1. Mos. 3. 14-15, 17

Da sa HERREN GUD til slangen: «Forbannet er du utstøtt fra alt fe og alle ville dyr fordi du gjorde dette. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager. Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl.»  v.17 Og til mannen sa han: «Fordi du hørte på kvinnen og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, er jorden forbannet for din skyld. Med strev skal du nære deg av den alle dine levedager

Fork. 1. 2-3

Forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves og forgjengelig – alt er forgjeves! Hva har mennesket igjen for all sitt strev, for alt det strever med under solen…

Fork 2. 26

Ja, Gud gir visdom, kunnskap og glede til den som er god i hans øyne. Men den som synder gir han strevet med å samle og sanke, og siden må han gi alt sammen til den som er god i Guds øyne. Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden.

Fork. 4. 4

Jeg så at alt strev og all dyktighet kommer av at den ene misunner den andre. Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden

Fork. 8. 15

Jeg har lovprist gleden, for det finnes ingen annen lykke for mennesket her under solen enn å spise og drikke og glede seg. Dette får følge ham i hans strev, i de levedager Gud gir ham under solen

Fork. 8. 17

og jeg så at mennesket ikke kan fatte det Gud lar skje, alt det som hender under solen. Hvor mye han enn strever og gransker, finner han ikke ut av det. Selv om den vise sier at han forstår, fatter han det ikke.

Hab. 2. 13

Se, dette kommer fra HERREN over hærskarene. Det folkene strever for, går opp i flammer, folkeslagene sliter seg ut til ingen nytte

Luk. 10. 41-42

Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»

Fil. 2. 13-16

For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje. Gjør alt uten murring og misnøye, så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil midt i en vrang og villfaren slekt. Dere stråler blant dem som stjerner på nattehimmelen når dere holder fast på livets ord, og da skal jeg få den ros på Kristi dag at løpet mitt og strevet mitt ikke har vært forgjeves

Jak. 1. 9-11

En bror som står lavt i rang, skal være stolt av hvor høyt han blir satt, og en rik mann skal være stolt av hvor lavt han blir satt, for som blomsten i gresset skal han forgå. Solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og all dens skjønnhet er borte. På samme måte skal den rike visne midt i alt sitt strev