Velg en side

1. Mos. 8. 20-22

Noa bygde et alter for HERREN, og han tok noen rene dyr og noen rene fugler og ofret brennoffer på alteret. Og HERREN kjente den behagelige duften. Da sa HERREN i sitt hjerte: «Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld, selv om menneskehjertet vil det onde fra ungdommen av. Aldri mer vil jeg drepe alt som lever, slik jeg nå har gjort. Så lenge jorden står, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt.»

1. Mos. 9. 1-17

GUDS PAKT MED NOHA.  v.8-9 Så sa Gud til Noha og sønnene hans: «Nå vil jeg opprette min pakt med dere og etterkommerne deres og med hver levende skapning hos dere…  v.12-17 Og Gud sa: «Dette tegnet setter jeg for pakten mellom meg og dere og hver levende skapning som er hos dere i kommende slektsledd til alle tider. Jeg setter buen min i skyene, den skal være et tegn på pakten mellom meg og jorden. Når jeg samler skyer over jorden og buen blir synlig i skyene, da vil jeg tenke på pakten mellom meg og dere og hver levende skapning, alt kjøtt og blod. Aldri mer skal vannet bli til en storflom som ødelegger alt kjøtt og blod. Når buen viser seg i skyene, vil jeg se den og tenke på den evige pakten mellom Gud og hver levede skapning, alt kjøtt og blod på jorden.» Gud sa til Noah: «Dette er tegnet på den pakten jeg oppretter mellom meg og alt kjøtt og blod på jorden.»

1. Mos. 13. 14-17

HERREN sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: «Løft blikket og se deg omkring fra det stedet der du står, mot nord og sør, mot øst og vest! For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for alltid. Jeg lar din ætt bli som støvet på jorden. Kan noen telle støvet på jorden, skal også din ætt kunne telles. Stå opp og dra omkring i landet på langs og på tvers! For det er deg jeg vil gi det til»

1. Mos. 15.

HERREN SLUTTER PAKT MED ABRAM.  v.4-7 Da kom HERRENS ord til ham: «Han (En av husfolkene) skal ikke arve deg, men en av ditt eget kjøtt og blod skal arve deg». Så førte han Abram ut og sa til ham: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem!» Og han sa: «Så tallrik skal ætten din bli».  Abram trodde HERREN, og det ble regnet ham til rettferdighet. Og han sa til ham: «Jeg er HERREN, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette lendet i arv.»  v.18-21 Den dagen sluttet HERREN en pakt med Abram og sa: «Din ætt gir jeg dette landet, fra Egypterelven helt til Storelven, Eufrat, landet til kenittene, kenisittene og kadmonittene, hetittene, perisittene og refaittene, amorittene, kanaaneerne, girgasjittene og jebusittene.»

1. Mos. 16.

HAGAR OG ISMAEL.  v.6. Abram sa til Sarai: «Se, slavekvinnen er i din hånd. Gjør hva du vil med henne.» Og Sarai ydmyket henne, så hun rømte fra henne. HERRENS engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sjur.  v.9-11 Og HERRENS engel sa til henne: «Vend tilbake til husfruen din og la deg ydmyke under hennes hånd!» HERRENS engel sa: «Stor vil jeg gjøre din ætt, så stor at den ikke kan telles.» Så sa HERRENS engel til henne: «Se du er med barn og skal føde en sønn. Du skal gi ham navnet Ismael, for HERREN har hørt at du ble ydmyket

1. Mos. 17.

PAKTEN OG PAKTSTEGNET.  Da Abram var 99 år gammel, viste HERREN seg for ham og sa til ham: «Jeg er Gud, Den veldige. Lev for mitt ansikt, vær hel i din ferd! Jeg vil slutte en pakt mellom meg og deg og gjøre deg umåtelig stor.» Da kastet Abram seg ned med ansiktet mot jorden, og Gud sa til ham: «Se, dette er min pakt med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag. Du skal ikke lenger kalles Abram, men Abraham skal navnet ditt være; for jeg gjør deg til far for mange folkeslag. Jeg vil gjøre deg svært fruktbar, ja, gjøre deg til mange folkeslag. Konger skal gå ut fra deg…  v.8 Landet du bor i som innflytter, hele Kanaan, vil jeg gi deg og etterkommerne dine til evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud.»  v.18-20 Og Abraham sa til Gud: «Måtte Ismael få leve for ditt ansikt!» Da sa Gud: «Sannelig, din kone Sara skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans etterkommere. Jeg har hørt din bønn for Ismael. Se, jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og svært, svært tallrik. Tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folkeslag

