2. Mos. 32-33.6
GULLKALVEN. v.11 Da ba Moses om velvilje til HERREN sin Guds ansikt. Han sa: «HERRE, hvorfor skal din vrede flamme opp mot folket ditt, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
2. Mos. 34.
HERREN FORNYER PAKTEN MED FOLKET. v.6-9 HERREN gikk forbi ham og ropte: «HERREN er HERREN, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet! Han holder fast på sin miskunn i tusen slektsledd og tilgir synd, skyld og lovbrudd. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. For fedrenes skyld straffer han barn og barnebarn, og tredje og fjerde slektsledd.» Straks bøyde Moses seg til jorden og tilba. Han sa: «Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå med oss, Herre! Selv om dette er et stivnakket folk, så tilgi vår synd og skyld og gjør oss til din eiendom»
3. Mos. 26.
VELSIGNELSE OG FORBANNELSE. v.3-5a Hvis dere følger forskriftene mine og gir akt på budene mine og holder dem, vil jeg gi dere regn i rett tid. Jorden skal gi grøde og trærne på marken frukt. Hos dere skal tresketiden vare helt til vinhøsten… v.11-12 Jeg vil reise min bolig midt iblant dere og ikke ha avsky for dere. Jeg vil vandre midt iblant dere. Jeg skal være deres Gud, og dere skal være mitt folk… v.14-16 Men hvis dere ikke hører på meg og ikke holder alle disse budene, hvis dere forakter forskriftene mine og har avsky for mine lover, så dere ikke holder alle budene mine, men bryter min pakt, da skal jeg for min del gjøre dette mot dere: Jeg straffer dere med redsler, med tæring og feber, så øynene slukner og livskraften svinner. Til ingen nytte skal dere så kornet deres; fiendene deres skal spise det… v.27 Hvis dere likevel ikke hører på meg, men setter dere opp mot meg, da vil jeg for min del sette meg opp mot dere i vrede og tukte dere sju ganger så hardt for syndene deres… v.33 Men dere vil jeg spre blant folkeslagene, og med sverd i hånd vil jeg forfølge dere… v.42 Så vil jeg huske min pakt med Jakob. Pakten med Isak og pakten med Abraham vil jeg også huske. Jeg vil huske landet… v.45 Til beste for dem vil jeg huske pakten med forfedrene, som jeg førte ut av Egypt rett for øynene på folkeslagene fordi jeg ville være deres Gud. Jeg er HERREN
4. Mos. 14. 18
HERREN er sen til vrede og rik på miskunn. Han tilgir skyld og lovbrudd, men lar ikke den skyldige slippe straff. Han straffer barna i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd
4. Mos. 16. 1-40
OPPRØR MOT MOSES BLIR STRAFFET. v.3-5 Nå samlet de seg mot Moses og Aron og sa til dem: «Nå går dere for langt! Hele menigheten, alle sammen, er hellige, og HERREN er midt iblant dem. Hvorfor vil dere da sette dere over Guds forsamling?» Da Moses hørte dette, kastet han seg ned på ansiktet. Så sa han til Korah og hele menigheten hans: «I morgen vil HERREN gi til kjenne hvem som er hellig og tilhører ham. Den som HERREN velger ut, får komme nær til ham… v.15 Da flammet vreden opp i Moses. Han sa til HERREN: «Ta ikke imot offergavene deres! Ikke så mye som et esel har jeg tatt fra dem, og ingen av dem har jeg gjort noe ondt»…
4. Mos. 25.
ISRAELS FRAFALL VED PEOR. Israel oppholdt seg i Sjittim. Da begynte folket å drive hor med moabittiske kvinner. Disse kvinnene innbød dem til ofringer for sine guder, og folket spiste og tilba gudene deres. Da Israel bandt seg til Baal-Peor, flammet HERRENS vrede opp mot Israel…
Jos. 7.
