Velg en side

5. Mos. 6. 4-9, 13

Hør Israel! HERREN er vår Gud, HERREN er èn. Du skal elske HERREN din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ordene jeg pålegger i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.  v.13 HERREN din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ved hans navn skal du sverge

5. Mos. 8. 1-10, 16

DET GODE LANDET.  Alle budene jeg gir deg i dag, skal dere trofast følge, så dere kan leve og bli tallrike og få komme og innta det landet som HERREN med ed lovet deres fedre. Du skal huske den lange veien som HERREN din Gud førte deg disse førti år i ørkenen, fordi han ville ydmyke deg og prøve deg og få vite hva som bodde i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke. Han ydmyket deg; han lot deg sulte, og han lot deg spise manna, en mat som verken du eller dine fedre kjente til. Slik ville han la deg forstå at mennesket ikke lever bare av brød; mennesket lever av hvert ord som kommer fra HERRENS munn. Klærne du hadde på deg, ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene. Og du skal vite i ditt hjerte at HERREN din Gud vil oppdra deg som en mann oppdrar sin sønn. Da skal du også holde HERREN din Guds bud så du går på hans veier og frykter ham…   v.16 Han lot deg spise manna i ørkenen, en mat som dine fedre aldri hadde kjent til. Alt dette gjorde han for å ydmyke deg og prøve deg og så gjøre vel mot deg til slutt

5. Mos. 11. 18-21

Disse mine ord skal dere bære i hjerte og sinn. Bind dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. Lær dem videre til barna deres, snakk om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Skriv dem på dørstolpene i ditt hus og på portene dine. Da skal dere og etterkommerne deres få leve lenge på den jorden som HERREN med ed lovet å gi fedrene deres, like lenge som det hvelver seg en himmel over jorden

5. Mos. 30. 1-14

HERREN VIL SAMLE FOLKET.  v.8-9a Da skal du vende om og lyde HERRENS røst og holde hans bud som jeg gir deg i dag. HERREN vil skjenke deg alt godt i overflod gjennom alt du gjør.  v.11-14 Disse budene som jeg gir deg i dag, er verken ufattelige eller langt borte. De er ikke i himmelen, så du må si: «Hvem vil fare opp til himmelen for oss og hente dem ned, så vi kan få høre dem og leve etter dem?» De er heller ikke på den andre siden av havet, så du må si: «Hvem vil dra over havet for oss og hente dem, så vi kan høre dem og leve etter dem?» Nei, ordet er nær, i munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det.

5. Mos. 32. 47

For dette er ikke tomme ord for dere, men selve livet. Ved disse ordene skal dere leve lenge i det landet dere skal innta når dere går over Jordan.»

Jos. 1. 8-9

Denne loven skal du alltid ha på dine lepper. Les fra lovboken dag og natt, så du trofast følger alt det som er skrevet i den. Da skal du ha fremgang der du ferdes, og alt skal lykkes for deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For HERREN din Gud er med deg overalt hvor du går»

1. Sam. 12. 14

Hvis dere frykter HERREN, tjener ham og lytter til hans røst, og hvis dere ikke setter dere opp mot hans ord, men følger HERREN deres Gud, både dere og kongen som hersker over dere, skal det gå godt. Men hvis dere ikke vil lytte til HERRENS røst og setter dere opp mot hans ord, skal HERRENS hånd ramme dere slik den rammet fedrene deres

1. Sam. 15. 22-24

Da sa Samuel: «Har HERREN sin glede i brennoffer og slaktoffer like mye som i lydighet mot HERRENS ord? Nei, å adlyde er bedre enn slaktoffer, å lytte er bedre enn fett av værer. For trass er som spådomssynd, ulydighet er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet HERRENS ord, har han forkastet deg som konge.» Da sa Saul til Samuel: «Jeg har syndet, for jeg har brutt HERRENS bud og dine ord. Jeg var redd folket og ga etter for dem

1. Kong. 8. 22-27

Så sto Salomo for HERRENS alter midt foran hele Israels menighet. Han bredte hendene ut mot himmelen og sa: HERRE, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken oppe i himmelen eller her nede på jorden. Du holder pakten og viser godhet mot dine tjenere når de ferdes helhjertet for ditt ansikt. Du har holdt det løfte du ga din tjener David, min far. Du har oppfylt med din hånd det som du har lovet med din munn, slik vi ser i dag. Så hold nå, HERRE Israels Gud, det løfte du ga din tjener David, min far, da du sa: «Det skal aldri mangle en mann av din ætt til å sitte på Israels trone for mitt ansikt, så sant dine sønner akter på sin ferd og vandrer for mitt ansikt slik du har gjort.» La det nå stå fast, HERRE, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener David, min far! Men bor Gud virkelig på jorden? Se, himmelen og himlers himmel kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygd!

1. Kong. 12.32-13.10

DOMSORD MOT ALTEERET I BETEL.  Den femtende dagen i den åttende måneden holdt Jeroboam en fest i likhet med den store festen som feires i Juda, og han bar fram offer på alteret.  13.1 Men nettopp som Jeroboam sto foran alteret for å tenne offerilden, kom det etter HERRENS vilje en gudsmann fra Juda til Betel. På HERRENS ord roper han mot alteret: Alter, alter!…  13.4-5 Da kong Jeroboam hørte de ordene som gudsmannen ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa. «Grip ham!» Straks visnet hånden som han strakte ut, og han greide ikke å ta den til seg igjen. Alteret revnet, og den fete asken strømmet utover. Det var tegnet som gudsmannen hadde gitt på HERRENS ord

Salme. 12. 7-9

HERRENS ord er rene ord, sølv som er lutret i smelteovnen, sju ganger renset. Du, HERRE, vil bevare dem, beskytte dem for alltid mot denne slekten når lovløse går omkring overalt og det usle får makten blant mennesker.

Salme 119. 9, 11, 50, 89, 105, 130, 160

Hvordan holder den unge stien ren? Ved å ta vare på dine ord.  v.11 Jeg gjemmer ditt ord i hjertet så jeg ikke skal synde mot deg.  v.50 Det er min trøst i nøden at ditt ord gir meg liv.  v.89 I evighet, HERRE, står ditt ord fast i himmelen.  v.105 Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.  v.130 Dine ord gir lys når de åpner seg, de gir uvitende innsikt.  v.160 Summen av ditt ord er sannhet, dine rettferdige lover varer evig

Salme 119. 75, 99, 102-104, 142, 160, 165

HERRE, jeg vet at lovene dine er rettferdige, at du var trofast da du ydmyket meg…  v.99 Jeg skjønner mer enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine lovbud…  v.102-104 Jeg viker ikke fra dine lover, for du veileder meg. Hvor søte dine ord er for ganen, bedre enn honning i munnen. Jeg får innsikt av dine påbud, derfor hater jeg falske veier.  v.142 Din rettferd er alltid rett, din lov er sannhet…  v.160 Summen av ditt ord er sannhet, dine rettferdige lover varer evig.  v.165 Stor fred har de som elsker din lov, ingen ting får dem til å snuble

Fork. 5. 1-2, 5-6

Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du er på jorden, la derfor dine ord være få! Med travelhet følger tankespinn, med dåres tale for mange ord.  v.5-6 La ikke munnen få deg til å synde, og si ikke til Guds sendebud: «Jeg gjorde det av vanvare.» Hvorfor vil du gjøre Gud harm med dine ord, så han ødelegger det du har gjort? Midt i alle drømmer, all tomhet, alle ord: Ha ærefrykt for Gud!

Jes. 44. 21-28

HERREN LØSER ISRAEL UT.  v.26 Jeg bekrefter mine tjeneres ord og gjennomfører den planen mine sendebud har forkynt. Jeg sier om Jerusalem: «Hun skal være betrodd» og om byene i Juda: «De skal bygges opp igjen, og jeg skal gjenreise ruinene»

Jes. 55. 11

SØK HERREN MENS HAN ER Å FINNE.  slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til

Jes. 59. 21

Dette er min pakt med dem, sier HERREN: Min ånd er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal ikke vike fra din munn og ikke fra dine barns eller barnebarns munn sier HERREN, fra nå og til evig tid.

Jes. 66. 5-17

FRELSE OG DOM.  Hør HERRENS ord, dere som skjelver for hans ord! Brødrene deres som hater dere og støter dere bort for mitt navn skyld, de sier: «La HERREN vise sin herlighet så vi kan se deres glede!» Men de skal bli til skamme…

Jer. 7. 8-10

Se, de stoler på falske ord som ikke kan hjelpe. Dere stjeler, slår i hjel, bryter ekteskapet, sverger falskt, tenner offerild for Baal og følger andre guder som dere ikke kjenner. Og så vil dere komme og stå for mitt ansikt i dette huset som mitt navn er ropt ut over, og si: «Vi er berget», selv om dere gjør alt dette som er avskyelig?

Jer. 13. 10-11

Dette onde folket nekter å høre på mine ord, de følger sitt egenrådige hjerte og følger andre guder for å tjene dem og tilbe dem. De skal bli som dette beltet, det som ikke duger til noe. For slik beltet sluttet tett om livet på mannen, slik har jeg sluttet hele Israels hus og hele Judas hus nær til meg, sier HERREN, for at de skulle være mitt folk, til ære, pris og pryd for meg. Men de ville ikke høre.

Jer. 15. 16

Jeg fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til fryd for meg og til glede for mitt hjerte. For ditt navn er nevnt over meg, HERRE, hærskarenes Gud

Jer. 23. 9-32

PROFETENE.  Om profetene. Hjertet er knust i mitt indre, alle knokler skjelver. Jeg er blitt som en drukken, en mann som vinen har fått makt over, på grunn av HERREN og hans hellige ord.  v.11 Både profet og prest er ugudelige, selv i mitt hus har jeg funnet ondskapen deres, sier HERREN.  v.16 Så sier HERREN over hærskarene: Hør ikke på ordene til de profetene som profeterer for dere! De gjør dere tomme; de forteller om syn fra eget hjerte og ikke fra HERRENS munn.  v.20-22 HERRENS vrede legger seg ikke før han har utført og satt i verk planene i sitt hjerte. I dager som kommer skal dere forstå fullt ut. Jeg har ikke sendt profetene, men de løper, jeg har ikke talt til dem, men de profeterer. Om de hadde vært med i mitt råd, kunne de latt folket mitt få høre mine ord og fått dem til å vende om fra sine onde veier og gjerninger

Jer. 44. 16-17

«Det ordet du (Jeremia) har talt til oss i HERRENS navn, vil vi (egypterne) ikke høre på. Nei, vi vil holde hvert ord som har gått ut av vår munn. Vi vil tenne offerild for Himmeldronningen og øse ut drikkoffer for henne, slik vi og fedrene, kongene og lederne våre gjorde i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Da hadde vi brød nok, det gikk oss godt, og vi opplevde ikke noe ondt…

Esek. 2. 6-8

Men du, menneske, vær ikke redd for dem, og vær ikke redd for det de sier, selv om tornebusker omringer deg og du bor blant skorpioner. La deg ikke skremme av det de sier, og mist ikke motet, selv om de er en trassig ætt. Du skal tale mine ord til dem enten de vil høre eller ikke, for trassige er de. Men du, menneske, hør på det jeg har å si deg! Vær ikke trassig som denne trassige ætten. Lukk opp munnen og spis det jeg vil gi deg»

Esek. 12. 17-28

HERRENS ORD SLÅR IKKE FEIL.  v.28 Derfor skal du si til dem: Så sier HERREN GUD. Ingenting av det jeg har sagt, skal utsettes lenger. Når jeg taler et ord, skal det skje, sier HERREN GUD.

Dan. 10.-11.1

DANIEL FÅR ET SYN VED TIGRIS.  10.12 Så sa han til meg: «Vær ikke redd, Daniel! For fra den første dagen du viet ditt hjerte til å vinne innsikt og til å ydmyke deg for din Gud, er ordene dine blitt hørt, og på grunn av ordene dine har jeg kommet.  v.14-15 Nå har jeg kommet for å få deg til å forstå hva som skal hende folket i de siste dager. For dette er enda et syn som handler om de dagene. Mens han talte slik til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden i taushet.  10.18 Han som så ut som et menneske, rørte enda en gang ved meg og ga meg styrke. Han sa: «Vær ikke redd, du høyt elskede. Fred være med deg! Vær sterk, vær sterk!» Og mens han talte til meg ble jeg styrket og sa: «Tal, Herre for du har gitt meg styrke»

Mal. 2. 17

Dere har trettet HERREN med deres ord. Dere sier: «Hva er det vi har trettet ham med?» Med å si at alle som gjør ondt, er gode i HERRENS øyne, ja, at han har glede av dem. Eller: «Hvor er rettens Gud?»

Matt. 7. 24-28

HUSET BYGD PÅ FJELL.  Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort. Da Jesus hadde fullført denne talen, var folket slått av undring over hans lære, for han lærde dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde.

Mark. 12. 13-14, 17

Siden sendte de noen av fariseerne og herodianerne til ham for at de skulle fange ham i ord. De kom og sa: «Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og ikke bryr deg om hva andre synes. For du ser ikke på person eller rang, men lærer sant om hva som er Guds vei: Er det tillat å betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi betale eller la det være?  v.17 Da sa Jesus til dem: «Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud!» Og de undret seg over ham.

Luk. 1. 5-25, 39-56

LØFTET OM DØPERENS FØDSEL.  v.20 Nå skal du bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord. Men det som jeg har sagt, skal gå i oppfyllelse når tiden er inne»  MARIA OG ELISABETH.  v.45 Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse»

Luk. 5. 1-11

PETERS FISKEFANGST.  v.5 «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn»…

Luk. 11. 28

Men Jesus svarte: «Si heller:`Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.`»

Joh. 1. 1-18

ORDET BLE MENNESKE.  I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det…

Joh. 4. 39-42

JESUS OG SAMARITANENE.  Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av Jesu ord da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt jeg har gjort». Nå kom de til ham og ba ham bli hos dem, og han ble der to dager. Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.»

Joh. 6. 60-65

MANGE BLIR STØTT AV JESU ORD.  Mange av disiplene hans sa da de hørte det: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?»…  v.63-64 Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv. Men det er noen av dere som ikke tror. «For Jesus visste fra første stund hvem som ikke trodde, og hvem som kom til å forråde ham

Joh. 8. 42-44

Jesus svarte: «Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg. For jeg er gått ut fra Gud og kommer fra ham. Jeg er ikke kommet av meg selv, men han har sendt meg. Hvorfor skjønner dere ikke det jeg sier? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen av og står utenfor sannheten, for det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far

Joh. 12. 37-50

VANTRO OG DOM.  v.44-48 Men Jesus ropte ut : «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser den som har sendt meg. Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. De som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag…

Joh. 15.18-16.4

NÅR VERDEN HATER DERE.  15.18-21 Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere. Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres. Alt dette vil de gjøre mot dere for mitt navn skyld. For de kjenner ikke ham som har sendt meg.  15.23 Den som hater meg, hater også min Far.  15.25 Men det ord som står i deres egen lov, skulle bli oppfylt: De hatet meg uten grunn

Joh. 17.

JESUS BER FOR ALLE SINE.  v.8 For jeg har gitt dem de ord du ga meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg har gått ut fra deg, og de har trodd at du har sendt meg

Apg. 6. 1-7

NY TJENESTE I MENIGHETEN.  På den tiden, da tallet på disipler stadig steg, kom de gresktalende jødene med klager mot de hebraisktalende fordi deres egne enker ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen. De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: «Det ville være galt om vi forsømte Guds ord for å gjøre tjeneste ved bordene. Velg nå ut blant dere, brødre, sju menn som har godt ord på seg og fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven. Så skal vi vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet»…  v.6-7 Disse ble ført fram for apostlene, som ba og la hendene på dem. Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen.

Apg. 8. 14-20, 24

Apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt i mot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes dit ned. De kom ned og ba for dem, slik at de kunne få Den Hellige Ånd. For Ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. De la hendene på dem og de fikk Den Hellige Ånd. Men da Simon så at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød han dem penger og sa: «Gi meg også en slik makt, så den jeg legger hendene på, kan få Den Hellige Ånd!» Men Peter sa til ham: «Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger!  v.24 Da sa Simon: «Dere må be for meg, så jeg ikke blir rammet av det dere har sagt»

Apg. 11. 1-18

PETER I JERUSALEM.  Apostlene og brødrene omkring i Judea fikk nå høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.  v.16-18 Da husket jeg Herrens ord, at han sa: `Johannes døpte med vann, men dere skal døpe med den Hellige Ånd.` Når Gud har gitt dem den samme gaven som vi fikk da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem er da jeg, at jeg skulle hindre Gud?» Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de lovpriste Gud og sa: «Så har da Gud også latt hedningene få vende om til livet!»

Apg. 13. 13-52

PAULUS TALER I ANTIOKIA VED PISIDIA.  v.15 Etter tekstlesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud ned til dem: «Brødre, har dere et ord til oppbyggelse for folket, så tal!»…  v.38-39 Og nå skal dere vite, brødre at ved ham blir tilgivelse for syndene forkynt dere. Det Moseloven ikke kunne frikjenne dere for, det skal enhver som tror, bli frikjent for på grunn av ham…  v.44-49 Neste sabbat strømmet nesten hele byen til for å høre Herrens ord. Da jødene så folkemengden, ble de brennende harme, og med hånlige ord motsa de det Paulus forkynte. Paulus og Barnabas sa da rett ut: «Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først. Men siden dere avviser det og selv ikke finner dere verdige til det evige livet, så går vi til hedningene. For dette er Herrens befaling til oss: Jeg har satt deg til et lys for folkeslag, for at du skal bringe frelse helt til jordens ende.» Da hedningene hørte dette, gledet de seg og lovpriste Herrens ord, og alle som var bestemt til evig liv, kom til tro. Herrens ord ble spredt over hele området…

Apg. 17. 1-9, 10-15

OPPTØYER I TASSALONIKA.  v.4-5 Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor gruppe grekere av dem som dyrket Gud og en god del av de fremste kvinnene. Dette gjorde jødene brennende harme, og de fikk med seg noen fra pøbelen på torget og laget et oppløp som satte byen på ende…  v.10-15 TIL BERØA.  v.11-12 Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte. Mange av dem kom til tro, det samme gjorde en del fornemme greske kvinner og mange greske menn

Apg. 19. 13-20

Noen omstreifende jødiske åndemanere forsøkte også å si fram Herren Jesus navn over dem som hadde onde ånder i seg, og sa: «Jeg besverger dere ved den Jesus som Paulus forkynner.» Det var sju sønner av den jødiske overpresten Skevas som drev på med dette. Men den onde ånden svarte dem: «Jesus kjenner jeg, og jeg vet hvem Paulus er, men hvem er dere?» Mannen som hadde den onde ånden i seg, fòr løs på dem, overmannet dem alle og slo dem til blods, så de rømte ut av huset nakne og forslåtte. Dette ble kjent blant alle som bodde i Efesos, både jøder og grekere, så det kom frykt over alle, og Herren Jesu navn ble lovprist. Mange av dem som var blitt troende, kom for å bekjenne og fortelle hva de hadde gjort. Og ikke så få av dem som hadde drevet med svartekunstner, kom med bøkene sine og brente dem mens alle så på. Verdien av dem ble regnet ut og ble til sammen 50 000 sølvpenger. Slik fikk Ordet fremgang og styrke ved Herrens makt

Ef. 5. 4, 6-7

Rå ord, tåpelig tale og grovt snakk er også upassende. Si heller takk til Gud!  v.6-7 La ingen narre dere med tomme ord! For slikt gjør at Guds vrede rammer de ulydige. Gjør ikke felles sak med dem!

Fil. 2. 13-16

For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje. Gjør alt uten murring og misnøye, så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil midt i en vrang og villfaren slekt. Dere stråler blant dem som stjerner på nattehimmelen når dere holder fast på livets ord, og da skal jeg få den ros på Kristi dag at løpet mitt og strevet mitt ikke har vært forgjeves

Kol. 3.

DET GAMLE OG DET NYE MENNESKET.  Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden…  v.14-17 Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen. La Kristi fred råde i hjertet, for til det ble dere kalt til da dere ble en kropp. Og vær takknemlige! La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte. Og alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.

1. Tess. 2. 13

Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror

2. Tim. 2. 14-26

FASTHET MOT VRANGLÆREN.  Dette skal du minne om, og for Guds ansikt skal du pålegge dem å unngå ordkrig. Det tjener ikke til noe og virker ødeleggende på dem som hører på…  v.16-17 Vend ryggen til det ugudelige og tomme snakket. For de som taler slik, går bare lenger og lenger i ugudelighet, og deres ord vil spre seg som koldbrann…  v.23-26 Men tåpelige diskusjoner som ingen lærer noe av, skal du avvise, for de vet at de skaper strid. En Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, dyktig til å undervise, villig til å tåle ondt, så han ydmyket viser til rette dem som sier imot. For kanskje Gud en gang vil gi dem å vende om, så de lærer sannheten å kjenne. Da kan de våkne av rusen og komme seg ut av djevelens snare, hvor de holdes fanget så de gjør hans vilje.

Tit. 3. 8-11

Dette er troverdige ord, og jeg vil at du skal innprente det, så de som er kommet til tro på Gud, blir ivrige etter å gjøre gode gjerninger. Alt dette er godt og gagnlig for menneskene. Men tåpelige stridsspørsmål, slektstavler og strid og krangel om spørsmål i loven skal du holde deg borte fra, for slikt er unyttig og meningsløst. En vranglærer skal du avvise etter første og annen gangs tilrettevisning. For du vet at slikt menneske er på avveier. Han synder og fører dom over seg selv.

Hebr. 2.

ENGLERS ORD OG KRISTI ORD.  v.2-3 For når det ordet som var talt gjennom engler, var gyldig, så hvert lovbrudd og all ulydighet fikk sin fortjente straff, hvordan skal da vi slippe unna hvis vi ikke bryr oss om en frelse som er så mye større. Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham…  v.5 For det er ikke under engler Gud har lagt den kommende verden som vi taler om.  v.9 Men Jesus som for en kort tid var stilt lavere enn englene, han ser vi nå kronet med herlighet og ære fordi han led døden.  v.14-18 Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt. Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.

Hebr. 4. 12

For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertes tanker og planer

Hebr. 5.11-6.8

ADVARSEL MOT FRAFALL.  5.12-14 Etter så lang tid burde dere selv være lærere, men dere trenger noen som på nytt kan lære dere det første og grunnleggende i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde. For den som lever på melk, er et spebarn og forstår seg ikke på budskapet om rettferdighet. Men fast føde er for de fullvoksne, de som ved å bruke sansene har øvd dem opp til å skjelne mellom godt og ondt.  6.4-6 Når noen en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i Den Hellige Ånd, har fått smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester Guds sønn på nytt og gjør han til spott

Jak. 1. 19-27

HØRE OG GJØRE.  Dette må dere vite, mine kjære søsken: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint. For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud. Legg da av alt urent og all ondskap, og ta ydmykt imot ordet som er plantet i dere, og som har makt til å frelse sjelene deres. Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv…

1. Pet. 2. 1-3, 8b

Legg derfor bort all ondskap, falskhet og hykleri, misunnelse og sladder, og lengt som nyfødte barn etter ordets rene melk, så dere kan vokse til frelse. For dere har smakt at Herren er god.  v.8b Fordi de ikke var lydige mot Ordet, snubler de. Det var de også bestemt til

2. Pet. 1. 19-20

Derfor står også profetordet så mye fastere for oss. Dette ordet gjør dere rett i å holde fast på. Det er en lampe som lyser på et mørkt sted til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter. Men dere må fremfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i skriften på egen hånd. For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud

2. Pet. 2. 17-18

Disse menneskene er kilder uten vann og tåkedotter som virvler i viden. Det dypeste mørke har de i vente. For de bruker store ord om tomme ting, og med utskeielser og lyster som kommer fra vårt kjøtt og blod, lokker de dem som nettopp har sluppet bort fra slike som går på ville veier

Åp. 1. 1-3

Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje. Han sendte sin engel og gjorde det kjent for sin tjener Johannes. Det er han som her vitner om Guds ord og bærer fram Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han har sett. Salig er den som leser opp ordene i denne profetien, og salige er de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær.

Åp. 3. 5, 10-12, 21

Den som seirer, skal bli kledd i hvitt, og jeg vil aldri stryke navnet hans ut av livets bok, men kjennes ved navnet hans for min Far og hans engler.  v.10-12 Fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg gjennom den tiden av prøvelser som skal komme over hele jorden. Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, så ingen kan ta seierkransen fra deg! Den som seirer, vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og aldri mer skal han forlate det. Jeg vil skrive min Guds navn på ham sammen med navnet på min Guds by, det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen, fra Gud – og også mitt nye navn.  v.21 Den som seirer, vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, slik jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone

Åp. 21. 1-8

EN NY HIMMEL OG EN NY JORD.  v.3-5 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord»