2. Mos. 4. 11-12
Da sa HERREN til ham (Moses): «Hvem gir mennesket munn? Hvem gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg HERREN? Gå nå! Jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal si»
2. Mos. 23. 13
Alt det jeg har sagt dere, skal dere holde. Dere skal ikke nevne navnet på andre guder; det må ikke høres fra din munn.
4. Mos. 32.
RUBEN OG GAD FÅR LAND ØST FOR JORDAN. v.23-24 Men gjør dere ikke dette, se, da synder dere mot HERREN. Vit at synden skal finne dere igjen. Bygg byer for barna deres og lag kveer for småfeet, men det som munnen har lovet, må dere også gjøre!»
5. Mos. 8. 1-10, 16
DET GODE LANDET. Alle budene jeg gir deg i dag, skal dere trofast følge, så dere kan leve og bli tallrike og få komme og innta det landet som HERREN med ed lovet deres fedre. Du skal huske den lange veien som HERREN din Gud førte deg disse førti år i ørkenen, fordi han ville ydmyke deg og prøve deg og få vite hva som bodde i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke. Han ydmyket deg; han lot deg sulte, og han lot deg spise manna, en mat som verken du eller dine fedre kjente til. Slik ville han la deg forstå at mennesket ikke lever bare av brød; mennesket lever av hvert ord som kommer fra HERRENS munn. Klærne du hadde på deg, ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene. Og du skal vite i ditt hjerte at HERREN din Gud vil oppdra deg som en mann oppdrar sin sønn. Da skal du også holde HERREN din Guds bud så du går på hans veier og frykter ham… v.16 Han lot deg spise manna i ørkenen, en mat som dine fedre aldri hadde kjent til. Alt dette gjorde han for å ydmyke deg og prøve deg og så gjøre vel mot deg til slutt
5. Mos. 23. 19-25
REGLER OM RENTER OG LØFTER. v.23 Det som kommer over dine lepper, må du holde og gjøre. For av fri vilje har du gitt HERREN din Gud løftet som du har uttalt med din egen munn
5. Mos. 30. 1-14
HERREN VIL SAMLE FOLKET. v.8-9a Da skal du vende om og lyde HERRENS røst og holde hans bud som jeg gir deg i dag. HERREN vil skjenke deg alt godt i overflod gjennom alt du gjør. v.11-14 Disse budene som jeg gir deg i dag, er verken ufattelige eller langt borte. De er ikke i himmelen, så du må si: «Hvem vil fare opp til himmelen for oss og hente dem ned, så vi kan få høre dem og leve etter dem?» De er heller ikke på den andre siden av havet, så du må si: «Hvem vil dra over havet for oss og hente dem, så vi kan høre dem og leve etter dem?» Nei, ordet er nær, i munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det.
1. Sam. 1.
SAMUEL BLIR FØDT. v.12-15 Slik ba Hanna lenge for HERRENS ansikt, og Eli fulgte munnen hennes med øyene. For Hanna ba stille, i sitt hjerte. Bare leppene hennes rørte seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var full, og han sa til henne: «Hvor lenge skal du vise deg full? Se til å få rusen av deg!» «Nei, herre», svarte Hanna, «jeg er en kvinne som bærer på en tung sorg. Vin eller annen sterk drikk har jeg ikke drukket. Men jeg har tømt mitt hjerte for HERRENS ansikt
1. Kong. 8. 22-27
Så sto Salomo for HERRENS alter midt foran hele Israels menighet. Han bredte hendene ut mot himmelen og sa: HERRE, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken oppe i himmelen eller her nede på jorden. Du holder pakten og viser godhet mot dine tjenere når de ferdes helhjertet for ditt ansikt. Du har holdt det løfte du ga din tjener David, min far. Du har oppfylt med din hånd det som du har lovet med din munn, slik vi ser i dag. Så hold nå, HERRE Israels Gud, det løfte du ga din tjener David, min far, da du sa: «Det skal aldri mangle en mann av din ætt til å sitte på Israels trone for mitt ansikt, så sant dine sønner akter på sin ferd og vandrer for mitt ansikt slik du har gjort.» La det nå stå fast, HERRE, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener David, min far! Men bor Gud virkelig på jorden? Se, himmelen og himlers himmel kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygd!
