Folk - Folkeslag, Pakt, Profetord -Profeti, Tale - Forkynnelse, Velsigne - Velsignelse
PAKTEN OG PAKTSTEGNET. v.3-6 Da kastet Abram seg ned med ansiktet mot jorden, og Gud sa til ham: «Se, dette er min pakt med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag. Du skal ikke lenger kalles Abram, men Abraham skal navnet ditt være; for jeg gjør deg til far for mange folkeslag. Jeg vil gjøre deg svært fruktbar, ja, gjøre deg til mange folkeslag. Konger skal gå ut fra deg. v.20-22 Jeg har hørt din bønn for Ismael. Se, jeg vil velsigne ham og gjøre han fruktbar og svært tallrik. Tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre han til et stort folkeslag. Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg neste år på denne tiden.» Så var Gud ferdig med å tale med ham, og han steg opp fra Abraham
Folk - Folkeslag, Israel - Israelsfolket, Navn, Ond - Ondt, Tale - Forkynnelse
FARAO NEKTER ISRAEL Å DRA. v.22-23 Da vendte Moses seg til HERREN igjen og sa: «Herre, hvorfor har du handlet ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg? Fra den stund jeg gikk til farao for å tale i ditt navn, har han handlet ondt mot dette folket. Og du har ikke gjort noe for å befri folket ditt!»
Betro, Drøm, Profet, Tale - Forkynnelse
Så sa HERREN: Hør mine ord! Er det en profet hos dere? I syn gir jeg meg til kjenne for ham, i drømmer taler jeg til ham. Slik er det ikke med min tjener Moses. I hele mitt hus er han den mest betrodde. Ansikt til ansikt snakker jeg med ham, i klare syn, ikke i gåter…
Oppfylle, Redd, Tale - Forkynnelse, Tegn - Tegn og Under
FALSKE OG SANNE PROFETORD. v.13 Du skal være helhjertet i forholdet til HERREN din Gud. De folkeslagene som du tar landet fra, hører på tegntydere og spåmenn; men det kan HERREN din Gud ikke tillate at du gjør. v.15-22 EN PROFET SKAL STÅ FRAM. v.22 Hvis profeten taler i HERRENS navn, men det han forkynner, ikke skjer og ordet ikke går i oppfyllelse, da er dette et ord som ikke kommer fra HERREN. Profeten har talt det egenrådig. Du skal ikke være redd for ham!
Advare - advarsel, Elske, Folk - Folkeslag, Pakt, Tale - Forkynnelse, Utrydde
JOSVA TALER TIL FOLKET. v.11-13 Ta dere nå vel i akt, så dere elsker HERREN deres Gud. For om dere holder dere til folkeslagene som er igjen hos dere, og knytter slektsbånd med dem så dere blander dere med hverandre, da skal dere kjenne at HERREN deres Gud ikke lenger vil drive ut disse folkeslagene for deres skyld. De skal bli en snare og en felle for dere, en pisk over ryggen og torner i øyene, helt til dere blir utryddet fra det gode landet som HERREN deres Gud har gitt dere
Dø - Død, Spott - Spotte, Tale - Forkynnelse
Da sa hans kone til ham: «Holder du fortsatt fast på din gudsfrykt? Spott heller Gud å dø!» Men han svarte: «Du taler som en vettløs kvinne. Når vi tar imot det gode fra Gud, skulle vi ikke også ta imot det vonde?» Gjennom alt dette kom ingen synd over Jobs lepper.
Forstand - Uforstand, Tale - Forkynnelse, Vente, Vis - Visdom
For jeg ventet mens dere talte, lyttet etter forstand mens dere lette etter ord. Jeg hørte nøye på dere, men ingen har vist at Job tar feil, ingen har gitt ham svar på tiltale. Si ikke: «Vi har funnet visdom hos ham. Bare Gud kan vinne over ham, ikke mennesker.» For han har ennå ikke rettet sin tale til meg, og jeg kan ikke svare ham slik dere gjorde
Drøm, Formane - Formaning, Hovmod, Segl, Syn, Tale - Forkynnelse
I en drøm, et syn om natten, når folk har falt i dyp søvn eller slumrer i sin seng, åpner han deres ører og forsegler dem med formaning, så mennesker skal slutte med det de gjør, og mannens hovmod blir borte
Frykt - Frykte, Gudsfrykt, Pakt, Tale - Forkynnelse
HERREN taler fortrolig med dem som frykter ham, han gjør dem kjent med sin pakt
Lovløse, Synd - Synder, Tale - Forkynnelse
Synden taler til den lovløse dypt i hans hjerte. Redsel for Gud har han ikke for øye
Lovsang, Takk - Takknemlig, Tale - Forkynnelse, Trofast - Trofasthet
Det er godt å takke HERREN og lovsynge ditt navn, du Høyeste, å forkynne din godhet om morgenen, din trofasthet om nettene, til den tistrengede harpen, til dempet klang fra lyren
Lyve - Løgn, Svik - Svikte, Tale - Forkynnelse
Den som farer med svik, får ikke bo i mitt hus. Den som taler løgn, kan ikke bli stående for mine øyne
Falsk, Munn, Sverge, Tale - Forkynnelse
Med munnen taler de tomme ord, med hevet høyre hånd sverger de falskt
Falsk, Tale - Forkynnelse
For HERREN avskyr den som er falsk, men taler fortrolig med de rettskafne
Falsk, Formane - Formaning, Forstå, Gull, Kunnskap, Munn, Rettferdig - Rettferdighet, Rop - Rope, Sannhet, Tale - Forkynnelse, Urett, Vis - Visdom
VISDOMMEN ROPER. v.7 Min tunge taler sannhet, mine lepper avskyr urett. Hvert ord fra min munn taler om rettferd, de er ikke svikefulle og falske. De er gode for dem som forstår, og rette for dem som finner kunnskap. Ta imot min formaning heller enn sølv, og kunnskap framfor utsøk gull. For visdommen er bedre enn perler, av alle skatter er ingen som hun. v.17-21 Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker, finner meg. Hos meg er velstand og prakt, rettferd og varig rikdom. Min frukt er bedre enn det fineste gull, den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv. Jeg går på rettferdighetens vei og holder meg på de rette stier. Jeg gir rikdom i eie til dem som elsker meg, og fyller skattkamrene deres.
Dum, Forstand - Uforstand, Kunnskap, Skam - Skamme, Tale - Forkynnelse, Tunge, Ulykke, Vis - Visdom
Den som er vis i hjertet, tar budene til seg, men den som har dumhet på leppene, går til grunne. v.14 De vise samler kunnskap; når den dumme taler er ulykken nær. v.19 Der det er mange ord, er det ingen mangel på synd, forstandig er den som holder tungen i tømme. v.23 Skamløs gjerning er til lyst for dåren, visdom er til lyst for den som har forstand
Tale - Forkynnelse, Tunge, Vis - Visdom
Tankeløs tale stikker som et sverd, men vismenn har legedom på tungen
Avskyelig, Glede, Lyve - Løgn, Tale - Forkynnelse, Trofast - Trofasthet
HERREN avskyr løgnaktige lepper, men gleder seg over dem som viser trofasthet
Liv - Livet, Munn, Ødelegge, Stor, Tale - Forkynnelse
Den som vokter sine lepper, tar vare på livet, den som er stor i munnen, ødelegger seg selv
Gull, Klok - Uklok, Tale - Forkynnelse
Det finnes gull og perler i mengder, men klok tale er et sjeldent smykke
Falsk, Grav, Hat, Munn, Ond - Ondt, Sannhet, Tale - Forkynnelse, Tunge
Den som graver en grav, faller selv i den, den som ruller en stein, får den over seg. Den som taler med falsk tunge, hater sannhet, glatt munn fører til fall.
Dåre, Tale - Forkynnelse, Tanker
Med travelhet følger tankespinn, med dårers tale for mange ord
Dåre, Galt, Ond - Ondt, Tale - Forkynnelse, Tørst
For dåren taler dårskap, hans hjerte volder ondt. Han gjør gudløs gjerning, taler galt om HERREN, lar den sultne savne mat og den tørste mangle drikke
Bestikkelser, Brød - Deig, Ond - Ondt, Rett, Rettferdig - Rettferdighet, Tale - Forkynnelse, Tilflukt
«Den som går rettferdig fram, taler det som er rett, forakter fortjeneste av utpressing, vinker bestikkelse bort, lukker ørene for rykter om drap og lukker øyene for det som er ondt, han får bo på høye steder og ta tilflukt i klippeborger, han får sitt brød og har alltid vann»
Harm, Ild, Munn, Tale - Forkynnelse
Derfor sier HERREN, hærskarenes Gud: Se, fordi dere taler slike ord, gjør jeg mine ord til ild i din munn og dette folket til ved som ilden skal fortære.
Evighet, Falsk, Innflytter, Stole på, Tale - Forkynnelse, Tempel, Undertrykke, Uskyldig
JERERMIA TALER I TEMPELET. v.4-10 Stol ikke på de falske ordene: «HERRENS tempel, HERRENS tempel, HERRENS tempel!» Men om dere virkelig gjør veiene og gjerningene deres gode, om dere gjør rett mot hverandre, ikke undertrykker innflyttere, farløse og enker, ikke utøser uskyldig blod på dette stedet og ikke følger andre guder til skade for dere selv, da vil jeg la dere bo på dette stedet, i det landet jeg ga deres fedre, fra evig tid og til evig tid. Se, dere stoler på falske ord som ikke kan hjelpe. Dere stjeler, slår i hjel, bryter ekteskapet, sverger falskt, tenner offerild for Baal og følger andre guder som dere ikke kjenner. Og så vil dere komme og stå for mitt ansikt i dette huset som mitt navn er ropt ut over, og si: «Vi er berget», selv om dere gjør alt dette som er avskyelig?
Høre, Planer, Tale - Forkynnelse, Vei
Og nå har dere gjort alle disse gjerningene sier HERREN. Dere ville ikke høre når jeg talte til dere sent og tidlig, og dere svarte ikke når jeg ropte til dere. v.23-24 Men dette budet ga jeg dem: «Hør på min røst, så skal jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk. Gå alltid på den veien jeg befaler dere, så skal det gå dere vel.» Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne planer, sitt onde og egenrådige hjerte. De gikk bakover, ikke framover
Hovmod, Høre, Tale - Forkynnelse
VÆR IKKE HOVMODIGE. Hør og lytt, vær ikke hovmodige! For HERREN taler…
Tale - Forkynnelse, Tempel
TEMPELTALEN. I begynnelsen av regeringstiden til juda-kongen Jojakim, sønn av Josjia, kom dette ordet fra HERREN: Så sier HERREN: Still deg i forgården til HERRENS hus og tal til alle byene i Juda som kommer til å tilbe i HERRENS hus. Du skal si alle ordene jeg befaler deg å si til dem, og ikke trekke fra et eneste ord! …
Høre, Mennesket, Munn, Ord - Ordet, Tale - Forkynnelse
Men du, menneske, vær ikke redd for dem, og vær ikke redd for det de sier, selv om tornebusker omringer deg og du bor blant skorpioner. La deg ikke skremme av det de sier, og mist ikke motet, selv om de er en trassig ætt. Du skal tale mine ord til dem enten de vil høre eller ikke, for trassige er de. Men du, menneske, hør på det jeg har å si deg! Vær ikke trassig som denne trassige ætten. Lukk opp munnen og spis det jeg vil gi deg»
Hjerte, Høre, Israel - Israelsfolket, Tale - Forkynnelse
For Israels hus vil nekte å høre på deg, for de nekter å høre på meg. For alle har harde panner og steinhjerter. v.10-11 Så sa han til meg: «Menneske, alle ordene jeg taler til deg, skal du gripe med hjerte og lytte med ørene. Gå nå til de bortførte av folket ditt, tal og si til dem: Så sier HERREN GUD – enten de vil høre eller ikke»
Ætt, Høre, Munn, Profet, Tale - Forkynnelse, Trassig
PROFETEN SKAL BLI STUM. v.27 Men når jeg så taler til deg, vil jeg åpne munnen din. Da skal du si til dem: Så sier HERREN GUD: Den som vil høre, han få høre, men den som ikke vil, få la det være. De er jo en trassig ætt.»
Ord - Ordet, Tale - Forkynnelse
HERRENS ORD SLÅR IKKE FEIL. v.28 Derfor skal du si til dem: Så sier HERREN GUD. Ingenting av det jeg har sagt, skal utsettes lenger. Når jeg taler et ord, skal det skje, sier HERREN GUD.
Dom - Dømme, Falsk, Israel - Israelsfolket, Kamp, Kjenne, Mur, Profet, Sjel, Tale - Forkynnelse
DOMMEN OVER DE FALSKE PROFETENE. v.5 Dere har ikke gått opp i mursprekkene eller styrket muren rundt Israels hus så det kunne holde stand i kampen på HERRENS dag. v.8 Derfor sier HERREN Gud: Fordi dere taler tomme ord og ser løgn, kommer jeg mot dere, lyder ordet fra HERREN Gud. v.18 Så sier HERREN GUD: Ve dem som syr bånd til alle håndledd og lager hodetørkler i alle størrelser for å fange menneskesjeler! Dere fanger sjelene til folket mitt for å holde deres egne sjeler i live… v.23b Jeg vil berge folket mitt ut av hendene på dere. Da skal dere kjenne at jeg er HERREN.
Folk - Folkeslag, Sjalu, Tale - Forkynnelse
Derfor sier HERREN GUD: Sannelig, jeg taler i min brennende sjalusi mot de andre folkeslagene og mot hele Edom. Av hjertets lyst og med sjels forakt gjorde de mitt land til sin eiendom, til beiteland og bytte. Derfor skal du tale profetord om Israels land og si til fjellene og haugene, til bekkefarene og dalene: Så sier HERREN GUD: Se, jeg taler i sjalusi og harme fordi dere må tåle spott fra andre folk. Derfor sier HERREN GUD: Jeg løfter hånden og sverger at nabofolkene deres selv skal bære sin spott
Ansvar, Israel - Israelsfolket, Slekt, Straff, Synd - Synder, Tale - Forkynnelse, Utvelge
UTVELGELSE OG ANSVAR. Hør dette ordet som HERREN taler mot dere, israelitter, mot hele denne slekten jeg førte opp fra Egypt: Bare dere ville jeg kjennes ved blant alle jordens slekter. Derfor vil jeg straffe dere for alle syndene deres.
Tale - Forkynnelse
BERGPREKENEN. 5.1-12 SALIGPRISNINGENE
Tale - Forkynnelse
JESUS TALER PÅ NY OM SIN DØD OG OPPSTANDELSE. Mens de reiste rundt i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og den tredje dagen skal han reises opp.» Da ble de dypt bedrøvet.
Forstå, Jesus, Lignelser, Så, Tale - Forkynnelse, Tilgi - Tilgivelse
JESUS TALER I LIGNELSER: SÅMANNEN – OLJELAMPEN – SÅKORNET – SENNEPSFRØET. 4. 9-13 Og han sa: «Den som har ører å høre med, hør!» Da han var blitt alene med de tolv og de andre som var med ham, spurte de ham om lignelsene. Han svarte: «Til dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt gitt i lignelser, for at de skal se og se, men ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og får tilgivelse.» Og han sa til dem: «Når dere ikke forstår denne lignelsen, hvordan skal dere da forstå noen annen lignelse?…
Navn, Tale - Forkynnelse, Tegn - Tegn og Under, Vitne - Vitnesbyrd
JESUS OG NIKODEMUS. 2.23 Mens han var i Jerusalem under påskefesten, kom mange til tro på hans navn da de så tegnene han gjorde… 3.11-12 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske?
Himmel - Himmelriket, Jesus, Jorden, Tale - Forkynnelse, Vitne - Vitnesbyrd, Vokse
DØPEREN JOHANNES VITNER OM JESUS. v.30-34 Han skal vokse, jeg skal avta. Den som kommer ovenfra, står over alle. Den som kommer fra jorden, er av jorden og taler jordisk. Han som kommer fra himmelen, står over alle. Han vitner om det han har sett og hørt, likevel tar ingen imot hans vitneutsagn. Men den som tar imot hans vitneutsagn, har skrevet under på at Gud taler sant. Han som Gud har sendt, taler ord fra Gud, for Gud gir Ånden i fullt mål
Lære, Tale - Forkynnelse, Vilje
Jesus svarte: «Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har sendt meg. Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv. Den som taler ut i fra seg selv, søker sin egen ære. Men den som søker ære for den som har sendt ham, taler sant, og det finnes ikke urett hos ham
Tale - Forkynnelse, Tro
HVEM ER DU? Igjen talte Jesus til dem… v.24 Jeg sa at dere skulle dø i deres synder. For hvis dere ikke tror at Jeg er, skal dere dø i deres egne synder.» … v.30 Da han sa dette, kom mange til tro på ham.
ÅND - ond, Jesus, Jødene, Splittelse, Tale - Forkynnelse
Nå ble det igjen splittelse blant jødene på grunn av det han hadde sagt. Mange av dem sa: «Han har en ond ånd i seg, han er gal. Hvorfor hører dere på ham?» Andre sa: «Slik taler ikke en som har en ond ånd. En ond ånd kan da ikke åpne øynene på blinde!»
Dø - Død, Engel, Far, Herliggjort, Røst, Sjel, Skyld - Skyldig, Sønn - Menneskesønn, Tale - Forkynnelse
JESUS TALER OM SIN DØD. v.23 Jesus svarte: Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. v.27-30 Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.» Mengden som sto omkring å hørte dette, sa at det hadde tornet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres…
Dø - Død, Leve, Tale - Forkynnelse
Etter å ha lidd døden sto han levende fram for dem med mange klare bevis på at han levde: I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til
Folk - Folkeslag, Forvirring, From, Tale - Forkynnelse
ÅNDEN BLIR GITT PÅ PINSEDAGEN. v.5-8 I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen. En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt. Forskrekket og forundret spurte de: «Er ikke de galileere, alle disse som taler?» Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål?
Jesus, Tale - Forkynnelse, Vitne - Vitnesbyrd
PETER TALER PÅ PINSEDAGEN. v.32 Denne Jesus har Gud reist opp, det er vi alle vitner om… v.40-41 Også med mange andre ord vitnet han for dem, og han formante dem. «La dere frelse fra denne vrangsnudde slekten.» De som tok imot budskapet hans, ble døpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen mennesker.
Dom - Dømme, Lydig, Tale - Forkynnelse
Men Peter og Johannes svarte: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn ham. Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt»
Bo -Bolig, Hus, Nåde, Tale - Forkynnelse, Trone
Fedrene våre overtok det, og under Josva førte de det med seg inn i landet de fikk i eie etter de hedningefolkene som Gud drev bort foran dem. Slik var det helt til Davids dager. Han fant nåde hos Gud. Likevel bor ikke den høyeste i noe som er bygd av menneskehånd. For slik taler profeten: Himmelen er min trone og jorden er min fotskammel. Hva slags hus kan dere bygge for meg, sier Herren, eller hvor er stedet jeg kan hvile? Har ikke min hånd skapt alt dette?
Forfølgelse, Jødene, Tale - Forkynnelse
PAULUS TALER I ANTIOKIA VED PISIDIA. v.50 Men jødene fikk hisset opp de fornemste blant de gudfryktige kvinnene og de fremste mennene i byen, og de fikk i gang en forfølgelse av Paulus og Barnabas, som ble jaget bort fra området…
Redd, Syn, Tale - Forkynnelse
PAULUS I KORINT. v.9-10 En natt sa Herren til Paulus i et syn: «Vær ikke redd! Du skal ikke tie, men tale. Jeg er med deg, og ingen skal gjøre deg noe vondt, for i denne byen har jeg et tallrikt folk»
Dom - Dømme, Jødene, Lov - Loven, Misjon, Motstand - Motstander, Navn, Tale - Forkynnelse
Mens Gallio var guvernør i Akaia, slo jødene seg sammen mot Paulus og trakk ham for retten. De sa. «Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven.» Paulus fikk ikke åpnet munnen før Gallio sa til jødene: «Hadde det dreid seg om en forbrytelse eller en kjeltringstrek, ville jeg nok tatt opp saken, jøder. Men er det strid om ord og navn og deres egen lov, da får dere ordne opp i det selv. Jeg vil ikke dømme i slike saker.» Så jaget han dem bort fra retten. Alle grep da fatt i synagogeforstanderen Sostenes og julte ham opp like foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke det minste om det.
Tale - Forkynnelse, Under
Den første dagen i uken var vi samlet for å bryte brødet. Paulus talte til dem, og han holdt på helt til midnatt siden han skulle reise neste dag. Vi var samlet i en sal i øverste etasje, og der var det mange lamper. I vinduet satt en ung gutt som het Evtykos. Da Paulus talte så lenge, falt han i dyp søvn, og overmannet av søvnen falt han ut av vinduet fra tredje etasje. Da de tok han opp, var han død. Men Paulus gikk ned, bøyde seg over ham og slo armen rundt ham. «Vær ikke urolige», sa han. «Det er liv i ham»…
Ånd, ÅND - Den Hellige, Bunden, Evangeliet, Forfølgelse, Nåde, Tale - Forkynnelse, Tjene - Tjener - Tjeneste, Varsel, Vente, Vitne - Vitnesbyrd
AVSKJEDSTALEN TIL DE ELDSTE FRA EFESOS. v.22-24 Og nå drar jeg til Jerusalem, bundet av Ånden. Hva som skal møte meg der, vet jeg ikke, men Den Hellige Ånd vitner for meg i by etter by og varsler om lenker og forfølgelser som venter meg. Men for meg er ikke liv og død noe å snakke om, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde
Tale - Forkynnelse
PAULUS FORSVARSTALE FOR FOLKET. «Brødre og fedre, hør hva jeg har å si til mitt forsvar!» Da de hørte at han talte på hebraisk, ble det enda stillere…
Anklage, Øversteprest, Tale - Forkynnelse
ANKLAGEN MOT PAULUS. Fem dager senere ankom øverstepresten Ananias sammen med en del av de eldste og en advokat ved navn advokat Tertullus. De skulle legge anklagen mot Paulus fram for landshøvdingen. Paulus ble kalt fram, og Tertullus begynte sin anklagetale slik: …
Anklage, Oppstandelse, Tale - Forkynnelse
PAULUS` FORSVARSTALE. v.15 og jeg har det samme håpet til Gud som disse har: at rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde. v.21 For det kan vel ikke være den ene setningen jeg ropte da jeg sto foran dem: `Det er på grunn av de dødes oppstandelse jeg står anklaget her i dag.`»
Forsvare, Kristne, Tale - Forkynnelse
PAULUS FORSVARER SEG FOR KONG AGRIPPA. Agrippa sa til Paulus: «Du har tillatelse til å legge fram din sak.» Paulus hevet hånden og begynte forsvarstalen sin: Jeg tror jeg priser meg lykkelig at det er for deg, kong Agrippa, jeg i dag skal forsvare meg mot alt det jødene anklager meg for… v.28-29 Agrippa sa til Paulus: «Det er like før du får overtalt meg til å bli en kristen.» Og Paulus svarte: «Like før eller langt igjen, mitt ønske til Gud er at både du og alle som hører meg i dag, må bli som meg, bare uten disse lenkene»
Guds rike, Tale - Forkynnelse, Undervise, Vantro, Vitne - Vitnesbyrd
De avtalte en dag med ham og kom dit hvor han bodde; de var enda flere enn første gang. Fra morgen til kveld forklarte og vitnet han for dem om Guds rike, og ut fra Moseloven og profetene forsøkte han å overbevise dem om Jesus. Noen av dem ble overbevist av det han sa, mens andre var vantro
Lyve - Løgn, Sannhet, Tale - Forkynnelse
Slett ikke! La det stå fast at Gud taler sant, men hvert menneske er en løgner. Det står jo skrevet: For at du skal få rett når du taler, og vinne når du fører sak
Ånd, Bunden, Dø - Død, Ekteskap, Fri - Frigjort, Frukt - Fruktbar, Kjenne, Kropp, Leve, Lov - Loven, Tale - Forkynnelse, Tilhøre, Tjene - Tjener - Tjeneste
FRIHET FRA LOVEN. Eller vet dere ikke, mine søsken – for jeg taler jo til et folk som kjenner loven – at loven bestemmer over et menneske bare så lenge det lever? En gift kvinne er etter loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen så lenge mannen lever. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen. Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen, han som er stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud… v.6 Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven.
Tale - Forkynnelse
GUDS MEDARBEIDERE OG GUDS BYGNING. Likevel, søsken, kunne jeg ikke tale til dere som til mennesker som har Ånden. Jeg måtte tale til dere som til mennesker styrt av kjøtt og blod, som til spebarn i Kristus …
ÅND - Den Hellige, ÅND - Guds, Forbanne, Tale - Forkynnelse
Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus!» Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den Hellige Ånd
Kjærlighet, Tale - Forkynnelse, Tunge
KJÆRLIGHETENS VEI. Om jeg taler med menneskers eller englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare en drønnende malm eller en klingende bjelle…
Språk, Tale - Forkynnelse, Tunge, Tyde, Verden
Slik er det også med dere: Bruker dere ikke tungen til å tale tydelig, hvordan kan en da oppfatte hva som blir sagt? Da snakker dere bare ut i luften! Ingen vet hvor mange språk som finnes i verden, og alle språk har sin mening. Men dersom jeg ikke kan språket, blir jeg en fremmed for den som snakker det, og han blir en fremmed for meg. Slik er det også med dere. Når dere nå legger så stor vekt på åndsgavene, så søk å bli rike på gaver som bygger opp menigheten! Derfor må den som taler i tunger, også be om å kunne tyde det …
Kraft, Tale - Forkynnelse, Vennlig
La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.
Betro, Evangeliet, Herlighet, Hjerte, Liv - Livet, Oppmuntre, Prøve - Prøvelser, Tale - Forkynnelse
Nei, Gud selv har prøvet oss og betrodd oss evangeliet. Derfor taler vi som vi gjør, ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter… v.12 Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet
Ansikt, Avvise, Diskusjon, Ord - Ordet, Ødelegge, Strid - Stride, Tale - Forkynnelse, Ugudelig, Vranglære
FASTHET MOT VRANGLÆREN. Dette skal du minne om, og for Guds ansikt skal du pålegge dem å unngå ordkrig. Det tjener ikke til noe og virker ødeleggende på dem som hører på… v.16-17 Vend ryggen til det ugudelige og tomme snakket. For de som taler slik, går bare lenger og lenger i ugudelighet, og deres ord vil spre seg som koldbrann… v.23-26 Men tåpelige diskusjoner som ingen lærer noe av, skal du avvise, for de vet at de skaper strid. En Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, dyktig til å undervise, villig til å tåle ondt, så han ydmyket viser til rette dem som sier imot. For kanskje Gud en gang vil gi dem å vende om, så de lærer sannheten å kjenne. Da kan de våkne av rusen og komme seg ut av djevelens snare, hvor de holdes fanget så de gjør hans vilje.
Lære, Tale - Forkynnelse
For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret
Hånd, Herlighet, Jesus, Majestet, Mektig, Rense, Siste tider/dager, Sønn - Menneskesønn, Synd - Synder, Tale - Forkynnelse
GUD HAR TALT GJENNOM SØNNEN. Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. Han er utstrålingen av Guds herlighet og bilde av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Slik ble han mye større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er så mye større enn deres.
Ætt, Dø - Død, Engel, Hjelp, Jesus, Makt - makte, Ord - Ordet, Øversteprest, Slave, Sone - soning, Straff, Tale - Forkynnelse, Trofast - Trofasthet
ENGLERS ORD OG KRISTI ORD. v.2-3 For når det ordet som var talt gjennom engler, var gyldig, så hvert lovbrudd og all ulydighet fikk sin fortjente straff, hvordan skal da vi slippe unna hvis vi ikke bryr oss om en frelse som er så mye større. Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham… v.5 For det er ikke under engler Gud har lagt den kommende verden som vi taler om. v.9 Men Jesus som for en kort tid var stilt lavere enn englene, han ser vi nå kronet med herlighet og ære fordi han led døden. v.14-18 Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt. Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.
Himmel - Himmelriket, Land, Lengte - Lengsel, Tale - Forkynnelse
I troen døde alle disse uten å ha fått det som var lovet. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og hjemløse på jorden. Når de taler slik, viser de klart at de lengter etter et fedreland. v.16 Men nå er det et bedre land de lengter detter: det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men vil kalles deres Gud, for han har gjort i stand en by til dem
Barn, Elske, Formane - Formaning, Frukt - Fruktbar, Glede, Herlighet, Liv - Livet, Mot, Oppdra, Refse, Sorg -Sørge, Sønn - Menneskesønn, Straff, Tale - Forkynnelse, Vinne
GUD OPPDRAR OSS. v.5-11Har dere glemt den formaning som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt det ikke når Herren irettesetter, mist ikke motet når han refser. For den Herren elsker, viser han til rette, og han straffer hver sønn han tar seg av. Hold ut og la dere oppdra, for Gud tar seg av dere som sønner. Ja, la meg få se den sønn som faren ikke viser til rette! Hvis dere ikke blir vist til rette som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn. Vi har hatt våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under åndenes Far, så vi kan vinne livet? For fedrene viste oss til rette bare en kort tid og slik de selv syntes var best. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans herlighet. All irettesettelse synes nok å være mer til sorg enn til glede mens den står på. Men siden gir den tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den
Blod, Pakt, Rense, Sterk, Tale - Forkynnelse
Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod
Advare - advarsel, Avvise, Sion, Tale - Forkynnelse
Se til at dere ikke avviser ham som taler! De som avviste ham som talte guddomsord her på jorden, kom ikke unna. Enda mindre skal vi komme unna dersom vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen
Bedra, Frelse, Høre, Lure, Makt - makte, Ord - Ordet, Rett, Sint, Sjel, Tale - Forkynnelse, Urent, Ydmyk - Ydmykhet
HØRE OG GJØRE. Dette må dere vite, mine kjære søsken: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint. For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud. Legg da av alt urent og all ondskap, og ta ydmykt imot ordet som er plantet i dere, og som har makt til å frelse sjelene deres. Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv…
Forvalte, Herlighet, Nåde, Nådegaver, Styrke, Tale - Forkynnelse, Tilhøre, Tjene - Tjener - Tjeneste
Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen.
ÅND - Den Hellige, Lys, Mørke, Ord - Ordet, Profetord -Profeti, Tale - Forkynnelse, Tyde
Derfor står også profetordet så mye fastere for oss. Dette ordet gjør dere rett i å holde fast på. Det er en lampe som lyser på et mørkt sted til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter. Men dere må fremfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i skriften på egen hånd. For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud
Forstå, Fortapelse, Frelse, Kjenne, Nåde, Svak - Svakhet, Tale - Forkynnelse, Vokse
HERREN KOMMER. v.15-18 Og Herrens tålmod skal dere se som en mulighet til frelse. Det samme har jo også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, ut fra den visdom som er gitt ham. Om dette taler han i alle de brevene hvor han kommer inn på disse spørsmålene. Det er noe der som er vanskelig å forstå, og de ukyndige og svake forvrenger dette, slik de også gjør med de andre skriftene, og det fører til fortapelse for dem selv. Nå vet dere dette på forhånd, mine kjære. Vær derfor på vakt, så dere ikke lar dere rive med og blir ført vill av mennesker uten holdepunkt, og mistet fotfestet. Dere skal vokse i nåden og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Ham være ære, nå og til evighetens dag! Amen.
Ånd, ÅND - Guds, Antikrist, Bekjenne, Blod, Falsk, Gud, Høre, Kristne, Lytte, Profet, Profetord -Profeti, Sannhet, Seier, Tale - Forkynnelse, Verden
PRØV ÅNDENE. Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden. På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden. De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem. Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden. De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem. Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss. Den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd. v.13 At vi blir i ham og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin Ånd
Engel, Hor, Ild, Klage, Lyster, Munn, Siste tider/dager, Straff, Tale - Forkynnelse, Tid - Tider, Ugudelig
På samme måte var det med Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, hvor de levde i hor slik som disse englene, og i unaturlige lyster. De ble straffet med evig ild og er blitt et advarende eksempel. v.16-17 Dette er folk som murrer og klager over sin skjebne, men som lever etter sine egne lyster. Med munnen taler de store ord, og de smigrer andre når de har nytte av det. Men dere, mine kjære, må huske det som er forutsagt av vår Herre Jesus Kristi apostler da de sa til dere: «I den siste tid skal det komme spottere som følger sine egne ugudelige lyster»
