1. Mos. 2.4-3.24

MENNESKET I EDENS HAGE.  2.8-9 HERREN Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet. Og HERREN Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.  2.15-17 Så tok HERREN Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den. Og HERREN Gud ga mennesket dette budet: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen skal du dø.»…  2.25-3.1 Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre. Slangen var listigere enn alle ville dyr som HERREN hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke kan spise av noe tre i hagen?…  3.6-7 Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet – et forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste. Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet.  3.13-14 HERREN Gud spurte kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen narret meg, og jeg spiste.» Da sa HERREN Gud til slangen: «Forbannet er du, utstøtt fra alt fe og ville dyr fordi du gjorde dette. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager.  3.22 HERREN Gud sa: «Se! Mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare de nå ikke strekker hånden ut og tar av livets tre, så det spiser og lever evig!»  3.24 Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svinges uten stans. De skulle vokte veien til livets tre.

1. Mos. 3. 14-15, 17

Da sa HERREN GUD til slangen: «Forbannet er du utstøtt fra alt fe og alle ville dyr fordi du gjorde dette. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager. Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl.»  v.17 Og til mannen sa han: «Fordi du hørte på kvinnen og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, er jorden forbannet for din skyld. Med strev skal du nære deg av den alle dine levedager

1. Mos. 4. 1-16

KAIN OG ABEL.  v.9-12 Da sa HERREN til Kain: «Hvor er din bror Abel?» Han svarte: «Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?» Da sa HERREN: «Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden. Forbannet er du! Nå skal du være bannlyst fra den jorden som åpnet munnen og tok imot din brors blod fra din hånd. Når du dyrker åkeren, skal den ikke lenger gi deg av sin rikdom. Fredløs og flykning skal du være på jorden»

1. Mos. 8. 20-22

Noa bygde et alter for HERREN, og han tok noen rene dyr og noen rene fugler og ofret brennoffer på alteret. Og HERREN kjente den behagelige duften. Da sa HERREN i sitt hjerte: «Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld, selv om menneskehjertet vil det onde fra ungdommen av. Aldri mer vil jeg drepe alt som lever, slik jeg nå har gjort. Så lenge jorden står, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt.»

1. Mos. 9. 18-29

NOAH OG SØNNENE HANS.  v.24-26 Da Noah våknet av rusen og fikk vite hva den yngste sønnen hadde gjort med han, Sa han: «Forbannet er Kanaan! For sin brødre skal han være den laveste blant slaver!» Og han sa: «Velsignet er HERREN, Sems Gud! Kanaan skal være hans slave»

2. Mos. 21. 12-27

OM DRAP OG SKADER.  Den som slår et menneske i hjel, skal dø…  v.15-17 Den som slår sin far eller mor, skal dø. Den som bortfører et menneske, skal dø, enten han selger det eller det blir funnet hos ham. Den som forbanner sin far eller mor, skal dø

4. Mos. 22. 1-20

KONGEN I MOAB SENDER BUD TIL BILEAM.  v.4c-6 På den tiden var Balak, sønn av Sippor, konge i Moab. Han sendte budbærere til Bileam, sønn av Beor, i Petor, som ligger ved elven i landet der folket hans bodde. De skulle be han komme å si: «Se, et folk har dradd ut av Egypt. De dekker landet så langt øyet rekker, og de har slått deg ned rett imot meg. Nå må du komme og forbanne dette folket! De er for mange for meg. Da kan jeg kanskje slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.»…  v.12 Gud sa til Bileam: «Gå ikke med dem! Du skal ikke forbanne folket, fordi det er velsignet»

5. Mos. 21. 22-23

Når en mann får dødsstraff og han blir henrettet og hengt opp på et tre, skal du ikke la den døde kroppen bli hengende på treet, men gravlegge ham samme dag. For den som blir hengt opp, er forbannet av Gud. Du skal ikke gjøre det urent det landet som HERREN din Gud vil gi deg i eie.

1. Sam. 13.-14.46

KRIG MED FILISTERNE.  14.24 Men striden bredte seg forbi Bet-Aven, og israelittene var hardt presset den dagen. Saul tok folk til ed og sa: «Forbannet er den som tar seg mat før det er blitt kveld og jeg har fått hevn over mine fiender.» Og ingen smakte noe mat…

2. Sam. 16. 5-14

DAVID OG SJIMI.  Da kong David nådde fram til Bahurim, kom det en mann ut av byen. Mannen var i slekt med Saul. Han het Sjimi og var sønn til Gera. Mens han gikk forbannet han David. Og han kastet stein både etter kongen og alle hans menn, enda hele hæren gikk med ham både på hans høyre og venstre side. Sjimi forbannet ham og ropte: «Dra bort, dra bort, din morder, du onde menneske!……

Neh. 13.

NEHEMJAS REFORMER.  v.25 Jeg irettesatte mennene og forbannet dem. Noen av dem slo jeg, og jeg rev dem i håret. Så lot jeg dem sverge ved Gud og sa: «Dere skal ikke gi døtrene deres til de andres sønner eller ta noen av de andres døtre til koner for sønnene deres eller for dere selv

Job 3. 1-5

Til sist åpnet Job munnen og forbannet den dagen han ble født. Job tok til orde og sa: Bort med den dagen jeg ble født, den natten det ble sagt: «En gutt er unnfaget.» Den dagen – la den bli mørke, så Gud i det høye ikke spør etter den! La mørke og dødsskygge få den la skyer hvile over den og formørkelse skremme den!

Ordsp. 30. 11-14

Det finnes en slekt som forbanner sin far og ikke velsigner sin mor, en slekt som er ren i egne øyne, men ikke har vasket skitten av seg, en slekt som har stolte øyne og løftede øyenbryn, en slekt med tenner som sverd og kjever som kniver, de vil ete de hjelpeløse ut av landet og de fattige ut av folket

Jer. 11. 1-14

ISRAEL HAR BRUTT PAKTEN.  v.3 Så sier HERREN Israels Gud: «Forbannet er den som ikke adlyder ordene i denne pakten som jeg påla fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av Egypt, ut av smelteovnen. Da sa jeg: «Hør på meg og gjør alt det jeg pålegger dere! Så skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud. Jeg vil holde eden jeg sverget for fedrene deres, å gi dem et land som flyter med melk og honning, slik det er i dag.  v.10 De har vendt tilbake til syndene til sine første fedre, de som nektet å adlyde mine ord. De fulgte andre guder og tjente dem. Israels og Judas hus har brutt pakten jeg sluttet med fedrenes deres.  v.14 Du skal ikke be for dette folket og ikke sette opp klagerop eller bønn for dem. For jeg vil ikke høre på dem når de roper til meg i ulykkens tid.

Jer. 17. 5-10

STOL IKKE PÅ MENNESKER.  Så sier HERREN: Forbannet er den som stoler på mennesker og søker sin styrke i kjøtt og blod og vender hjertet bort fra HERREN…  v.7 Velsignet er den mann som stoler på HERREN og setter sin lit til ham…  v.9-10 Hjertet er mer svikefullt enn noe annet, det kan ikke helbredes. Hvem kan forstå det? Jeg, HERREN, er den som gransker hjerter og prøver nyrer. Jeg lønner hver mann etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.

Jer. 48. 10

Forbannet er den som forsømmer å gjøre Herrens verk! Forbannet er den som holder sverdet borte fra blod!

Luk. 6. 27-36

ELSK DERES FIENDER.  Men til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere…  v.35-36 Nei, Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen. Da skal lønnen deres bli stor, og dere skal være Den høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde. Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.

1. Kor. 16. 21-24

Jeg, Paulus, skriver min hilsen med egen hånd. Den som ikke elsker Herren, forbannet være han! Maranata! Herren Jesu nåde være med dere! Min kjærlighet er med dere alle i Kristus Jesus.

Gal. 1. 6-9

BARE ET EVANGELIUM.  Det undrer meg at dere så raskt vender dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og til et annet evangelium, men det finnes ikke noe annet, det er bare noen som forvirrer dere og forvrenge Kristi evangelium. Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi forkynte dere, forbannet være han! Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, forbannet være han!

Jak. 3. 1-12

TUNGEN ER EN ILD.  v.5-10 Slik er det også med tungen. Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin store makt. Ja, en liten ild kan sette den største skog i brann!  Også tungen er en ild, en verden av ondskap blant våre lemmer. Den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete. Alt i naturen, både ville dyr og fugler, krypdyr og fisk, kan temmes og er blitt temmet av mennesket, som selv er en del av naturen. Men tungen makter ikke noe menneske å temme, skiftende og ond som den er, full av dødbringende gift. Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde. Fra samme munn kommer lovprisning og forbannelse. Slik må det ikke være mine søsken!