Velg en side

1. Mos. 13. 14-17

HERREN sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: «Løft blikket og se deg omkring fra det stedet der du står, mot nord og sør, mot øst og vest! For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for alltid. Jeg lar din ætt bli som støvet på jorden. Kan noen telle støvet på jorden, skal også din ætt kunne telles. Stå opp og dra omkring i landet på langs og på tvers! For det er deg jeg vil gi det til»

1. Mos. 15.

HERREN SLUTTER PAKT MED ABRAM.  v.4-7 Da kom HERRENS ord til ham: «Han (En av husfolkene) skal ikke arve deg, men en av ditt eget kjøtt og blod skal arve deg». Så førte han Abram ut og sa til ham: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem!» Og han sa: «Så tallrik skal ætten din bli».  Abram trodde HERREN, og det ble regnet ham til rettferdighet. Og han sa til ham: «Jeg er HERREN, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette lendet i arv.»  v.18-21 Den dagen sluttet HERREN en pakt med Abram og sa: «Din ætt gir jeg dette landet, fra Egypterelven helt til Storelven, Eufrat, landet til kenittene, kenisittene og kadmonittene, hetittene, perisittene og refaittene, amorittene, kanaaneerne, girgasjittene og jebusittene.»

1. Mos. 28. 10-22

JAKOB DRØMMER.  v.12-15 Da hadde han en drøm: Se, en stige var reist på jorden, og toppen av den nådde til himmelen. Og, se Guds engler gikk opp og ned på den. Da sto HERREN foran ham. Han sa: «Jeg er HERREN din far Abrahams og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt. Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør, og i deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. Se, jeg vil være med deg og bevare deg overalt hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovet deg.»  v.20-22 Så ga Jakob dette løftet: «Om Gud er med meg og bevarer meg på veien der jeg går, om han gir meg brød å spise og klær å ha på meg og lar meg vende tilbake til farshuset mitt i fred, da skal HERREN være min Gud. Denne steinen, som jeg har reist som en støtte, skal være Guds hus. Av alt du gir meg, skal jeg gi deg tiende.»

1. Mos. 32. 21-32

JAKOBS KAMP.  v.24-29 Jakob var alene tilbake. Og en mann kjempet med ham helt til det grydde av dag. Da mannen så at han ikke kunne vinne over ham, ga han Jakob et slag over hofteskålen, så hoften gikk ut av ledd mens de kjempet. Og han sa: «Slipp meg, for morgenen gryr!» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg». «Hva heter du?» spurte mannen. «Jakob», svarte han. Da sa mannen: «Du skal ikke lenger hete Jakob. Israel skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.» Da sa Jakob: «Si meg navnet ditt!» Han svarte: Hvorfor spør du meg om navnet mitt?» Og han velsignet ham der

1. Mos. 46. 2-3

JAKOB DRAR TIL EGYPT.  Gud talte til Israel i et syn om natten og sa: «Jakob, Jakob!» Og han svarte: «Her er jeg.» Så sa han: «Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for jeg vil gjøre deg til et stort folk der

2. Mos. 2. 23-25

Lenge etter dette døde kongen i Egypt. Israelittene sukket og klaget over slavearbeidet, og skriket deres steg til Gud. Gud hørte hvordan de stønnet, og Gud husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Gud så til Israelittene; Gud kjente dem.

2. Mos. 5.

FARAO NEKTER ISRAEL Å DRA.  v.22-23 Da vendte Moses seg til HERREN igjen og sa: «Herre, hvorfor har du handlet ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg? Fra den stund jeg gikk til farao for å tale i ditt navn, har han handlet ondt mot dette folket. Og du har ikke gjort noe for å befri folket ditt!»

2. Mos. 6. 2-13

HERREN VIL FRI FOLKET UT.  v.4-8 Og jeg opprettet min pakt med dem for å gi dem landet Kanaan, det landet de bodde i som innflyttere. Jeg har også hørt hvordan israelittene stønner fordi egypterne har gjort dem til slaver, og jeg husker min pakt. Si derfor til israelittene: Jeg er HERREN. Jeg vil føre dere bort fra tvangsarbeidet i Egypt og fri dere fra slaveriet. Jeg vil løse dere ut med utstrakt arm og med store straffedommer. Jeg vil ta dere til mitt folk og være deres Gud. Da skal dere kjenne at jeg er HERREN deres Gud, som fører dere bort fra tvangsarbeidet i Egypt. Og jeg vil føre dere til det landet jeg med løftet hånd lovet Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi dere det til eiendom. Jeg er HERREN»

2. Mos. 14.

SIVSJØ-UNDERET.  v.14 HERREN skal stride for dere og dere skal være stille.  v.21-22 Da rakte Moses hånden ut over havet, og HERREN drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble tørt land. Vannet ble kløvd, og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem…  v.30 Den dagen frelste HERREN Israel fra egypternes hånd…

2. Mos. 17. 7

Han kalte stedet Massa og Meriba. For der trettet israelittene, og der satte de HERREN på prøve da de sa: «Er HERREN iblant oss eller ikke?»

2. Mos. 19.

HERREN ÅPENBARER SEG PÅ SINAI.  Israelittene kom til Sinaiørkenen i den tredje måneden etter at de hadde dratt ut av Egypt, på nymånedagen.  v.3 Moses gikk opp til Gud. Da ropte HERREN til han fra fjellet…  v.5-6 Hvis dere adlyder min røst og holder min pakt, skal dere være mine dyrebare eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ordene du skal si til israelittene»…

3. Mos. 26.

VELSIGNELSE OG FORBANNELSE.  v.3-5a Hvis dere følger forskriftene mine og gir akt på budene mine og holder dem, vil jeg gi dere regn i rett tid. Jorden skal gi grøde og trærne på marken frukt. Hos dere skal tresketiden vare helt til vinhøsten…  v.11-12 Jeg vil reise min bolig midt iblant dere og ikke ha avsky for dere. Jeg vil vandre midt iblant dere. Jeg skal være deres Gud, og dere skal være mitt folk…  v.14-16 Men hvis dere ikke hører på meg og ikke holder alle disse budene, hvis dere forakter forskriftene mine og har avsky for mine lover, så dere ikke holder alle budene mine, men bryter min pakt, da skal jeg for min del gjøre dette mot dere: Jeg straffer dere med redsler, med tæring og feber, så øynene slukner og livskraften svinner. Til ingen nytte skal dere så kornet deres; fiendene deres skal spise det…  v.27 Hvis dere likevel ikke hører på meg, men setter dere opp mot meg, da vil jeg for min del sette meg opp mot dere i vrede og tukte dere sju ganger så hardt for syndene deres…  v.33 Men dere vil jeg spre blant folkeslagene, og med sverd i hånd vil jeg forfølge dere…  v.42 Så vil jeg huske min pakt med Jakob. Pakten med Isak og pakten med Abraham vil jeg også huske. Jeg vil huske landet…  v.45 Til beste for dem vil jeg huske pakten med forfedrene, som jeg førte ut av Egypt rett for øynene på folkeslagene fordi jeg ville være deres Gud. Jeg er HERREN

4. Mos. 9. 1-14

HVORDAN ISRAELSFOLKET SKULLE HOLDE PÅSKE.  v.12 De må ikke la noe av lammet bli igjen til neste morgen eller bryte noen bein på det. De må holde påske i samsvar med forskriftene  (Joh. 19.36 Dette skjedde for at dette ordet i Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et bein skal brytes på ham)

4. Mos. 25.19-26.

NY FOLKETELLING.  26.52-56 HERREN sa til Moses: «Mellom disse skal landet fordeles til odel og eie, etter folketallet. Til de tallrike skal du gi en stor eiendom og til de fåtallige skal du gi en mindre. Hver stamme skal få eiendom etter hvor mange som ble mønstret. Landet skal deles ved loddkasting. De skal få arvedel etter navnene på stammene til fedrene deres. Ettersom loddet faller på, skal hver stamme, stor eller liten, få sin eiendom»

4. Mos. 33.

ISRAELS DAGSMASJER I ØRKENEN.  v.54-56 Dere skal fordele landet mellom dere ved loddkasting, slekt for slekt. En stor slekt skal få større eiendom og en liten slekt mindre eiendom til arv. Hver slekt skal ha det som loddkastingen gir den. Dere skal få arv innenfor den stammen dere tilhører. Men dersom dere ikke driver ut innbyggerne i landet, da skal de dere sparer, bli torner i øynene og brodder i siden på dere. De kommer til å gå til angrep på dere inne i landet der dere har slått dere ned. Da skal jeg gjøre med dere slik jeg hadde tenkt å gjøre med dem.

4. Mos. 34. 1-15, 16-29

GRENSENE FOR ISRAEL.  HERREN sa til Moses: Dette skal du pålegge israelittene, dette skal du si til dem: Når dere kommer inn i Kanaan-landet, så er dette det landet dere får til eiendom, landet Kanaan fra grense til grense.  v.16-29 DE SOM SKAL FORDELE LANDET.

5. Mos. 1. 19-33

MOSES SENDER SPIONER INN I LANDET.  v.21 Se, HERREN din Gud har lagt landet åpent for deg. Dra opp og innta det, slik HERREN, dine fedres Gud, har sagt deg. Vær ikke redd og mist ikke motet!»

5. Mos. 8. 1-10

DET GODE LANDET.  v.7 For HERREN din Gud fører deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og vann fra dypet som strømmer fram i dal og på fjell, et land med hvete og bygg, med vinstokker, fikentrær og granatepletrær, et land med olivenolje og honning, et land der du ikke skal spise ditt brød i fattigdom og ikke mangle noen ting, et land der steinene er jern og du kan hugge ut kobber av fjellet. Der skal du spise og bli mett og velsigne HERREN din Gud for det gode landet han har gitt deg.

5. Mos. 10.12-11.1

GUD OVER ALLE GUDER.  Og nå, Israel, hva er det HERREN din Gud krever av deg? Bare dette: at du frykter HERREN din Gud, så du går på hans veier og elsker ham og tjener HERREN din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel, og at du holder HERRENS bud og forskrifter, som jeg gir deg i dag. Da skal det gå deg vel…  10.19 Dere skal elske innflytterne, for dere var selv innflyttere i Egypt

5. Mos. 11. 8-32

ET LAND MED MELK OG HONNING.  Hold derfor alle de budene jeg gir deg i dag, slik at dere kan bli sterke og kan komme og innta det landet dere er på vei til og skal legge under dere. Da skal dere få leve lenge i det landet som HERREN med ed lovet deres fedre at han ville gi til dem og deres etterkommere, et land som flyter med melk og honning…

5. Mos. 18. 9-14

FALSKE OG SANNE PROFETORD.  Når du kommer til det landet HERREN din Gud gir deg, skal du ikke ta etter alle avskyelige skikker hos folkeslagene der. Hos deg må det ikke finnes noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, ikke noen som tar varsler, ingen tegntyder, spåmann eller trollmann, ingen som utfører besvergelser, spør gjenferd eller spådomsånder til råds eller søker hjelp hos de døde. For HERREN avskyr alt dette, og det er på grunn av dette avskyelige at HERREN din Gud tar landet fra dem og gir det til deg. Du skal være helhjertet i forholdet til HERREN din Gud. De folkeslagene som du tar landet fra, hører på tegntydere og spåmenn; men det kan HERREN din Gud ikke tillate at du gjør.

5. Mos. 26. 16-19

ISRAEL STADFESTER PAKTEN.  Denne dagen pålegger HERREN din Gud deg å holde disse forskriftene og lovene. Du skal holde dem av hele ditt hjerte og hele din sjel og leve etter dem!…

5. Mos. 28. 15-68

ULYDIGHET OG FORBANNELSE.  Men hvis du ikke adlyder HERREN din Guds røst, ikke holder alle hans bud og forskrifter som jeg gir deg i dag, og ikke gjør etter dem, da skal alle disse forbannelsene komme over deg… v.20 HERREN skal sende forbannelse, forvirring og plage over deg og over alt dine hender gjør, til du blir utryddet og brått går til grunne, fordi du gjorde det onde og forlot meg…  v.63-66 Slik HERREN før gledet seg over å gjøre godt mot dere og gjøre dere tallrike, skal han nå glede seg over å gjøre ende på dere og utrydde dere. Dere skal rykkes opp av det landet du nå går inn i og skal legge under deg. HERREN skal spre deg blant alle folkene fra den ene enden av jorden til den andre, og der skal du dyrke andre guder som verken du eller dine fedre har kjent: stokk og stein. Blant disse folkeslagene skal du aldri få ro og aldri finne hvile for din fot. Der skal HERREN gi deg et urolig hjerte, et sviktende syn og et motløst sinn. Livet ditt skal henge i en trå. Dag og natt skal du leve i frykt og aldri være trygg for ditt liv…

5. Mos. 31. 6-8

Vær modige og sterke! Vær ikke redde og la dere ikke skremme av dem! For HERREN din Gud går selv med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Så kalte Moses Josva til seg mens alle israelittene så på, og sa til ham: Vær modig og sterk! For du skal føre folket inn i det landet som HERREN med ed lovet å gi deres fedre, og du skal la dem få det til eiendom. HERREN selv skal gå foran deg. Han skal være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet!

5. Mos. 33.

MOSES VELSIGNER ISRAEL.  Dette er den velsignelsen som gudsmannen Moses lyste over israelittene før han døde: … v.7a Dette sa han om Juda: HERRE, hør på Judas rop og la ham komme til folket sitt!

Jos. 1.

JOSVA BLIR LEDER.  Da Moses, HERRENS tjener, var død, sa HERREN til hans medhjelper Josva, Nuns sønn: «Min tjener Moses er død. Gjør deg nå klar til å gå over Jordan, du og hele dette folket, inn i det landet som jeg vil gi dem, til israelittene. Hvert sted dere setter foten på, gir jeg dere, slik som jeg lovet Moses. Området deres skal strekke seg fra ørkenen og Libanon til den store elven Eufrat, hele hetittlandet, og helt ut til storhavet, der solen går ned. Så lenge du lever, skal ingen kunne holde stand mot deg. Jeg vil være med deg slik jeg var med Moses. Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær modig og sterk! For du skal gjøre dette folket til eiere av landet som jeg med ed lovet deres fedre å gi dem…  v.9 Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For HERREN din Gud er med deg overalt hvor du går»

Jos. 11. 16-23

ISRAELITTENE INNTAR LANDET.  v.23 Så tok Josva hele landet, slik HERREN hadde sagt til Moses. Og Josva lot israelittene får det til eiendom, hver stamme sin del. Og så fikk landet hvile fra krigen.

Jos. 14.-21.

KANAAN DELES VED LODDKASTING.  KALRB FÅR HEBRON – JUDA-LANDET – KALEB INNTAR HEBRON OG DEBIR – BYENE I JUDA – EFRAIM LAND – MANASSE LAND – JOSEFS HUS FÅR SKOGLANDET – LODDKASTINGEN I SJILO – BENJAMINS LAND – SIMONS LAND – SEBULONS LAND – JISSAKARS LAND – ASJERS LAND – NAFTALIS LAND – DANS LAND – JOSVAS LAND – TILFLUKTSBYENE – LEVITTENES BYER

Dom. 2. 1-5

HERRENS ENGEL ADVARER ISRAELITTENE.  HERRENS engel kom fra Gilgal opp til Bokim og sa: Jeg førte dere opp fra Egypt og inn i det landet som jeg med ed hadde lovet fedrene deres. Jeg sa: «Jeg skal aldri bryte min pakt med dere, og dere skal ikke slutte pakt med innbyggerne i dette landet. Alterne deres skal dere rive ned.» Men dere adlød meg ikke. Hva er det dere har gjort? Derfor sier jeg nå: Jeg vil ikke drive dem bort for dere. De skal bli en snare for dere, og gudene deres skal bli en felle for dere. Da HERRENS engel hadde sagt dette til israelittene, gråt folket høyt. Derfor kalte de stedet Bokim. Og de ofret til HERREN der.

2. Sam. 7. 22-23

Derfor er du stor, Herre GUD! Det er ingen som du, og det finnes ingen Gud foruten deg, etter alt vi har hørt med våre egne ører. Hvem er som ditt folk, som Israel? Det er det eneste folk på jorden som Gud kom til å fridde ut for å gjøre det til sitt folk. Han skapte seg et navn og utførte store og skremmende gjerninger for dere – og for ditt land…

1. Kong. 8. 53

For du, HERRE Gud, har skilt dem ut som din eiendom fra alle folkeslag på jorden, slik du sa gjennom din tjener Moses da du førte våre fedre ut av Egypt.

1. Kong. 11. 11-13

Og HERREN sa til Salomo: «Siden du har oppført deg slik og ikke holdt min pakt og forskriftene som jeg påla deg, skal jeg rive riket fra deg og gi det til en i din tjeneste. Men for din far David skyld vil jeg ikke gjøre det så lenge du lever; det er din sønn jeg vil rive det fra. Likevel vil jeg ikke rive vekk hele riket. Èn stamme vil jeg gi din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt»

1. Kong. 12. 20

Da alle israelittene fikk høre at Jeroboam var kommet tilbake, sendt de bud på ham og hentet ham til folkeforsamlingen. Der gjorde de ham til konge over hele Israel. Bare Judas stamme holdt fast ved Davids hus

2. Kong. 13. 22-25

ISRAEL SEIRER OVER ARAMEENRNE.  Arameerkongen Hasael undertrykte israelittene så lenge Joahas levde. Men HERREN var nådig og barmhjertig mot dem. Han vendte seg til dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke utslette dem og har til nå ikke støtt dem fra sitt ansikt…

2. Kong. 17. 18-21

ÅRSAKENE TIL NORDRIKETS FALL.  HERREN ble rasende på israelittene og viste dem bort fra sitt ansikt. Bare Judas stamme ble igjen. Men heller ikke Juda holdt de bud som HERREN deres Gud hadde gitt. De fulgte de skikker som israelittene hadde innført. Derfor forkastet HERREN hele Israels ætt. Han ydmyket dem, ga dem i hendene på ransmenn og støtte dem til slutt bort fra sitt ansikt. For Israel rev seg løs fra Davids hus og tok Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam ledet israelittene bort fra HERREN og fikk dem til å begå stor synd

2. Kong. 21. 14-15

Jeg forkaster den siste rest av mitt eget folk. Jeg gir dem over i hendene på fiendene deres, så alle kan røve og plyndre dem. Dette skal skje fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne. De har gjort meg rasende fra den dag deres fedre gikk ut av Egypt, og til denne dag

1. Krøn. 17. 1-15

HERRENS LØFTE TIL DAVID.  v.6-15 Jeg vandret omkring med israelittene og dommerne over Israel, som jeg satte til å vokte folket mitt: Sa jeg noen gang til noen av dem: «Hvorfor har ikke dere bygd et hus av sedertre for meg?» Nå skal du si til min tjener David: Så sier HERREN over hærskarene: Jeg hentet deg fra beitemarken der du fulgte saueflokken, og satte deg til fyrste over mitt folk Israel. Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og utryddet alle dine fiender for deg. Jeg har gjort navnet ditt stort, som navnet til de største på jorden. Jeg vil gjøre i stand et bosted for mitt folk Israel og plante det der. De skal få bo der og aldri bli uroet mer. Ugjerningsmenn skal ikke lenger plage dem som i gamle dager. Slik har det vært fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel og tvang alle fiendene dine under deg. Nå kunngjør jeg deg at HERREN vil bygge et hus for deg. Det skal skje når dine dager er til ende og du går til dine fedre, at jeg reiser opp din etterkommer, en av sønnene dine, til å etterfølge deg. Jeg vil grunnfeste kongedømmet hans. Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil trygge hans trone til evig tid. Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg. Min godhet vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg. Jeg vil for alltid sette ham over mitt hus og mitt rike, og hans trone skal stå støtt til evig tid. Alle disse ordene og hele synet bar Natan fram for David.

2. Krøn. 6.

SALOMOS BØNN VED TEMPELVIGSLINGEN.  v.19-21 Vend deg mot din tjeners bønn og rop om nåde, HERRE, min Gud! Hør ropet fra din tjener og den bønnen han ber for ditt ansikt! La dine øyne våke over dette huset dag og natt, over stedet der du har lovet at navnet ditt skal bo. Hør de bønnene som din tjener bærer fram, vendt mot dette stedet! Ja, hør bønnen om nåde som din tjener og ditt folk Israel ber, vendt mot dette stedet! Hør dem fra himmelen der du bor, hør og tilgi!  v.26 Når himmelen lukkes så det ikke kommer regn fordi de har syndet mot deg, men de så ber til deg, vendt mot dette stedet, priser navnet ditt og vender om fra sin synd fordi du har ydmyket dem, da må du høre det i himmelen og tilgi den synd som din tjener og ditt folk Israel har gjort…  v.30 da må du høre det fra himmelen der du troner. Tilgi og gi enhver igjen etter hans ferd, du som kjenner hans hjerte. For du er den eneste som kjenner menneskers hjerte

2. Krøn. 6. 1-2, 6, 18

Da sa Salomo: HERREN har sagt at han vil bo i en mørk sky. Men nå har jeg bygd deg en praktfull bolig et sted der du kan bo for alltid.  v.6 Men så valgte jeg ut Jerusalem til bolig for mitt navn, og jeg valgte David til å herske over mitt folk Israel…  v.18 Men bor Gud virkelig på jorden hos menneskene? Se, himmelen og himlers himmel kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygd!

2. Krøn. 10.

RIKET BLIR DELT.  Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel var kommet dit for å gjøre han til konge…  v.17 Rehabeam ble ikke konge over andre israelitter enn dem som bodde i byene i Juda

Neh. 2. 1-10, 11-20

NEHEMJA FÅR DRA TIL JERUSALEM.  v.10 Horonitten Sanballet og ammonitten Tobia, tjenestemannen, fikk høre dette. De tok det ille opp at det hadde kommet en mann som ville israelittene vel.  v.11-20  NEHEMJA INSPISERER BYMUREN. v.19-20. Da horonitten Sanballat, amonitten Tobia, tjenestemannen, og araberen Gesjem hørte dette, spottet og hånte de oss. De sa: «Hva er det dere holder på med? Gjør dere opprør mot kongen?» Jeg svarte dem: «Himmelens Gud vil la oss lykkes. Vi, hans tjenere, skal gå i gang med å bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og ingen historie i Jerusalem.»

Salme 114. 1-4

Da Israel dro ut av Egypt, Jakobs hus fra et fremmed folk, da ble Juda hans helligdom og Israel hans rike. Havet så det og flyktet, Jordan snudde og rant tilbake. Fjellene hoppet som værer og haugene som lam

Salme 149. 1-4

Halleluja! Syng en ny sang for HERREN, en lovsang der de trofaste samles! Israel skal glede seg over sin skaper, Sions barn juble for sin konge! De skal prise hans navn med dans, spille for ham på trommer og lyre. For HERREN gleder seg over sitt folk, han smykker de hjelpeløse med frelse…

Jes. 5. 1-7

SANGEN OM HERRENS VINGÅRD.  Jeg vil synge om min kjære venn, en sang om min venn og vingården hans. En vingård hadde min kjære venn, med den feteste jord.  v.2c Han ventet seg gode druer, men druene han fikk var beske. Og nå, dere som bor i Jerusalem, og dere mennesker i Juda: Døm mellom meg og vingården min!  v.7 For vingården til HERREN over hærskarene det er Israels hus, og menneskene i Juda er hans kjæreste hage…

Jes. 6. 12-13

Og HERREN sendte menneskene langt bort, øde og forlatt skal landet bli. Er ennå en tiendedel tilbake, skal også den brennes opp som når ei eik eller terebinte blir felt og bare en stubbe står igjen. Den stubben er en hellig ætt.

Jes. 11. 11-16

DE BORTFØRTE SKAL VENDE TILBAKE.  Den dagen skal HERREN for annen gang rekke hånden ut for å kjøpe fri resten av folket sitt, de som er igjen fra Assur, Egypt, Patros, Kusj, Elam, Sinear, Hamat og fra kystlandene. Han skal løfte et banner for folkene, samle de fordrevne av Israel og føre sammen de spredte av Juda fra de fire verdenshjørner…

Jes. 14. 1-2

ISRAEL KOMMER HJEM.  Men HERREN skal forbarme seg over Jakob og igjen velge ut Israel og la dem få bo i sitt land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus. Folkeslag skal ta dem og føre dem hjem, og i HERRENS land skal Israels hus gjøre dem til sin eiendom, til slaver og slavinner. Fangevokterne skal bli deres fanger, og de skal herske over sine undertrykkere.

Jes. 19. 24-25

Den dagen skal Israel, den tredje sammen med Egypt og Assur, være en velsignelse for hele jorden. HERREN over hærskarene skal velsigne dem og si: Velsignet er Egypt, mitt folk, Assur, et verk av min hånd, og Israel, min eiendom!

Jes. 28. 5-6

Den dagen skal HERREN over hærskarene bli en fager krans og en strålende krone for den rest som er igjen av hans folk. Han skal gi rettens ånd til den som sitter til doms, og styrke til dem som slår angrep tilbake fra porten.

Jes. 43. 1-7

ISRAEL LØSES UT.  Og nå, sier HERREN, som skapte deg, Jakob, som formet deg, Israel: Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min…   v.4-5 Fordi du er dyrebar i mine øyne, høyt aktet og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i stedet for deg og folkeslag for ditt liv. Vær ikke redd, for jeg er med deg! Fra øst vil jeg hente din ætt, og fra vest vil jeg samle deg

Jes. 44. 1-5, 21-28

HERREN VELSIGNER ISRAEL.  v.3-4 Jeg øser vann over det tørste og bekker over det tørre. Jeg øser min Ånd over din ætt og min velsignelse over dine etterkommere. De skal spire fram som siv i vann, som popler ved bekkefar. HERREN LØSER ISRAEL UT.  v.21 Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg, du er min tjener, Israel, du blir ikke glemt av meg…  v.22b Vend om til meg, for jeg løser deg ut!…  v.23c For HERREN løser ut Jakob, på Israel viser han sin herlighet

Jes. 49. 3, 6

Han sa til meg: «Du er min tjener, Israel, på deg vil jeg vise min herlighet.»  v.6 han sier: «Det er for lite at du er min tjener som skal gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til lys for folkeslag så min frelse kan nå til jordens ende.»

