1. Mos. 41. 56-57

Det ble hungersnød over hele jorden. Da åpnet Josef alle lagrene og solgte korn til egypterne, for hungersnøden var hard i Egypt. Og all verden kom til Egypt for å kjøpe korn av Josef, for hungersnøden var hard over hele jorden.

1. Mos. 42.

BRØDRENE KOMMER TIL EGYPT.  v.18-23 På den tredje dagen sa Josef til dem: Gjør dere som jeg sier, skal dere få leve; for jeg frykter Gud. Nå får vi se om dere er ærlige. En av brødrene deres skal være igjen i forvaring mens dere andre drar av sted med korn for å stille sulten hjemme hos dere. Kom så hit til meg med den yngste broren deres. Da er deres ord til å stole på, og dere skal slippe og dø. Og slik gjorde de. De sa til hverandre: «Sannelig, vi er skyldige! Vi så at broren vår var i stor nød da han bønnfalt oss om nåde, men vi hørte ikke på ham. Derfor er vi også kommet i nød.» Ruben svarte dem: «Sa jeg ikke at dere ikke måtte gjøre gutten noe ondt? Men dere ville ikke høre, så nå kreves dere til gjengjeld for hans blod.»  v.31-32 Da sa vi til ham: Vi er ærlige folk og ikke spioner. Vi var tolv brødre, sønner av samme far. En av oss er ikke mer, og den yngste er i dag hjemme hos faren vår i Kanaan.  v.34 Kom så til meg med den yngste broren deres. Da kan jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige folk. Så skal dere få broren deres tilbake, og dere kan handle fritt i landet.»…  v.37-38 Da sa Ruben til sin far: «Du kan ta livet av begge sønnene mine dersom jeg ikke bringer ham tilbake til deg. Overlat ham i min hånd, jeg skal føre ham tilbake!» Men han svarte: «Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere. Broren hans er død, og han er alene tilbake. Skulle en ulykke ramme ham på reisen dere nå legger ut på, da sender dere meg gråhåret og sorgtung ned i dødsriket.»

1. Mos. 47. 12, 13-26

Josef sørget for mat til faren og brødrene og hele farens familie, alt etter tallet på barn.  v.13-26  HUNGERSNØDEN I EGYPT.  Det fantes ikke mat i hele landet, for hungersnøden var svært hard. Egypt og Kanaaen var utmattet av sult…

2. Mos. 3. 7-8

HERREN sa: «Jeg har sett mitt folks nød i Egypt og har hørt skrikene deres under slavedriverne. Jeg kjenner deres smerte. Jeg har steget ned for å fri dem ut av hendene på egypterne og føre dem opp fra dette landet og inn i et godt vidstrakt land, inn i et land som flyter av melk og honning, stedet hvor kanaaneerne og hetittene, amorittene og perisittene, hevittene og jebusittene bor…

5. Mos. 4. 30-31

I din nød, når alt dette rammer deg i dager som kommer, skal du vende om til HERREN din Gud og lytte til hans røst. For HERREN din Gud er en barmhjertig Gud. Han slipper deg ikke og ødelegger deg ikke. Han glemmer ikke den pakten som han sluttet med sine fedre, og som han bekreftet med ed.

Dom. 10. 12-14

Da sidonerne, amalekittene og midjanittene plaget dere, ropte dere til meg, og jeg berget dere ut av hendene på dem. Men dere forlot meg og dyrket andre guder. Derfor vil jeg ikke berge dere mer. Gå og rop til de gudene dere har valgt dere! La dem frelse dere nå i nødens stund»

Dom. 10. 15-16

Da sa israelittene til HERREN: «Vi har syndet. Gjør med oss som du synes er best, bare du vil hjelpe oss denne gangen!» De fjernet de fremmede gudene som de hadde hos seg, og tjente HERREN. Da holdt han ikke ut å se på Israels nød

1. Sam. 1.

SAMUEL BLIR FØDT.  v.11 Hun (Hanna) ga et løfte og sa. «HERRE over hærskarene! Se til din tjenestekvinne i hennes nød. Husk på meg, glem ikke din tjenestekvinne, men la meg få en sønn. Så vil jeg gi ham til HERREN for hele hans levetid, og det skal aldri komme rakekniv på hans hode»…

2. Sam. 21. 1

I Davids regjeringstid var det en hungersnød i hele tre år. Da søkte David råd hos HERREN…

2. Krøn. 33.

JUDA-KONGENE MANASSE OG AMON.  v.10-13 Da talte HERREN til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre etter. Derfor lot HERREN assyrerkongens hærførere komme mot dem. De fanget Manasse med kroker, bandt ham med bronselenker og førte han til Babel. Men da han var i nød, ba han om velvilje for HERREN sin Guds ansikt. Han ydmyket seg dypt for sine fedres Gud. Han ba til ham og ble bønnhørt. Gud hørte hans rop om nåde og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongerike. Da forsto Manasse at det er HERREN som er Gud.  v.16 Så satte han i stand HERRENS alter, og der bar han fram fredsoffer og takkoffer. Og han sa til judeerne at de skulle tjene HERREN, Israels Gud…

Salme 10. 1-11

Hvorfor HERRE, er du så langt borte, hvorfor skjuler du deg når folk er i nød? I sitt hovmod jager de lovløse den som er hjelpeløs, men blir fanget av sine egne listige knep…  v.4 Den lovløse setter nesen i været. «Han krever meg ikke til regnskap! Det er ingen Gud», er alt han tenker…  v.6 Han sier i sitt hjerte: «Jeg skal ikke vakle. Så lenge slekt følger slekt, skal ulykken aldri nå meg»…  v.11 «Gud glemmer», sier han til seg selv. «Gud skjuler sitt ansikt og ser aldri»

Salme 33. 8, 18-19

Hele verden må frykte HERREN, alle som bor på jorden, må skjelve for ham. Han talte og det skjedde, han befalte og det sto der.  v.18-19 Men HERRENS øye hviler på dem som frykter ham og venter på hans miskunn så han kan fri dem fra døden og holde dem i live gjennom hungersnød

Salme 119. 9, 11, 50, 89, 105, 130, 160,

Hvordan holder den unge stien ren? Ved å ta vare på dine ord.  v.11 Jeg gjemmer ditt ord i hjertet så jeg ikke skal synde mot deg.  v.50 Det er min trøst i nøden at ditt ord gir meg liv.  v.89 I evighet, HERRE, står ditt ord fast i himmelen.  v.105 Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.  v.130 Dine ord gir lys når de åpner seg, de gir uvitende innsikt.  v.160 Summen av ditt ord er sannhet, dine rettferdige lover varer evig

Jer. 15. 11

I sannhet, HERRE: Har jeg ikke tjent deg til det gode, har jeg ikke bedt til deg da fienden kom, i nødens og trengselens tid?

Klag. 1. 9c-10

HERRE, se min nød, fienden triumferer! Fienden grep etter skattene hennes. Hun så folkeslagene gå inn i helligdommen, de du nektet å komme inn i din menighet. Hele folket hennes stønner mens de leter etter brød. de bytter skatter mot mat for å berge livet…

Sak. 10. 1-2

TOMME ORD OG FALSKE SYNER.  v.2 For terafene har talt tomme ord, spåmennene har hatt falske syner og fortalt innholdsløse drømmer. Trøsten de ga, var ingenting verdt. Derfor måtte de drive omkring som sauer og lide nød for de var uten gjeter.

Apg. 4. 34-35

Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene og la dem for apostelens føtter. Så fikk hver enkelt tildelt det han trengte

2. Kor. 1. 3-11

TAKK TIL GUD SOM TRØSTER.  Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst! Han trøster oss i all vår nød, så vi kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud. For om vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst. Lider vi nød, er det for at dere skal få trøst og frelse. Blir vi trøstet, er det for at dere skal få den trøst som gjør at dere holder ut de samme lidelser som vi må tåle. Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik dere har del i lidelsen, har dere også del i trøsten

2. Kor. 6. 1-13

TÅLMODIGHET I TJENESTEN.  v.4-6 Nei, vi viser oss som Guds tjenere på alle måter: med stor tålmodighet i motgang, nød og angst, under mishandling, i fengsel og i opptøyer, i hardt arbeid, i nattevåk og sult. Vi går fram med redelighet og visdom, med tålmodighet og godhet, i Den Hellige Ånd, med oppriktig kjærlighet,…

2. Kor. 8. 1-15

MENIGHETENE I MAKEDONIA SOM FORBILDE.  v.2 For i sin nød ble de hardt prøvet, men deres overstrømmende glede og dype fattigdom har gjort dem rike og villige til å gi. De ga etter evne og frivillig, det kan jeg bevitne. De ba inntrengende om å få bli med på gaven og tjene de hellige sammen med oss. Og de ga ikke bare slik vi håpet, men ga seg selv, først til Herren og så til oss, slik Gud vil det.  v.12-15 For når den gode viljen er til stede, skal den verdsettes etter det en har, ikke etter det en ikke har. Det er jo ikke meningen at andre skal få hjelp og dere ha det trangt, men det skal være likhet. Denne gangen har dere overflod og kan hjelpe dem som lider nød. En annen gang har de overflod og kan hjelpe dere når dere lider nød. Da blir det likhet, slik det står skrevet: Den som fikk mye, hadde ingen overflod, og den som fikk lite, led ingen mangel.

2. Kor. 12. 8-10

Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg, men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet». Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, bli mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

Hebr. 5. 7

Da Jesus levde som menneske, bar han fram bønner og nødrop, med høye skrik og tårer, til ham som kunne frelse han fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig

Jak. 1. 26-27

Den som mener at han dyrker Gud, men ikke holder tungen i tømme, bedrar seg selv, og hans gudsdyrkelse er uten verdi. En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden.

1. Joh. 3. 16-17

Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken. Men, den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan ha Guds kjærlighet i seg?

Åp. 17.-19.10

DOMMEN OVER BABYLON:  18.8 Derfor skal plagene hennes komme på èn og samme dag: død og sorg og hungersnød, og hun skal brennes opp med ild. For mektig er Herren som dømmer henne.»  18.20 – Fryd deg over henne, du himmel og dere hellige, apostler og profeter! For Gud har dømt henne og gitt dere oppreisning