Velg en side

1. Mos. 42.

BRØDRENE KOMMER TIL EGYPT.  v.18-23 På den tredje dagen sa Josef til dem: Gjør dere som jeg sier, skal dere få leve; for jeg frykter Gud. Nå får vi se om dere er ærlige. En av brødrene deres skal være igjen i forvaring mens dere andre drar av sted med korn for å stille sulten hjemme hos dere. Kom så hit til meg med den yngste broren deres. Da er deres ord til å stole på, og dere skal slippe og dø. Og slik gjorde de. De sa til hverandre: «Sannelig, vi er skyldige! Vi så at broren vår var i stor nød da han bønnfalt oss om nåde, men vi hørte ikke på ham. Derfor er vi også kommet i nød.» Ruben svarte dem: «Sa jeg ikke at dere ikke måtte gjøre gutten noe ondt? Men dere ville ikke høre, så nå kreves dere til gjengjeld for hans blod.»  v.31-32 Da sa vi til ham: Vi er ærlige folk og ikke spioner. Vi var tolv brødre, sønner av samme far. En av oss er ikke mer, og den yngste er i dag hjemme hos faren vår i Kanaan.  v.34 Kom så til meg med den yngste broren deres. Da kan jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige folk. Så skal dere få broren deres tilbake, og dere kan handle fritt i landet.»…  v.37-38 Da sa Ruben til sin far: «Du kan ta livet av begge sønnene mine dersom jeg ikke bringer ham tilbake til deg. Overlat ham i min hånd, jeg skal føre ham tilbake!» Men han svarte: «Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere. Broren hans er død, og han er alene tilbake. Skulle en ulykke ramme ham på reisen dere nå legger ut på, da sender dere meg gråhåret og sorgtung ned i dødsriket.»

2. Mos. 1. 19-21

Jordmødrene svarte farao: «Hebreerkvinnene er ikke slik som de egyptiske. De er mer livskraftige. Før jordmoren kommer til dem, har de født». Da gjorde Gud vel mot jordmødrene, og folket ble stort og tallrikt. Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga ham dem etterkommere

2. Mos. 14.

SIVSJØ-UNDERET.  v.30-31 Den dagen frelste HERREN Israel fra egypternes hånd. Israelittene så at egypterne lå døde på stranden. Da de så det storverk HERREN hadde gjort mot egypterne, fryktet folket HERREN, og de trodde på HERREN og på Moses, hans tjener.

5. Mos. 6. 4-9, 13

Hør Israel! HERREN er vår Gud, HERREN er èn. Du skal elske HERREN din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ordene jeg pålegger i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.  v.13 HERREN din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ved hans navn skal du sverge

5. Mos. 10. 12-13

Og nå, Israel, hva er det HERREN din Gud krever av deg? Bare dette: At du frykter HERREN din Gud, så du alltid går på hans veier og elsker ham og tjener HERREN din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel, at du holder HERRENS bud og forskrifter, som jeg gir deg i dag. Da skal det gå deg vel

5. Mos. 28. 15-68

ULYDIGHET OG FORBANNELSE.  Men hvis du ikke adlyder HERREN din Guds røst, ikke holder alle hans bud og forskrifter som jeg gir deg i dag, og ikke gjør etter dem, da skal alle disse forbannelsene komme over deg… v.20 HERREN skal sende forbannelse, forvirring og plage over deg og over alt dine hender gjør, til du blir utryddet og brått går til grunne, fordi du gjorde det onde og forlot meg…  v.63-66 Slik HERREN før gledet seg over å gjøre godt mot dere og gjøre dere tallrike, skal han nå glede seg over å gjøre ende på dere og utrydde dere. Dere skal rykkes opp av det landet du nå går inn i og skal legge under deg. HERREN skal spre deg blant alle folkene fra den ene enden av jorden til den andre, og der skal du dyrke andre guder som verken du eller dine fedre har kjent: stokk og stein. Blant disse folkeslagene skal du aldri få ro og aldri finne hvile for din fot. Der skal HERREN gi deg et urolig hjerte, et sviktende syn og et motløst sinn. Livet ditt skal henge i en trå. Dag og natt skal du leve i frykt og aldri være trygg for ditt liv…