AKAN OG NEDERLAGET VED AI. Men israelittene var troløse og forgrep seg på det bannlyste godset: Akan, sønn av Karmi, sønn av Serah av Judas stamme, tok av det. Da flammet HERRENS vrede opp mot israelittene. v.19-20 Da sa Josva til Akan: «Min sønn, gi HERREN, Israel Gud ære, og takk Ham! Fortell hva du har gjort, og skjul ikke noe for meg.» Akan svarte: «Det er sant, jeg har syndet mot HERREN, Israels Gud. Dette har jeg gjort: … v.25 Josva sa: «For en ulykke du har ført over oss! I dag skal HERREN føre ulykke over deg.» Og hele Israel steinet ham… (Akordalen)
Dom. 2. 14-19
Da flammet HERRENS vrede opp mot Israel… v.16 Da lot HERREN det stå fram dommere som berget dem ut av hendene på røverne. Men heller ikke dommerne adlød de. v.18 Hver gang HERREN lot en dommer tre fram hos dem, var HERREN med dommeren og reddet dem ut av hendene på fiendene så lenge dommeren levde… v.19 Men så snart dommeren var død, falt de fra igjen…
2. Kong. 23. 26-27
Likevel sluknet ikke HERRENS glødene vrede, som hadde flammet opp mot Juda fordi Manasse gjorde Gud rasende gang på gang. Derfor sa HERREN: «Også Juda vil jeg drive bort fra mitt ansikt, slik jeg drev Israel bort. Jeg forkaster Jerusalem, den byen jeg har utvalgt, og tempelet, hvor jeg har sagt at navnet mitt skal bo»
2. Krøn. 32. 24-33
HISKIAS SISTE REGJERNINGSÅR. v.26 Men Hiskia ydmyket seg, enda så hovmodig han var, og det samme gjorde de som bodde i Jerusalem. Derfor kom ikke HERRENS vrede over dem, så lenge Hiskia levde
Esra 8. 15-36
ESRA KOMMER TIL JERUSALM. v.21-23 Da ropte jeg ut faste der ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for Guds ansikt og be ham om en god reise for ham selv og barna våre og for alt vi eide. For jeg skammet meg for å be kongen om soldater og hester til å hjelpe oss mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: «Vår Gud holder sin gode hånd over alle som søker ham, men hans makt og vrede er over alle som svikter ham.» Så vi fastet og søkte vår Gud for dette, og han hørte vår bønn
Neh. 9. 17b
Men du er en Gud som tilgir, du er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; og du forlot dem ikke
Job. 9. 2-10
Jeg vet godt hvordan det er. Kan et menneske ha rett mot Gud? Ville det føre sak mot ham, så kunne det ikke svare på et eneste ord av tusen. Dyp er hans visdom og stor er hans kraft. Hvem trosser ham og slipper fra det? Han flytter fjell før de vet av det, velter dem i sin vrede. Han rister jorden ut av lage, jordens søyler skjelver. Han byr solen at den ikke skal stå opp, og setter segl for stjernene. Han alene spente himmelen ut og gikk på havets bølger. Han skapte Bjørnen og Orion, Sjustjernen og sørhimmelens stjernebilder. Han gjør storverk ingen kan granske, og under ingen kan telle…
Salme 2. 11-12
Tjen HERREN med ærefrykt, gled dere og skjelv for ham! Kyss jorden, så han ikke blir harm og dere går til grunne på veien. For hans vrede kan snart flamme opp. Salig er den som søker tilflukt hos ham.
Salme 27. 7-9
Hør HERRE! Jeg roper høyt. Vær meg nådig og svar meg! Jeg minnes at du har sagt: «Dere skal søke mitt ansikt.» Ditt ansikt søker jeg, HERRE. Skjul ikke ansiktet for meg! Vis ikke din tjener bort i vrede, du som har vært min hjelp. Gud, min frelser, forkast meg ikke og forlat meg ikke. Om far eller mor forlater meg, vil HERREN ta imot meg.
Salme 37. 7-9
Vær stille for HERREN og vent på ham! Bli ikke sint på den som lykkes på sin vei, den som setter i verk onde planer! Gi slipp på vreden, la harmen ligge! Bli ikke sint, det fører til det onde. For voldsmenn skal utryddes, men de som venter på HERREN, skal arve landet
Salme 103. 8, 11-14, 17-18
Barmhjertig og nådig er HERREN, sen til vrede og rik på miskunn… v.11-13 Så høy som himmelen er over jorden, så veldig er hans miskunn over dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, tar han syndene våre bort fra oss. Som en far er barmhjertig mot sine barn, er HERREN barmhjertig mot dem som frykter han. For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv. v.17-18 Men HERRENS miskunn er fra evighet til evighet over dem som frykter ham. Hans rettferd når til barnebarn, til dem som holder hans pakt og husker hans bud, så de følger dem
Ordsp. 11. 4
Rikdom er til ingen nytte på vredens dag, men rettferd berger fra døden
Ordsp. 14. 17, 29
Den som er bråsint, gjør dumme ting, den som legger onde planer blir hatet. v.29 Den som er sen til vrede, har stor innsikt, den bråsinte viser hvor dum han er
Ordsp. 15. 1, 18
Milde svar demper sinne, sårende ord vekker harme. v.18 Den som er sint, volder trette, den som er sen til vrede, får striden til å stilne
Ordsp. 16. 32
Bedre å være sen til vrede enn å være krigshelt, bedre å styre sitt sinn enn å innta en by
Ordsp. 19. 11
Forstand gjør mennesket sen til vrede, det setter sin ære i å bære over med feiltrinn
Jes. 5. 25-30
HERRENS VREDE. Derfor flammet HERRENS vrede opp mot folket hans. Han løftet hånden mot det og slo det så fjellene skalv og likene lå som avfall midt i gatene. Med alt dette har harmen hans ikke lagt seg, hånden er fremdeles løftet…
Jes. 13.
BABEL OG HERRENS DAG. v.5 Fra et land langt borte, der himmelen ender, kommer HERREN og det redskapet han bruker i sin harme til å ødelegge hele jorden. v.9 Se, HERRENS dag kommer med gru og harme og brennende vrede for å legge jorden øde og utrydde synderne der. v.11 Jeg krever jorden til regnskap for ondskapen og de lovløse for deres synd. Jeg gjør ende på de frekkes stolthet og slår ned voldsmenns hovmod…
Jes. 34.
DOMMEN OVER EDOM. v.2 For HERREN er harm på alle folk, han er vred på hele deres hær…
Jes. 51. 12-14
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du som frykter mennesker som må dø, menneskebarn som visner lik gress? Du har glemt HERREN, som skapte deg, han som spente ut himmelen og grunnla jorden. Alltid, hele dagen frykter du for undertrykkerens vrede når han prøver å ødelegge deg. Hvor er undertrykkerens vrede? Snart skal den som er i lenker, bli løst, han skal ikke dø og gå i graven, og ikke skal han mangle brød
Jes. 51. 17, 21-22
Våkn opp, våkn opp og reis deg, Jerusalem, du som måtte drikke vredens beger fra HERRENS hånd, tømme giftbegeret til bunns! v.21-22 Derfor, hør dette, du som er plaget, du som er full, men ikke av vin! Så sier HERREN, din herre og din Gud, som fører saken for sitt folk: Se, nå tar jeg ut av din hånd det begeret som fikk deg til å rave. Aldri mer skal du drikke den skålen igjen, min vredes beger …
Jes. 57. 14, 16-17
Han sier: Bygg, bygg, rydd vei! Ta bort hver snublestein fra veien til folket mitt!… v.16-17 For jeg fører ikke sak til evig tid og er ikke harm for alltid. Da vil ånden bli kraftløs for mitt ansikt, livspusten som jeg har laget. På grunn av hans skyld og grådighet ble jeg harm og slo ham. Jeg skjulte meg i vrede. Men han vendte seg bort og gikk sitt eget hjertes vei
Jes. 66. 2, 14-15
Min hånd har laget alt dette, slik er alt dette blitt til, sier HERREN. Det er den hjelpeløse jeg ser til, den som har en motløs ånd og skjelver for mitt ord. v.14-15 Dere skal se det, og hjertet skal glede seg, kroppen skal gro som gress. HERRENS tjenere skal kjenne hans hånd, men hans fiender får kjenne hans vrede. For se, HERREN kommer med ild, hans vogner som en virvelvind. Han slipper sin vrede løs som en brann og sine trusler som flammende ild
Jer. 2. 33-35
Så flink du er til å finne veien når du er ute etter elskov! Derfor har du også lært deg å gå onde veier … Likevel sier du: «Jeg er uskyldig; hans vrede har vendt seg fra meg.» Se, nå lar jeg deg dømme, for du sier: «Jeg har ikke syndet»
Jer. 10. 23-25
PROFETENS BØNN. v.24 Oppdra meg HERRE, men gjør det rett, ikke i vrede, så du gjør meg liten…
Jer. 15. 10-21
PROFETENES KALL OG LIDELSE. v.14 Jeg gjør deg til slave for fiendene dine i et land du ikke kjenner. For min vrede flammer som ild, mot dere er den tent
Jer. 17. 1-4
JUDAS SYND ER SKREVET OPP. v.4 Av deg selv må du gi avkall på den eiendommen jeg ga deg. Jeg gjør deg til slave for fiendene dine i landet du ikke kjenner. For dere har satt fyr på min vrede, den skal brenne for alltid.
