Velg en side

1. Mos. 4. 1-16

KAIN OG ABEL.  v.3-7 Da det hadde gått en tid, hendte det at Kain bar fram for HERREN et offer av åkerens grøde. Også Abel bar fram et offer, av de førstefødte dyrene fra småfeet og fettet på dem. HERREN så med velvilje på Abel og offeret hans, men på Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Da ble Kain brennende harm og så ned. HERREN sa til Kain: «Hvorfor er du harm, og hvorfor ser du ned? Hvis du vil gjøre det gode, kan du se opp, men hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren. Den ønsker makt over deg, men du skal herske over den»

1. Mos. 8. 20-22

Noa bygde et alter for HERREN, og han tok noen rene dyr og noen rene fugler og ofret brennoffer på alteret. Og HERREN kjente den behagelige duften. Da sa HERREN i sitt hjerte: «Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld, selv om menneskehjertet vil det onde fra ungdommen av. Aldri mer vil jeg drepe alt som lever, slik jeg nå har gjort. Så lenge jorden står, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt.»

1. Mos. 46.

JAKOB DRAR TIL EGYPT.  Så brøt Israel opp med alt det han hadde. Da han kom til Beer-Sjeba, ofret han slaktoffer til sin far Isaks Gud. Gud talte til Israel i et syn om natten og sa…

2. Mos. 20. 24

Et alter av jord skal du (Moses) lage for meg (Herren). På det skal du ofre dine brennoffer og fredsoffer, ditt småfe og storfe. Overalt hvor jeg lar navnet mitt nevnes, skal jeg komme til deg og velsigne deg

2. Mos. 25. 1-9

GAVER TIL HELLIGDOMMEN.  HERREN sa til Moses: Si til israelittene at de skal komme med en offergave til meg. Dere skal ta imot gaven fra hver den som gir av et villig hjerte…

2. Mos. 35. 4-29, 36. 5-7

GAVER TIL TELTHELLIGDOMMEN.  Moses talte til hele Israels menighet: Dette er det HERREN har befalt: Dere skal gi en offergave til HERREN av det dere eier!…  35.20-21 Så gikk hele Israels menighet bort fra Moses. Og alle som kjente seg drevet til det og hadde en villig ånd, kom fram med offergaver til HERREN. Gavene skulle brukes til arbeidet på telthelligdommen og all tjeneste der, og til de hellige klærne.  36.5-7 «Folket kommer med mer enn det som var nødvendig for å utføre det arbeidet HERREN har pålagt oss.» Da ga Moses beskjed om at det skulle ropes ut i leiren: «Ingen, verken mann eller kvinne, skal legge mer arbeid i offergaven til helligdommen.» Slik ble folket stanset i å komme med mer. Det de hadde gitt, var nok til å få arbeidet gjort, ja mer enn nok.

2. Mos. 38. 9-31

FORGÅRDEN.  v.24 Alt gullet som ble brukt til arbeidet med å gjøre helligdommen ferdig, det gullet som var gitt som svingeoffer, var 29 talenter og 730 sjekel etter helligdommens vekt.  v.29 Bronsen som var gitt som svingeoffer, var 70 talenter og 2400 sjekel

3. Mos. 1.

BENNOFFERET.  HERREN ropte på Moses og talte til ham fra telthelligdommen: Tal til israelittene og si til dem: Når noen hos dere bærer fram et offer for HERREN, skal dere ta det fra buskapen, enten av storfeet eller av småfeet. Hvis det er et brennoffer av storfeet, skal han bære fram et hanndyr uten feil. Han skal ofre det foran inngangen til telthelligdommen, så han kan vinne velvilje for HERRENS ansikt…

3. Mos. 2.

GRØDEOFFERET.  Når noen bærer fram grødeoffer for HERREN, skal offergaven være fint mel. Han skal helle olje over, legge røkelse på…

3. Mos. 3.

FREDSOFFERET.  Hvis offergaven hans er et fredsoffer, og hvis han tar det av storfeet, skal han ofre for HERRENS ansikt et dyr uten feil, enten hann eller hunn…

3. Mos. 4-5.13

SYNDOFFERET.  HERREN sa til Moses: Si til Israelittene: Det kan hende at en person synder av vanvare ved å gjøre noe HERRENS bud forbyr. Dersom det er den salvede presten som synder og fører skyld over folket, skal han ofre en ung, feilfri okse som syndoffer til HERREN for den synden han har gjort…