1. Sam. 12. 14

Hvis dere frykter HERREN, tjener ham og lytter til hans røst, og hvis dere ikke setter dere opp mot hans ord, men følger HERREN deres Gud, både dere og kongen som hersker over dere, skal det gå godt. Men hvis dere ikke vil lytte til HERRENS røst og setter dere opp mot hans ord, skal HERRENS hånd ramme dere slik den rammet fedrene deres

1. Sam. 17.

DAVID OG GOLIAT.  v.23-25 Mens han snakket med dem, trådte tvekjemperen, filisteren Goliat fra Gat, fram fra filisternes rekker. Han ropte de samme ordene som tidligere, og nå hørte også David det. Alle israelittene fryktet for Goliat straks de fikk se ham. De var svært redde. Og de sa seg imellom: «Ser dere den mannen som kommer for å håne Israel. Den som feller ham, vil kongen gi stor rikdom og sin datter med, og hans slekt skal være fritatt for skatt i Israel»…  v.45-46 David svarte: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og sabel, men jeg kommer mot deg i navnet til HERREN over hærskarene, han som er Gud for Israels hær, han som du har hånt. I dag vil HERREN gi deg i min hånd…

2. Kong. 17. 24-41

FREMMED GUDSDYRKELSE I SAMARIA.  v.29 Likevel fortsatte hvert folkeslag med å lage seg sine egne guder, og de satte dem i helligdommene som innbyggerne i Samaria hadde reist på offerhaugene. Dette gjorde hvert folkeslag i byene hvor de bodde…   v.41 Disse fremmede folkeslagene fryktet nok HERREN, men dyrket sine egne gudebilder. Til denne dag har barna og barnebarna deres gjort som sine fedre.

2. Kong. 17. 25, 28, 33, 38

Den første tiden de bodde der, fryktet de ikke HERREN. Derfor sendte HERREN løver iblant dem.  v.28 En av prestene som var bortført fra Samaria, kom da og bosatte seg i Betel. Han lærte folket hvordan de skulle frykte HERREN.  v.33 De fryktet HERREN, men dyrket sine egne guder på samme måte som folkeslagene de var bortført fra.  v.38 Glem ikke den pakten jeg sluttet med dere, og frykt ikke andre guder

2. Krøn. 19. 7

La nå frykt for HERREN komme over dere! Pass på hva dere gjør, for hos HERREN vår Gud er det ingen urett. Han gjør ikke forskjell på folk og tar ikke imot bestikkelser»

Esra 3. 1-3

Da den sjuende måneden kom og israelittene hadde slått seg ned i byene, samlet folket seg alle som en i Jerusalem. Noen begynte å bygge alter for Israels Gud. Det var Josva, sønn av Josadak, og hans brødre prestene, og Serubabel, sønn av Sjealtiel, og hans brødre. På alteret skulle de ofre brennoffer, slik det står skrevet i loven til gudsmannen Moses. De reiste alteret der det før hadde stått, selv om de fryktet folkene i landområdene omkring, og de bar fram brennoffer til HERREN, både morgenoffer og kveldsoffer

Job. 39. 16-21

Strutsen flakser lystig med vingene, men kan ikke fly som stork og falk. Strutsen går fra eggene sine på marken, lar dem varmes i sanden. Den glemmer at en fot kan knuse dem, at villdyrene kan tråkke dem i stykker. Den er hard mot ungene, som om de ikke var dens egne, frykter ikke at dens strev skal være til ingen nytte. For Gud nektet den visdom, ga den ingen forstand. Men når den flasker opp i været, skratter den av hest og rytter

Salme 27. 1-3

HERREN er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg være redd for? HERREN er mitt livs vern, hvem skulle jeg frykte? Når voldsmenn og fiender nærmer seg for å sluke meg, da snubler de og faller selv. Om en hær vil beleire meg, er mitt hjerte uten frykt. Om krigen truer, er jeg likevel trygg

