Bud, Dø - Død, Dyr, Edens Hage, Evighet, Forbanne, Forførelse, Frukt - Fruktbar, Godt - Godhet, Innsikt, Kjenne, Kjerubene, Liv - Livet, Lure, Mennesket, Skam - Skamme, Ulydig
MENNESKET I EDENS HAGE. 2.8-9 HERREN Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet. Og HERREN Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt. 2.15-17 Så tok HERREN Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den. Og HERREN Gud ga mennesket dette budet: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen skal du dø.»… 2.25-3.1 Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre. Slangen var listigere enn alle ville dyr som HERREN hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke kan spise av noe tre i hagen?… 3.6-7 Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet – et forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste. Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet. 3.13-14 HERREN Gud spurte kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen narret meg, og jeg spiste.» Da sa HERREN Gud til slangen: «Forbannet er du, utstøtt fra alt fe og ville dyr fordi du gjorde dette. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager. 3.22 HERREN Gud sa: «Se! Mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare de nå ikke strekker hånden ut og tar av livets tre, så det spiser og lever evig!» 3.24 Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svinges uten stans. De skulle vokte veien til livets tre.
Barn, Be- Bønn, Dø - Død, Drøm, Helbredelse, Profet
ABRAHAM OG SARA I GERAR. Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham. «Nå, skal du dø på grunn av den kvinnen du har tatt, for hun er en annen manns kone.» Men Abimelek hadde ikke vært nær henne, og han svarte: «Herre, vil du virkelig drepe rettferdige folk? Han sa jo til meg: Hun er søsteren min. Og selv har hun også sagt: han er broren min. I god tro og med rene hender har jeg gjort dette.» Da sa Gud til ham i drømmen: “Også jeg vet at du har gjort dette i god tro. Det er også jeg som har hindret deg i å synde mot meg. Derfor lot jeg deg ikke røre henne (Sara). La nå mannen få sin kone tilbake, for han er en profet. Han kan be for deg så du får leve. Men gjør du det ikke, skal du vite at du må dø, både du og alle dine.» Abimelek sto tidlig opp neste morgen, kalte til seg alle tjenerne sine og fortalte dem alt dette. Da ble mennene svært redde. Så kalte Abimelek til seg Abraham og sa til ham: “Hva har du gjort i mot oss? Og hvilken synd har jeg gjort mot deg, siden du har brakt så stor synd over meg og mitt rike? Gjerninger som ingen bør gjøre, har du gjort mot meg” v.17-18 Abraham ba til Gud og Gud helbredet Abimelek og hans kone og hans slavekvinner, så de kunne føde barn. For HERREN hadde stengt hvert morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
Dø - Død
Så ga Abimelek (filisterkongen) hele folket dette påbudet: «Den som rører denne mannen (Isak) eller hans kone (Rebekka), skal dø»
Dø - Død, Dyr
FEMTE PLAGE: PEST. v.6-7 Dagen etter gjorde HERREN dette, og hele buskapen til egypterne døde. Men av buskapen til israelittene døde ikke et eneste dyr. Farao sendte bud, og se, ikke et eneste dyr var dødt av buskapen til israelittene. men farao gjorde hjertet hardt, og han lot ikke folket dra.
Advare - advarsel, Dø - Død
SJUENDE PLAGE: HAGL Men nå, send bud og sørg for å bringe buskapen din og alt det du har på marken, i sikkerhet! Alle mennesker og dyr som er ute på marken, og som ikke har rukket å komme i hus, skal dø når haglet faller over dem
Ansikt, Dø - Død
Farao sa til Moses: «Gå fra meg! Vokt deg så du ikke kommer for mitt ansikt mer! For den dagen du gjør det, skal du dø!»
Dø - Død, Førstefødte, Trone
Moses sa: «Så sier HERREN: Ved midnattstid vil jeg gå gjennom Egypt. Da skal alle førstefødte i Egypt dø, fra den førstefødte hos farao som sitter på sin trone, til den førstefødte hos slavinnen som står bak kvernen, og alle førstefødte dyr i buskapen…
Dø - Død, Grav, Klage, Ørken
SIVSJØ-UNDERET. v.11 De sa til Moses: «Fantes det ikke graver nok i Egypt siden du har ført oss ut i ørkenen for å dø? Hvorfor har du gjort dette mot oss? Hvorfor førte du oss ut av Egypt?…
Advare - advarsel, Dø - Død
HERREN ÅPENBARER SEG PÅ SINAI. v.12 Du skal trekke opp en grense foran folket og si: Vokt dere for å gå opp på fjellet(Sinai) eller røre ved foten av det! Hver den som rører ved fjellet, skal dø
Dø - Død, Drap - Drepe, Forbanne
OM DRAP OG SKADER. Den som slår et menneske i hjel, skal dø… v.15-17 Den som slår sin far eller mor, skal dø. Den som bortfører et menneske, skal dø, enten han selger det eller det blir funnet hos ham. Den som forbanner sin far eller mor, skal dø
Dø - Død, Dyr
Den som ligger med dyr, skal dø
Dø - Død, Evighet, Gave, Ren, Rense, Slekt, Tjene - Tjener - Tjeneste
BRONSEFATET. HERREN sa til Moses: Du skal lage et vaskefat av bronse med understell av bronse. Det skal du plassere mellom telthelligdommen og alteret og fylle det med vann. Aron og sønnene hans skal vaske hendene og føttene i det. Når de går inn i telthelligdommen, eller trer fram til alteret for å gjøre tjeneste og brenne gaveoffer for HERREN, skal de vaske seg i vannet, så de ikke må dø. Det skal være en evig ordning for dem, for Aron og hans ætt, i slekt etter slekt.
Arbeid, Dø - Død, Hellig, Sabbat - Hviledag, Tegn - Tegn og Under
SABBATSBUDET. HERREN sa til Moses: Du skal si til israelittene: Mine sabbater skal dere holde; for sabbaten er et tegn mellom meg og dere i slekt etter slekt, for at dere skal kjenne at det er jeg, HERREN som helliger dere. Dere skal holde sabbaten; den skal være hellig for dere. Den som vanhelliger sabbaten, skal dø. Enhver som gjør noe arbeid på den, skal støtes ut fra folket sitt. I seks dager kan det gjøres arbeid, men den sjuende dagen skal være sabbat, en hellig hviledag for HERREN. Hver den som gjør noe arbeid på sabbatsdagen skal dø. Israelittene skal ta vare på sabbaten, så de holder den i slekt etter slekt som en evig pakt. Den skal være et tegn mellom meg og israelittene til evig tid. For på seks dager skapte HERREN himmelen og jorden, men den sjuende dagen hvilte han og pustet rolig ut. Da HERREN var ferdig med å tale til Moses på Sinai-fjellet, ga han Moses vitnesbyrdets to tavler, steintavlene som var skrevet med Guds finger.
