1. Mos. 4. 8

Siden sa Kain til sin bror: «La oss gå ut i marken!» Og mens de var ute på marken, gikk Kain løs på sin bror Abel og drepte ham

1. Mos. 27. 1-45

JAKOB LURER TIL SEG VELSIGNELSEN.  v.6 Da sa Rebekka til sønnen sin: «Hør her! Jeg hørte at din far snakket med din bror Esau og sa: Hent noe vilt til meg, lag noen velsmakende retter og la meg spise! Så vil jeg velsigne deg for HERRENS ansikt før jeg dør. Hør på nå på meg, min sønn, og gjør som jeg sier! Gå bort til småfeet og hent to fine kje, så skal jeg lage noen velsmakende retter til faren din, noe han liker godt. Dem skal du bære inn til far så han kan spise og velsigne deg før han dør.»  v.23 Isak kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som hendene til Esau, broren hans. Og han velsignet ham.  v.30 Med det samme Isak hadde velsignet Jakob – han hadde bare så vidt forlatt faren – kom Esau, broren hans hjem fra jakten…  v.34-35 Da Esau hørte hva faren sa, satte han i et høyt skrik. Så sa han: «Velsign meg også, far!» men han svarte: «Din bror kom med svik og tok velsignelsen din.»  v.41 Esau la Jakob for hat på grunn av velsignelsen som faren hadde gitt ham. Og Esau sa i sitt hjerte: «Snart kommer dagene da vi skal sørge over far. Da skal jeg drepe Jakob, min bror»…

2. Mos. 21. 12-27

OM DRAP OG SKADER.  Den som slår et menneske i hjel, skal dø…  v.15-17 Den som slår sin far eller mor, skal dø. Den som bortfører et menneske, skal dø, enten han selger det eller det blir funnet hos ham. Den som forbanner sin far eller mor, skal dø

3. Mos. 20. 15-16

En mann som har samleie med et dyr, skal dø, og dyret skal dere drepe. En kvinne som kommer nær et dyr og parer seg med det, skal du drepe, dyret også. De skal dø. Deres eget blod kommer over dem

Dom. 13. 22-23

og han (Manoah) sa til sin kone: «Nå må vi dø, for vi har sett Gud.» Men hun svarte: «Om HERREN vil drepe oss, hadde han ikke tatt imot brennoffer og grødeoffer av oss. Han hadde ikke latt deg se alt dette og ikke latt oss høre slike ting som vi har hørt»

1. Sam. 20. 24b-34

SAUL BLIR SINT PÅ JONATAN.  v.31-33 Så lenge Isai- sønnen lever på jorden, står verken du eller ditt kongedømme trygt. Send bud og hent ham hit til meg, for nå skal han dø?» «Hvorfor skal han dø?» spurte Jonatan. «Hva galt har han gjort?» Men Saul ville løfte spydet og støte det gjennom ham. Da forsto Jonatan at faren ville drepe David

1. Sam. 26.

DAVID SPARER SAUL ENDA ENGANG.  v.9-10 Men David svarte Abisjai: «Drep han ikke! Hvem kan ustraffet legge hånd på HERRENS salvede?» Og han fortsatte: «Så sant HERREN lever, HERREN skal selv slå han, enten han dør når hans time kommer, eller han faller i krig…

2. Sam. 3. 22-39

DRAPET PÅ ABNER.  v.26-27 Da Joab kom ut igjen fra David, sendte han budbærer etter Abner og fikk ham til å snu ved Sira-brønnen. Men det visste ikke David. Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i byporten for å snakke uforstyrret med ham. Der stakk han Abner i magen og drepte ham for å hevne sin bror Asael.  v.35 Siden kom de alle for å få David til å spise mens det ennå var dag. Men han sverget: «Måtte Gud la det gå meg ille både nå og siden om jeg smaker brød eller noe annet før solen er gått ned!»

Jer. 40.13- 41.