Salme 33. 8, 18-19

Hele verden må frykte HERREN, alle som bor på jorden, må skjelve for ham. Han talte og det skjedde, han befalte og det sto der.  v.18-19 Men HERRENS øye hviler på dem som frykter ham og venter på hans miskunn så han kan fri dem fra døden og holde dem i live gjennom hungersnød

Salme 40. 2-4

Jeg ventet og håpet på HERREN. Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop. Han dro meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og gjorde skrittene faste. Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte og sette sin lit til HERREN

Salme 103. 8, 11-14, 17-18

Barmhjertig og nådig er HERREN, sen til vrede og rik på miskunn…  v.11-13 Så høy som himmelen er over jorden, så veldig er hans miskunn over dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, tar han syndene våre bort fra oss. Som en far er barmhjertig mot sine barn, er HERREN barmhjertig mot dem som frykter han. For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv.  v.17-18 Men HERRENS miskunn er fra evighet til evighet over dem som frykter ham. Hans rettferd når til barnebarn, til dem som holder hans pakt og husker hans bud, så de følger dem

Salme 115. 9-11

Stol på HERREN, Israel! Han er deres hjelp og skjold. Stol på HERREN, Arons hus! Han er deres hjelp og skjold. Stol på HERREN, dere som frykter ham! Han er deres hjelp og skjold

Salme 115. 12-15

HERREN husker på oss, han velsigner. Han velsigner Israels hus, han velsigner Arons hus. Han velsigner dem som frykter HERREN, de små og de store. Måtte HERREN la dere øke i tall, både dere og deres barn! Dere er velsignet av HERREN, han som skapte himmel og jord

Salme 119. 1-2, 5, 14, 18, 24, 34-36, 39

Salige er de som er hele i sin ferd, de som følger HERRENS lov. Salige er de som tar vare på hans lovbud som søker han av hele sitt hjerte.  v.5 La meg vandre med faste skritt så jeg holder dine forskrifter!  v.14 Dine lovbud viser meg vei, de gir like stor glede som all rikdom.  v.18 Åpne øynene mine så jeg kan se det underfulle i din lov!  v.24 Ja, jeg fryder meg over dine lovbud, det er de som gir meg råd.  v.34-36 Gi meg forstand til å ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte! Led meg på den stien dine bud viser, for den gir meg glede. Bøy mitt hjerte mot dine lovbud og ikke mot egen vinning!  v.39 Ta bort spotten jeg frykter, for dine lover er gode!

Ordsp. 1. 1-7, 20-33

Ordspråk fra Salomo, sønn av David og konge i Israel. Til å gi kunnskap om visdom og formaning, til å forstå forstandige ord, til å ta imot formaning som gir innsikt om ærlighet, rettferd og rett, til å gi uvitende vett og den unge kunnskap og omtanke. Den vise skal lytte og øke sin lærdom, den kloke lære å bruke sin tanke så han forstår ordspråk og bildetale, vismenns ord og gåter. Å frykte HERREN er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom.   VISDOMMEN ROPER PÅ GATEN.  v.22 Dere uvitende, hvor lenge skal dere elske uvitenhet? Hvor lenge skal spotterne nyte sin spott og dårene hate kunnskap?  v.29 For de hatet kunnskap, de valgte å ikke frykte HERREN, de ville ikke ha mitt råd, viste ingen respekt da jeg talte til rette…  v.33 Men den som hører på meg, bor trygt, i ro uten redsel for noe ondt.

Ordsp. 14. 8, 15-16, 24, 33

Den klokes visdom er å kjenne sin vei, dårens dumhet er å narre seg selv.  v.15-16 Den troskyldige tror alt som blir sagt, den kløktige gir akt på sine skritt. Den vise frykter det onde og vender seg bort fra det, dåren er overmodig og selvsikker.  v.24 Rikdom er de vises krone, dårens dumhet er og blir dumhet.  v.33  I den klokes hjerte slår Visdommen seg ned, men blant dårer er hun ukjent

Jes. 8. 12-14

Dere skal ikke si «sammensvergelse» om alt som dette folket kaller sammensvergelse. Det de frykter, skal dere ikke frykte for. HERREN over hærskarene, ham skal dere holde hellig. Ham skal dere frykte, og ham skal dere skjelve for. Han skal være en helligdom, en snublestein og en klippe til fall for Israels hus, og en snare og felle for dem som bor i Jerusalem