Dø - Død, Ekteskap, Offer - Ofre, Straff
Det kan hende at en mann har samleie med en kvinne. Hun er en slavekvinne som er lovet bort til en annen mann, men er ennå ikke frikjøpt eller frigitt. Da skal det straffes. De skal ikke dø, for hun er ikke fri, men han skal komme med et skyldoffer til HERREN…
Dø - Død, Drap - Drepe, Dyr
En mann som har samleie med et dyr, skal dø, og dyret skal dere drepe. En kvinne som kommer nær et dyr og parer seg med det, skal du drepe, dyret også. De skal dø. Deres eget blod kommer over dem
Dø - Død, Forbanne, Grav, Kropp, Land, Straff, Urent
Når en mann får dødsstraff og han blir henrettet og hengt opp på et tre, skal du ikke la den døde kroppen bli hengende på treet, men gravlegge ham samme dag. For den som blir hengt opp, er forbannet av Gud. Du skal ikke gjøre det urent det landet som HERREN din Gud vil gi deg i eie.
Barn, Dø - Død, Synd - Synder
Fedre skal ikke dø for barna, og barn skal ikke dø for fedrene. Enhver skal dø for sin egen synd
Dø - Død, Ekteskap, Navn
SVOGEREKTESKAP. v.5-6 Om brødre bor i sammen og en av dem dør uten å ha fått en sønn, skal hans enke ikke gifte seg med en utenfor slekten, med en fremmed. Hennes svoger skal gå inn til henne og gjøre sin plikt som svoger gjennom å ta henne til kone. Den første sønnen hun føder, skal bære videre den avdøde brorens navn, så navnet ikke blir utslettet i Israel
Dø - Død, Førstegrøde, Sorg -Sørge, Tiende
FØRSTEGRØDEN OG TIENDEN. v.10 Og se, jeg bringer førstegrøden av det som er høstet inn på den jorden du har gitt meg, HERRE.» Du skal sette den ned for HERREN din Guds ansikt, og du skal tilbe HERREN din Gud. v.14 Jeg har ikke spist av tienden mens jeg hadde sorg. Jeg har ikke båret bort noe av den mens jeg var uren, og ikke gitt noe av den til de døde. Jeg har vært lydig mot HERREN min Gud og gjort alt det du har pålagt meg
Dø - Død, Forbannelse, Leve, Liv - Livet, Velsigne - Velsignelse, Vitne - Vitnesbyrd
VALGET MELLOM LIV OG DØD. Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det onde. Gjør du som jeg pålegger deg i dag, så du elsker HERREN din Gud og går på hans veier og holder hans bud, forskrifter og dommer, da skal du leve og bli tallrik. HERREN din Gud skal velsigne deg i landet du går inn i og legger under deg. v.19 I dag tar jeg himmel og jord til vitne mot dere. Jeg har lagt fram for deg liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og dine etterkommere kan få leve
Dø - Død, Hellig, Kilde, Ørken, Troløs
MOSES SKAL DØ PÅ NEBO-FJELLET. v.51 Dette skjer fordi dere var troløse mot meg blant israelittene ved Meriba-kilden ved Kadesj i Sin-ørkenen og ikke helliget meg blant dem
Alter, Dommer, Dø - Død, Herre - Herren, Hjelp, Navn, Strid - Stride
HERREN KALLER GIDEON TIL DOMMER. Da kom HERRENS engel og satte seg under eiketreet i Ofra, det som tilhørte Joasj av av Abieser-slekten. Gideon, sønnen til Joasj, holdt på å terske hvete i vinprressen for å berge kornet fra midjanittene. Da viste HERRENS engel seg for ham og sa til ham: «HERREN er med deg , du djerve kriger»… v.24 Så bygde Gideon et alter for HERREN der og kalte det : «HERREN er fred». Den dag i dag står det i Ofra, som tilhører Abieser-slekten. v.30-32 Byens folk sa da til Joasj: «La sønnen din komme ut! Han skal dø! Han har revet ned Baal- alteret og hugget ned Asjera stolpen som stod ved siden av det.» Men Joasj sa til alle som stod omkring ham: Vil dere stride for Baal? Vil dere hjelpe han? Den som strider for han skal dø før morgenen gryr. Dersom han er gud la han stride for seg selv mot den som har revet ned alteret hans. Den dagen fikk Gideon navnet Jerubbaal, for de sa: «La Baal stride mot ham siden han har revet ned alteret hans!»
Dø - Død, Drap - Drepe, Offer - Ofre
og han (Manoah) sa til sin kone: «Nå må vi dø, for vi har sett Gud.» Men hun svarte: «Om HERREN vil drepe oss, hadde han ikke tatt imot brennoffer og grødeoffer av oss. Han hadde ikke latt deg se alt dette og ikke latt oss høre slike ting som vi har hørt»
Dø - Død, Fred, Hår, Hode, Svak - Svakhet
SAMSON OG DALILA. v.16-17 Etter hvert som hun plaget ham dag ut og dag inn med maset sitt og aldri lot ham få fred, ble han så lei seg at han helst ville dø. Så fortalte han henne hele hemmeligheten: «Det har aldri kommet rakekniv på hodet mitt; for jeg var en Guds nasireer helt fra mors liv av. Hvis jeg blir raket, mister jeg kreftene og blir svak som et menneske»…
Alter, Be- Bønn, Dø - Død, Høre, Profetord -Profeti, Synd - Synder, Tegn - Tegn og Under, Vokse
ELI-SØNNENES ONDSKAP. v.25 Når en mann synder mot en annen, skal Gud dømme ham. Men når en mann synder mot HERREN, hvem skal da be for ham? Men de hørte ikke på faren, for HERREN ville at de skulle dø. v.33-34 Bare en eneste mann i ditt hus vil jeg la være å rydde bort fra mitt alter. Jeg vil la dine øyne slukne og ditt liv tæres bort, og alle som vokser opp i ditt hus, skal dø i sin beste alder. Det som rammer dine to sønner Hofni og Pinhas, skal du ha som tegn: De skal begge dø på samme dag
Be- Bønn, Dø - Død, Konge, Kreve, Lede - Ledere, Rop - Rope, Synd - Synder, Tegn - Tegn og Under
SAMUEL TAR AVSKJED MED FOLKET. Samuel sa til hele Israel: «Jeg har lyttet til alt dere har sagt til meg, og jeg har satt en konge over dere. Fra nå av er det kongen som skal lede dere… v.17 Er det ikke nå tid for hvetehøsten? Jeg vil rope til HERREN, og han skal sende torden og regn. Da skal dere skjønne og se at det i HERRENS øyne var en stor synd dere gjorde da dere krevde en konge. v.19 Og de sa til Samuel: «Be til HERREN din Gud at vi, dine tjenere, ikke må dø! For vi la enda en ond gjerning til alle våre synder da vi krevde en konge»
Dø - Død, Seier
Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort.» Jonatan fortalte ham det: «Jeg tok litt honning på enden av staven som jeg hadde i hånden, og smakte på den. Her står jeg. Jeg er rede til å dø.» Saul sa: «Måtte Gud la det gå meg ille både nå og siden om du ikke må dø etter dette Jonatan.» Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har vunnet denne store seieren for Israel? Aldri! Så sant HERREN lever, ikke et hårstrå skal falle fra hodet hans og ned på bakken. For han har hatt Gud med seg i det han har gjort i dag.» Slik berget folket Jonatan, og han slapp og dø
Dø - Død
SAUL VIL DREPE DAVID. v.15 Så sendte Saul de samme mennene for å se til David og sa: «Bær han hit til meg i sengen. Han skal dø»
Dø - Død, Drap - Drepe, Galt, Sint
SAUL BLIR SINT PÅ JONATAN. v.31-33 Så lenge Isai- sønnen lever på jorden, står verken du eller ditt kongedømme trygt. Send bud og hent ham hit til meg, for nå skal han dø?» «Hvorfor skal han dø?» spurte Jonatan. «Hva galt har han gjort?» Men Saul ville løfte spydet og støte det gjennom ham. Da forsto Jonatan at faren ville drepe David
Dø - Død, Drap - Drepe, Salve - Salvede, Straff
DAVID SPARER SAUL ENDA ENGANG. v.9-10 Men David svarte Abisjai: «Drep han ikke! Hvem kan ustraffet legge hånd på HERRENS salvede?» Og han fortsatte: «Så sant HERREN lever, HERREN skal selv slå han, enten han dør når hans time kommer, eller han faller i krig…
Dø - Død, Harm, Synd - Synder
DU ER MANNEN. v.5-7 Da ble David brennende harm på den mannen og sa til Natan: «Så sant HERREN lever, den mannen som har gjort dette fortjener å dø!» Da sa Natan til David: Du er mannen! … v.13-15 Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot HERREN.» Natan svarte: «Så har også HERREN tatt bort din synd. Du skal ikke dø. Men fordi du gjorde dette og foraktet HERRENS ord, skal han dø, sønnen du har fått.» Så gikk Natan hjem.
Barn, Dø - Død, Profetord -Profeti
Men nå skal du gå hjem igjen. Med det samme du setter din fot i byen, kommer barnet (Abia, sønn av Jeroboam) til å dø…
Dø - Død, Vekke - Vekke opp
ELIA VEKKER OPP ENKENS SØNN. v.23-24 Elia tok barnet og bar det fra takkammeret ned i huset. Han ga det til moren og sa: «Se, sønnen din lever!» Da sa kvinnen til Elia: «Nå vet jeg at du er en gudsmann, og at HERRENS ord i din munn er sannhet.»
Dø - Død, Ørken
ELIA PÅ HOREB. v.4 Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Han kom til en gyvelbusk, satte seg under den og ba om å få dø. «Nå er det nok HERRE!» Sa han. «Ta mitt liv! For jeg er ikke bedre enn fedrene mine»…
Anklage, Arv, Dø - Død, Motløs, Sammensvergelse, Segl, Vitne - Vitnesbyrd
NABOTS VINGÅRD. v.4-5 Så gikk Ahab (kongen i Samaria) hjem, motløs og bitter fordi Nabot fra Jisreel hadde svart ham og sagt: «Jeg gir deg ikke fedrearven min.» Han kastet seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise. Da kom hans kone Jesabel inn og spurte: «Hvorfor er du så motløs og smaker ikke mat? v.7-10 Da sa hans kone Jesabel til ham: «Nå skal du vise at du er konge i Israel! Stå opp, få deg mat og vær ved godt mot! Jeg skal sørge for at du får vingården til Nabot fra Jisreel.» Så skrev Jesabel brev i Ahabs navn, satte hans segl på og sendte dem til de eldste og stormennene som bodde i samme by som Nabot. I brevet skrev hun: «Rop ut en faste, og la Nabot sitte øverst blant folket! Sett to ondsinnede menn midt imot ham, så de kan vitne mot ham og si: Du har forbannet Gud og kongen. Før ham ut og stein han til døde!» v.12-14 De ropte ut faste og lot Nabot sitte øverst blant folket. Da kom de to ondsinnede mennene inn og satte seg midt imot ham. De vitnet mot ham så folket hørte det, og sa: Nabot har forbannet Gud og kongen.» Og de førte ham ut av byen og steinet ham til døde. Så sendte de bud til Jesabel og sa: «Nabot er blitt steinet. Han er død»
Dø - Død
ELIA VARSLER AHASJAS DØD. v.4 Derfor sier HERREN: Du skal ikke stå opp fra den sengen du har lagt deg i. Du skal dø.» Så gikk Elia
Dø - Død, Profet, Sykdom
PROFETEN ELISJA DØR. Da Elisja ble rammet av den sykdommen han skulle dø av, kom Joasj, Israels konge, til ham. Gråtende bøyde han seg ned over ham og sa: …
Dø - Død, Profetord -Profeti
KONG HISKIA BLIR SYK. På den tiden ble kong Hiskia dødssyk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: «Så sier HERREN: Få orden på ditt hus, for du skal dø og ikke leve lenger»…
Dø - Død, Gjenferd, Okkulte ting, Ord - Ordet, Råd, Sønn - Menneskesønn, Troløs
SAUL DØR. v.13-14 Slik døde Saul fordi han hadde vært troløs mot HERREN og ikke holdt HERRENS ord. Han hadde også rådspurt gjenferd, men ikke søkt råd hos HERREN. Derfor lot HERREN ham dø og lot kongedømmet gå over til David, Isais sønn.