1. Mos. 21. 1-7, 8-21

ISAK BLIR FØDT.  HERREN tok seg av Sara slik han hadde sagt. Det han hadde lovet, gjorde HERREN for Sara. Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn på hans gamle dager, ved den tid Gud hadde sagt ham.  v.8-21 HAGAR OG ISMAEL.  v.12 Men Gud sa til Abraham: «Ikke ta det så tungt, dette som hendte med gutten og tjenestekvinnen din. Du skal høre på alt det Sara sier til deg. For gjennom Isak skal du få en ætt som kan kalles din. Men slavekvinnenes sønn vil jeg også gjøre til et folkeslag, for han er ditt barn.»  v.17-18 Gud hørte guttens (Ismael) stemme. Og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: «Hva er det med deg, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt guttens stemme der han ligger. Reis deg, løft gutten opp og hold ham fast i hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folkeslag»

1. Mos. 24.

ISAK FÅR REBEKKA TIL KONE.  v.2-4 Da sa Abraham til den eldste tjeneren i huset, han som styrte over alt han eide. Legg hånden din i fanget mitt, så vil jeg ta deg i ed ved HERREN, himmelens og jordens Gud, på at du ikke skal ta en kone til sønnen min blant døtrene til kanaaneerne som bor omkring meg, men at du skal dra til mitt land og min slekt for å hente en kone til Isak, sønnen min…  v.7-8 HERREN, himmelens Gud, tok meg bort fra farshuset og fedrelandet mitt, og han talte til meg og sverget på å gi dette landet til min ætt. Han skal sende sin engel foran deg så du kan hente en kone til sønnen min derfra. Men vil ikke kvinnen følge deg skal du være løst fra eden. Ta bare ikke sønnen min tilbake dit!»  v.59-60 Så sendte de sin søster Rebekka og fostermoren hennes av sted sammen med Abrahams tjener og mennene hans. De velsignet Rebekka og sa til henne: «Måtte du, vår søster, bli til tusen ganger ti tusen! Måtte din ætt innta fiendens porter!»

1. Mos. 26. 2-4, 12-14

HERREN viste seg for ham (Isak) og sa: «Dra ikke ned til Egypt, men hold deg i det landet som jeg gir deg beskjed om! Slå deg til her i landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg! For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene. Jeg skal oppfylle eden jeg sverget til din far Abraham. Jeg skal gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen. Alle disse landene skal jeg gi til din ætt. Og ved din ætt skal alle folkeslag på jorden velsigne seg.  v.12-14 Isak sådde korn der i landet, og det året fikk han hundre ganger det han hadde sådd. HERREN velsignet ham så han ble rik. Han ble mer og mer velstående og til slutt var han svært rik. Han eide småfe og storfe og så mange slaver at filistrene ble misunnelige på ham

1. Mos. 28. 10-22

JAKOB DRØMMER.  v.12-15 Da hadde han en drøm: Se, en stige var reist på jorden, og toppen av den nådde til himmelen. Og, se Guds engler gikk opp og ned på den. Da sto HERREN foran ham. Han sa: «Jeg er HERREN din far Abrahams og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt. Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør, og i deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. Se, jeg vil være med deg og bevare deg overalt hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovet deg.»  v.20-22 Så ga Jakob dette løftet: «Om Gud er med meg og bevarer meg på veien der jeg går, om han gir meg brød å spise og klær å ha på meg og lar meg vende tilbake til farshuset mitt i fred, da skal HERREN være min Gud. Denne steinen, som jeg har reist som en støtte, skal være Guds hus. Av alt du gir meg, skal jeg gi deg tiende.»