Jes. 51. 17-23

VÅKN OPP, JERUSALEM.  Våkn opp, våkn opp og reis deg, Jerusalem, som måtte drikke vredens beger fra HERRENS hånd, tømme giftbegeret til bunns!  v. 22-23a Så sier HERREN, din herre og Gud, som fører saken for sitt folk: Se, nå tar jeg ut av din hånd det begeret som fikk deg til å rave. Aldri mer skal du drikke den skålen igjen, min vredes beger. Jeg rekker det til dem som plaget deg…

Jer. 2. 1-19, 23

ISRAELS FRAFALL.  v.3 Israel var hellig for HERREN, førstegrøden av hans avling. Alle som ville fortære Israel, måtte bøte, ulykke kom over dem, sier HERREN.  v.13-14 For to onde ting har folket mitt gjort: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann. Er Israel en slave som er født i huset? Hvorfor er han blitt et bytte?  v.19 Din egen ondskap straffer deg, ditt frafall går i rette med deg. Forstå og se hvor vondt og bittert det er at du har forlatt HERREN din Gud og ikke frykter meg, sier HERREN, hærskarenes Gud.  v.23 Hvordan kan du si: «Jeg er ikke blitt uren,…

Jer. 3. 19-25

ISRAEL BEKJENER SIN SYND.  Jeg sa: Jeg vil sette deg blant sønner og gi deg et herlig land, den prektigste arv blant folkeslagene. Jeg tenkte dere ville kalle meg far og ikke vende dere bort fra meg. Men slik en kvinne er troløs mot sin venn, slik har dere vært troløse mot meg, Israels hus, sier HERREN…

Jer. 13. 10-11

Dette onde folket nekter å høre på mine ord, de følger sitt egenrådige hjerte og følger andre guder for å tjene dem og tilbe dem. De skal bli som dette beltet, det som ikke duger til noe. For slik beltet sluttet tett om livet på mannen, slik har jeg sluttet hele Israels hus og hele Judas hus nær til meg, sier HERREN, for at de skulle være mitt folk, til ære, pris og pryd for meg. Men de ville ikke høre.

Jer. 18. 1-12

LEIREN I POTTEMAKERENS HÅND.  v.6 Israels hus, kan ikke jeg gjøre med dere slik denne pottemakeren gjør med leiren? sier HERREN. Se, som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus.  v.11-12 Og nå, si til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem: Så sier HERREN: Se, jeg utformer en ulykke og legger en plan mot dere. Vend om, hver fra sin onde vei! Gjør veiene og gjerningene deres gode! Men de svarte: «Det nytter ikke. Vi vil følge våre egne planer, hver av oss vil gjøre etter sitt onde og egenrådige hjerte.»

Jer. 30. 1-24

ISRAEL SKAL VENDE TILBAKE.  v.10-11 Vær ikke redd, du min tjener Jakob, sier HERREN, mist ikke motet, Israel! For se, jeg berger deg fra fjerne steder og ætten din fra landet hvor den er fanget…  For jeg er med deg, sier HERREN, jeg vil frelse deg. Jeg gjør ende på alle folkeslagene som jeg har spredt deg blant; men deg gjør jeg ikke ende på…  v.19 Fra dem skal det lyde lovsang og latter. Jeg gjør dem flere, ikke færre, jeg gir dem ære, de skal ikke forkastes…  v.22 Da skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud

Jer. 31. 3-20

ENDA EN GANG VIL JEG BYGGE DEG.  Fra det fjerne viste HERREN seg for meg: Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, jomfru Israel, derfor har jeg hele tiden vist deg miskunn. Enda en gang vil jeg bygge deg så du blir bygd opp igjen…  v.8e Se, jeg fører dem tilbake fra landet i nord, og samler dem fra jordens ytterste ende…  v.12c Selv skal de være en vannrik hage; de skal ikke lenger lide nød

Jer. 31. 31-40

EN NY PAKT.  Se, dager skal komme, sier HERREN, da jeg slutter en ny pakt med Israels hus og Judas hus, ikke som den pakten jeg sluttet med fedrene deres den dagen jeg tok dem i hånden og førte dem ut av Egypt; den pakten brøt de, enda jeg var deres herre, sier HERREN. Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier HERREN: Jeg legger min lov i deres sinn og skriver den i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud og de skal være mitt folk. Da skal ingen lenger undervise sin neste og sin bror og si: «Kjenn HERREN!» For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier HERREN. For jeg vil tilgi skylden deres og ikke lenger huske synden…  v.36 Lar jeg disse ordningene vike, sier HERREN, da skal også Israels ætt for alltid opphøre å være et folk for mitt ansikt…

Jer. 33.

JERUSALEM OG JUDA SKAL GJENREISES.  v.3 Rop på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store ufattelige ting som du ikke kjenner til.  v.14-17 Se, dager skal komme, sier HERREN, da jeg oppfyller det gode løftet jeg ga Israel og Juda. I de dager og på den tid lar jeg det spire fram en rettferdig spire for David. Han skal gjøre det som er rett og rettferdig i landet. I de dager skal Juda bli frelst, og Jerusalem skal bo trygt, og dette skal hun hete: «HERREN, vår rettferdighet». For så sier HERREN: David skal aldri mangle en mann til å sitte på tronen i Israels hus

Esek. 3. 7, 10-11

For Israels hus vil nekte å høre på deg, for de nekter å høre på meg. For alle har harde panner og steinhjerter.  v.10-11 Så sa han til meg: «Menneske, alle ordene jeg taler til deg, skal du gripe med hjerte og lytte med ørene. Gå nå til de bortførte av folket ditt, tal og si til dem: Så sier HERREN GUD – enten de vil høre eller ikke»

Esek. 9. 8-10

Mens de gjorde det, ble jeg alene igjen. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte. «Å, Herre GUD, vil du ødelegge alt som er igjen av Israel, siden du øser ut din harme over Jerusalem? «Han svarte meg: «Israels og Judas skyld er umåtelig stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: HERREN har forlatt landet, HERREN ser ikke noe. Derfor vil heller ikke jeg vise medfølelse eller skåne dem. Jeg lar deres gjerninger komme over deres eget hode»

Esek. 11. 12, 16-17

Da skal dere kjenne at jeg er HERREN, når dere ikke følger mine forskrifter og ikke handler etter mine lover, men må følge lovene til folkeslagene omkring dere.  v.16-17 Derfor skal du si: Så sier HERREN Gud: Selv om jeg førte dem langt bort blant folkeslagene og spredte dem i landene, ble jeg en liten helligdom for dem i landene de kom til. Derfor skal du si: Så sier HERREN GUD: Jeg vil samle dere ute blant folkene, sanke dere sammen fra de landene dere er spredt i, og gi dere Israels land

Esek. 13.

DOMMEN OVER DE FALSKE PROFETENE.  v.5 Dere har ikke gått opp i mursprekkene eller styrket muren rundt Israels hus så det kunne holde stand i kampen på HERRENS dag.  v.8 Derfor sier HERREN Gud: Fordi dere taler tomme ord og ser løgn, kommer jeg mot dere, lyder ordet fra HERREN Gud.  v.18 Så sier HERREN GUD: Ve dem som syr bånd til alle håndledd og lager hodetørkler i alle størrelser for å fange menneskesjeler! Dere fanger sjelene til folket mitt for å holde deres egne sjeler i live…  v.23b Jeg vil berge folket mitt ut av hendene på dere. Da skal dere kjenne at jeg er HERREN.

Esek. 20. 1-31

GUDS LØFTER OG ISRAELS ULYDIGHET.  v.11-12 Jeg ga dem mine forskrifter og gjorde mine lover kjent for dem. Det mennesket som holder dem, skal leve ved dem. Også mine sabbater ga jeg dem. De skulle være et tegn mellom meg og dem. Slik skulle de vite at jeg er HERREN, som helliger dem…  v.20 Hold mine sabbater hellige! De skal være et tegn mellom meg og dere, så dere kan vite at jeg er HERREN deres Gud.»  v.28 Jeg førte dere inn i landet som jeg med løftet hånd hadde lovet å gi dem…

Esek. 20. 22-23

Men jeg holdt min hånd tilbake. Jeg gjorde det for mitt navn skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget blant de folkeslagene som så at jeg førte israelittene ut. Så løftet jeg hånden der i ørkenen på at jeg ville spre dem blant folkeslagene og strø dem ut i landene

Esek. 20. 30-31

Derfor skal du si til Israels hus: Så sier HERREN GUD: Vil dere gjøre dere urene på samme måte som fedrene deres og løpe etter de motbydelige gudene deres med hor i blikket? Når dere kommer med gaver og lar barna deres gå gjennom ilden, blir dere ennå i dag urene ved alle avgudene. Og så skulle jeg la dere spørre meg om råd, israelitter? Så sant jeg lever, sier HERREN Gud, jeg lar ikke dere spørre meg om råd.

Esek. 20. 32-44

HERREN SKAL DØMME OG RENSE ISRAEL.  Det som kommer opp i deres sinn, skal aldri skje! Dere sier: «Vi vil være som andre folkeslag, som slektene i landene, og dyrke stokk og stein.» Nei, så sant jeg lever, sier HERREN GUD: Jeg skal herske over dere med sterk hånd og utstrakt arm og øse ut min harme…  v.39-41 Dere israelitter, så sier HERREN GUD: Hver og en kan bare gå og dyrke sine avguder! Men siden skal dere virkelig høre på meg og aldri mer vanhellige mitt navn med offergavene og avgudene deres. For på mitt hellige fjell, skal hele Israels hus tjene meg, alle som er i landet, sier HERREN GUD. Der skal jeg vise dem godvilje, og der skal jeg spørre etter offergavene og førstegrøden som dere bærer fram, alle de hellige gavene deres. For den gode offerduftens skyld vil jeg vise godvilje mot dere når jeg fører dere ut fra folkene og samler dere fra landene hvor dere nå er spredt. Gjennom dere viser jeg meg hellig for øynene på folkeslagene

Esek. 22. 17-22

ISRAEL I SMELTEOVNEN.  HERRENS ord kom til meg: Menneske, for meg er Israels hus blitt til slagg. Alle er som kobber, tinn, jern og bly i en smelteovn. Som urenset sølv er de. Derfor, så sier HERREN GUD: Se, fordi dere alle er blitt til slagg, samler jeg dere i Jerusalem. Slik man samler sølv, kobber, jern, bly og tinn i en smelteovn og så puster på ilden for å smelte det, skal jeg i min vrede og harme samle dere, legge dere i ovnen og smelte dere…  v.22b Da skal dere kjenne at jeg er HERREN, og at det er jeg som øser ut min harme over dere.

Esek. 28. 25-26

Så sier HERREN GUD: Når jeg samler Israels hus fra alle folkene som de er spredt blant, da vil jeg gjennom dem vise meg hellig for øynene på folkeslagene. De skal få bo i landet sitt, det som jeg ga min tjener Jakob. Der skal de bo trygt, bygge hus og plante vinmarker. De skal bo trygt når jeg feller dom over nabofolk som forakter dem. Da skal de kjenne at jeg er HERREN deres Gud.

Esek. 36. 16-38

ET NYTT HJERTE OG EN NY ÅND.  v.20 -21 Men overalt hvor de kom blant folkeslagene, vanhelliget de mitt hellige navn. For det ble sagt om dem: «Dette er HERRENS folk, men de måtte dra ut av hans land.» Jeg beskytter mitt hellige navn, som israelittene har vanhelliget blant folkeslagene de kom til. Derfor skal du si til Israels hus: Så sier HERREN GUD: Jeg griper ikke inn for deres skyld, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld, det som dere har vanhelliget blant folkeslagene dere kom til.  v.23-24 Jeg vil hellige mitt store navn, som er vanhelliget blant folkeslagene, det som dere vanhelliget blant dem. Folkeslagene skal kjenne at jeg er HERREN, sier HERREN GUD, når jeg gjennom dere viser meg hellig for øynene på dem. Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle lendene og fører dere hjem til deres eget land…  v.26-28 Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem. Da skal dere få bo i det landet jeg ga fedrene deres. Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud

Esek. 37. 15-28

HERREN FORENER ISRAEL OG JUDEA.  v.23c-28 De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud. Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha èn gjeter. De skal følge lovene mine og holde forskriftene mine, så de lever etter dem. Så skal de få bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, og som deres fedre bodde i. De skal bo i det for alltid, både de og deres barn og barnebarn. Og min tjener David skal være deres fyrste for alltid. Jeg slutter en fredspakt med dem; det skal være en evig pakt. Jeg lar dem bli mange, og jeg setter min helligdom hos dem for alltid. Min bolig skal være hos dem. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk. Folkeslagene skal kjenne at jeg er HERREN som gjør Israel hellig, når min helligdom er hos dem for alltid.

Esek. 38.

GOG ANGRIPER ISRAEL  v.23 Slik viser jeg meg stor og hellig og gir meg til kjenne for øynene på mange folkeslag. De skal kjenne at jeg er HERREN.

Esek. 39. 1-20

HERREN STRAFFER GOG.  v.7-8 Jeg vil gjøre mitt hellige navn kjent blant mitt folk Israel. Jeg vil ikke la mitt navn vanhelliges mer. Da skal folkeslagene kjenne at jeg, HERREN, er hellig i Israel. Se, jeg kommer, det skal skje, sier HERREN GUD. Dette er dagen jeg har talt om

Esek. 39. 21-23, 27

Jeg vil vise min herlighet blant folkeslagene. Alle folkeslag skal se min dom som jeg fullbyrder, og min hånd jeg legger på dem. Da skal Israels hus forstå at jeg, HERREN, er deres Gud, fra den dagen og i all framtid. Og folkeslagene skal forstå at Israels hus ble bortført på grunn av sine synder. Fordi de var troløse mot meg, skjulte jeg ansiktet for dem og overga dem i fiendenes hender, så de alle falt for sverd.  v.27 Når jeg fører dem tilbake fra folkene og samler dem fra fiendelandene, vil jeg gjennom dem vise meg hellig for øynene på mange folkeslag

Esek. 47.13-48.35

LANDEGRENSENE.  Så sier HERREN Gud: Dette er grensene når dere deler landet mellom Israels tolv stammer…  48.35 Omkretsen skal være atten tusen alen. Byens navn skal fra denne dag være «HERREN er der».

Hos. 8.

ISRAEL GLEMTE SIN SKAPER.  v.14 Israel glemte sin skaper og bygde seg slott, Juda bygde mange festningsbyer. Men jeg vil sende ild mot byene hans, den skal fortære borgene deres.

Hos. 14. 2-10

JEG VIL HELBREDE DERES FRAFALL.  Vend om Israel, til HERREN din Gud, for du har snublet i din skyld…  v.5 Jeg vil helbrede deres frafall, og jeg vil elske dem av hjertet, for min vrede har vendt seg fra dem. Jeg vil være som dugg for Israel

Joel 3. 21-26

HERREN BOR PÅ SION.  v.21-22 HERREN skal brøle fra Sion, la røsten runge fra Jerusalem, himmel og jord skal skjelve. Men HERREN er et vern for sitt folk, en borg for Israels barn. Da skal dere kjenne at jeg er HERREN deres Gud som bor på Sion, mitt hellige fjell. Jerusalem skal være et hellig sted, der skal fremmede aldri mer komme inn

Am. 2. 4-16

DOM OVER JUDA OG ISRAEL.  v.10-12 Det var jeg som førte dere opp fra Egypt og ledet dere i ørkenen i førti år så dere kunne innta amorittenes land. Jeg lot noen av sønnene deres stå fram som profeter og noen unge menn som nasireere, Er det ikke slik israelitter? sier HERREN. Men deres skjenket nasireerne vin og befalte profetene: Tal ikke profetord!…

Ob. 16-21

ISRAEL BLIR GJENREIST.  v.17 Men på Sion fjellet skal det finnes redning…  v.21 De som ble fridd ut, skal gå opp på Sion-fjellet og dømme Esaus fjell. Og riket skal tilhøre HERREN.

Mi. 3. 9-12

JERUSALEM SKAL FALLE.  Hør dette, dere høvdinger i Jakobs hus, dere som avskyr rettferd og gjør det rette kroket, som bygger Sion med blod og Jerusalem med urett!  v.12 Derfor: Sion skal pløyes til åker, Jerusalem bli til ruiner og tempelberget til hauger dekket av skog.

Mi. 4. 6-14

HERREN SKAL SAMLE SITT FOLK.  På den dagen, sier HERREN, vil jeg samle de haltende og sanke sammen de fordrevne og dem jeg har fart ille med. De haltende gjør jeg til en rest, de bortdrevne til et mektig folk. HERREN skal være konge over dem på Sions berg fra nå og til evig tid.  v.11 Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg. De sier: «La Sion vanhelliges for våre øyne»…

Mi. 5. 1-8

FREDSFYRSTEN FRA BETLEHEM.  Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager…  v.4a Og hans navn skal være fred

Sef. 3. 9-20

FRELSE FOR ISRAELS REST.  v.14-18 Bryt ut i jubel, datter Sion! Rop av fryd, Israel! Gled deg, datter Jerusalem, juble av hele ditt hjerte! HERREN har fridd deg fra dommen, drevet dine fiender bort. HERREN Israel konge, er hos deg, du skal ikke lenger frykte noe ondt. Den dagen skal det sies til Jerusalem: Sion, vær ikke redd! La ikke hendene synke! HERREN din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd som på en høytidsdag. Jeg frir deg fra den dagen du måtte tåle spott…  v.20 På den tiden leder jeg dere, da samler jeg dere. For jeg vil gi dere et godt navn og rykte blant alle folk på jorden når jeg for øynene på dere vender deres skjebne, sier HERREN.

Sak. 8.

FRELSE KOMMER FRA SION.  v.2-3 Så sier HERREN over hærskarene: Jeg brenner for Sion med stor lidenskap, med stor harme brenner jeg for henne. Så sier HERREN: Jeg vender tilbake til Sion, jeg vil bo i Jerusalem. Jerusalem skal kalles den trofaste by, og fjellet til HERREN over hærskarene skal kalles det hellige fjell.  v.7-8 Så sier HERREN over hærskarene: Se, jeg frelser mitt folk fra landet der sol går opp, og fra landet der sol går ned. Jeg fører dem inn, de skal bo i Jerusalem, de skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud i troskap og rettferd.  v.13-14 Slik dere har vært en forbannelse blant folkeslagene – du Judas hus og du Israels hus- slik skal dere bli til en velsignelse når jeg frelser dere. Så vær ikke redde, men fatt mot! For så sier HERREN over hærskarene. Slik jeg planla ondt mot dere da fedrene deres vakte min harme, sier HERREN over hærskarene, og jeg ikke angret, slik har jeg i disse dager tvert imot planlagt å gjøre vel mot Jerusalem og Judas hus. Vær ikke redde!  v.23 Så sier HERREN over hærskarene: I de dager skal ti mann av alle språk og folkeslag gripe tak i kappefliken til en judeisk mann og si: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.»

Sak. 9. 11-17

HERREN SKAL VERNE SITT FOLK.  v.16-17 HERREN deres Gud skal berge dem den dagen, hans folk skal være som en saueflokk. Som kronjuveler skal de funkle over hans land. Hvor godt og vakkert der er! Korn og ny vin får gutter og jenter til å blomstre.

Sak. 10. 3-12

ISRAEL SKAL SAMLES IGJEN.  Min harme flammer opp mot gjeterne, og bukkene vil jeg straffe. Men HERREN over hærskarene vil se til sin flokk, Judas hus, og gjøre dem til sin stolte stridshest…  v.7 De skal være som helter fra Efraim, hjertet deres skal glede seg som av vin. Barna skal se og glede seg, deres hjerte skal juble i HERREN

Matt. 2. 1-12

VISMENNENE HYLLER JESUS.  v.6 Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.  v.11 De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra     

Matt. 2. 13-15, 16-18, 19-23

FLUKTEN TIL EGYPT.  Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta barnet med deg og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.»  v.16-18 BARNEMORDET I BETLEHEM.  Da Herodes forstod at vismennene hadde narret ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre…  v.19-23 FRA EGYPT TIL NASARET.  Etter at Herodes var død, viste Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og dra til Israels land! For de som ville ta livet av barnet, er døde»…

Matt. 15. 21-28

DEN KANAANEISKE KVINNEN.  v.24-28 Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene:» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.

Luk. 1. 5-25

LØFTET OM  JOHANNES FØDSEL.  v.16-17 Han skal få mange i Israel til å vende om til Herren, deres Gud. Han skal gå i forveien for Herren med samme ånd og kraft som Elia, for å vende fedrenes hjerter til barna og gi ulydige det sinn som rettferdige har, for å gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk»

Luk. 2. 29-40

SIMEONS LOVSANG.  «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. For mine øyne har sett din frelse som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære»…

Joh. 1. 19-34

DØPEREN VITNER.  v.29-34 Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg. Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.» Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham. Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den Hellige Ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»

Apg. 1. 6-14

JESUS BLIR TATT OPP TIL HIMMELEN.  v.6-8 Mens de var sammen, spurte de ham: «Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?» Han svarte: «Det er ikke gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt. Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende»

Apg. 5. 29-32

Men Peter og de andre apostlene svarte: «En skal lyde Gud mer enn mennesker. Våre fedres Gud reiste opp Jesus, han som dere hengte på et tre og drepte. Ham har Gud opphøyd og satt ved sin høyre hånd som fyrste og frelser, slik at han kan gi Israel omvendelse og tilgivelse for syndene. Vi vitner om alt dette, vi og den Hellige ånd som Gud har gitt dem som er lydige mot ham»

Apg. 9. 1-25

SAULUS VED DAMASKUS.  v.15 Men Herren sa til ham (Ananias): «Gå! For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for hedningfolk og konger og for Israels folk…

Rom. 9. 1-5, 6-29

GUDS GAVER TIL ISRAEL.  v.4 De er israelitter; de har retten til å være Guds barn, og herligheten, pakten, loven, tempeltjenesten og løftene tilhører dem. De har fedrene, og fra dem stammer også Kristus, han som er Gud over alt, velsignet i all evighet. Amen.  v.6-29 GUD UTVELGER SITT FOLK.  Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel, og ikke alle Abrahams etterkommere er Abrahams barn. Det står jo: Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din. Det betyr: Det er ikke alle som er hans barn av kjøtt og blod, som er Guds barn. Bare dem som er født av løftet, regner han som Abrahams ætt…

Rom. 9.30-10.21

ISRAEL OG EVANGELIET.  Hva skal vi så si? Jo, hedningene som ikke jaget etter rettferdighet, de har vunnet rettferdighet, det vil si rettferdigheten ved tro. Men Israel, som jaget etter loven for å vinne rettferdighet, nådde ikke fram. Hvorfor ikke? Fordi de holdt seg til gjerningene, ikke til tro. De støtte mot snublesteinen, slik det står skrevet: Se, på Sion legger jeg en snublestein og en klippe til fall. Men den som tror på ham, skal ikke bli til skamme…

Rom. 11.

FRELSE FOR HEDNINGENE – FRELSE FOR ISRAEL.  v.11-12 Så spør jeg. Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Nei, deres fall gjorde at frelsen kom til de andre folkene, og så skulle jødene bli misunnelige på dem. Når deres fall har ført til rikdom for verden og deres tap til rikdom for de andre folkene, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall?  v.25-28 Jeg vil at dere skal kjenne til en hemmelighet, søsken, så dere ikke skal ha for høye tanker om dere selv. En del av Israel er blitt forherdet, inntil hedningene er kommet inn i fullt tall. På den måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet. Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort gudløsheten fra Jakob. Dette er min pakt med dem når jeg tar bort syndernes deres.  På grunn av evangeliet er de blitt Guds fiender, for at dere skal få frelsen. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud, for fedrenes skyld

1. Kor. 10. 1-22

ISRAEL I ØRKENEN SOM ADVARENDE EKSEMPEL.  v.18-22 Se på Israels folk! Har ikke de som spiser av offeret, del i det som skjer på alteret?  Sier jeg med dette at avgudsoffer betyr noe, eller at en avgud virkelig er noe? Nei, slike offer blir ofret til onde ånder og ikke til Gud. Og jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med de onde åndene. Dere kan ikke drikke både Herrens beger og de onde ånders beger. Dere kan ikke delta ved Herrens bord og ved onde ånders bord. Eller våger vi å utfordre Herren til harme? Er vi sterkere enn han?

Fil. 3. 3, 5-7

For det er vi som er de omskårne. Vi gjør tjeneste ved Guds Ånd, vi har vår stolthet i Kristus Jesus og setter ikke vårt lit til det ytre…  v.5-7 Jeg er omskåret på den åttende dagen, jeg er av Israels folk og Benjamins stamme, hebreer av hebreere, lovlydig fariseer, en brennende ivrig forfølger av kirken, uklanderlig i min rettferdighet etter loven. Men det som før var en vinning, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap

Hebr. 8. 6-13

JESUS ER MELLOMMANN FOR EN NY PAKT.  Men nå har Kristus fått en langt høyere prestetjeneste, siden han er mellommann for en pakt som er mye bedre og hvile på bedre løfter. Hvis det ikke hadde vært noe å utsette på den første pakten, hadde det ikke vært bruk for en annen…  v.10 Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier Herren; Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn og skrive dem i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud og dere skal være mitt folk…

Åp. 21. 9-27

DET NYE JERUSALEM.  En av de sju englene som hadde de sju skålene, fylt med de sju siste plagene, kom bort til meg og sa: «Kom, jeg skal vise deg bruden, Lammets hustru.» I Ånden førte han meg opp på et stort fjell og viste meg den hellige byen, Jerusalem. Den kom ned fra himmelen, fra Gud…  v.12-14 Den hadde en stor høy mur med tolv porter, og ved dem sto tolv engler. På portene var det skrevet navn, det var navnene til Israelsfolkets tolv stammer. Tre porter vendte mot øst, tre mot nord, tre mot sør og tre mot vest. Bymuren hadde tolv grunnsteiner, og på dem var det skrevet tolv navn, det var navnene til Lammets tolv apostler…  v.23-24 Og byen trenger ikke lys fra sol og måne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys. Folkene skal vandre i lyset fra byen, og jordens konger skal føre sine rikdommer dit