Dø - Død, Spott - Spotte, Tale - Forkynnelse
Da sa hans kone til ham: «Holder du fortsatt fast på din gudsfrykt? Spott heller Gud å dø!» Men han svarte: «Du taler som en vettløs kvinne. Når vi tar imot det gode fra Gud, skulle vi ikke også ta imot det vonde?» Gjennom alt dette kom ingen synd over Jobs lepper.
Dø - Død, Kropp
Aller helst vil jeg kveles. Heller døden enn denne kroppen! Jeg vil ikke mer! Jeg lever ikke evig. La meg være! Mine dager er forgjeves
Dø - Død
«HERRE, lær meg at jeg skal dø, hvor få og tilmålte mine dager er, så jeg kan innse at mitt liv tar slutt»
Dø - Død
Slik er Gud, vår Gud for evig. Han skal føre oss ut over døden.
Advare - advarsel, Bo -Bolig, Dåre, Dø - Død, Dødsriket, Forstand - Uforstand, Fri - Frigjort, Grav, Herske, Kjøpe, Mennesket, Navn, Stole på
Selv vismenn dør, det kan alle se, men dårer og uforstandige går til grunne. De etterlater sitt gods til andre. Graven blir deres hjem for evig, en bolig fra slekt til slekt, de som samlet seg jord i sitt eget navn. Med all sin prakt kan mennesket ikke bestå. Det ligner dyrene som må dø. Slik går det med dem som stoler på seg selv, og med dem som følger etter og gleder seg over det de sier. Som sauer drar de mot dødsriket, døden er deres gjeter. De rettskafne skal herske over dem når morgenen gryr. Men Gud vil kjøpe meg fri fra dødsrikets grep, for han vil ta meg til seg
Dø - Død, Forstå, Godt - Godhet, Grav, Helvete, Lys, Redd, Rik
Slik går det med dem som stoler på seg selv, og med dem som følger etter og gleder seg over det de sier. Sela Som sauer drar de mot dødsriket, døden er deres gjeter. De rettskafne skal herske over dem når morgenen gryr. Skikkelsen tæres bort, i dødsriket skal de ha sin bolig. Men Gud vil kjøpe meg fri fra dødsrikets grep, for han vil ta meg til seg. Vær ikke redd når noen blir rik, når velstanden øker i hans hus. For når han dør, får han ingenting med, velstanden følger han ikke i graven. Han priser seg lykkelig her i livet: «Folk roser deg, for du gjør det godt.» Likevel går han til sine fedre, til dem som aldri mer får se lys. Med all sin prakt kan mennesket ikke forstå, det er lik dyrene som må dø.
Dø - Død, Herre - Herren, Hjelp, Nådig, Rettferdig - Rettferdighet, Trofast - Trofasthet
HERREN er nådig og rettferdig, vår Gud er barmhjertig. HERREN vokter de uvitende, han kom meg til hjelp da jeg var langt nede. v.15 Det koster HERREN mye at hans trofaste dør
Dø - Død, Gjerninger, Tukte
Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om HERRENS gjerninger. Hardt har HERREN tuktet meg, men han overga meg ikke til døden
Dø - Død, Rettferd, Rikdom, Vrede
Rikdom er til ingen nytte på vredens dag, men rettferd berger fra døden
Dø - Død, Liv - Livet
Den som tar vare på budet, tar vare på livet, den som ikke bryr seg om hvor han går, må dø
Dø - Død, Klok - Uklok
Den som forviller seg bort fra klokskapens vei, havner blant dødninger
Dø - Død, Dødsriket, Formane - Formaning, Forstand - Uforstand
Åpne ditt hjerte for formaning og øret for forstandige ord! La ikke gutten mangle formaning! Gir du han ris, skal han ikke dø. Når du slår han med riset, berger du han fra dødsriket
Dø - Død, Hjerte, Lønn, Prøve - Prøvelser
Berg dem som føres til døden, hold igjen dem som vakler mot retterstedet! Om du sier: «Vi visste det ikke», så ser han det, han som prøver hjertene. Han som vokter ditt liv, vet det og gir enhver igjen etter det han har gjort
Ånd, Dø - Død, Forgjengelig - Forgjengelighet - Uforgjengelig, Mennesket
For det går mennesket som det går dyrene, den ene som den andre: Begge skal dø, samme livsånde har de alle. Mennesket har ingen fortrinn framfor dyrene. For alt er forgjengelig. Alle går til det samme sted. Alle er kommet av støv og skal bli til støv igjen. Hvem vet om menneskers ånd stiger opp, mens dyrenes ånd synker til jorden?
Dø - Død, Forstand - Uforstand, Hjerte, Kjærlighet, Leve, Mennesket, Ond - Ondt, Rettferdige, Sinn, Vis - Visdom
Ja, alt dette la jeg meg på hjertet for å prøve om de rettferdige og vise og det de gjør, er i Guds hånd. Ingen mennesker kan vite hva som ligger foran dem, om det er kjærlighet eller hat… v.3 Dette er det onde med alt som skjer under solen, at det går alle på samme vis; menneskenes hjerte er fullt av det onde, uforstand har de i sinnet så lenge de lever, og siden går de til de døde
Dø - Død, Lønn, Vente
De levende vet at de skal dø, men de døde vet ingen ting. De har ingen lønn i vente, for minnet om dem er glemt
Dø - Død, Jorden, Oppstandelse, Regnskap
Døde blir ikke levende, dødninger står ikke opp. For du har krevd dem til regnskap og tilintetgjort dem, utslettet hvert minne om dem… v.19 Dine døde skal bli levende, mine lik skal stå opp. Våkn opp og rop av fryd, dere som ligger i støvet! For din dugg er en dugg av lys, og jorden gjør dødninger levende… v.21 Og se, HERREN går ut fra sitt sted for å kreve dem som bor på jorden, til regnskap for deres synd. Jorden skal vise fram sitt blod og ikke lenger skjule de drepte.
Dø - Død, Frykt - Frykte, Glemme, Grav, Ødelegge, Prøve - Prøvelser, Trøst - Trøste, Undertrykke, Vrede
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du som frykter mennesker som må dø, menneskebarn som visner lik gress? Du har glemt HERREN, som skapte deg, han som spente ut himmelen og grunnla jorden. Alltid, hele dagen frykter du for undertrykkerens vrede når han prøver å ødelegge deg. Hvor er undertrykkerens vrede? Snart skal den som er i lenker, bli løst, han skal ikke dø og gå i graven, og ikke skal han mangle brød
Ansikt, Dø - Død, Liv - Livet
LIVETS OG DØDENS VEI. v.8-10 Og til dette folket skal du si: Se jeg legger fram for dere livets vei og dødens vei. Den som blir igjen i byen, skal dø for sverd og sult og pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal få leve. Han får livet sitt som krigsbytte. For når jeg vender ansiktet mot denne byen, er det til det onde og ikke til det gode, sier HERREN. Den som skal gis i hendene på kongen av Babel, som skal brenne den ned.
Dø - Død, Prest, Profet, Profetord -Profeti
TEMPELTALEN. v.7-8 Prestene og profetene og hele folket hørte Jeremia si disse ordene i HERRENS hus. Og da Jeremia hadde sagt til hele folket alt det HERREN hadde befalt ham å si, grep prestene og profetene og folket ham og sa: «Du skal dø!… v.11 Prestene og profetene sa til lederne og til hele folket: «Denne mannen må få dødsdom, for han har profetert mot byen vår, slik dere har hørt med egne ører.» v.16 Da sa lederne og hele folket til prestene og profetene: «Denne mannen må ikke få dødsdom, for han har talt til oss i HERREN vår Guds navn.» v.24 Men Ahikam, Sjafans sønn, holdt sin hånd over Jeremia, så han ikke kom i hendene på folket og ble drept.
Dø - Død, Frafall, Lyve - Løgn, Profetord -Profeti, Stole på, Utsendelse
Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: «Hør, Hananja! HERREN har ikke sendt deg, men du har fått dette folket til å stole på løgn. Derfor sier HERREN: Se, nå sender jeg deg bort fra jorden! I år skal du dø, for du forkynte frafall fra HERREN.» Profeten Hananja døde samme året, i den sjuende måneden.
Dø - Død, Ild, Profetord -Profeti, Rop - Rope, Sorg -Sørge
PROFETI OM SIKIAS FANGENSKAP. v.4-5 Men hør nå HERRNS ord, Sidkia, du som er konge i Judea! Så sier HERREN om deg: Du skal ikke dø for sverd, i fred skal du dø. Og slik de tente ild til ære for fedrene dine som var konge før deg, skal de tenne ild til ære for deg. De skal holde sørgehøytid over deg og rope: «Å, ve, herre!» Dette er ordet jeg har talt, sier HERREN
Brød - Deig, Dø - Død, Sverge
JEREMIA KASTES I BRØNNEN. v.9 «Herre konge, det er ondt, alt det som disse mennene har gjort mot profeten Jeremia. Nå har de kastet ham ned i brønnen, og der kommer han til å dø av sult; for det finnes ikke brød i byen lenger.» v.16 Da sverget kong Sidkia i hemmelighet for Jeremia: «Så sant HERREN lever, han som har gitt oss dette livet: Jeg vil ikke la deg dø og ikke gi deg i hendene på de mennene som står deg etter livet»
Ånd, Ansvar, Barn, Dø - Død, Hjerte, Leve, Ordtak, Rettferd, Rettferdig - Rettferdighet, Skyld - Skyldig, Synd - Synder, Tilhøre, Urett, Urettferdige, Vende om
ALLE MÅ TA ANSVAR. HERRENS ord kom til meg: Hvordan kan dere bruke dette ordtaket i Israels land: «Fedrene spiser sure druer, og barna får dårlige tenner.» Så sant jeg lever, sier HERREN GUD: Dere får ikke bruke dette ordtaket mer i Israel. Se, alt liv tilhører meg, både farens liv og sønnens liv. Den som synder, skal selv dø. En mann som er rettferdig og gjør det som er rett og riktig, han spiser ikke offerkjøtt på haugene og løfter ikke øynene til avgudene som dyrkes i Israels hus. Han krenker ikke sin nestes kone og kommer ikke nær en kvinne når hun er uren. Han er ikke hard mot noen, men lar skyldneren få pantet sitt tilbake. Han driver ikke med ran og rov, men gir brød til den sultne og klær til den nakne. Han låner ikke ut mot renter og krever ikke avgift. Han holder sin hånd borte fra urett og dømmer rett i strid mellom mennesker. Han følger mine forskrifter og holder mine lover i troskap. Han er rettferdig, han skal få leve, sier HERREN GUD. v.20 Den som synder, skal selv dø. En sønn skal ikke bære farens skyld, og en far skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdige skal få igjen for sin rettferd, og den urettferdige skal rammes av sin egen urett… v.23 Det er ikke min vilje at den urettferdige skal dø. Nei, jeg vil at han skal vende om fra sine veier og leve. v.30-32 Derfor israelitter, skal jeg dømme hver enkelt av dere etter det han har gjort, sier HERREN GUD. Vend om, vend om fra alle syndene, så ingen skyld skal felle dere! Kast fra dere alle syndene dere gjør, og skaff dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil dere dø, israelitter? Jeg krever ikke at noen skal dø, sier HERREN GUD. Vend om, så skal dere leve!
Dø - Død, Leve, Lovbrudd, Omvendelse, Ond - Ondt, Pant, Rett, Rettferd, Rettferdig - Rettferdighet, Rettferdige, Stole på, Synd - Synder, Urettferdige, Vende om
DEN SOM GJØR RETT SKAL LEVE. v.10-17 Du menneske, si til Israels hus: Dere sier: «Når våre lovbrudd og synder ligger så tungt på oss at vi råtner, hvordan kan vi da leve?» Si til dem: Så sant jeg lever, sier HERREN Gud, jeg vil ikke at den urettferdige skal dø, men at han skal vende om fra sin vei og leve. Vend om, vend om fra deres onde vei! Hvorfor vil dere dø, Israels hus? Du menneske, si til folket ditt: Den rettferdiges rettferd skal ikke berge ham den dagen han synder. Og den urettferdiges urett skal ikke felle ham den dagen han vender om fra sin urett. Den rettferdige kan ikke leve ved sin rettferd den dagen han synder. Når jeg sier om den rettferdige: «Han skal leve», men han stoler på sin rettferd og gjør det onde, da skal alle hans rettferdige gjerninger være glemt. Fordi han gjorde det onde, skal han dø. Når jeg sier om den urettferdige: «Han skal dø», men han så vender om fra sin synd og gjør det som er rett og rettferdig, da skal han leve og ikke dø. Kanskje den urettferdige gir tilbake et pant han har tatt, erstatter det han har røvet, og følger livets forskrifter, så han ikke gjør noe ondt. Ingen av de synderne han gjorde, skal huskes mer. Han har gjort det som er rett og rettferdig, han skal leve. Nå vil vel folket si: «HERREN går ikke fram på rett vis.» Men det er deres egen vei som ikke er rett. v.20 Dere sier at HERREN ikke går fram på rett vis. Jeg vil dømme hver av dere etter hans egne veier, Israels hus.
Avskyelig, Dø - Død, Evig liv, Sove, Våkne
Mange av dem som sover i jorden, skal våkne, noen til evig liv, andre til spott og evig avsky
Dø - Død, Eksil
For Amos sier: «Jeroboam skal dø for sverd og Israel drives i eksil, bort fra sitt land»
Angre, Barmhjertighet, Dø - Død, Harm, Nåde, Nådig, Sint, Ulykke, Vrede
JONAS HARME OG GUDS NÅDE. Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint. Han ba til HERREN: «HERRE! Var det ikke det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor ville jeg skynde meg og flykte til Tarsis. For jeg vet at du er en nådig og barmhjertig Gud. Du er sen til vrede og rik på miskunn, så du angrer ulykken. Men nå, HERRE, bare ta livet mitt! For jeg vil heller dø enn leve.» Da sa HERREN: «Er du virkelig så sint?» v.9 Da sa Gud til Jona: «Er du virkelig så sint på grunn av ricinus-busken?» Han svarte: «Jeg er så sint at jeg kunne dø»…
Dø - Død
Er ikke du fra eldgammel tid, HERRE, min hellige Gud, du som aldri dør!…
Dø - Død, Sove
JAIRUS DATTER. v.23-26 Da Jesus kom til forstanderens hus og fikk se fløytespillerne og den støyende flokken, sa han: «Gå ut! Jenta er ikke død, hun sover.» De bare lo av ham. Så snart folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok jenta i hånden, og hun reiste seg opp. Ryktet om dette spredte seg over hele landsdelen der.
Dø - Død, Eldste, Oppstandelse
JESUS TALER OM SIN DØD OG OPPSTANDELSE – JESUS TALER PÅ NY OM SIN DØD OG OPPSTANDELSE – JESUS TALER FOR TREDJE GANG OM SIN DØD OG OPPSTANDELSE. 16.21 Fra den dagen begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la han lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp
Anklage, Dø - Død, Jesus, Jødene, Konge, Kors - Korsfeste, Øversteprest, Skyld - Skyldig, Sønn - Menneskesønn
JESUS LIDELSE OG DØD. 26.66 Hva mener dere? (øverstepresten spør folket) De svarte: «Han er skyldig til å dø» 27.37-38 Over hodet på Jesus hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.» Sammen med han ble også to røvere korsfestet, en på høyre og en på venstre side… v.31c-44 JESUS BLIR KORSFESTET. 27.45-56 JESUS DØR. v.54 Men da offiseren og folkene hans, de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av stor frykt og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!»
Ansikt, Dø - Død, Fristelse, Kropp, Mulig, Sjel, Sorg -Sørge, Sove, Svak - Svakhet, Våke, Våkne, Vilje
I GETSEMANE. v.38-42 Da sa han til dem : «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time? Våk å be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak». Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far! Om ikke dette begeret kan gå forbi meg, og jeg må drikke det, så la viljen din skje»
Dø - Død, Gud, Leve
Han er ikke en Gud for de døde, men for de levende. Dere er helt på villspor.»
Dø - Død, Helvete, Ild, Rense
Han har kasteskovlen i hånden for å rense kornet på treskeplassen. Hveten skal han samle i låven sin, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner
Dø - Død, Ekteskap, Engel, Guds barn, Oppstandelse, Verden
Jesus svarte dem: «Menneskene i denne verden gifter seg og blir giftet bort. Men de som blir funnet verdige til å være med i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, de verken gifter seg eller blir giftet bort, for de kan ikke lenger dø. De er som engler, og de er Guds barn, for de er barn av oppstandelsen. v.38 Han er ikke en Gud for de døde, men for levende. De lever alle for ham»
Ånd, Dø - Død, Røst
Og Jesus ropte med høy røst: «Far i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han
Dø - Død, Evighet, Ord - Ordet
Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet se døden»
Dø - Død, Evighet, Jesus, Leve, Liv - Livet, Løfter, Oppstandelse, Tro
Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»
Dø - Død, Drap - Drepe, Øversteprest, Planer, Profetord -Profeti
PLANER OM Å DREPE JESUS. v.49-52 En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at et menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring
Dø - Død, Engel, Far, Herliggjort, Røst, Sjel, Skyld - Skyldig, Sønn - Menneskesønn, Tale - Forkynnelse
JESUS TALER OM SIN DØD. v.23 Jesus svarte: Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. v.27-30 Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.» Mengden som sto omkring å hørte dette, sa at det hadde tornet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres…
Dø - Død, Leve, Tale - Forkynnelse
Etter å ha lidd døden sto han levende fram for dem med mange klare bevis på at han levde: I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til
Dø - Død, Drap - Drepe, Gjerninger, Jesus, Kors - Korsfeste, Lovløse, Sterk, Tegn - Tegn og Under
Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann som Gud pekte ut for dere med mektige gjerninger og under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere. Alt dette kjenner dere til. Han ble utlevert til dere, slik Gud på forhånd hadde bestemt og kjente til, og ved lovløses hånd naglet dere ham til korset og drepte ham. Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast
Dåre, Dom - Dømme, Dø - Død, Forstand - Uforstand, Hjerte, Kjenne, Klok - Uklok, Mørke, Svik - Svikte, Tanker, Ugudelig, Urett
De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. De påstod at de var kloke, men de endte i dårskap. v.28 De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en svikende dømmekraft, så de gjør slikt som det ikke sømmer seg… v.32 De vet hva Guds lov sier, at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.
Dø - Død, Fiender, Forsone, Frelse, Sone - soning, Stolt - Stolthet
For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv! Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.
Dom - Dømme, Dø - Død, Evig liv, Fordømme, Fri - Frigjort, Gave, Herske, Lov - Loven, Mennesket, Nåde, Rettferdig - Rettferdighet, Synd - Synder
ADAM OG KRISTUS. v.15-17 Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større. Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus. Og med gaven er det annerledes enn med den enes synd. For dommen over den ene førte til fordømmelse, men nåden mot de mange førte til frifinnelse, enda mange hadde falt. Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus. v.20-21 Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større. For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
Dø - Død, Leve, Liv - Livet, Makt - makte, Synd - Synder
Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham. Vi vet jo at når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer, døden har ikke lenger noen makt over han. For døden han døde, den døde han for synden, en gang for alle, men livet han lever, det lever han for Gud. På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus.
Dø - Død, Evig liv, Kropp, Lønn, Lyster, Nådegaver, Våpen
La altså ikke synden herske i den dødelige kroppen deres, så dere følger kroppens lyster. Og still ikke lemmene deres til tjeneste for synden, som våpen for urett… v.14-15 Synden skal ikke herske over dere, for dere står ikke under loven, men under nåden. Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke! v.23 Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
Ånd, Bunden, Dø - Død, Ekteskap, Fri - Frigjort, Frukt - Fruktbar, Kjenne, Kropp, Leve, Lov - Loven, Tale - Forkynnelse, Tilhøre, Tjene - Tjener - Tjeneste
FRIHET FRA LOVEN. Eller vet dere ikke, mine søsken – for jeg taler jo til et folk som kjenner loven – at loven bestemmer over et menneske bare så lenge det lever? En gift kvinne er etter loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen så lenge mannen lever. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen. Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen, han som er stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud… v.6 Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven.
Bedra, Begjær, Bud, Dø - Død, Fange, Godt - Godhet, Hellig, Kjempe, Kropp, Lov - Loven, Makt - makte, Ond - Ondt, Synd - Synder, Takk - Takknemlig, Ulykke, Vilje
LOVEN OG SYNDEN. Hva skal jeg si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke visst av synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var… v.9-13 Før levde jeg uten loven. Men da budet kom, fikk synden liv, og jeg døde. Det budet som skulle gi meg liv, viste seg å føre til død. For synden brukte budet til å bedra og drepe meg. Loven er altså hellig og budet er hellig, rett og godt. Men er da det som er godt, blitt til død for meg? Slett ikke! Det var synden som brukte det gode til å føre meg i døden. Slik skulle det bli klart hvordan synden er. Gjennom budet skulle synden vise seg å være over alle grenser syndig. v.18-25 For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.
Blod, Dom - Dømme, Dø - Død, Fordømme, Fri - Frigjort, Lov - Loven, Makt - makte, Offer - Ofre, Synd - Synder, Umulig
Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil
Dø - Død, Leve
For hvis dere lever slik kjødet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve
Dø - Død, Leve, Liv - Livet
For ingen av oss lever for oss selv, og ingen dør for seg selv. Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til. Det var derfor Kristus døde og ble levende igjen, for at han skulle være Herre over både levende og døde
Dø - Død, Fiender, Førstegrøde, Konge, Makt - makte, Siste tider/dager
Men hver i sin tur: Kristus er førstegrøden. Deretter ved hans gjenkomst, følger de som hører Kristus til. Så kommer slutten, når han gir sin kongsmakt til Gud, sin Far, etter at han har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter. For han skal være konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter. Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden
Dø - Død, Forgjengelig - Forgjengelighet - Uforgjengelig, Oppfylle, Seier
Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet. Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?
Dø - Død, Kristne, Kropp, Liv - Livet
Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er rådville, men ikke rådløse, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått i hjel. Vi bærer alltid Jesu død med oss i vår egen kropp, for at også Jesu liv skal bli synlig i den
Dø - Død, Kjærlighet, Leve
For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at en er død for alle, derfor er de alle døde. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem
Dø - Død, Elske, Gjerninger, Hedninger, Jødene, Leve, Lov - Loven, Nåde, Rettferdig - Rettferdighet, Sønn - Menneskesønn, Tro
BÅDE JØDER OG HEDNINGER BLIR RETTFERDIGE VED TRO. v.16 Men vi vet at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger som loven krever, bare ved troen på Jesus Kristus. Derfor satte også vi vår lit til Kristus Jesus, så vi skulle bli kjent rettferdige ved troen på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig ved lovgjerninger. v.20-21 jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg. Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis vi kan oppnå rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte.
Ånd, Barn, Dø - Død, Herske, Liv - Livet, Synd - Synder, Tanker, Vrede
FRA DØD TIL LIV. Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige. Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre. Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levede med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst…
Arbeid, Dø - Død, Frukt - Fruktbar, Leve, Liv - Livet, Valg
Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning. Men hvis jeg (Paulus) får bli i live, kan jeg gjøre et arbeid som bærer frukt, og da vet jeg ikke hva jeg skal velge… v.27 Se, bare til at dere fører et liv som er Kristi evangelium verdig…
Avgudsdyrkelse, Begjær, Dø - Død, Grådig, Hor, Ond - Ondt
La det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap, og ondt begjær, og grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse
Åpenbare, Dø - Død, Evangeliet, Frelser, Liv - Livet
APOSTELEN OG HANS DISIPPEL. v.10 Og som nå er blitt åpenbart ved at vår frelser Kristus Jesus kom til Jord. Han har gjort ende på døden og førte liv og udødelighet fram i lyset ved evangeliet
Dø - Død, Leve
Dette er troverdige ord: Døde vi med ham, skal vi også leve med ham…
Ætt, Dø - Død, Engel, Hjelp, Jesus, Makt - makte, Ord - Ordet, Øversteprest, Slave, Sone - soning, Straff, Tale - Forkynnelse, Trofast - Trofasthet
ENGLERS ORD OG KRISTI ORD. v.2-3 For når det ordet som var talt gjennom engler, var gyldig, så hvert lovbrudd og all ulydighet fikk sin fortjente straff, hvordan skal da vi slippe unna hvis vi ikke bryr oss om en frelse som er så mye større. Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham… v.5 For det er ikke under engler Gud har lagt den kommende verden som vi taler om. v.9 Men Jesus som for en kort tid var stilt lavere enn englene, han ser vi nå kronet med herlighet og ære fordi han led døden. v.14-18 Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt. Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.
Barmhjertighet, Dom - Dømme, Dø - Død, Gjengjelde, Hånd, Nåde, Pakt, Spott - Spotte, Straff, Vitne - Vitnesbyrd
Den som forkaster Moseloven, møter ingen barmhjertighet, men må dø på to eller tre vitners ord. Hvor mye strengere straff synes dere ikke den fortjener som har trampet Guds sønn under fot, vanhelliget paktens blod som han er blitt helliget ved og spottet nådens Ånd? Vi kjenner jo ham som har sagt : Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde. Og videre: Herren skal dømme sitt folk. Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud!
Begjær, Dø - Død, Elske, Fristelse, Lyster, Mennesket, Øv - øve, Prøve - Prøvelser, Seier, Synd - Synder, Tro, Tvil, Vente
TRO I PRØVELSE OG FRISTELSE. Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. v.6-8 Men man må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, splittet som han er, og ustø i all sin ferd… v.12-15 Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierkrans, som Gud har lovet dem som elsker ham. Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar. Når lysten har blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død
Dø - Død, Sannhet, Sjel, Skjule, Vei, Vende om
Mine søsken! Dersom en av dere forviller seg bort fra sannheten og en annen får ham til å vende om, så skal dere vite: Den som får en synder til å vende om fra sine ville veier, berger sjelen hans fra døden og skjuler en mengde synder.
Dø - Død, Håne, Helbredelse, Jesus, Kropp, Rettferdig - Rettferdighet, Synd - Synder
Han svarte ikke med hån når han ble hånt, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig. På sin egen kropp bar han våre synder opp på treet, så vi skulle dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår ble dere helbredet
Dø - Død, Evig liv, Hat, Verden
Bli ikke forundret om verden hater dere, søsken. Vi vet jo at vi er gått over fra døden til livet, for vi elsker våre søsken. Den som ikke elsker, blir værende i døden. Den som hater sin bror er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv i seg
Be- Bønn, Bevare, Dø - Død, Født - Fødsel, Frimodig - Frimodighet, Høre, Ond - Ondt, Synd - Synder, Tillit, Urett, Vilje
BØNN OG FORBØNN. v.14-17 Og dette er vår frimodige tillit til ham: at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt han om. Dersom noen ser sin bror begå en synd som ikke fører til død, da skal han be for ham og slik gi ham liv – så sant han ikke er av dem som synder til døden. Det finnes synd som fører til død, men jeg taler ikke om bønn for den. All urett er synd, men ikke all synd fører til død. v.18 Vi vet at hver den som er født av Gud, ikke synder. For han som er født av Gud, bevarer ham, så den onde ikke kan røre ham
Åpenbare, Dø - Død, Dødsriket, Evighet, Frykt - Frykte, Gull, Hode, Ild, Jesus, Mektig, Snø, Utsendelse
MENNESKESØNNEN ÅPENBARER SEG. v.10-11 På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun. Røsten sa: «Det du får se, skal du skrive ned i en bok og sende til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyratira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.» v.13-15 og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet. Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø, øynene var som flammende ild, føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser. v.17-18 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket
Djevel, Dø - Død, Fengsel, Fornekte, Jødene, Prøve - Prøvelser, Redd, Seier, Spott - Spotte, Synagoge, Trengsler, Tro, Trofast - Trofasthet, Trone
Jeg vet om de trengsler du må lide, og hvor fattig du er – men du er rik. Jeg vet også at du blir spottet av dem som kaller seg jøder, men ikke er det. For de er Satans synagoge. Vær ikke redd for det du skal lide: Djevelen skal kaste noen av dere i fengsel for at dere skal bli satt på prøve, og i ti dager skal dere lide trengsler. Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets seierkrans. v.13 Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone. Likevel holder du fast ved mitt navn. Og du har ikke fornektet troen på meg, ikke engang i de dager da Antipas, mitt trofaste vitne, ble slått i hjel i byen deres, der Satan bor
Dø - Død, Lengte - Lengsel, Søke
I de dagene kommer menneskene til å søke døden, men ikke finne den. De skal lengte etter å få dø, men døden flykte fra dem
Anklage, Ansikt, Blod, Dø - Død, Liv - Livet, Makt - makte, Røst, Salve - Salvede, Seier, Vitne - Vitnesbyrd
Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa: «Nå er seieren og makten og riket fra vår Gud kommet, nå har hans Salvede herredømmet. For anklageren er styrtet, han som dag og natt anklaget våre søsken for vår Guds ansikt. De har seiret over ham ved Lammets blod og ved ordet de vitnet, og de hadde ikke livet så kjært at de ikke ville gå i døden…
Dø - Død, Gjerninger, Røst
Fra himmelen hørte jeg nå en røst som sa: «Skriv: Salige er de døde som fra nå av dør i Herren.» «Ja», svarer Ånden, «de skal få hvile fra sitt stev, for deres gjerninger følger med dem.»
Dom - Dømme, Dø - Død, Ild, Mektig, Nød, Sorg -Sørge
DOMMEN OVER BABYLON.
BABYLONS FALL. 18. v.8 Derfor skal plagene hennes komme på èn og samme dag: død og sorg og hungersnød, og hun skal brennes opp med ild. For mektig er Herren Gud som dømmer henne.» v.20 – Fryd deg over henne, du himmel og dere hellige, apostler og profeter! For Gud har dømt henne og gitt dere oppreisning
Dø - Død, Herske, Makt - makte, Oppstandelse
DE TUSEN ÅR. v.4-6 Og jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Og jeg så sjelene til dem som var blitt halshugget på grunn av Jesu vitnesbyrd og Guds ord, de som ikke hadde tilbedt dyret eller dyrets bilde, og ikke tatt imot merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år. Men de andre døde blir ikke levende før de tusen år var gått. Dette er den første oppstandelse. Salig og hellig er den som får ta del i den første oppstandelsen. Over den har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske som konger sammen med ham i tusen år
Advare - advarsel, Ansikt, Bok, Dom - Dømme, Dø - Død, Dødsriket, Gjerninger, Himmel - Himmelriket, Ild, Jorden, Trone
DOMMEN. Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel flyktet bort fra hans ansikt og var ikke lenger til. Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøkene ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto i bøkene, etter sine gjerninger. Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død. Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.
Bo -Bolig, Dø - Død, Folk - Folkeslag, Løfter, Mennesket, Ny - Nytt, Ord - Ordet, Røst, Sannhet, Sorg -Sørge, Trone, Trøst - Trøste
EN NY HIMMEL OG EN NY JORD. v.3-5 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord»