1. Kong. 22. 1-28
PROFETEN MIKA, SØNN AV JIMLA. v.23 Så har da HERREN lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine. Han har varslet ulykke over deg
2. Krøn. 6.
SALOMONS BØNN VED TEMPELVIGSLINGEN. v.3-4 Så snudde kongen seg og velsignet hele Israels menighet mens de sto. Han sa: Velsignet er HERREN, Israels Gud, som med sine hender har fullført det han med sin munn lovet min far David da han sa: …
2. Krøn. 6. 14-15
HERRE, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden. Du holder pakten og viser troskap mot dine tjenere når de ferdes helhjertet for ditt ansikt. Du har holdt det løfte du ga din tjener David, min far. Du har oppfylt med din hånd det som du hadde lovet med din munn, slik vi ser i dag…
Job 3. 1, 2-26
Til sist åpnet Job munnen og forbannet den dagen han ble født. JOB: BORT MED DEN DAGEN. Job tok til orde og sa: Bort med den dagen jeg ble født, den natten det ble sagt: «En gutt er unnfaget.» Den dagen – la den bli mørke, så Gud i det høye ikke spør etter den! La mørke og dødsskygge få den la skyer hvile over den og formørkelse skremme den! …
Job 20. 12-13
Ondskapen er søt i hans munn, han gjemmer den under tungen. Han smatter på den uten å svelge, trykker den mot ganen
Salme. 33. 6-9, 14
Ved HERRENS ord ble himmelen skapt, hele himmelens hær ved pusten fra hans munn. Han samlet havets vann som i et kar, la havets dyp i forråd. Hele verden må frykte HERREN, alle som bor på jorden må skjelve for ham. Han talte, og de skjedde, han befalte, og det sto der. v.14 Fra sin bolig ser han ned på alle som bor på jorden
Salme 40. 2-4
Jeg ventet og håpet på HERREN. Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop. Han dro meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og gjorde skrittene faste. Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte og sette sin lit til HERREN
Salme 50. 16-17
Men til den lovløse sier Gud: Hvorfor står du og ramser opp mine bud og tar min pakt i din munn? Du har jo hatet formaning og kastet mine ord bak deg
Salme 51. 17
Herre, lukk opp mine lepper så min munn kan lovprise deg
Salme 62. 5
De legger planer om å støte ham ned, ned fra hans høyde, de elsker svik. De velsigner med munnen, men forbanner i sitt indre
Salme 78. 2
Jeg vil åpne min munn og tale i bilder, la gåter fra gammel tid strømme fram
Salme 119. 75, 99, 102-104, 142, 160, 165
HERRE, jeg vet at lovene dine er rettferdige, at du var trofast da du ydmyket meg… v.99 Jeg skjønner mer enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine lovbud… v.102-104 Jeg viker ikke fra dine lover, for du veileder meg. Hvor søte dine ord er for ganen, bedre enn honning i munnen. Jeg får innsikt av dine påbud, derfor hater jeg falske veier. v.142 Din rettferd er alltid rett, din lov er sannhet… v.160 Summen av ditt ord er sannhet, dine rettferdige lover varer evig. v.165 Stor fred har de som elsker din lov, ingen ting får dem til å snuble
Salme 138. 4
Alle konger på jorden skal takke deg, HERRE, når de hører ordene fra din munn…
Salme 144. 8
Med munnen taler de tomme ord, med hevet høyre hånd sverger de falskt
Ordsp. 4. 24
La aldri munnen tale falske ord, hold leppene borte fra svik!