3. Mos. 5. 14-26

SKYLDOFFERET.  HERREN sa til Moses: Når en person synder av vanvare og forgriper seg på det som er hellig for HERREN, og slik handler troløst, da skal han komme med skyldofferet sitt til HERREN: en feilfri vær av småfeet til skyldoffer, verdsatt i sølvsjekel etter helligdommens vekt…

3. Mos. 7.

ANDRE OFFERLOVER.  v.19-21 Offerkjøtt som berører noe urent, må ikke spises. Det skal brennes opp. Når det gjelder annet kjøtt, kan alle som er rene, spise slikt kjøtt. Men en person som spiser kjøtt av HERRENS fredsoffer med urenhet på seg, skal støtes ut fra sitt folk. Når en person berører noe urent, enten det er urenhet på et menneske eller det er et urent dyr eller noe annet urent og motbydelig, og han så spiser kjøttet av HERRENS fredsoffer, da skal han støtes ut av folket sitt

3. Mos. 19. 20-21a

Det kan hende at en mann har samleie med en kvinne. Hun er en slavekvinne som er lovet bort til en annen mann, men er ennå ikke frikjøpt eller frigitt. Da skal det straffes. De skal ikke dø, for hun er ikke fri, men han skal komme med et skyldoffer til HERREN…

3. Mos. 20. 1-3

HERREN sa til Moses: Si til israelittene: Er det noen av israelittene eller av innflytterne i Israel som gir et av barna sine til Molok, skal han dø. Folket i landet skal steine ham. Jeg vil vende meg mot mannen og støte ham ut fra folket. For han har gitt barnet sitt til Molok. Slik har han gjort min helligdom uren og vanhelliget mitt hellige navn

3. Mos. 21.

PRESTENE SKAL VÆRE HELLIGE.  v.6-8 De skal være hellige for sin Gud og ikke vanhellige sin Guds navn, for de bærer fram HERRENS gaveoffer til mat for sin Gud. Derfor skal de være hellige. Ingen av dem må gifte seg med en kvinne som er prostituert eller vanæret, og heller ikke med en kvinne som er skilt fra mannen sin. For presten er hellig for sin Gud. Og du skal holde ham hellig; han bærer fram mat for din Gud. Han skal være hellig for deg, HERREN, som helliger dere, er hellig

3. Mos. 21. 16-18

HERREN sa til Moses: Tal til Aron og si: Gjennom alle slekter skal ingen av dine etterkommere som har en feil på kroppen, komme og bære fram mat for sin Gud. Ingen som har en feil, kan ofre: ingen som er blind eller halt, ingen med en kroppsdel som er for kort eller for lang …

3. Mos. 22.

HELLIGE GAVER OG OFFER.  HERREN sa til Moses: Si til Aron og sønnene hans at de skal være varsomme med de hellige gavene som israelittene vier til meg, så de ikke vanhelliger mitt hellige navn. Jeg er HERREN…  v.32-33 Dere må ikke vanhellige mitt hellige navn, for jeg skal holdes hellig blant israelittene. Jeg er HERREN som helliger dere. Det var jeg som førte dere ut av Egypt for å være deres Gud. Jeg er HERREN.

4. Mos. 16. 1-40

OPPRØR MOT MOSES BLIR STRAFFET.  v.3-5 Nå samlet de seg mot Moses og Aron og sa til dem: «Nå går dere for langt! Hele menigheten, alle sammen, er hellige, og HERREN er midt iblant dem. Hvorfor vil dere da sette dere over Guds forsamling?» Da Moses hørte dette, kastet han seg ned på ansiktet. Så sa han til Korah og hele menigheten hans: «I morgen vil HERREN gi til kjenne hvem som er hellig og tilhører ham. Den som HERREN velger ut, får komme nær til ham…  v.15 Da flammet vreden opp i Moses. Han sa til HERREN: «Ta ikke imot offergavene deres! Ikke så mye som et esel har jeg tatt fra dem, og ingen av dem har jeg gjort noe ondt»…

4. Mos. 18.

TJENESTE OG LØNN FOR PRESTER OG LEVITTER.  v.23-26 Det er levittene som skal gjøre tjeneste ved telthelligdommen og bære straffen for deres synder. Dette er en evig ordning gjennom alle slekter. Men blant israelittene skal de ikke ha jordeiendom til arv. For det er tienden, den offergaven israelittene bringer fram for HERREN, jeg gir levittene til arv. Derfor har jeg sagt dem at de ikke får jordeiendom til arv blant israelittene. HERREN sa til Moses: Du skal tale til levittene og si til dem: Når dere tar i mot tiende fra israelittene, den delen jeg lar dere få fra dem, den som er deres istedenfor jordeiendom, da skal dere ta en tredjedel av tienden og gi som offergave til HERREN…  v.32 Når dere bærer fram det beste av tienden, skal dere ikke pådra dere skyld. Da vil dere ikke vanhellige de hellige gavene fra israelittene, og dere skal ikke dø.

4. Mos. 18. 8-9

HERREN sa til Aron: Se, jeg gir deg ansvaret for alle offergavene jeg får. Alle hellige gaver fra israelittene gir jeg deg og dine sønner som deres del. Det skal være en evig forskrift. Av de høyhellige ofrene som blir tatt ut av ilden, skal dette være ditt: Alle ofrene deres, alle grødeoffer, syndoffer og skyldoffer, det som de bærer fram for meg som høyhellige ofre, alt dette skal tilhøre deg og dine sønner

4. Mos. 25.

ISRAELS FRAFALL VED PEOR.  Israel oppholdt seg i Sjittim. Da begynte folket å drive hor med moabittiske kvinner.  Disse kvinnene innbød dem til ofringer for sine guder, og folket spiste og tilba gudene deres. Da Israel bandt seg til Baal-Peor, flammet HERRENS vrede opp mot Israel…

5. Mos. 16. 1-17

DE STORE HØYTIDENE.  v.5-6a Du har ikke lov til å slakte påskeofferet hjemme i noen av byene HERREN din Gud gir deg, men bare på det stedet som HERREN din Gud velger ut, og der han lar sitt navn bo.  v.10 Da skal du holde ukefesten for HERREN din Gud og bære fram de frivillige offer du lover, alt etter det som HERREN din Gud har velsignet deg med.  v.17 Enhver skal komme med den gaven han har råd til, alt etter den velsignelsen HERREN din Gud har gitt deg.

5. Mos. 17. 1

Du skal ikke ofre til HERREN din Gud okser eller sauer som har en feil av alvorlig slag, for det er avskyelig for HERREN din Gud.

Dom. 2. 1-5

HERRENS ENGEL ADVARER ISRAELITTENE.  HERRENS engel kom fra Gilgal opp til Bokim og sa: Jeg førte dere opp fra Egypt og inn i det landet som jeg med ed hadde lovet fedrene deres. Jeg sa: «Jeg skal aldri bryte min pakt med dere, og dere skal ikke slutte pakt med innbyggerne i dette landet. Alterne deres skal dere rive ned.» Men dere adlød meg ikke. Hva er det dere har gjort? Derfor sier jeg nå: Jeg vil ikke drive dem bort for dere. De skal bli en snare for dere, og gudene deres skal bli en felle for dere. Da HERRENS engel hadde sagt dette til israelittene, gråt folket høyt. Derfor kalte de stedet Bokim. Og de ofret til HERREN der.

Dom. 11. 30-31, 36

Jefta avla et løfte til HERREN og sa: «Gir du ammonittene i mine hender, skal den første som kommer ut gjennom døren i mitt hus og møter meg når jeg vender velberget tilbake fra krigen mot ammonittene, høre HERREN til. Jeg skal bære ham fram som et brennoffer.»  v.36 Da sa hun til ham: «Far, har du gitt HERREN et løfte, så gjør med meg som du har sagt, siden HERREN har latt deg få hevn over dine fiender, ammonittene…

Dom. 13. 22-23

og han (Manoah) sa til sin kone: «Nå må vi dø, for vi har sett Gud.» Men hun svarte: «Om HERREN vil drepe oss, hadde han ikke tatt imot brennoffer og grødeoffer av oss. Han hadde ikke latt deg se alt dette og ikke latt oss høre slike ting som vi har hørt»

1. Sam. 13. 11-13

Samuel sa : «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Jeg så at folket tok til å spre seg og gå fra meg. Du kom ikke til fastsatt tid, og filistrene samlet seg ved Mikmas. Da tenkte jeg: Nå kommer filistrene ned til Gilgal og går til angrep på meg uten at jeg har bedt om velvilje for HERRENS ansikt. Derfor våget jeg meg til å bære fram brennofferet.» Samuel sa til Saul: «Du har handlet uforstandig. Du har ikke holdt det budet som HERREN din Gud ga deg. Hadde du gjort det, ville HERREN ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alle tider

1. Sam. 15. 22-24

Da sa Samuel: «Har HERREN sin glede i brennoffer og slaktoffer like mye som i lydighet mot HERRENS ord? Nei, å adlyde er bedre enn slaktoffer, å lytte er bedre enn fett av værer. For trass er som spådomssynd, ulydighet er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet HERRENS ord, har han forkastet deg som konge.» Da sa Saul til Samuel: «Jeg har syndet, for jeg har brutt HERRENS bud og dine ord. Jeg var redd folket og ga etter for dem

2. Sam. 24.

FOLKETELLEINGEN OG PESTEN.  v.18 Samme dag kom Gad til David og sa: «Gå opp og reis et alter for HERREN på treskeplassen til jebusitten Aravna!» David gikk da dit opp, slik som HERREN hadde pålagt ham gjennom Gad.  v.25 Der bygde David et alter for HERREN og bar fram brennoffer og fredsoffer. Da hørte HERREN bønnene for landet, og pesten holdt opp å herje i Israel.

1. Kong. 14. 21-31

KONG REHABEAM I JUDA.  v.22-24 Folket i Juda gjorde det som var ondt i HERRENS øyne. Med syndene sine egget de ham til harme enda mer enn fedrene deres hadde gjort. De bygde seg også offer hauger og reiste steinstøtter og Asjera – stolper på hver høy haug og under hvert frodig tre. Det var til og med mannlige tempelprostituerte i landet. De tok etter alle de avskyelige skikker hos de folkeslagene som HERREN hadde drevet bort fra israelittene

1. Kong. 18. 16-46

ELIA PÅ KARMEL.  v.21 Elia trådte fram for hele folket og sa: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er HERREN Gud, så følg ham; og er Baal Gud, så følg ham!»  v.30-34 Da sa Elisa til folkemengden: «Kom hit til meg!» Og hele folket gikk bort til ham. Så satte han i stand igjen HERRENS alter, som var revet ned. Han tok tolv steiner, en for hver av stammene etter sønnene til Jakob, han som HERREN hadde talt dette ordet til: «Israel skal være ditt navn.» Av disse steinene bygde han et alter i HERRENS navn. Og rundt omkring alteret gravde han en grøft så stor at den svarte til en åker som var to sea såkorn. Han la veden til rette, delte opp oksen og la den oppå veden. Så sa han: «Fyll fire krukker med vann og øs det ut over brennofferet og veden!»…

1. Kong. 18. 22, 27-30, 38

Da sa Elia til dem: «Jeg er den eneste som er igjen av HERRENS profeter. Men av Baals profeter er det fire hundre og femti…  v.27-30 Da det var blitt middag, hånte Elia dem og sa: «Rop høyere! Han er jo Gud. Han er vel falt i tanker, eller han er gått avsides eller er ute på reise. Kanskje han sover og må våkne.» Så ropte de enda høyere og rispet seg med sverd og spyd, som de hadde for skikk, til blodet rant nedover dem. Da det led over middag, kom de i profetisk henrykkelse. Slik holdt de på til den tid da grødeofferet bli båret fram. Men det kom ikke en lyd; det var ingen som svarte og ingen som enset dem. Da sa Elia til folkemengden: «Kom hit til meg!» Og hele folkemengden gikk bort til ham. Så satte han i stand HERRENS alter, som var revet ned …  v.38 Da fòr HERRENS ild ned og fortærte både brennofferet og veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet som var i grøften …

2. Kong. 10. 18-36

JEHU UTRYDDER BAAL-DYRKERNE.  Siden samlet Jehu folket og sa til dem: «Ahab dyrket Baal litt; Jehu vil dyrke ham mye. Kall nå alle Baals profeter hit til meg, alle som dyrker ham, og alle hans prester! Ingen må utebli, for nå skal jeg holde en stor offerfest for Baal. Hver den som ikke møter frem skal miste livet.» Dette var en list som Jehu fant på for å utrydde alle som dyrket Baal…

2. Krøn. 7. 1-10

VIGSLINGEN AV TEMPELET.  Da Salomo var ferdig med å be, fòr det ild ned fra himmelen. Den fortærte brennofferet og slaktofrene, og HERRENS herlighet fylte huset. Prestene kunne ikke gå inn i HERRENS hus. For HERRENS hus var fylt av HERRENS herlighet. Da alle israelittene så ilden og Guds herlighet komme ned over huset, falt de på kne på steinhellene med ansiktet mot jorden og tilba og lovet HERREN: «For han er god, evig varer hans miskunn.» Så ofret kongen og hele folket slaktoffer til HERREN. Det offeret kong Salomo bar fram, var 22000 okser og 120 000 sauer. Slik vigslet kongen og hele folket Guds hus…

2. Krøn. 31.

TEMPELREFORMEN.  Da de var ferdige med alt dette, dro alle de israelittene som var til stede, ut til byene i Juda. De slo i stykker steinstøttene, hogg ned Asjera stolpene, og rev ned offerhaugene og alterene i hele Juda og Benjamin, i Efraim og Manasse, til det ikke var noe igjen av dem. Så vendte alle israelittene hjem til byene sine, hver til sin eiendom

2. Krøn. 33.

JUDA-KONGENE MANASSE OG AMON.  v.10-13 Da talte HERREN til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre etter. Derfor lot HERREN assyrerkongens hærførere komme mot dem. De fanget Manasse med kroker, bandt ham med bronselenker og førte han til Babel. Men da han var i nød, ba han om velvilje for HERREN sin Guds ansikt. Han ydmyket seg dypt for sine fedres Gud. Han ba til ham og ble bønnhørt. Gud hørte hans rop om nåde og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongerike. Da forsto Manasse at det er HERREN som er Gud.  v.16 Så satte han i stand HERRENS alter, og der bar han fram fredsoffer og takkoffer. Og han sa til judeerne at de skulle tjene HERREN, Israels Gud…

2. Krøn. 34. 1-13

KONG JOSJIA REFORMERER GUDSDYRKELSEN.  v.3-5 I det åttende regjeringsår, da han ennå var ung, begynte han å søke sin stamfar Davids Gud. Og i det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhauger og Asjera- stolper og for utskårne og støpte gudebilder. I hans nærvær rev de ned alterene til Baal – gudene, og røkelsesalterene som sto oppå dem, hogg han i stykker. Asjera-stolpene og de utskårne og støpte bildene knuste han til støv, som han strødde på gravene til folk som hadde ofret til dem. Prestenes knokler brente han på deres egne altere. Slik renset han Juda og Jerusalem

Esra 3. 1-3

Da den sjuende måneden kom og israelittene hadde slått seg ned i byene, samlet folket seg alle som en i Jerusalem. Noen begynte å bygge alter for Israels Gud. Det var Josva, sønn av Josadak, og hans brødre prestene, og Serubabel, sønn av Sjealtiel, og hans brødre. På alteret skulle de ofre brennoffer, slik det står skrevet i loven til gudsmannen Moses. De reiste alteret der det før hadde stått, selv om de fryktet folkene i landområdene omkring, og de bar fram brennoffer til HERREN, både morgenoffer og kveldsoffer

Neh. 12. 27-47

INNVIELSEN AV MUREN RUNDT JERUSALEM.  v.43 De bar fram store offer den dagen, og de var glade, for Gud hadde gitt dem en stor glede. Kvinnene og barna var også glade. Jerusalems glede kunne høres langt borte…

Neh. 13.

NEHEMJAS REFORMER.  v.9 Så sa jeg at de skulle rense rommet, og jeg førte tilbake utstyret fra Guds hus, grødeofferet og røkelsen.  v.30 Så renset jeg dem for alt fremmed, og jeg fastsatte tjenester for prestene og levittene, hver mann med sine arbeisoppgaver

Job. 1. 1-5

JOB OG FAMILIEN HANS.  v.4-5  Jobs sønner pleide å feste hos hverandre på omgang. De inviterte de tre søstrene sine til å spise og drikke sammen med dem. Når dagene med festing var over, sendte Job bud for å hellige dem. Han sto tidlig opp om morgenen og bar fram brennoffer for hver enkelt. For, som Job sa: «Kanskje har barna mine syndet og spottet Gud i sitt hjerte.» Slik gjorde Job alltid.

Salme 51. 12, 19

Gud skap i meg et rent hjerte, gi meg en ny og stødig ånd!  v.19 Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Gud, du forakter ikke et knust og nedbrutt hjerte

Fork. 4.17-5.6

YDMYKHET FOR GUDS ANSIKT.  4.17-5.1a Vokt din fot når du går til Guds hus! Det er bedre å komme dit for å lytte enn å bære fram offer slik dårer gjør; de vet ikke annet enn å gjøre det onde. Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt…

Jer. 7. 30-31

For judeerne har gjort det som er ondt i mine øyne, sier HERREN. De har innsatt det motbydelige i det huset som navnet mitt er ropt ut over, og gjort det urent. De har bygd Tofet-haugene i Ben-Hinnom-dalen, hvor de brenner sønnene og døtrene sine i ilden. Det har jeg ikke pålagt dem, det har aldri vært i mine tanker

Jer. 19. 1-13

DEN KNUSTE LEIRKRUKKEN I BEN- HINNOM- DALEN.  v.4-5 For de forlot meg (Herren) og krenket dette stedet. De tente offerild her for andre guder som verken de eller fedrene eller Judas konger kjente. De fylte dette stedet med blod fra uskyldige. De bygde offerhauger for Baal for å brenne barna sine i ilden som brennoffer for Baal. Det har ikke jeg pålagt dem og ikke sagt til dem; det har aldri vært i mine tanker …

Jer. 32. 35

De bygde offerhauger for Baal i Ben-Hinnom-dalen for å ofre sønnene og døtrene sine til Molok. Det har jeg ikke pålagt dem, det har aldri vært i mine tanker at de skulle gjøre noe så avskyelig og slik få Juda til å synde

Jer. 44. 16-17

«Det ordet du (Jeremia) har talt til oss i HERRENS navn, vil vi (egypterne) ikke høre på. Nei, vi vil holde hvert ord som har gått ut av vår munn. Vi vil tenne offerild for Himmeldronningen og øse ut drikkoffer for henne, slik vi og fedrene, kongene og lederne våre gjorde i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Da hadde vi brød nok, det gikk oss godt, og vi opplevde ikke noe ondt…

Esek. 20. 32-44

HERREN SKAL DØMME OG RENSE ISRAEL.  Det som kommer opp i deres sinn, skal aldri skje! Dere sier: «Vi vil være som andre folkeslag, som slektene i landene, og dyrke stokk og stein.» Nei, så sant jeg lever, sier HERREN GUD: Jeg skal herske over dere med sterk hånd og utstrakt arm og øse ut min harme…  v.39-41 Dere israelitter, så sier HERREN GUD: Hver og en kan bare gå og dyrke sine avguder! Men siden skal dere virkelig høre på meg og aldri mer vanhellige mitt navn med offergavene og avgudene deres. For på mitt hellige fjell, skal hele Israels hus tjene meg, alle som er i landet, sier HERREN GUD. Der skal jeg vise dem godvilje, og der skal jeg spørre etter offergavene og førstegrøden som dere bærer fram, alle de hellige gavene deres. For den gode offerduftens skyld vil jeg vise godvilje mot dere når jeg fører dere ut fra folkene og samler dere fra landene hvor dere nå er spredt. Gjennom dere viser jeg meg hellig for øynene på folkeslagene

Esek. 39. 17

Du menneske, så sier HERREN GUD: Si til fuglene, alt som har vinger, og til alle ville dyr: Kom sammen, ja, samles fra alle kanter til det offeret som jeg slakter for dere, et stort slaktoffer på fjellene i Israel. Dere skal få kjøtt og drikke blod

Esek. 42.

PRESTENES ROM OG TEMPELPLASSEN.  v.13-14 Han sa til meg: «Rommene i nord og sør som ligger mot den inngjerdede plassen, det er de hellige rommene hvor prestene som trer fram for HERREN, spiser de aller helligste offergavene. Der skal de også oppbevare de aller helligste gavene og grødeofferet, syndofferet og skyldofferet, for det er et hellig sted. Når prestene har gått inn dit, må de ikke gå fra det hellige stedet og ut i den ytre forgården før de har lagt fra seg klærne som de gjorde tjeneste i, for de er hellige. De skal ta på seg andre klær, og så kan de gå dit folket er»…   v.20 Alle fire sidene målte han. Rundt tempelområdet var det en mur, fem hundre alen lang og fem hundre alen bred. Muren skulle skille mellom hellig og ikke hellig.

Esek. 45. 9-17

RETT MÅL OG RETT OFFER.  v.10 Bruk riktige vektskåler og rett efa og bat! En efa og en bat skal ha samme mål, slik at en bat og en efa er tidelen av homer…

Am. 5. 18-27

HERRENS DAG.  v.20-22 Ja, mørk er HERRENS dag og ikke lys, dyster og uten lysskjær. Jeg forakter, ja hater festene deres, høytidssamlingene holder jeg ikke ut. For om dere bærer fram brennoffer eller grødeoffer, vil jeg ikke ha dem. Og fredsofrene deres med gjøkalvkjøtt vil jeg ikke se

Sak. 14.

DEN SISTE KRIGEN.  v.20-21 Den dagen skal det stå «Hellig for HERREN» på bjellene til hestene, og grytene i HERRENS hus skal være som offerskålene foran alteret. Da skal alle grytene i Jerusalem og Juda være hellige for HERREN over hærskarene. og alle som ofrer, skal komme og ta av dem og koke dem. Den dagen skal det ikke lenger være noen som driver handel i huset til HERREN over hærskarene.

Mal. 3. 6-12

KOM MED HELE TIENDEN.  v.8-10 Kan et menneske stjele fra Gud? Dere stjeler fra meg, men sier: «Hva er det vi har stjålet fra deg?» Tienden og offergaven! Under forbannelse er dere, dere stjeler fra meg, hele folket! Kom med hele tienden til forrådskammertet så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier HERREN over hærskarene. Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser og øse ut over dere velsignelse uten mål

Rom. 8. 1-4

Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil

Rom. 12.

DET KRISTNE LIVET.  Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste…  v.4-6 Vi har èn kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. På samme måte er vi alle en kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss…  v.11 Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren!

1. Kor. 8.

KRISTEN FRIHET OG HENSYNET TIL DE SVAKE.  Når det gjelder kjøtt som har vært ofret til avgudene, er det nok slik at vi alle har kunnskap. Men kunnskap gjør hovmodig, det er kjærligheten som bygger opp…  v.7-9 Men ikke alle har denne kunnskapen. Noen spiser fortsatt dette kjøttet som avgudsoffer fordi de pleide å dyrke avguder. Så blir deres samvittighet skitnet til fordi den er svak. Men mat fører oss ikke nærmere Gud. Vi oppnår ikke noe om vi spiser, og vi taper ikke noe om vi lar være. Men pass på at friheten deres ikke fører de svake til fall!

1. Kor. 10. 1-22

ISRAEL I ØRKENEN SOM ADVARENDE EKSEMPEL.  v.18-22 Se på Israels folk! Har ikke de som spiser av offeret, del i det som skjer på alteret?  Sier jeg med dette at avgudsoffer betyr noe, eller at en avgud virkelig er noe? Nei, slike offer blir ofret til onde ånder og ikke til Gud. Og jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med de onde åndene. Dere kan ikke drikke både Herrens beger og de onde ånders beger. Dere kan ikke delta ved Herrens bord og ved onde ånders bord. Eller våger vi å utfordre Herren til harme? Er vi sterkere enn han?

1. Kor. 10. 23-33

Jeg har lovt til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp. Ingen må søke sitt eget beste. Alt kjøtt som spises på torget kan dere spise med god samvittighet og uten å spørre hva det er. For jorden og det som fyller den, hører Herren til. Hvis en ikke troende inviterer dere og dere sier ja til å komme, så spis også da med god samvittighet alt som blir satt fram, uten spørsmål. Men om noen sier: «Dette er offerkjøtt», så spis det ikke, av hensyn til den som sa det, og for samvittighetens skyld.  v.31 Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære!

Fil. 1.27-2.18

KJEMP FOR EVANGELIET MED KRISTI SINNELAG.  1.30 Dere står i den samme kampen som dere før har sett meg kjempe, og nå hører dere at jeg fremdeles står i den.  2.13 For det er Gud som er virksomme i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.  2.17-18 Ja, om jeg (Paulus) selv skal ofres mens jeg gjør altertjeneste og bærer deres tro fram som offer, er jeg likevel glad og gleder meg med dere alle. Så må også dere være glade og glede dere sammen med meg.

Hebr. 4.14-10.18

JESUS DEN STORE ØVERSTEPRESTEN.  4.14-15 Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.  5.1-6  En øversteprest blir aldri valgt ut blant mennesker og innsatt for å gjøre tjeneste for Gud på vegne av mennesker. Han skal bære fram gaver og offer for synder. Han kan vise mildhet mot dem som er uvitende og farer vill, fordi han selv er underlagt svakhet, og derfor må bære fram syndoffer også for seg selv, men han blir kalt av Gud, slik som Aron. På samme måte har heller ikke Kristus gitt seg selv den ære å være øversteprest. Han fikk den av Gud, som sa til ham: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag. Slik sier han også et annet sted: Du skal til evig tid være prest av samme slag som Melkisedek…

Hebr. 7. 11-19, 20-28

PRESTEDØMME SOM IKKE BYGGER PÅ LOVEN.  v.14 Det er velkjent at vår Herre stammer fra Juda, og Moses har aldri sagt noe om prester fra den stammen. Alt dette blir enda tydeligere når det står frem en annen prest, som er lik Melkisedek. Han er blitt prest gjennom en lov som krever en bestemt avstamming, men gjennom kraften i et uforgjengelig liv. Han får jo dette vitnesbyrdet: Du skal til evig tid være prest av samme slag som Melkisedek. Dermed blir det eldre bud opphevet fordi det er svakt og unyttig. Loven førte jo ikke noe fram til fullendelse. Men nå kommer noe bedre, et håp som gjør at vi kan komme Gud nær.  KRISTUS ER PREST TIL EVIG TID.  v.24-28 Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem. Ja, en slik øversteprest måtte vi ha: hellig, uten ondskap, ren, atskilt fra syndere og opphøyd over himlene. Han trenger ikke som andre øversteprester, å bære fram offer hver dag, først for sine egne synder og så for folkets. For offeret har han båret fram èn gang for alle da han ofret seg selv. De som loven innsetter til øversteprester, er svake mennesker. Men gjennom ordet som blir stadfestet med ed, og som kom senere enn loven, blir Sønnen innsatt, han som for evig har nådd fram til fullendelsen.

Hebr. 9. 1-10

GUDSTJENESTEN I DEN GAMLE PAKT.  Også den første pakten hadde sine forskrifter om gudstjeneste, og den hadde sin jordiske helligdom.  v.8-9 Dermed viser den Hellige Ånd at veien inn i helligdommen ikke er blitt åpenbart så lenge det forreste rommet ennå står. Dette er et bilde på den tiden som nå er. De bærer fram gaver og offer som ikke kan gjøre dem som dyrker Gud, fullkommen når det gjelder samvittigheten…

Hebr. 10. 1-18, 26

KRISTI OFFER TAR BORT SYNDEN.  Loven inneholder bare en skygge av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene. Hvert år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse makter ikke loven å gjøre dem som ofrer, fullkomne…  v. 2b-6 For hvis de som deltar i gudstjenesten, var blitt renset èn gang for alle, ville de ikke lenger ha noen bevissthet om synd. Men ofrene er hvert år en påminning om synd. For blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder. Derfor sier Kristus når han kommer inn i verden: Slaktoffer og offergaver ville du ikke ha, men en kropp gjorde du i stand til meg; brennoffer og syndoffer hadde du ingen glede i. Da sa jeg: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud.  v.10-14 I kraft av denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi kropp ble båret fram som offer èn gang for alle. Alle prester står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder. Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd. Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for føttene hans. For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges fullkomne.  v.18 Men der det er tilgivelse for syndene, trengs det ikke lenger noe offer for synd.  v.26 Fortsetter vi å synde med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder

Hebr. 13. 11-14

Øverstepresten bærer blodet av offerdyrene inn i helligdommen til soning for synd, men kroppene blir brent utenfor leiren. Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod. Så la oss gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære. For her på jorden har vi ingen by som består; vi lengter etter den som skal komme…

1. Pet. 2. 1-10

DEN LEVENDE STEINEN OG DET HELLIGE FOLKET.  v.4-5 Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus! Bli et hellig presteskap og bær fram åndelige offer, som Gud tar imot med glede ved Jesus Kristus…  v.9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys