Men da jeg svelget den, sved den i magen. Da ble det sagt til meg: «Du skal igjen tale profetisk mot folk og nasjoner og tungemål og mot mange konger.»

Åp. 19. 1-10

DEN STORE LOVSANGEN I HIMMELEN.  Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang: Halleluja! Seieren, æren og makten tilhører vår Gud, for sanne og rettferdige er hans dommer…  v.6-7 Da var det som jeg hørte lyden av en stor skare, et brus av veldige vannmasser og et drønn av mektige tordenbrak. De ropte: «Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, er blitt konge! La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand,…  v.10 Jeg kastet meg ned for englenes føtter og ville tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!» Jesu vitnesbyrd er Ånden i profetordet.

Åp. 22. 17-18

Ånden og bruden sier: «Kom!» og den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave. Jeg vitner for enhver som hører ordene i denne profetiske boken: Om noen legger noe til, skal Gud legge på ham alle de plagene som det er skrevet om i denne boken…