Ordsp. 8. 1-21
VISDOMMEN ROPER. v.7 Min tunge taler sannhet, mine lepper avskyr urett. Hvert ord fra min munn taler om rettferd, de er ikke svikefulle og falske. De er gode for dem som forstår, og rette for dem som finner kunnskap. Ta imot min formaning heller enn sølv, og kunnskap framfor utsøk gull. For visdommen er bedre enn perler, av alle skatter er ingen som hun. v.17-21 Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker, finner meg. Hos meg er velstand og prakt, rettferd og varig rikdom. Min frukt er bedre enn det fineste gull, den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv. Jeg går på rettferdighetens vei og holder meg på de rette stier. Jeg gir rikdom i eie til dem som elsker meg, og fyller skattkamrene deres.
Ordsp. 13. 3
Den som vokter sine lepper, tar vare på livet, den som er stor i munnen, ødelegger seg selv
Ordsp. 15. 14
Et klokt hjerte søker kunnskap, men dårens munn lever av dumhet
Ordsp. 15. 28-29
Den rettferdige tenker før han taler, men ondskap strømmer fra urettferdigs munn. HERREN er langt borte fra de urettferdige, men han hører de rettferdiges bønn
Ordsp. 16. 27
Et ondsinnet menneske graver opp ondskap, på leppene hans brenner det som ild
Ordsp. 18. 2, 7
Dåren bryr seg ikke om innsikt, han vil bare vise hva han tenker selv. v.7 Dårens munn blir hans egen undergang, leppene blir en snare for ham
Ordsp. 19. 24
Den late stikker hånden i fatet, men får den ikke opp til munnen engang
Ordsp. 20. 19
Den som baktaler røper hemmeligheter, hold deg borte fra den som er løsmunnet!
Ordsp. 26. 13-16
Den late sier: «Det er et villdyr på veien, en løve på torget!» Døren dreier seg på hengselet, den late snur seg i sengen. Den late stikker hånden i fatet, men orker ikke føre den til munnen. Den late er visere i egne øyne enn sju som gir kloke svar
Ordsp. 26. 27-28
Den som graver en grav, faller selv i den, den som ruller en stein, får den over seg. Den som taler med falsk tunge, hater sannhet, glatt munn fører til fall.
Ordsp. 27. 2
La en annen prise deg lykkelig, ikke din egen munn, en fremmed, ikke dine egne lepper
Ordsp. 30. 20
Slik gjør en utro kvinne: Hun spiser, tørker seg om munnen og sier: «Jeg har ikke gjort noe galt»
Fork. 5. 1-2, 5-6
Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du er på jorden, la derfor dine ord være få! Med travelhet følger tankespinn, med dåres tale for mange ord. v.5-6 La ikke munnen få deg til å synde, og si ikke til Guds sendebud: «Jeg gjorde det av vanvare.» Hvorfor vil du gjøre Gud harm med dine ord, så han ødelegger det du har gjort? Midt i alle drømmer, all tomhet, alle ord: Ha ærefrykt for Gud!
Fork. 10. 12-20
DÅREN BRUKER MANGE ORD. Ord fra de vises munn vinner velvilje, men dårens lepper bringer ham fordervelse. Han begynner med å tale dårskap og avslutter med det rene vanvidd…
Jes. 45. 18-25
HVERT KNE SKAL BØYE SEG FOR HERREN. v.23 Ved meg selv har jeg sverget, rettferdighet har gått ut av min munn, et ord som ikke vender tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge ved meg
Jes. 55. 11
SØK HERREN MENS HAN ER Å FINNE. slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til
Jes. 59. 21
Dette er min pakt med dem, sier HERREN: Min ånd er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal ikke vike fra din munn og ikke fra dine barns eller barnebarns munn sier HERREN, fra nå og til evig tid.
Jer. 5. 14
Derfor sier HERREN, hærskarenes Gud: Se, fordi dere taler slike ord, gjør jeg mine ord til ild i din munn og dette folket til ved som ilden skal fortære.
Jer. 12. 2-3a
Du planter dem, og de slår rot, de vokser og bærer frukt. Du er nær i munnen deres, men fra hjertet er du langt borte. Men du HERRE kjenner meg og ser meg, du prøver mitt hjerte, min troskap mot deg…
Jer. 15. 19
Derfor sier HERREN: Hvis du vender om, lar jeg deg vende tilbake. Du skal stå for mitt ansikt. Hvis du skiller ut det kostbare fra det verdiløse, skal du være som min munn. De skal vende seg til deg, men du skal ikke vende deg til dem
Jer. 23. 9-32
PROFETENE. Om profetene. Hjertet er knust i mitt indre, alle knokler skjelver. Jeg er blitt som en drukken, en mann som vinen har fått makt over, på grunn av HERREN og hans hellige ord. v.11 Både profet og prest er ugudelige, selv i mitt hus har jeg funnet ondskapen deres, sier HERREN. v.16 Så sier HERREN over hærskarene: Hør ikke på ordene til de profetene som profeterer for dere! De gjør dere tomme; de forteller om syn fra eget hjerte og ikke fra HERRENS munn. v.20-22 HERRENS vrede legger seg ikke før han har utført og satt i verk planene i sitt hjerte. I dager som kommer skal dere forstå fullt ut. Jeg har ikke sendt profetene, men de løper, jeg har ikke talt til dem, men de profeterer. Om de hadde vært med i mitt råd, kunne de latt folket mitt få høre mine ord og fått dem til å vende om fra sine onde veier og gjerninger
Jer. 44. 16-17
«Det ordet du (Jeremia) har talt til oss i HERRENS navn, vil vi (egypterne) ikke høre på. Nei, vi vil holde hvert ord som har gått ut av vår munn. Vi vil tenne offerild for Himmeldronningen og øse ut drikkoffer for henne, slik vi og fedrene, kongene og lederne våre gjorde i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Da hadde vi brød nok, det gikk oss godt, og vi opplevde ikke noe ondt…
Esek. 2. 6-8
Men du, menneske, vær ikke redd for dem, og vær ikke redd for det de sier, selv om tornebusker omringer deg og du bor blant skorpioner. La deg ikke skremme av det de sier, og mist ikke motet, selv om de er en trassig ætt. Du skal tale mine ord til dem enten de vil høre eller ikke, for trassige er de. Men du, menneske, hør på det jeg har å si deg! Vær ikke trassig som denne trassige ætten. Lukk opp munnen og spis det jeg vil gi deg»
Esek. 3. 1-3
Han sa til meg: «Menneske, spis det du finner, spis denne rullen! Gå så og tal til Israels hus!» Da åpnet jeg munnen, og han lot meg spise rullen. Han sa: «Menneske, mett din mage og fyll dine innvoller med denne rullen som jeg gir deg.» Da spiste jeg den, og den smakte søtt som honning …
Esek. 3. 16-21
PROFETEN SOM VAKTMANN. Da de sju dagene var gått, kom HERRENS ord til meg: Menneske, jeg setter deg til vaktmann over Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg… v.20-21 Når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferd og gjør urett, da legger jeg en snublestein i veien for ham; han skal dø. Om du ikke advarer ham, skal han miste livet for sin synd, og hans rettferd skal ikke bli husket. Og hans blod skal jeg kreve av din hånd. Om du advarer den rettferdige mot å synde og han ikke synder mer, da skal han leve fordi han lot seg advare. Og du har berget livet.
Esek. 3. 22-27
PROFETEN SKAL BLI STUM. v.27 Men når jeg så taler til deg, vil jeg åpne munnen din. Da skal du si til dem: Så sier HERREN GUD: Den som vil høre, han få høre, men den som ikke vil, få la det være. De er jo en trassig ætt.»
Esek. 33. 21-33
DE SKAL KJENNE AT JEG ER HERREN. v.31-33 Så kommer folket mitt til deg i flokk og følge og setter seg foran deg. De hører ordene dine, men lever ikke etter dem. For de lever etter løgnen i sin munn, og hjertet deres går etter urett vinning. Se, du er for dem lik en som synger kjærlighetsviser med vakker stemme til fin musikk. De hører ordene dine, men lever ikke etter dem. Men når det kommer – se, det kommer – da skal de kjenne at en profet har vært midt iblant dem.
Joel 1. 5
Våkn opp, dere drukne, og gråt! Klag, alle dere som drikker vin, over druesaft munnen ikke fikk smake
Am. 4. 6
Jeg lot dere være uten mat i munnen i alle byer og uten brød alle steder. Men dere vendte ikke om til meg, sier HERREN
Mi. 3. 5-8
MOT DE FALSKE PROFETENE. Så sier HERREN om de profetene som fører folket mitt vill, som roper «fred» bare de får noe å tygge på, men lyser hellig krig mot dem som ikke gir dem munnen full: …
Matt. 12. 33-37
TREET OG FRUKTENE. Ta et tre: Enten er det godt, og da er frukten også god, eller de er dårlig, og da er også frukten dårlig. Treet kjennes på frukten. Ormeyngel! Hvordan kan dere si noe godt, dere som er onde? For det hjertet er fullt av, det sier munnen. Et godt menneske henter fram godt av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram ondt av sitt onde forråd
Matt. 15. 10-11
Så kalte han folket til seg og sa: «Hør og forstå! Det er ikke det som kommer inn i munnen, som gjør mennesket urent. Men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent»
Matt. 21. 12-17
TEMPELET SKAL VÆRE ET BØNNENS HUS. Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlerenes benker og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.» På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna rope i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest: Fra småbarns og spebarns munn har du latt lovsangen lyde!»
Luk. 1. 68-80
SAKARJAS LOVSANG. «Velsignet er Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og forløst det. Han har oppreist oss et horn til frelse i sin tjener Davids hus, slik han har lovet fra gammel tid ved munnen til sine hellige profeter: …
Luk. 4. 14-30
JESUS I SYNAGOGEN I NASARET. v.22 Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn», spurte de?
Luk. 6. 43-45
TREET OG FRUKTENE. Det finnes ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt, heller ikke noe dårlig tre som bærer god frukt. Et tre kjennes på frukten. En plukker ikke fiken av tistler og høster ikke druer av tornekratt. Et godt menneske bringer fram godt av hjertes gode forråd, et ondt menneske bringer fram ondt av hjertes forråd. For det hjertet er fullt av, det sier munnen.
Rom. 10. 9-10, 13
For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist han fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi kan bli frelst. v.13 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst
2. Kor. 1. 11
Også dere må hjelpe til å be for oss. Når mange ber, vil takken for den nådige hjelp vi får, stige opp fra manges munn
2. Tess. 2. 1-12
DEN LOVLØSE. v.1-3 Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og det at vi skal samles hos ham, ber vi dere søsken: La dere ikke så lett bringe ut av fatning, og bli ikke skremt, verken av åndsbudskap, av påstander eller av brev som sies å være fra oss, om at Herrens dag alt er kommet. La ingen villede dere på noen måte! For først må frafallet komme og den lovløse vise seg, han som er fortapelsens sønn. Han står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud og helligdom. v.7-10 Lovløsheten virker allerede med sin kraft, men i hemmelighet. For han som ennå holder igjen, må først bli ryddet av veien. Da skal den lovløse åpenbare seg, han som Herren Jesus skal utrydde med pusten fra sin munn og tilintetgjøre den dagen han kommer i herlighet. Når den lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan og virker med stor makt og med under og falske tegn. Med all slags urett forfører han dem som går fortapt fordi de ikke ville elske sannheten så de kunne bli frelst
Jak. 3. 1-12
TUNGEN ER EN ILD. v.5-10 Slik er det også med tungen. Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin store makt. Ja, en liten ild kan sette den største skog i brann! Også tungen er en ild, en verden av ondskap blant våre lemmer. Den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete. Alt i naturen, både ville dyr og fugler, krypdyr og fisk, kan temmes og er blitt temmet av mennesket, som selv er en del av naturen. Men tungen makter ikke noe menneske å temme, skiftende og ond som den er, full av dødbringende gift. Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde. Fra samme munn kommer lovprisning og forbannelse. Slik må det ikke være mine søsken!
1. Pet. 2. 11-25
Å LEVE I VERDEN. Jeg formaner dere, mine kjære, som er fremmede og utlendinger: Sky lystene som kommer fra deres kjøtt og blod, og som fører krig mot sjelen. Lev rett blant hedningene, så de som baktaler dere og kaller dere onde mennesker, kan se deres gode gjerninger og prise Gud den dagen han kommer. v.15-16 For det er Guds vilje at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og tankeløse mennesker. Dere er frie. Bruk bare ikke friheten som påskudd til å gjøre det onde, men til å tjene Gud
1. Pet. 2. 22
Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn
Jud. 7, 16-17
På samme måte var det med Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, hvor de levde i hor slik som disse englene, og i unaturlige lyster. De ble straffet med evig ild og er blitt et advarende eksempel. v.16-17 Dette er folk som murrer og klager over sin skjebne, men som lever etter sine egne lyster. Med munnen taler de store ord, og de smigrer andre når de har nytte av det. Men dere, mine kjære, må huske det som er forutsagt av vår Herre Jesus Kristi apostler da de sa til dere: «I den siste tid skal det komme spottere som følger sine egne ugudelige lyster»
Åp. 2. 16-17.
Vend om! Ellers kommer jeg snart til deg og vil kjempe mot dem med sverdet som går ut av min munn. Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! den som seirer, vil jeg gi den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet et nytt navn som ingen kjenner uten den som får det.
Åp. 3. 15-16
Jeg vet om dine gjerninger – du er verken kald eller varm. Om du bare var kald eller varm! Men du er lunken, ikke varm og ikke kald. Derfor skal jeg spytte deg ut av min munn
Åp. 10. 10-11
Så tok jeg den lille bokrullen av englenes hånd og spiste den, og i munnen var den søt som honning. Men da jeg svelget den, sved den i magen. Da ble det sagt til meg: «Du skal igjen tale profetisk mot folk og nasjoner og tungemål og mot mange konger.»
Åp. 13.
DRAGEN OG DE TO DYRENE. Og jeg så et dyr stige opp av havet. Det hadde ti horn og sju hoder og ti kroner på hornene, og på hodene sto det navn som var en spott mot Gud… v.5-6 Dyret fikk en munn som talte store og spottende ord, og det fikk makt til å holde på i 42 måneder. Det åpnet munnen for å spotte Gud og begynte å håne hans navn og hans bolig og dem som bor i himmelen
Åp. 14. 1-5
LAMMET OG DE 144000. Og jeg så, og se! – Lammet sto på Sions fjell, og sammen med ham 144 000 som hadde Lammets navn og navnet til Lammets Far skrevet på pannen… v.5 I deres munn ble det ikke funnet løgn, de er uten feil.
Åp. 15.5-16.21
DE SJU SISTE PLAGENE. 16.12-14 Den sjette engelen tømte sin skål i den store elven Eufrat. Vannet i den tørket bort, så det kunne ryddes vei for kongene fra Østen. Og jeg så at det ut fra dragens og dyrets og den falske profetens munn kom tre urene ånder om lignet frosker. Dette er demoniske ånder som gjør underfulle tegn, og de drar ut til kongene i hele verden for å samle dem til krigen på Guds, Den allmektiges store dag… 16.16 Og åndene samlet kongene på stedet som på hebraisk heter Harmageddon
Åp. 19. 20-21
Men dyret ble fanget med den falske profeten, han som i dyrets tjeneste gjorde underfulle tegn og med dem forførte alle som tok dyrets merke og tilba bildet av det. Begge ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel. De andre ble drept med sverdet som går ut av rytterens munn. Og alle fuglene spiste seg mette av kjøttet deres.