Jes. 11. 1-10

DEN RETTFERDIGE KONGEN.  En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans føtter. HERRENS ånd skal hvile over ham, en Ånd med visdom og forstand, en Ånd med råd og styrke, en Ånd som gir kunnskap og frykt for HERREN. Han skal ha sin glede i frykten for HERREN. Han skal ikke dømme etter det øynene ser, og ikke skifte rett etter det ørene hører…

Jes. 51. 12-14

Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du som frykter mennesker som må dø, menneskebarn som visner lik gress? Du har glemt HERREN, som skapte deg, han som spente ut himmelen og grunnla jorden. Alltid, hele dagen frykter du for undertrykkerens vrede når han prøver å ødelegge deg. Hvor er undertrykkerens vrede? Snart skal den som er i lenker, bli løst, han skal ikke dø og gå i graven, og ikke skal han mangle brød

Jer. 2. 1-19, 23

ISRAELS FRAFALL.  v.3 Israel var hellig for HERREN, førstegrøden av hans avling. Alle som ville fortære Israel, måtte bøte, ulykke kom over dem, sier HERREN.  v.13-14 For to onde ting har folket mitt gjort: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann. Er Israel en slave som er født i huset? Hvorfor er han blitt et bytte?  v.19 Din egen ondskap straffer deg, ditt frafall går i rette med deg. Forstå og se hvor vondt og bittert det er at du har forlatt HERREN din Gud og ikke frykter meg, sier HERREN, hærskarenes Gud.  v.23 Hvordan kan du si: «Jeg er ikke blitt uren,…

Jer. 5. 22-31

FRYKTER DERE MEG IKKE?  v.22 Frykter dere meg ikke, sier HERREN, skjelver dere ikke for mitt ansikt?…  v.24 De sier ikke i sitt hjerte: «La oss frykte HERREN vår Gud, han som gir regn i rett tid, både høstregn og vårregn, og passer på ukene som er bestemt for oss til innhøsting»

Jer. 10. 1-16

HERREN OG AVGUDENE.  Hør ordet som HERREN taler til dere, Israels hus. Så sier HERREN : Dere skal ikke lære dere å gå folkeslagenes veier og ikke frykte tegnene på himmelen selv om folkeslagene frykter dem…  v.6-7 Ingen er som du HERRE. Du er stor, navnet ditt er stort og mektig. Hvem må ikke frykte deg, du konge over folkeslagene? Det er din rett. For blant alle vismenn hos folkeslagene og i alle riker er det ingen som du…  v.10 Men HERREN er den sanne Gud, den levende Gud, den evige konge. Jorden skjelver for hans harme, folkeslagene kan ikke holde ut hans vrede…  v.12 Han laget jorden med sin kraft, han grunnla verden i sin visdom og spente ut himmelen ved sin innsikt

Jer. 32. 39

Jeg gir dem ett hjerte og èn vei for at de alltid skal frykte meg, til beste for dem selv og for barna deres etter dem. Jeg slutter en evig pakt med dem; jeg vil ikke vende meg bort fra dem, men gjøre godt mot dem. Jeg legger frykt for meg i hjertene deres, for at de ikke skal vike fra meg. Jeg vil glede meg over dem og gjøre godt mot dem. Av hele mitt hjerte og hele min sjel skal jeg trofast plante dem i dette landet

Dan. 6. 26-27

Deretter skrev kong Dareios til folk og nasjoner og tungemål over hele jorden: «Rikelig fred! Hermed gir jeg påbud om at overalt i mitt kongerike, så langt mitt velde når, skal folket frykte og skjelve for Daniels Gud…

Sef. 3. 9-20

FRELSE FOR ISRAELS REST.  v.14-18 Bryt ut i jubel, datter Sion! Rop av fryd, Israel! Gled deg, datter Jerusalem, juble av hele ditt hjerte! HERREN har fridd deg fra dommen, drevet dine fiender bort. HERREN Israel konge, er hos deg, du skal ikke lenger frykte noe ondt. Den dagen skal det sies til Jerusalem: Sion, vær ikke redd! La ikke hendene synke! HERREN din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd som på en høytidsdag. Jeg frir deg fra den dagen du måtte tåle spott…  v.20 På den tiden leder jeg dere, da samler jeg dere. For jeg vil gi dere et godt navn og rykte blant alle folk på jorden når jeg for øynene på dere vender deres skjebne, sier HERREN.