1. Mos. 31. 10-13

I parringstiden til småfeet hadde jeg (Jakob) en drøm. Jeg så at bukkene som paret seg med småfeet var stripete, flekkete og droplete. Og i drømmen sa Guds engel til meg: «Jakob!» Jeg svarte. «Her er jeg» Da sa han: «Løft blikket, så skal du se at alle bukkene som parer seg er stripete, flekkete og dolpete. For jeg har sett alt det Laban har gjort mot meg. Jeg er Gud fra Betel, der du salvet en steinstøtte og ga meg et løfte. Stå nå opp og dra bort fra dette landet, og vend tilbake til landet der du er født!»

1. Mos. 32. 3-21

JAKOB GJØR SEG KLAR TIL Å MØTE ESAU.  v.9-12 Så ba Jakob: «Du min far Abrahams Gud, du min far Isaks Gud! HERRE, du sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og slekten din, så skal jeg vise deg godhet! Jeg er ikke verdig all den miskunn og troskap som du har vist din tjener. For med bare staven min gikk jeg over Jordan, og nå har jeg to leirer. Berg meg fra min bror Esaus hånd! Jeg er redd for ham. Han kan komme og slå i hjel meg og mine, både mor og barn. Men du sa at du ville vise godhet mot meg og la min ætt bli som havets sand, som ingen kan telle»

1. Mos. 46. 3-4

JAKOB DRAR TIL EGYPT.  Så sa han: «Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for jeg vil gjøre deg til et stort folk der. Jeg går med deg til Egypt, men jeg skal føre deg opp igjen også. Og Josefs hånd skal lukke dine øyne»

1. Mos. 47. 27-31

JAKOBS SISTE VILJE.  v.30-31 Når jeg går til hvile hos mine fedre, før meg da opp fra Egypt og legg meg i graven deres!» «Jeg skal gjøre som du sier», svarte Josef. Da sa Jakob: «Sverg på det for meg!» Og han sverget for ham. Så bøyde Israel seg i bønn ved hodegjerdet.

2. Mos. 6. 2-13

HERREN VIL FRI FOLKET UT.  v.4-8 Og jeg opprettet min pakt med dem for å gi dem landet Kanaan, det landet de bodde i som innflyttere. Jeg har også hørt hvordan israelittene stønner fordi egypterne har gjort dem til slaver, og jeg husker min pakt. Si derfor til israelittene: Jeg er HERREN. Jeg vil føre dere bort fra tvangsarbeidet i Egypt og fri dere fra slaveriet. Jeg vil løse dere ut med utstrakt arm og med store straffedommer. Jeg vil ta dere til mitt folk og være deres Gud. Da skal dere kjenne at jeg er HERREN deres Gud, som fører dere bort fra tvangsarbeidet i Egypt. Og jeg vil føre dere til det landet jeg med løftet hånd lovet Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi dere det til eiendom. Jeg er HERREN»

2. Mos. 13. 5

Med ed lovet HERREN fedrene dine å gi deg et land som flyter av melk og honning…

2. Mos. 23. 20-33

ENGELEN OG LØFTENE.  Se, jeg sender en engel foran deg for å bevare deg på veien og føre deg til det stedet jeg har gjort i stand.  v.31 Jeg skal la landegrensene dine nå fra Sivsjøen til Filisterlandet, fra ørkenen til Eufrat. For jeg vil gi dem som bor i landet, i din hånd, og du skal drive dem bort foran deg

2. Mos. 33. 12-23

HERREN LOVER Å GÅ MED.  Moses sa til HERREN: «Se, du sier at jeg skal føre dette folket opp, men du lar meg ikke vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne. Hvis det er slik at jeg har funnet nåde for dine øyne, så vis meg nå din vei, så jeg kan lære deg å kjenne og finne nåde hos deg. Husk at dette er ditt folk!»…  v.17 Da sa HERREN til Moses: «Også dette som du ber om, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.»   v.19 Han svarte: «Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og rope ut for deg navnet HERREN. For jeg er nådig mot den jeg viser nåde, og barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over

3. Mos. 26.

VELSIGNELSE OG FORBANNELSE.  v.3-5a Hvis dere følger forskriftene mine og gir akt på budene mine og holder dem, vil jeg gi dere regn i rett tid. Jorden skal gi grøde og trærne på marken frukt. Hos dere skal tresketiden vare helt til vinhøsten…  v.11-12 Jeg vil reise min bolig midt iblant dere og ikke ha avsky for dere. Jeg vil vandre midt iblant dere. Jeg skal være deres Gud, og dere skal være mitt folk…  v.14-16 Men hvis dere ikke hører på meg og ikke holder alle disse budene, hvis dere forakter forskriftene mine og har avsky for mine lover, så dere ikke holder alle budene mine, men bryter min pakt, da skal jeg for min del gjøre dette mot dere: Jeg straffer dere med redsler, med tæring og feber, så øynene slukner og livskraften svinner. Til ingen nytte skal dere så kornet deres; fiendene deres skal spise det…  v.27 Hvis dere likevel ikke hører på meg, men setter dere opp mot meg, da vil jeg for min del sette meg opp mot dere i vrede og tukte dere sju ganger så hardt for syndene deres…  v.33 Men dere vil jeg spre blant folkeslagene, og med sverd i hånd vil jeg forfølge dere…  v.42 Så vil jeg huske min pakt med Jakob. Pakten med Isak og pakten med Abraham vil jeg også huske. Jeg vil huske landet…  v.45 Til beste for dem vil jeg huske pakten med forfedrene, som jeg førte ut av Egypt rett for øynene på folkeslagene fordi jeg ville være deres Gud. Jeg er HERREN

4. Mos. 14. 30-32

Ingen av dere skal komme inn i landet som jeg med løftet hånd sverget at dere skulle bo i – ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. Men småbarna deres, som dere mente ville bli fiendens bytte, dem skal jeg føre inn. De skal lære å kjenne landet som dere vraket. Men likene av dere skal bli liggende her i ørkenen…

4. Mos. 30. 2-17

OM LØFTER.  Moses sa til overhodene for israelittenes stammer: Dette har HERREN påbudt. Den som avgir et løfte til HERREN eller med ed forplikter seg til å avstå fra noe, må ikke bryte sitt ord, men gjøre alt det han har lovet…

5. Mos. 6. 18-19

Du skal gjøre det som er rett og godt i HERRENS øyne, så det kan gå deg vel. Da skal du få komme inn og innta det gode landet som HERREN med ed lovet dine fedre. HERREN vil drive ut alle fiendene dine for deg, slik som du har sagt

5. Mos. 11. 18-21

Disse mine ord skal dere bære i hjerte og sinn. Bind dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. Lær dem videre til barna deres, snakk om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Skriv dem på dørstolpene i ditt hus og på portene dine. Da skal dere og etterkommerne deres få leve lenge på den jorden som HERREN med ed lovet å gi fedrene deres, like lenge som det hvelver seg en himmel over jorden

5. Mos. 23. 19-25

REGLER OM RENTER OG LØFTER.  v.23 Det som kommer over dine lepper, må du holde og gjøre. For av fri vilje har du gitt HERREN din Gud løftet som du har uttalt med din egen munn

5. Mos. 26. 16-19

ISRAEL STADFESTER PAKTEN.  Denne dagen pålegger HERREN din Gud deg å holde disse forskriftene og lovene. Du skal holde dem av hele ditt hjerte og hele din sjel og leve etter dem! Du har i dag gitt HERREN ditt ord på at han skal være din Gud, og at du vil gå på hans veier, holde hans forskrifter, bud og dommer og adlyde ham. Og HERREN har i dag gitt seg sitt ord på at du skal være hans dyrebare eiendom, slik som han har sagt deg, når du holder alle hans bud. Da skal han sette deg høyt over alle folkeslag han har skapt, til pris og ære og pryd, og du skal være et hellig folk for HERREN din Gud, slik han har sagt.

Jos. 1.

JOSVA BLIR LEDER.  Da Moses, HERRENS tjener, var død, sa HERREN til hans medhjelper Josva, Nuns sønn: «Min tjener Moses er død. Gjør deg nå klar til å gå over Jordan, du og hele dette folket, inn i det landet som jeg vil gi dem, til israelittene. Hvert sted dere setter foten på, gir jeg dere, slik som jeg lovet Moses. Området deres skal strekke seg fra ørkenen og Libanon til den store elven Eufrat, hele hetittlandet, og helt ut til storhavet, der solen går ned. Så lenge du lever, skal ingen kunne holde stand mot deg. Jeg vil være med deg slik jeg var med Moses. Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær modig og sterk! For du skal gjøre dette folket til eiere av landet som jeg med ed lovet deres fedre å gi dem…  v.9 Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For HERREN din Gud er med deg overalt hvor du går»

Jos. 2. 14

Da svarte mennene: (Rahab) «Med vårt eget liv skal vi stå inne for deres liv, så sant du ikke røper planene våre. Når HERREN gir oss landet skal vi vise godhet og troskap mot deg»

Jos. 23. 14

Se, jeg skal gå den veien som alt her på jorden må gå. Men dere skal erfare av hele deres hjerte og hele deres sjel at ingen av løftene som HERREN ga dere, slo feil. Alt har gått i oppfyllelse. Ikke et ord slo feil

Dom. 11. 30-31, 36

Jefta avla et løfte til HERREN og sa: «Gir du ammonittene i mine hender, skal den første som kommer ut gjennom døren i mitt hus og møter meg når jeg vender velberget tilbake fra krigen mot ammonittene, høre HERREN til. Jeg skal bære ham fram som et brennoffer.»  v.36 Da sa hun til ham: «Far, har du gitt HERREN et løfte, så gjør med meg som du har sagt, siden HERREN har latt deg få hevn over dine fiender, ammonittene…

1. Sam. 1.

SAMUEL BLIR FØDT.  v.11 Hun (Hanna) ga et løfte og sa. «HERRE over hærskarene! Se til din tjenestekvinne i hennes nød. Husk på meg, glem ikke din tjenestekvinne, men la meg få en sønn. Så vil jeg gi ham til HERREN for hele hans levetid, og det skal aldri komme rakekniv på hans hode»…

1. Sam. 12. 14

Hvis dere frykter HERREN, tjener ham og lytter til hans røst, og hvis dere ikke setter dere opp mot hans ord, men følger HERREN deres Gud, både dere og kongen som hersker over dere, skal det gå godt. Men hvis dere ikke vil lytte til HERRENS røst og setter dere opp mot hans ord, skal HERRENS hånd ramme dere slik den rammet fedrene deres

1. Kong. 8. 22-27

Så sto Salomo for HERRENS alter midt foran hele Israels menighet. Han bredte hendene ut mot himmelen og sa: HERRE, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken oppe i himmelen eller her nede på jorden. Du holder pakten og viser godhet mot dine tjenere når de ferdes helhjertet for ditt ansikt. Du har holdt det løfte du ga din tjener David, min far. Du har oppfylt med din hånd det som du har lovet med din munn, slik vi ser i dag. Så hold nå, HERRE Israels Gud, det løfte du ga din tjener David, min far, da du sa: «Det skal aldri mangle en mann av din ætt til å sitte på Israels trone for mitt ansikt, så sant dine sønner akter på sin ferd og vandrer for mitt ansikt slik du har gjort.» La det nå stå fast, HERRE, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener David, min far! Men bor Gud virkelig på jorden? Se, himmelen og himlers himmel kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygd!

1. Krøn. 17. 1-15

HERRENS LØFTE TIL DAVID.  v.6-15 Jeg vandret omkring med israelittene og dommerne over Israel, som jeg satte til å vokte folket mitt: Sa jeg noen gang til noen av dem: «Hvorfor har ikke dere bygd et hus av sedertre for meg?» Nå skal du si til min tjener David: Så sier HERREN over hærskarene: Jeg hentet deg fra beitemarken der du fulgte saueflokken, og satte deg til fyrste over mitt folk Israel. Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og utryddet alle dine fiender for deg. Jeg har gjort navnet ditt stort, som navnet til de største på jorden. Jeg vil gjøre i stand et bosted for mitt folk Israel og plante det der. De skal få bo der og aldri bli uroet mer. Ugjerningsmenn skal ikke lenger plage dem som i gamle dager. Slik har det vært fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel og tvang alle fiendene dine under deg. Nå kunngjør jeg deg at HERREN vil bygge et hus for deg. Det skal skje når dine dager er til ende og du går til dine fedre, at jeg reiser opp din etterkommer, en av sønnene dine, til å etterfølge deg. Jeg vil grunnfeste kongedømmet hans. Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil trygge hans trone til evig tid. Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg. Min godhet vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg. Jeg vil for alltid sette ham over mitt hus og mitt rike, og hans trone skal stå støtt til evig tid. Alle disse ordene og hele synet bar Natan fram for David.

1. Krøn. 17. 16-27

DAVID TAKKER HERREN.  Da gikk kong David inn og satte seg foran HERRENS ansikt. Han sa: Hvem er vel jeg HERRE Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt? Og enda var dette for lite i dine øyne, Gud. Du har gitt løfter til din tjeners hus langt fram i tiden. Og du har sett på meg som en mann av høy rang, HERRE Gud…

2. Krøn. 6. 14-15

HERRE, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden. Du holder pakten og viser troskap mot dine tjenere når de ferdes helhjertet for ditt ansikt. Du har holdt det løfte du ga din tjener David, min far. Du har oppfylt med din hånd det som du hadde lovet med din munn, slik vi ser i dag…

Neh. 1. 8-9

Husk det du påla din tjener Moses: «Hvis dere er troløse, vil jeg spre dere blant folkene. Men hvis dere vender om til meg og holder budene mine og lever etter dem, om dere så er drevet bort til himmelens grense, skal jeg samle dere derfra og bringe dere til det stedet som jeg har valgt ut til bolig for mitt navn»

Fork. 5. 3-4

Når du gir Gud et løfte, så drøy ikke med å oppfylle det. For han har ingen glede i dårer. Hold det du har lovet ham!  Det er bedre at du ikke gir ham noe løfte, enn å love og ikke holde det

Jer. 33.

JERUSALEM OG JUDA SKAL GJENREISES.  v.3 Rop på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store ufattelige ting som du ikke kjenner til.  v.14-17 Se, dager skal komme, sier HERREN, da jeg oppfyller det gode løftet jeg ga Israel og Juda. I de dager og på den tid lar jeg det spire fram en rettferdig spire for David. Han skal gjøre det som er rett og rettferdig i landet. I de dager skal Juda bli frelst, og Jerusalem skal bo trygt, og dette skal hun hete: «HERREN, vår rettferdighet». For så sier HERREN: David skal aldri mangle en mann til å sitte på tronen i Israels hus

Esek. 20. 1-31

GUDS LØFTER OG ISRAELS ULYDIGHET.  v.11-12 Jeg ga dem mine forskrifter og gjorde mine lover kjent for dem. Det mennesket som holder dem, skal leve ved dem. Også mine sabbater ga jeg dem. De skulle være et tegn mellom meg og dem. Slik skulle de vite at jeg er HERREN, som helliger dem…  v.20 Hold mine sabbater hellige! De skal være et tegn mellom meg og dere, så dere kan vite at jeg er HERREN deres Gud.»  v.28 Jeg førte dere inn i landet som jeg med løftet hånd hadde lovet å gi dem…

Joel 3. 1-5

LØFTET OM ÅNDEN.  En gang skal det skje at jeg utøser min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle skal drømme drømmer og de unge skal se syn. Selv over slaver og slavinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd. Jeg setter varsler på himmel og jord, blod og ild og røkskyer. Solen forvandles til mørke og månen til blod før HERRENS dag kommer, den store og skremmende. Da skal hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. Og blant de overlevende er de som HERREN kaller.

Matt. 5. 33-37

ED OG ÆRLIGHET.  Dere har også hørt det er sagt til forfedrene: «Du skal ikke sverge falskt» og «Du skal holde det du har lovet Herren med ed». Men jeg sier dere: Dere skal ikke sverge i det hele tatt, verken ved himmelen, for den er Guds trone, eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store kongens by. Sverg heller ikke ved ditt hode, for du kan ikke gjøre et eneste hårstrå hvitt eller svart. La et ja være ja og et nei være nei! Alt som er mer av det, er av det onde.

Matt. 7. 7-11

BE, SÅ SKAL DERE FÅ.  Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for…

Matt. 18. 19-20

Også dette sier jeg der: Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»

Mark. 10. 29-30

Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åker for min skyld og for evangeliets skyld, skal få hundre ganger så mye igjen. I den tiden som nå er, skal han få hus, brødre, søstre, mødre, barn og åker men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv

Mark. 11. 20-26

TRO OG BØNN.  v.22-26 Og Jesus svarte dem: «Ha tro til Gud!» Sannelig, jeg sier dere: Om noen sier til dette fjellet: `Løft deg og kast deg i havet!` og han ikke tviler i sitt hjerte, men tror det han sier, vil det skje, da skal det også gå slik. Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnene deres – tro at dere har fått det, og dere skal få det. Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, så tilgi ham, for at deres Far i himmelen kan tilgi dere misgjerningene deres. Men om dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi deres misgjerninger.»

Joh. 14. 15-26

LØFTET OM DEN HELLIGE ÅND.  Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke, for han blir hos dere og skal være i dere.  v.20-21Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere. Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham»

Apg. 1. 1-5

LØFTET OM DEN HELLIGE ÅND.  I min første bok, gode Teofilos, skrev jeg om alt det Jesus gjorde og lærte, fra han begynte og helt til den dagen han ble tatt opp til himmelen. Da hadde han ved Den Hellige Ånd gitt sine befalinger til de apostler han hadde utvalgt…  v.5 For Johannes døpte med vann, men dere skal om noen dager bli døpt med Den Hellige Ånd.»

Apg. 13. 34

Men at han reiste ham opp fra de døde så han aldri skal gå til grunne, det har han sagt slik: Jeg vil la dere få løftene til David, de som står fast

Apg. 15. 16-18

Deretter vil jeg komme tilbake og gjenreise Davids falne hytte. Det som er revet ned, skal jeg bygge opp, jeg reiser det på ny, for at resten av menneskene skal søke Herren, alle folkeslag som mitt navn er nevnt over. Så sier Herren, han som gjør dette kjent fra evighet av

Apg. 26.

PAULUS FORSVARER SEG FOR KONG AGRIPPA.  v.6-8 Og nå står jeg anklaget fordi jeg har satt mitt håp til det løftet Gud ga våre fedre. Det løftet håper vårt tolvstammefolk å få se oppfylt – derfor dyrker de Gud utrettelig natt og dag. På grunn av dette håpet, konge, blir jeg anklaget av jøder. Hvorfor regnes det som utrolig blant dere at Gud vekker opp døde?

Rom. 4. 13-25

LØFTET TIL ABRAHAM.  For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løfte om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro. Er det de som holder seg til loven, som er arvinger, da er jo troen meningsløs og løftet opphevet. Loven fremkaller vrede, men der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd. Derfor fikk Abraham løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde. For da kan løftet stå fast for hele hans ætt, ikke bare for den som har loven, men også for den som har samme tro som Abraham. Han er jo far til oss alle, slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag…  v.20-25 Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære. For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. Derfor ble han regnet som rettferdig. Men skriften sier ikke bare det for hans skyld, det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.

Rom. 9. 1-5, 6-29

GUDS GAVER TIL ISRAEL.  v.4 De er israelitter; de har retten til å være Guds barn, og herligheten, pakten, loven, tempeltjenesten og løftene tilhører dem. De har fedrene, og fra dem stammer også Kristus, han som er Gud over alt, velsignet i all evighet. Amen.  v.6-29 GUD UTVELGER SITT FOLK.  Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel, og ikke alle Abrahams etterkommere er Abrahams barn. Det står jo: Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din. Det betyr: Det er ikke alle som er hans barn av kjøtt og blod, som er Guds barn. Bare dem som er født av løftet, regner han som Abrahams ætt…

2. Kor. 9. 8

Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning

Gal. 3. 1-14

LOV ELLER TRO – FORBANNELSE ELLER VELSIGNELSE.  v.5-6 Han som gir dere Ånden og gjør under blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører og tror? Om Abraham heter det: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud han som rettferdig.  v.8 Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes…  v.10-14 Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står i lovboken, og gjør det den sier. Og det er klart at ingen blir rettferdige for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Loven spør ikke etter tro, men sier: Den som lever etter budene skal ha liv ved dem. Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Slik skulle Abrahams velsignelse komme til folkeslagene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.

Gal. 3.15-4.7

LØFTET STÅR OVER LOVEN.  3.16 Gud ga løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke «til dine ætter», som om det gjaldt mange, men det blir talt om en, «til din ætt» og det er Kristus.  3.18-25 Hvis arven ble gitt ved loven, er den ikke lenger gitt ved løftet. Men det var ved sitt løfte Gud skjenket arven til Abraham. Hva så med loven? Den ble gitt som et tillegg på grunn av våre lovbrudd, helt til den ætten kom som løftet gjaldt. Loven ble gitt ved engler, gjennom en mellommann. Men noen mellommann trengs ikke der det bare er èn, og Gud er èn. Strider da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, ville vi virkelig vinne rettferdighet ved loven. Men Skriften har lagt alt under synden, for at de som tror på Jesus Kristus, ved sin tro kan få det som var lovet. Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren.  3.29 Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.

Ef. 3. 5-6, 20

Det var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men nå er dette mysteriet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter: at hedningene har del i samme arv, samme kropp og samme løfte i Kristus Jesus ved evangeliet.  v.20 Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår

Fil. 4. 9

Og alt dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg (Paulus), gjør alt dette! Så skal fredens Gud være med dere.

1. Tim. 4. 7-8

Men vis fra deg de ugudelige mytene, som bare er tomt snakk. Øv deg heller i gudsfrykt. For kroppens øving er nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alt. Til den er det knyttet et løfte både for dette livet og for det som kommer…

Hebr. 6. 9-20

GUDS LØFTE STÅR FAST.  v.13-20 Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. Mennesket sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.

Hebr. 11. 33-34

Ved tro vant de over kongeriker, holdt retten oppe, fikk løfter oppfylt, lukket gapet på løver, slukket voldsom ild, slapp unna bitende sverd, gikk fra svakhet til styrke, ble sterke i krig og slo fiendtlige hærer på flukt …

2. Pet. 1. 3-11

TROEN SKAL UTFOLDE SEG I LIVET.  v.4-7 Slik har vi fått de største og mest dyrebare løfter. Ved dem skulle dere få del i guddommelig natur når dere har sluppet unna frafallet, som kommer fra lystene i verden. Sett derfor all deres iver inn på å la troen føyes sammen med et rett liv, og det rette livet med innsikt, innsikten med selvbeherskelse, selvbeherskelsen med utholdenhet, utholdenheten med gudsfrykt, gudsfrykten med søskenkjærlighet og søskenkjærligheten med kjærlighet til alle. For dersom alt dette finnes hos dere og får vokse, da vil dere ikke være uvirksomme og uten frukt, dere som kjenner vår Herre Jesus Kristus…  v.10-11 Derfor, søsken, må dere sette enda mer inn på å holde fast ved deres kall og utvelgelse. Gjør dere dette skal dere aldri falle. Da skal inngangen til vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike stå vidåpen for dere.

2. Pet. 1. 4

Slik har vi fått de største og mest dyrebare løfter. Ved dem skulle dere få del i guddommelig natur når dere har sluppet unna frafallet, som kommer fra lystene i verden

Åp. 21. 1-8

EN NY HIMMEL OG EN NY JORD.  v.3-5 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord»

Åp. 22. 1-5

LIVETS VANN OG LIVETS TRE.  Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. Det skal ikke lenger finnes noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. De skal se hans ansikt, og de skal ha hans navn på sin panne. Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.