DRAPET PÅ GEDALJA.  40.15,- 41.1-2  I hemmelighet sa Johanan sønn av Kareah, til Gedalja i Mispa. «La meg gå å drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen får vite det. Hvorfor skal han ta livet av deg, så alle judeerne som har samlet seg om deg, blir spredt og det som er igjen av Juda, går til grunne?» Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Kareah: «Ikke gjør dette, for det du sier om Ismael, er løgn.» Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, Elisjamas sønn, som tilhørte kongeætten og var en av kongens stormenn, til Gedalja, Ahikams sønn, i Mispa. Han hadde med seg ti mann. Mens de satt og spiste sammen i Mispa, reiste Ismael, Netanjas sønn, seg sammen med de ti mennene som var med ham. Med sverd hogg de ned Gedalja, sønn av Ahikam, Sjafans sønn. De drepte ham som kongen i Babel hadde satt til å styre landet…

Matt. 2. 13-15, 16-18, 19-23

FLUKTEN TIL EGYPT.  Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta barnet med deg og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.»  v.16-18 BARNEMORDET I BETLEHEM.  Da Herodes forstod at vismennene hadde narret ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre…  v.19-23 FRA EGYPT TIL NASARET.  Etter at Herodes var død, viste Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og dra til Israels land! For de som ville ta livet av barnet, er døde»…

Matt. 5. 21-26

DRAP OG SINNE.  Dere har hørt det er sagt til forfedrene: `Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.`Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror:`Din idiot!`skal være skyldig for det høye råd, og den som sier:`Din ugudelige narr!`skal være skyldig til helvedes ild…

Joh. 7. 14, 19, 25

Det var alt midt i høytiden da Jesus gikk opp på tempelplassen og begynte å undervise.  v.19 Har ikke Moses gitt dere loven? Men ingen av dere følger loven. Hvorfor vil dere da drepe meg?  v.25 Da sa noen av de som bodde i Jerusalem. «Er ikke dette han som de vil drepe?…

Joh. 10. 31, 33

Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham.  v.33 Jødene svarte. «Vi steiner deg ikke for noen god gjerning, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud»

Joh. 11. 45-57

PLANER OM Å DREPE JESUS.  v.49-52 En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at et menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring

Apg. 2. 22-24

Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann som Gud pekte ut for dere med mektige gjerninger og under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere. Alt dette kjenner dere til. Han ble utlevert til dere, slik Gud på forhånd hadde bestemt og kjente til, og ved lovløses hånd naglet dere ham til korset og drepte ham. Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast

Apg. 7.54-8.1

STEFANUS BLIR STEINET.  Da de hørte dette, ble de så rasende at de skal tenner mot ham. Men Stefanus var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket mot himmelen, og der så han Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. Da sa han: «Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.»…  v.59 Mens de steinet Stefanus, ba han og sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd»

Apg. 9. 1-25

SAULUS VEDE DAMASKUS.  v.23-25 En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få han drept, men disiplene hans fikk ham ut om natten, de firte ham ned langs muren i en kurv.

Apg. 12. 18-19

Tidlig om morgenen ble det stort oppstyr blant soldatene: Hva hadde hendt med Peter?Herodes ettersøkte ham, og da han ikke ble funnet, forhørte han vaktpostene og befalte at de skulle føres bort og henrettes.

Apg. 14. 19-20

Men da kom det noen jøder fra Antiokia og Ikonium. De fikk mengden over på sin side og steinet Paulus. De slepte han utenfor byen og trodde han var død. Men disiplene slo ring om ham, og han kom seg opp og gikk inn i byen…

Apg. 16. 27

Fangevokteren fòr opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep  et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt…

Apg. 26.

PAULUS FORSVARER SEG FOR KONG AGRIPPA.  v.15-18 Jeg spurte: `Hvem er du, Herre?` Og Herren sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg nå og stå på føttene! Jeg har vist meg for deg for å velge deg ut til tjener og til vitne, både om det du har sett av meg, og om det du siden skal få se når jeg berger deg fra ditt eget folk og fra hedningfolkene. Jeg sender deg til dem for å åpne øynene deres, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud. Ved troen på meg skal de få tilgivelse for syndene og arvelodd sammen med dem som er blitt helliget.`  v.20-22 Nei, jeg har forkynt, først i Damaskus og Jerusalem, så i hele Judea og for hedningfolkene, at de må angre og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen. Dette er grunnen til at jødene grep meg i tempelet og forsøkte å drepe meg. Men til denne dag har Gud hjulpet meg, så jeg har vitnet for høy og lav, og jeg har ikke sagt annet enn det profetene og Moses sa skulle hende, …

Ef. 2. 11-22

KRISTUS FORENER HEDNINGER OG JØDER.  v.14-16 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg. I èn kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet