Velg en side

1. Mos. 38.

JUDA OG TAMAR.   v.14-21 Da tok hun av seg enkeklærne og dekket seg med slør som hun svøpte om seg. Så satte hun seg ved inngangen til Enajim, på veien til Timna. For hun hadde sett at Sjela var blitt voksen, likevel var hun ikke blitt hans kone. Da Juda fikk se henne, tenkte han at hun var en prostituert, for hun hadde dekket ansiktet. Han gikk bort til henne i veikanten og sa: «Kom, la meg få gå inn til deg!» For han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: «Hva gir du meg hvis du vil komme inn til meg?» Han svarte: «Jeg skal sende deg et kje av småfeet.» Da sa hun: «Så gi meg et pant til du får sendt det!» Hva skal jeg gi deg til pant?» spurte han. Hun svarte. «Seglet ditt og snoren, og staven du har i hånden.» Han ga henne det. Så fikk han komme inn til henne og hun ble med barn. Hun stod opp og gikk sin vei. Så tok hun av seg sløret og hadde på seg enkeklærne.   Juda sendte kjeet med vennen sin fra Adullam for å få igjen pantet av kvinnen. Men han fant henne ikke. Han spurte folket på stedet: «Hvor er dem tempelprostituerte kvinnen i Enajim, hun som satt i veikanten?» De svarte: «Det har ikke vært noen prostituert kvinne her»…

5. Mos. 24. 6-22

OMTANKE OM RETTFERDIGHET.  v.10-13 Når du gir et lån av noen slag til din neste, skal du ikke gå inn i huset hans for å ta pant hos ham. Bli stående utenfor, og la mannen du gir lånet til, komme ut til deg med pantet. Men er det en fattig mann skal du ikke legge deg i kappen han har pantsatt. Nei, du skal la han få pantet sitt tilbake ved solnedgang, så han kan ligge i kappen sin. Da vil han velsigne deg, og det vil være en rettferdig gjerning for HERREN din Gud

Esek. 18. 5-9

En mann som er rettferdig og gjør det som er rett og riktig, han spiser ikke offerkjøtt på haugene og løfter ikke øynene til avgudene som dyrkes i Israels hus. Han krenker ikke sin nestes kone og kommer ikke nær en kvinne når hun er uren. Han er ikke hard mot noen, men lar skyldneren få pantet sitt tilbake. Han driver ikke med ran og rov, men gir brød til den sultne og klær til den nakne. Han låner ikke ut mot renter og krever ikke avgift. Han holder sin hånd borte fra urett og dømmer rett i strid mellom mennesker. Han følger mine forskrifter og holder mine lover i troskap. Han er rettferdig, han skal få leve, sier HERREN GUD

Esek. 33. 10-20

DEN SOM GJØR RETT SKAL LEVE.  v.10-17 Du menneske, si til Israels hus: Dere sier: «Når våre lovbrudd og synder ligger så tungt på oss at vi råtner, hvordan kan vi da leve?» Si til dem: Så sant jeg lever, sier HERREN Gud, jeg vil ikke at den urettferdige skal dø, men at han skal vende om fra sin vei og leve. Vend om, vend om fra deres onde vei! Hvorfor vil dere dø, Israels hus? Du menneske, si til folket ditt: Den rettferdiges rettferd skal ikke berge ham den dagen han synder. Og den urettferdiges urett skal ikke felle ham den dagen han vender om fra sin urett. Den rettferdige kan ikke leve ved sin rettferd den dagen han synder. Når jeg sier om den rettferdige: «Han skal leve», men han stoler på sin rettferd og gjør det onde, da skal alle hans rettferdige gjerninger være glemt. Fordi han gjorde det onde, skal han dø. Når jeg sier om den urettferdige:  «Han skal dø», men han så vender om fra sin synd og gjør det som er rett og rettferdig, da skal han leve og ikke dø. Kanskje den urettferdige gir tilbake et pant han har tatt, erstatter det han har røvet, og følger livets forskrifter, så han ikke gjør noe ondt. Ingen av de synderne han gjorde, skal huskes mer. Han har gjort det som er rett og rettferdig, han skal leve. Nå vil vel folket si: «HERREN går ikke fram på rett vis.» Men det er deres egen vei som ikke er rett.  v.20 Dere sier at HERREN ikke går fram på rett vis. Jeg vil dømme hver av dere etter hans egne veier, Israels hus.

2. Kor. 1. 21-22

Gud er den som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som har salvet oss. Han har også gitt oss sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter

Ef. 1. 3-14

ALT I KRISTUS.  v.11 I ham er også vi blitt arvinger, vi som på forhånd var bestemt til det etter Guds forsett han som gjennomfører alt etter sin egen plan og vilje.  v.13-14 I ham kom også dere til tro da dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse. I ham ble dere merket med seglet: Den Hellige Ånd som var lovet oss, han som er pantet på vår arv, inntil Guds eget folk blir satt fri til lov og pris for hans herlighet.

Hebr. 11.

VITNESBYRD OM TRO.  Troen er en pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. For sin tro fikk de gamle godt vitnesbyrd. I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige…  v.6 Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.  v.33-34 Ved tro vant de over kongeriker, holdt retten oppe, fikk løfter oppfylt, lukket gapet på løver, slukket voldsom ild, slapp unna bitende sverd, gikk fra svakhet til styrke, ble sterke i krig og slo fiendtlige hærer på flukt.  v.39-40 Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovet. Gud så for seg noe som var bedre for oss: at de ikke skulle nå fram til fullendelsen uten oss.