Hag. 1.

TEMPELET SKAL BYGGES OPP.  v.12-13 Serubabel, Sjealtiels sønn, og øverstepresten Josva, Jehosadaks sønn, og alle som var igjen av folket, hørte på HERREN sin Guds røst og på profeten Haggais ord, for HERREN sin Gud hadde sendt ham. Og folket fryktet HERREN. Haggai, HERRENS sendebud, sa fram HERRENS budskap for folket: «Jeg er med dere, sier HERREN»

Mal. 3. 13-18

NÅR HERREN GRIPER INN.  v.16-18 De som frykter HERREN, talte da sammen. HERREN lyttet og hørte hva de sa. Hos ham ble det skrevet en minnebok om dem som frykter HERREN og ærer hans navn. Den dagen jeg griper inn, sier HERREN over hærskarene, skal de være min dyrebare eiendom, og jeg vil være mild mot dem, som en mann er mild mot en sønn som tjener ham.

Matt. 10. 16-31

FORFØLGELSER VIL KOMME.  Jeg sender dere ut som sauer blant ulver. Vær kloke som slanger og troskyldige som duer!…  v.26 Vær ikke redde for dem! For ingenting er tildekket som ikke skal bli avdekket, og ingenting skjult som ikke skal bli kjent.  v.28 Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete

Matt. 27. 45-56

JESUS DØR.  v.54 Men da offiseren og folkene hans, de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av stor frykt og utbrøt: «Sannelig, han var Guds sønn!»

Matt. 28. 1-10

JESUS STÅR OPP.  v.2-7 Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som et lyn og se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. Men engelen tok til ordet og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus den korsfestede. Han er ikke her, han har stått opp slik som han sa. Kom å se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted og si til disiplene hans: `Han har stått opp fra de døde, og han går i forveien til Galilea; der skal dere få se ham.`- Nå har jeg sagt dere det»

Luk. 1. 26-38

BUDSKAPET TIL MARIA.  v.29-30 Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud…

Luk. 2. 1-20

JESUS BLIR FØDT.  v.9-15 Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste over dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i.» Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen sa gjeterne til hverandre. «La oss gå til Betlehem for å se dette som Herren har kunngjort oss»

Luk. 8. 4-15, 22-25

LIGNELSEN OM SÅMANNEN.  v.15 Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.  JESUS STILLER STORMEN.  v.25 Han sa til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var grepet av frykt og undring og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler både vinden og sjøen, og de adlyder ham!»

Luk. 12. 1-12

BEKJENNELSE UTEN FRYKT.  v.3-5 Derfor skal alt dere har sagt i mørket, bli hørt i lyset, og det dere hvisket i enerom, skal bli ropt ut fra takene. Til dere mine venner sier jeg: Vær ikke redd dem som slår kroppen i hjel, men siden ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte. Frykt ham som kan slå i hjel og siden har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er han dere skal frykte!

Luk. 23. 26-43

JESUS BLIR KORSFESTET.  v.39-43 En av lovbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!» Men den andre irettesatte ham og sa : «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.» Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.»

Apg. 5. 1-11

ANANIAS OG SAFIRA.  En mann som het Ananias og hans kone Saffira solgte en eiendom. Men han stakk til side en del av pengene, og kona visste om det. Så kom han og la resten for apostelens føtter. Da sa Peter: «Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du kan lyve for Den Hellige Ånd og stikke til side noe av det du fikk for jordstykket ditt? Kunne du ikke ha beholdt det? Det var jo ditt…  v.4c Det er ikke mennesker, men Gud du har løyet for.» Da Ananias hørte det, falt han om og døde.  v.7 Omkring  tre timer senere kom kona hans inn uten å vite om det som hadde skjedd. Peter spurte henne. «Var dette alt dere fikk for jordstykket?» Hun svarte «Ja, dette er alt». Da sa Peter til henne: «Hvordan kunne dere bli enige om å sette Herrens Ånd på prøve? Hør skrittene utenfor døren. Nå kommer de som har gravlagt mannen din; de skal bære ut deg også.» Straks seg hun sammen ved føttene hans og døde…  v.11 Men hele menigheten og alle som hørte om det, ble grepet av frykt.

Apg. 13. 13-52

PAULUS TALER I ANTIOKIA VED PISIDA.  v.26 Brødre, dere som er av Abrahams ætt, og dere andre blant oss som frykter Gud! Det er til oss ordet om denne frelsen er sendt…

Apg. 19. 13-20

Noen omstreifende jødiske åndemanere forsøkte også å si fram Herren Jesus navn over dem som hadde onde ånder i seg, og sa: «Jeg besverger dere ved den Jesus som Paulus forkynner.» Det var sju sønner av den jødiske overpresten Skevas som drev på med dette. Men den onde ånden svarte dem: «Jesus kjenner jeg, og jeg vet hvem Paulus er, men hvem er dere?» Mannen som hadde den onde ånden i seg, fòr løs på dem, overmannet dem alle og slo dem til blods, så de rømte ut av huset nakne og forslåtte. Dette ble kjent blant alle som bodde i Efesos, både jøder og grekere, så det kom frykt over alle, og Herren Jesu navn ble lovprist. Mange av dem som var blitt troende, kom for å bekjenne og fortelle hva de hadde gjort. Og ikke så få av dem som hadde drevet med svartekunstner, kom med bøkene sine og brente dem mens alle så på. Verdien av dem ble regnet ut og ble til sammen 50 000 sølvpenger. Slik fikk Ordet fremgang og styrke ved Herrens makt

Ef. 6. 5, 9

Dere slaver, vær lydige mot deres jordiske herrer som mot Kristus selv, med respekt og ærefrykt og av et oppriktig hjerte…  v.9 Dere herrer, gjør det samme mot slavene deres. Bruk ikke trusler! Dere vet at både de og dere har samme Herre i himmelen, og han gjør ikke forskjell på folk.

Hebr. 2.

ENGLERS ORD OG KRISTI ORD.  v.10-Gud ville føre mange barn til herlighet. For ham og ved ham er alle ting. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser. Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen over å kalle dem søsken… 14-15 Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, og befri dem som av frykt for døden var i slaveriet gjennom hele livet

1. Joh. 4. 7-21

GUD ER KJÆRLIGHET. Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og hver den som elsker, er født av Gud. Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet. Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder vi å elske hverandre. Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss…  v.16b Gud er kjærlighet og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham.  v.18-21 I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten. Vi elsker fordi han elsket oss først. Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett. Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror.

Jud. 21-23

Bli værende i Guds kjærlighet mens dere venter på at vår Herre Jesu Krist barmhjertighet skal føre dere til evig liv. Mot dem som tviler, skal dere være barmhjertige. Andre skal dere berge ved å rive dem ut av ilden. Og mot andre igjen skal dere vise barmhjertighet med frykt, så dere til og med skyr kappen som er flekket til av kroppens begjær.

Åp. 1. 9-20

MENNESKESØNNEN ÅPENBARER SEG.  v.10-11 På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun. Røsten sa: «Det du får se, skal du skrive ned i en bok og sende til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyratira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.»  v.13-15 og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet. Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø, øynene var som flammende ild, føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser.  v.17-18 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket

Åp. 14. 6-13

TRE ENGLER FORKYNNER DOMMEN.  Og jeg så enda en engel, som fløy oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Han ropte med høy røst: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom…  v.8-12 En annen engel fulgte etter og sa: «Falt, falt er Babylon den store, hun som har skjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeri.» En tredje engel fulgte etter dem og ropte med høy røst: «Om noen tilber dyret og bildet av det og tar i mot merke på pannen eller hånden, skal han få drikke av vredens vin som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet. Røyken fra deres pinsel stiger opp i all evighet – verken dag eller natt får de ro, de som tilber dyret og dyrets bilde og tar imot dets navn til merke.» Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus