Ordsp. 1. 7

Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom.

Ordsp. 14. 8, 15-16, 24, 33

Den klokes visdom er å kjenne sin vei, dårens dumhet er å narre seg selv.  v.15-16 Den troskyldige tror alt som blir sagt, den kløktige gir akt på sine skritt. Den vise frykter det onde og vender seg bort fra det, dåren er overmodig og selvsikker.  v.24 Rikdom er de vises krone, dårens dumhet er og blir dumhet.  v.33  I den klokes hjerte slår Visdommen seg ned, men blant dårer er hun ukjent

Ordsp. 14. 17, 29

Den som er bråsint, gjør dumme ting, den som legger onde planer blir hatet.  v.29 Den som er sen til vrede, har stor innsikt, den bråsinte viser hvor dum han er

Ordsp. 17. 12

Det er bedre å møte en binne som har mistet ungene sine, enn en dåre i hans dummhet

Ordsp. 26. 4-6, 11-12

Svar ikke dåren like dumt som han spør, ellers blir du selv som ham. Svar dåren like dumt som han spør, så han ikke blir vis i egne øyne. Den som sender bud med en dåre, hugger føttene av seg og drikker vold.  v.11-12 Lik hunden som snur seg i sitt eget spy, er en dåre som gjentar sin dumhet. Ser du en mann som er vis i egne øyne? Det er større håp for dåren enn for ham

Jer. 10. 11, 14

Dette skal dere si til dem: «De gudene som ikke skapte himmel og jord skal utryddes fra jorden og under himmelen.»  v.14  Alle mennesker er dumme og uforstandige. Hver gullsmed må skamme seg over gudebildet sitt, for det skapte bildet hans er løgn. Det er ikke ånd i dem