Jer. 23. 20
HERRENS vrede legger seg ikke før han har utført og satt i verk planene i sitt hjerte. I dager som kommer skal dere forstå fullt ut
Jer. 25. 15-29
VREDENS VIN. Dette sa HERREN, Israels Gud til meg: Ta dette begeret med vredens vin fra min hånd og skjenk av det til de folkeslagene som jeg sender deg til. De skal drikke og rave og rase fordi jeg sender sverd blant dem … v.27 Du skal si til dem: Så sier HERREN over hærskarene, Israels Gud: Drikk til dere blir fulle og spyr! Dere skal falle for sverdet jeg sender blant dere, og ikke reise dere igjen …
Jer. 30. 24
HERRENS brennende vrede legger seg ikke før han har utført og satt i verk planene i sitt eget hjerte. I dager som kommer skal dere få innsikt i dette.
Esek. 4.-5.
VARSLER OM JERUSALEMS FALL. 5.11 Derfor, så sant jeg lever, sier HERREN Gud: Fordi du har gjort helligdommen min uren med alle de motbydelige og avskyelige gudene dine, skal også jeg bruke rakekniven. Jeg vil ikke vise medfølelse og ikke skåne deg. 5.13 All min vrede skal jeg tømme ut, jeg bruker opp min harme på dem som tar hevn. Da skal dere kjenne at det er jeg, HERREN, som taler med sjalusi, når jeg tømmer min harme utover dem
Esek. 7.
ENDEN KOMMER. v.2 Du, menneske! Så sier HERREN Gud til Israels land: Enden kommer, enden over de fire verdenshjørnene… v.13c På grunn av sin synd kan ingen sikre sine liv. v.19 De kaster sølvet på gaten og regner gullet som noe urent. Verken sølvet eller gullet kan berge dem på HERRENS vredesdag. Det stiller ikke tørsten, den fyller ikke magen. Men det har fått dem til å falle i synd. v.25 Redselen kommer, de søker redning, men finner den ikke. v.27 Da skal kongen sørge, fyrsten skal ikle seg redsel, og folk skal skjelve på hånden. Jeg vil gå fram mot dem slik de selv har dømt. Da skal de kjenne at jeg er HERREN.
Esek. 8.
AVGUDSDYRKELSE VED TEMPELET. v.17-18 Da sa han til meg: «Har du sett det, menneske? Er det ikke nok at Judas hus driver med alt det avskyelige som de gjør her? For de fyller landet med vold, og slik gjør de meg rasende. Se hvordan de holder vinranken opp foran nesen. Så vil jeg også handle i vrede. Jeg viser ingen medfølelse, jeg skåner dem ikke. Om de roper aldri så høyt i øret på meg, hører jeg ikke på dem.»
Esek. 20. 8
Men de var trassige og nektet å høre på meg. Ingen kastet vekk det motbydelige som øynene hang ved, og de vendte seg ikke bort fra avgudene i Egypt. Da sa jeg at jeg ville øse ut min harme og bruke opp all min vrede på dem der i Egypt. Jeg gjorde det for mitt navn skyld, for at det ikke skulle vanhelliges for øynene på folkeslagene som de levde blant, de som jeg hadde gitt meg til kjenne for ved å føre dem ut av Egypt
Esek. 22. 17-22
ISRAEL I SMELTEOVNEN. HERRENS ord kom til meg: Menneske, for meg er Israels hus blitt til slagg. Alle er som kobber, tinn, jern og bly i en smelteovn. Som urenset sølv er de. Derfor, så sier HERREN GUD: Se, fordi dere alle er blitt til slagg, samler jeg dere i Jerusalem. Slik man samler sølv, kobber, jern, bly og tinn i en smelteovn og så puster på ilden for å smelte det, skal jeg i min vrede og harme samle dere, legge dere i ovnen og smelte dere… v.22b Da skal dere kjenne at jeg er HERREN, og at det er jeg som øser ut min harme over dere.
Esek. 22. 23-31
ALLE I LANDET GJORDE URETT. v.31 Så øser jeg ut mitt sinne over dem, med min vredes ild gjør jeg ende på dem. Jeg lar deres gjerninger komme over deres eget hode, sier HERREN GUD.
Hos. 13. 9-11
Når ødeleggelsen kommer, Israel, hvem kan hjelpe deg da? Hvor er da kongen din som kan berge deg i alle byene dine, og hvor er dommerne dine? Du har jo sagt: «Gi meg konge og høvdinger!» Jeg gir deg en konge i min vrede, og i min harme tar jeg ham bort
Hos. 14. 2-10
JEG VIL HELBREDE DERES FRAFALL. Vend om Israel, til HERREN din Gud, for du har snublet i din skyld… v.5 Jeg vil helbrede deres frafall, og jeg vil elske dem av hjertet, for min vrede har vendt seg fra dem. Jeg vil være som dugg for Israel
Joel 2. 12-27
VEND OM, FOR GUD ER NÅDIG. v.12-13 Men selv nå, sier HERREN, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage. Riv hjertet i stykker, ikke klærne! Vend om til HERREN deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han kan angre på ulykken. v.15 Blås i horn på Sion, rop ut en hellig faste, kunngjør en høytidssamling!
Jona 4.
JONAS HARME OG GUDS NÅDE. Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint. Han ba til HERREN: «HERRE! Var det ikke det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor ville jeg skynde meg og flykte til Tarsis. For jeg vet at du er en nådig og barmhjertig Gud. Du er sen til vrede og rik på miskunn, så du angrer ulykken. Men nå, HERRE, bare ta livet mitt! For jeg vil heller dø enn leve.» Da sa HERREN: «Er du virkelig så sint?» v.9 Da sa Gud til Jona: «Er du virkelig så sint på grunn av ricinus-busken?» Han svarte: «Jeg er så sint at jeg kunne dø»…
Mi. 5. 14
Jeg vil ta hevn i vrede og harme over folkeslag som ikke vil høre.
Mi. 7. 9, 18
HERRENS vrede må jeg bære fordi jeg har syndet mot ham, inntil han fører min sak og skaffer meg rett. Han skal føre meg ut i lyset, og jeg skal se hans rettferd. v.18 Hvem er en Gud som du, en som tar bort skyld og tilgir synd for den resten han eier? Han holder ikke evig fast på vreden, for han vil gjerne vise miskunn
Nah. 1. 2-10
HERRENS MAKT OG GODHET. v.2-3 HERREN er en nidkjær Gud som tar hevn. HERREN tar hevn og er full av harme, HERREN tar hevn over motstanderne, han holder fast på vreden mot fiendene. HERREN er sen til vrede, hans makt er stor. HERREN unnlater ikke å straffe. Gjennom virvelvind og storm går hans vei, skyer er støvet under hans føtter
Sef. 1. 14-18
HERRENS DAG ER NÆR. v.14 Nær er HERRENS store dag; den er nær og kommer med hast! Hør, bitter er HERRENS dag, da roper krigeren høyt… v.17-18 Da vil jeg sende trengsel så folk går som i blinde, for de har syndet mot HERREN. Blodet deres skal tømmes ut som slam og innvollene deres som møkk. Sølv og gull skal ikke berge dem på HERRENS vredesdag. Ilden fra hans lidenskap skal fortære hele jorden. For han utrydder, ja, han gjør brått ende på alle som bor på jorden.
Sef. 2. 1-3
SØK HERREN. v.3 Søk HERREN, alle ydmyke i landet, dere som følger hans bud! Søk rettferd, vær ydmyke, så finner dere kanskje ly på HERRENS vredesdag.
Sef. 3. 1-8
JERUSALEMS SYND OG STRAFF. Ve den trassige, tilsølte byen, hun som undertrykker! Hun adlyder ingen, tar ikke imot formaning, stoler ikke på HERREN, holder seg ikke nær til sin Gud… v.8 Derfor, vent på meg, sier HERREN, til den dagen jeg står frem som vitne. For det er min rett å samle folkeslag og føre kongeriker sammen for å øse ut min harme over dem, all min brennende vrede. For i ilden fra min lidenskap skal hele jorden fortæres.
Matt. 3. 1-12
DØPEREN JOHANNES STÅR FREM. v.6-8 De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven. Men da han så at mange fariseere og saddukeere kom for å bli døpt, sa han til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme? Bær da frukt som svarer til omvendelsen! v.11 Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av han sandalene. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild…
Joh. 3. 19-21, 36
Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.» v.36. Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.»
Rom. 1. 18-32
GUDS DOM OVER HEDENSKAPET. Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett…
Rom. 2. 5, 8
Med ditt harde hjerte som ikke vil vende om, hoper du opp vrede over deg til vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom. v.8 Men de som i selvgodhet er ulydige mot sannheten og lar seg lede av uretten, har vrede og harme i vente
Rom. 4. 13-25
LØFTET TIL ABRAHAM. For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løfte om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro. Er det de som holder seg til loven, som er arvinger, da er jo troen meningsløs og løftet opphevet. Loven fremkaller vrede, men der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd. Derfor fikk Abraham løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde. For da kan løftet stå fast for hele hans ætt, ikke bare for den som har loven, men også for den som har samme tro som Abraham. Han er jo far til oss alle, slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag… v.20-25 Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære. For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. Derfor ble han regnet som rettferdig. Men skriften sier ikke bare det for hans skyld, det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.
Rom. 12. 19-21
Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. Men: Er din fiende sulten, så gi ham mat, er han tørst, så gi ham drikke. Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode. La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!
Ef. 2. 1-10
FRA DØD TIL LIV. Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige. Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre. Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levede med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst…
Ef. 4. 26-27
Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede. Gi ikke djevelen rom
Ef. 5. 4, 6-7
Rå ord, tåpelig tale og grovt snakk er også upassende. Si heller takk til Gud! v.6-7 La ingen narre dere med tomme ord! For slikt gjør at Guds vrede rammer de ulydige. Gjør ikke felles sak med dem!
1. Tess. 5. 8-9
Men vi som hører dagen til, skal være edru, kledd med tro og kjærlighet som brynje og med håpet om frelse som hjelm. For Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus
Hebr. 4. 1-13
GUDS FOLK HAR EN HVILE I VENTE. v.1-3a La oss altså være på vakt så det ikke skal vise seg at noen av dere blir liggende etter, siden løftet om å komme inn til Guds hvile fortsatt gjelder. For det gode budskap er forkynt både for oss og for dem. Men ordet disse hørte, ble til ingen nytte, fordi de ikke ble ett i troen sammen med dem som hørte det. Og det er vi som tror, som går inn til hvilen. For han sa: Så sverget jeg i min vrede: Aldri skal de komme inn til min hvile!
Åp. 14. 6-13
TRE ENGLER FORKYNNER DOMMEN. Og jeg så enda en engel, som fløy oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Han ropte med høy røst: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom… v.8-12 En annen engel fulgte etter og sa: «Falt, falt er Babylon den store, hun som har skjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeri.» En tredje engel fulgte etter dem og ropte med høy røst: «Om noen tilber dyret og bildet av det og tar i mot merke på pannen eller hånden, skal han få drikke av vredens vin som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet. Røyken fra deres pinsel stiger opp i all evighet – verken dag eller natt får de ro, de som tilber dyret og dyrets bilde og tar imot dets navn til merke.» Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus
Åp. 15.5-16.21
DE SJU SISTE PLAGENE. 15.7 En av de fire skapningene ga de sju englene sju gullskåler fylt av den levende Guds vrede, han som lever i all evighet. 16.1-2 Og jeg hørte fra tempelet en høy røst som sa til de sju englene: «Gå av sted og tøm de sju skålene med Guds vrede ut over jorden!» Da gikk den første engelen bort og tømte sin skål ut over jorden. Og vonde og forferdelige byller brøt ut på de menneskene som bar dyrets merke og tilba bildet av det. 16.17-18 Den sjuende engelen tømte sin skål ut i luften. Da lød det fra tronen i tempelet en høy røst som sa: «Det er skjedd!» Og det kom lyn og drønn og tordenbrak og et kraftig jordskjelv som det ikke har vært maken til så lenge det har levd mennesker på jorden – så kraftig var det
Åp. 16. 19-21
Den store byen ble kløvd i tre deler, og folkeslagenes byer ble lagt i grus. Gud glemte ikke det store Babylon og lot det få begeret med hans harmes og vredes vin. Hver øy ble borte, og fjellene forsvant. Fra himmelen falt stor hagl så tunge som en talent ned over menneskene. Men de spottet Gud for plagen med haglet, for plagen var stor og forferdelig.
Åp. 18.
BABYLONS FALL. v.3 For alle folkeslag har drukket vredens vin fra hennes horeri, jordens konger har drevet hor med henne, og kjøpemennene på jorden har blitt rike av hennes overdådige luksus… v.9 Jordens konger, de som har levd med henne i hor og luksus, de skal gråte og bryte ut i klagerop over henne når de ser røyken stige opp der hun brenner… v.11 Kjøpmennene på jorden skal gråte og sørge over henne fordi ingen kjøper skipslastene deres lenger… v.14 «Frukten som var ditt livs begjær, er blitt borte for deg. All din pynt og prakt er gått tapt og skal aldri finnes mer»