2. Mos. 15. 25b
I Mara fastsatte han lov og rett for folket, og der satte han dem på prøve…
2. Mos. 16.
BRØD FRA HIMMELEN. v.28 Da sa HERREN til Moses: «Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og lover?…
2. Mos. 18. 13-27
JETRO GIR RÅD. v.16 Når de har en sak, kommer de til meg, og jeg skifter rett mellom dem. Jeg gjør dem kjent med Guds forskrifter og lover»
2. Mos. 22. 16-31
OM MORALLOVER OG RENTER. Når en mann forfører en jomfru som ikke er lovet bort, og ligger med henne, da skal han betale brudeprisen og ta henne til kone. Men nekter faren og gi henne bort til ham, skal han betale en sum som tilsvarer brudeprisen for en jomfru. En trollkvinne skal du ikke la leve. Den som ligger med dyr, skal dø. Den som ofrer til andre guder og ikke til HERREN alene, skal bli slått med bann og utslettet…
2. Mos. 24. 12
Siden sa HERREN til Moses: «Kom opp til meg på fjellet og bli der, så skal jeg gi deg steintavlene, loven og budene som jeg har skrevet ned for å veilede dem»
3. Mos. 7.
ANDRE OFFERLOVER. v.19-21 Offerkjøtt som berører noe urent, må ikke spises. Det skal brennes opp. Når det gjelder annet kjøtt, kan alle som er rene, spise slikt kjøtt. Men en person som spiser kjøtt av HERRENS fredsoffer med urenhet på seg, skal støtes ut fra sitt folk. Når en person berører noe urent, enten det er urenhet på et menneske eller det er et urent dyr eller noe annet urent og motbydelig, og han så spiser kjøttet av HERRENS fredsoffer, da skal han støtes ut av folket sitt
3. Mos. 17.-26.
HELLIGHETSLOVEN. 18.5 Dere skal holde mine forskrifter og lover. Det mennesket som lever etter dem, skal ha liv ved dem. Jeg er HERREN 19. HELLIGHETSREGLER FOR ISRAELITTENE. 20. DERE SKAL VÆRE HELLIGE. v.7 Dere skal hellige dere og være hellige. For jeg er HERREN deres Gud. 21. PRESTENE SKAL VÆRE HELLIGE. v.7-8 Ingen av dem må gifte seg med en kvinne som er prostituert eller vanæret, og heller ikke med en kvinne som er skilt fra mannen sin. For presten er hellig for sin Gud. Og du skal holde ham hellig; han bærer mat for din Gud. Han skal være hellig for deg; for jeg, HERREN, som helliger dere er hellig. 22. HELLIGE GAVER OG OFFER.
3. Mos. 25. 8-55
FRIGIVELSESÅRET. v.25 Når din bror blir så fattig at han må selge noe av eiendommen sin, skal den løsningsmannen som er nærmest, komme og innløse det som broren har solgt…
4. Mos. 6. 1-21
LOVEN OM NASIREERE. v.5 Så lenge nasireerløftet gjelder, må det ikke komme barberkniv på hodet hans. Helt til dagene da han er viet til HERREN, er over, skal han være hellig. Han skal la håret på hodet vokse og henge fritt… v.8 Så lenge han er nasireer, er han hellig for HERREN
4. Mos. 28.-30.1
LOV OM OFRINGER PÅ HØYTIDSDAGER.
5. Mos. 17. 14-20
KONGELOVEN.
5. Mos. 19. 15-21
LOV OM VITNEUTSAGN. Ett vitne alene er ikke nok til å felle en mann i spørsmål om skyld eller lovbrudd, uansett hvilket lovbrudd han anklages for, men etter to eller tre vitners utsagn skal saken stå fast
5. Mos. 20.
LOVER OM KRIG. Når du drar ut i krig mot dine fiender og ser hester og vogner, en hær som er større enn din, skal du ikke være redd for dem. For HERREN din Gud er med deg, han som førte deg opp fra Egypt… v.4 For det er HERREN deres Gud som går med dere; han vil kjempe for dere mot fiendene og gi dere seier»
5. Mos. 26. 16-19
ISRAEL STADFESTER PAKTEN. Denne dagen pålegger HERREN din Gud deg å holde disse forskriftene og lovene. Du skal holde dem av hele ditt hjerte og hele din sjel og leve etter dem! Du har i dag gitt HERREN ditt ord på at han skal være din Gud, og at du vil gå på hans veier, holde hans forskrifter, bud og dommer og adlyde ham. Og HERREN har i dag gitt seg sitt ord på at du skal være hans dyrebare eiendom, slik som han har sagt deg, når du holder alle hans bud. Da skal han sette deg høyt over alle folkeslag han har skapt, til pris og ære og pryd, og du skal være et hellig folk for HERREN din Gud, slik han har sagt.
5. Mos. 31. 9-13, 16
LOVEN SKAL LESES PÅ LØVHYTTEFESTEN. Moses skrev ned denne loven og ga den til prestene, Levi-sønnene, som bar HERRENS paktkiste, og til alle de eldste i Israel. Og Moses ga dem dette påbudet: Hvert sjuende år, i ettergivelsesåret, under løvhyttefesten, når hele Israel kommer og trer fram for HERREN sin Guds ansikt på det stedet han velger seg ut, skal du lese opp denne loven foran hele Israel, slik at de hører det. Kall folket sammen, menn, kvinner og barn, og innflytterne som bor i byene dine, slik at de hører og kan lære å frykte HERREN deres Gud og trofast følge hvert ord i denne loven. Også barna deres, som ennå ikke kjenner den, skal høre den, så de lærer å frykte HERREN deres Gud så lenge dere får leve i det landet dere skal legge under dere når dere går over Jordan. v.16 HERREN sa til Moses: Se, du skal snart gå til hvile hos dine fedre. Da kommer dette folket til å drive hor med fremmede guder i det landet de er kommet inn i. De kommer til å forlate meg og bryte den pakten jeg har sluttet med dem…
5. Mos. 31. 9-13
LOVEN SKAL LESES PÅ LØVHYTTEFESTEN. v.12-13 Kall folket sammen, menn, og kvinner og barn, og innflytterne som bor i byene dine, slik at de hører og kan lære å frykte HERREN deres Gud og trofast følge hvert ord i denne loven. Også barna deres, som ennå ikke kjenner den, skal høre den, så de lærer å frykte HERREN deres Gud så lenge dere får leve i det landet dere legger under dere når dere går over Jordan.
Jos. 1. 8-9
Denne loven skal du alltid ha på dine lepper. Les fra lovboken dag og natt, så du trofast følger alt det som er skrevet i den. Da skal du ha fremgang der du ferdes, og alt skal lykkes for deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For HERREN din Gud er med deg overalt hvor du går»
2. Kong. 22.
KONG JOSJIA OG BOKRULLEN. v.8 Da sa øverstepresten Hilkia til riksskriveren Sjafan: «Jeg har funnet en bokrull med loven i HERRENS tempel»… v.11-13 Da Josjia hørte det som sto i bokrullen, flerret han klærne sine. Så ga han denne befalingen til presten Hilkia og til Ahikam, sønn av Sjafan, Akbor, sønn av Mika, riksskriveren Sjafan og kongsmannen Asaja: «Gå og søk råd hos HERREN for meg og for folket, og for hele Juda, om innholdet i denne bokrullen som er funnet. For stor er HERRENS harme som har flammet opp mot oss fordi våre fedre ikke hørte på det som står i denne bokrullen, og ikke gjorde alt som er forskrevet oss»
Neh. 8. 1-12
ESRA LESER OPP LOVEN. v.10 Han sa så til dem: «Gå og spis fete retter og drikk søt vin, og send mat som gaver til dem som ikke har noe! For denne dagen er hellig for vår HERRE. Vær ikke bedrøvet! For gleden i HERREN er deres styrke»
Neh. 9.38-10.
FOLKET VIL LEVE ETTER LOVEN. 10.29-31 – alle sluttet seg til sine fremste landsmenn og gikk inn under eden de hadde sverget om å følge Guds lov som var gitt ved Moses, Guds tjener. De ville holde alle budene fra HERREN vår Gud, forskriftene og lovene hans, og leve etter dem: Vi lover at vi ikke skal gi døtrene våre til folkene i landet omkring og ikke ta døtrene deres til koner for sønnene våre. Når folkene i landet kommer med varer eller korn av alle slag for å selge på sabbaten, skal vi ikke kjøpe av dem, verken på sabbaten eller på andre hellige dager. Hvert sjuende år skal vi la jorden ligge brakk og ettergi all gjeld…
Salme 1. 1-2
Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotterens sete, men har sin glede i HERRENS lov og grunner på hans lov dag og natt
Salme 40. 9
Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede, din lov er dypt i mitt indre»
Salme 78.
En læresamle av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lov, vend øret til ordene fra min munn!… v.6-8 så neste slektsledd, de barn som siden ble født, skulle lære loven å kjenne. De skulle stå fram og kunngjøre den for sine barn, så de kunne sette sin lit til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud. De skulle ikke bli som sine fedre, en slekt som var trassig og opprørsk, en slekt som ikke gjorde hjertet fast og ikke var trofast mot Gud i sin ånd
Salme 119. 1-2, 5, 14, 18, 24, 34-36, 39
Salige er de som er hele i sin ferd, de som følger HERRENS lov. Salige er de som tar vare på hans lovbud som søker han av hele sitt hjerte. v.5 La meg vandre med faste skritt så jeg holder dine forskrifter! v.14 Dine lovbud viser meg vei, de gir like stor glede som all rikdom. v.18 Åpne øynene mine så jeg kan se det underfulle i din lov! v.24 Ja, jeg fryder meg over dine lovbud, det er de som gir meg råd. v.34-36 Gi meg forstand til å ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte! Led meg på den stien dine bud viser, for den gir meg glede. Bøy mitt hjerte mot dine lovbud og ikke mot egen vinning! v.39 Ta bort spotten jeg frykter, for dine lover er gode!
Salme 119. 29
Hold løgnens vei borte fra meg, gi meg i nåde din lov!
Salme 119. 75, 99, 102-104, 142, 160, 165
HERRE, jeg vet at lovene dine er rettferdige, at du var trofast da du ydmyket meg… v.99 Jeg skjønner mer enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine lovbud… v.102-104 Jeg viker ikke fra dine lover, for du veileder meg. Hvor søte dine ord er for ganen, bedre enn honning i munnen. Jeg får innsikt av dine påbud, derfor hater jeg falske veier. v.142 Din rettferd er alltid rett, din lov er sannhet… v.160 Summen av ditt ord er sannhet, dine rettferdige lover varer evig. v.165 Stor fred har de som elsker din lov, ingen ting får dem til å snuble
Salme 147. 18-20
Så sender han sitt ord, og alt smelter, han puster, og vannet strømmer. Han kunngjorde sitt ord for Jakob, sine forskrifter og lover for Israel. Slik gjorde han ikke for noe annet folk, de kjenner ikke hans lover. Halleluja!
Ordsp. 28. 9
Når noen vender øret bort og ikke vil høre på loven, blir selv bønnen hans avskyelig
Ordsp. 29. 18
Uten åpenbaring blir folket ustyrlig, salig er den som holder loven
Jes. 26. 9
Min sjel lengter etter deg om natten, ja, ånden i meg leter etter deg. For når dine lover gjelder på jorden, lærer de rettferd, de som bor i verden
Jes. 51. 1-8
GUDS FRELSE SKAL VARE EVIG. Hør på meg, dere som jager etter rettferd, dere som søker HERREN! … v.4-7 Lytt til meg, mitt folk, mitt folkeslag, vend øret til meg! For lov går ut fra meg, brått gjør jeg min rett til lys for alle folkene. Min rettferd er nær, min frelse bryter fram, mine armer dømmer folkene. Fjerne kyster håper på meg, de venter på min arm. Løft øynene mot himmelen og se på jorden her nede! Himmelen løser seg opp som røyk, jorden skal slites ut som et klesplagg, og de som bor der, skal dø som lus. Men min frelse skal vare til evig tid, min rettferd skal aldri knuses. Hør på meg, dere som kjenner rettferd, du folk som har min lov i hjertet! Vær ikke redd når menneskene spotter, mist ikke motet når de håner! … v.8 Men min rettferd skal vare til evig tid, min frelse fra slekt til slekt.
Jer. 6. 1-8, 19
EN ULYKKE TRUER. v.19 Hør du jord! Se, jeg fører ulykke over dette folket, frukten av deres egne planer. For de lyttet ikke til mine ord, og de foraktet min lov
Jer. 8. 7
Selv storken under himmelen kjenner sine faste tider, og turtelduen, svalen og trosten passer tiden når de skal komme. Men folket mitt kjenner ikke HERRENS lov
Jer. 16. 10-12
Når du kunngjør alle disse ordene for dette folket, kommer de til å si til deg: «Hvorfor byr HERREN at hele denne store ulykken skal komme over oss? Hva er vår skyld, hvilken synd har vi gjort mot HERREN vår Gud?» Da skal du si til dem: Fedrene deres forlot meg, sier HERREN. De fulgte andre guder som de tjente og tilba. De forlot meg, og min lov holdt de ikke. Dere har gjort verre ting enn fedrene. Se, hver og en følger sitt onde og egenrådige hjerte uten å høre på meg
Jer. 31. 31-40
EN NY PAKT. Se, dager skal komme, sier HERREN, da jeg slutter en ny pakt med Israels hus og Judas hus, ikke som den pakten jeg sluttet med fedrene deres den dagen jeg tok dem i hånden og førte dem ut av Egypt; den pakten brøt de, enda jeg var deres herre, sier HERREN. Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier HERREN: Jeg legger min lov i deres sinn og skriver den i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud og de skal være mitt folk. Da skal ingen lenger undervise sin neste og sin bror og si: «Kjenn HERREN!» For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier HERREN. For jeg vil tilgi skylden deres og ikke lenger huske synden… v.36 Lar jeg disse ordningene vike, sier HERREN, da skal også Israels ætt for alltid opphøre å være et folk for mitt ansikt…
Klag. 2. 9, 14
Portene har sunket i jorden. Bommene har han brutt i stykker. Konge og stormenn er i fremmed land. Det finnes ingen lov, selv ikke profetene får syn fra HERREN. v.14 Det profetene dine så, var bare løgn og blendverk. De viste deg ikke sin skyld, vendte ikke din skjebne. Budskapet deres kom fra falske, forførende syner…
Esek. 20. 1-31
GUDS LØFTER OG ISRAELS ULYDIGHET. v.11-12 Jeg ga dem mine forskrifter og gjorde mine lover kjent for dem. Det mennesket som holder dem, skal leve ved dem. Også mine sabbater ga jeg dem. De skulle være et tegn mellom meg og dem. Slik skulle de vite at jeg er HERREN, som helliger dem… v.20 Hold mine sabbater hellige! De skal være et tegn mellom meg og dere, så dere kan vite at jeg er HERREN deres Gud.» v.28 Jeg førte dere inn i landet som jeg med løftet hånd hadde lovet å gi dem…
Esek. 20. 16-17
For de foraktet mine lover og fulgte ikke mine forskrifter. Mine sabbater vanhelliget de, for hjertet fulgte etter avgudene deres. Men jeg viste medfølelse og utryddet dem ikke. Jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen
Esek. 36. 16-38
ET NYTT HJERTE OG EN NY ÅND. v.20 -21 Men overalt hvor de kom blant folkeslagene, vanhelliget de mitt hellige navn. For det ble sagt om dem: «Dette er HERRENS folk, men de måtte dra ut av hans land.» Jeg beskytter mitt hellige navn, som israelittene har vanhelliget blant folkeslagene de kom til. Derfor skal du si til Israels hus: Så sier HERREN GUD: Jeg griper ikke inn for deres skyld, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld, det som dere har vanhelliget blant folkeslagene dere kom til. v.23-24 Jeg vil hellige mitt store navn, som er vanhelliget blant folkeslagene, det som dere vanhelliget blant dem. Folkeslagene skal kjenne at jeg er HERREN, sier HERREN GUD, når jeg gjennom dere viser meg hellig for øynene på dem. Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle lendene og fører dere hjem til deres eget land… v.26-28 Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem. Da skal dere få bo i det landet jeg ga fedrene deres. Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud
Am. 2. 4-16
DOM OVER JUDA OG ISRAEL. Så sier HERREN: Tre ugjerninger av Juda, ja fire – jeg holder det ikke tilbake! For de foraktet HERRENS lov, de holdt ikke hans forskrifter. Løgner førte dem vill, løgner som fedrene fulgte…
Sak. 7. 12-13
De gjorde hjertet hardt som flint, for ikke å høre på loven og ordene som HERREN over hærskarene hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Da ble HERREN over hærskarene mektig harm. Når han ropte, ville de ikke høre. «Så, når de roper, vil ikke jeg heller høre», sa HERREN over hærskarene. «Jeg vil blåse dem bort til alle folkeslagene som de ikke kjenner. Landet skal ligge øde etter dem, ingen skal komme og gå. Slik gjorde de det herlige landet til en ødemark.»
Matt. 5. 17-20
LOVENS OPPFYLLELSE. Tro ikke jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle…
Matt. 7. 12
DEN GYLNE REGEL. Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.
Matt. 11. 7-19
JESUS VITNER OM JOHANNES. (Jesus vitner om Johannes som det står skrevet i Mal. 3.1) v.10 Det er om ham det står skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg… v.13 For alle profetene og loven har profetert fram til Johannes…
Matt. 22. 34-40
DE TO STORE BUD. v.37-40 Han svarte: «`Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.` Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: `Du skal elske din neste som deg selv.` På disse to budene hviler hele loven og profetene.»
Luk. 16. 16-17
Loven og profetene hadde sin tid fram til Johannes. Fra da av forkynnes det gode budskapet om Guds rike, og alle trenger på for å komme inn. Før skal himmel og jord forgå, før en eneste prikk i loven faller bort
Joh. 1. 16-17
Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde. For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus
Joh. 7. 14, 19, 25
Det var alt midt i høytiden da Jesus gikk opp på tempelplassen og begynte å undervise. v.19 Har ikke Moses gitt dere loven? Men ingen av dere følger loven. Hvorfor vil dere da drepe meg? v.25 Da sa noen av de som bodde i Jerusalem. «Er ikke dette han som de vil drepe?…
Apg. 13. 38-39
Og nå skal dere vite, brødre, at ved ham blir tilgivelse for syndene forkynt dere. Det Moseloven ikke kunne frikjenne dere for, det skal enhver som tror, bli frikjent for på grunn av ham
Apg. 18. 12-17
Mens Gallio var guvernør i Akaia, slo jødene seg sammen mot Paulus og trakk ham for retten. De sa. «Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven.» Paulus fikk ikke åpnet munnen før Gallio sa til jødene: «Hadde det dreid seg om en forbrytelse eller en kjeltringstrek, ville jeg nok tatt opp saken, jøder. Men er det strid om ord og navn og deres egen lov, da får dere ordne opp i det selv. Jeg vil ikke dømme i slike saker.» Så jaget han dem bort fra retten. Alle grep da fatt i synagogeforstanderen Sostenes og julte ham opp like foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke det minste om det.
Rom. 2. 1-16
MENNESKENES ANSVAR OVERFOR GUD. v.1-3 Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du fordømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv, og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som driver med slikt, og selv gjør det samme, mener du at du kan slippe unna Guds dom? v.12-16 Alle som synder uten loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle som synder under loven, skal dømmes etter loven. For det er ikke de som hører lovens ord, som blir rettferdige for Gud. Nei, de som gjør det loven sier, de skal kjennes rettferdige. For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres. Og om det vitner også samvittigheten deres, når tankene anklager eller forsvarer dem. Dette skal bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det skjulte i menneskene, slik jeg har forkynt i mitt evangelium.
Rom. 2.17-3.8
JØDENE OG LOVEN. 2.21 Du som vil lære andre, hvorfor lærer du ikke deg selv? 2.23-29 Du som er så stolt av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven. Det står skrevet: Guds navn blir spottet blant hedningene på grunn av dere. Omskjærelsen gagner deg nok, men bare hvis du holder loven. Bryter du loven er du som en uomskåret. Men hvis en uomskåret holder lovens bud, skal han da ikke regnes som omskåret? Den som er uomskåret fysisk, men oppfyller loven, skal dømme deg. For du bryter loven, enda du har lovens bokstav og er omskåret. Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og rett omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Han får ikke ros av mennesker, men av Gud…
Rom. 3. 9-20
ALLE ER SKYLDIGE. v.10 For det står skrevet: Det finnes ikke èn rettferdig, ikke en eneste… v.20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.
Rom. 4. 13-25
LØFTET TIL ABRAHAM. For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løfte om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro. Er det de som holder seg til loven, som er arvinger, da er jo troen meningsløs og løftet opphevet. Loven fremkaller vrede, men der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd. Derfor fikk Abraham løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde. For da kan løftet stå fast for hele hans ætt, ikke bare for den som har loven, men også for den som har samme tro som Abraham. Han er jo far til oss alle, slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag… v.20-25 Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære. For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. Derfor ble han regnet som rettferdig. Men skriften sier ikke bare det for hans skyld, det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.
Rom. 5. 12-13, 20
Synden kom inn i verden på grunn av et menneske, og med synden kom døden. Og slik rammer døden alle mennesker fordi alle syndet. Det var synd i verden også før loven kom, men synden ble ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov. v.20 Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større
Rom. 5. 12-21
ADAM OG KRISTUS. v.15-17 Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større. Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus. Og med gaven er det annerledes enn med den enes synd. For dommen over den ene førte til fordømmelse, men nåden mot de mange førte til frifinnelse, enda mange hadde falt. Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus. v.20-21 Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større. For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
Rom. 6. 12-23
I TJENESTE FOR GUD. La altså ikke synden herske i den dødelige kroppen deres, så dere følger kroppens lyster. Og still ikke lemmene deres til tjeneste for synden, som våpen for urett. Men still dere selv og lemmene deres til tjeneste for Gud, som våpen for det som er rett. For dere var døde, men er blitt levende. Synden skal ikke herske over dere, for dere står ikke under loven, men under nåden. Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke! Vet dere ikke at når dere går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver? Dere blir enten slaver under synden, og det fører til død, eller slave under lydigheten, og det fører til rettferdighet. Men Gud være takk! Dere som før var syndens slaver, er nå av hjertet blitt lydige mot den lære som dere ble overgitt til. Dere ble satt fri fra synden og er blitt slaver for det som er rett – jeg bruker et bilde fra dagliglivet fordi dere er svake, av kjøtt og blod. Før stilte dere lemmene deres til tjeneste for urenhet og urett, og det førte bare til mer urett. Men nå skal dere stille lemmene til tjeneste for det som er rett, så dere kan bli hellige. v.23 Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
Rom. 7. 1-6
FRIHET FRA LOVEN. Eller vet dere ikke, mine søsken – for jeg taler jo til et folk som kjenner loven – at loven bestemmer over et menneske bare så lenge det lever? En gift kvinne er etter loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen så lenge mannen lever. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen. Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen, han som er stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud… v.6 Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven.
Rom. 7. 7-25
LOVEN OG SYNDEN. Hva skal jeg si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke visst av synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var… v.9-13 Før levde jeg uten loven. Men da budet kom, fikk synden liv, og jeg døde. Det budet som skulle gi meg liv, viste seg å føre til død. For synden brukte budet til å bedra og drepe meg. Loven er altså hellig og budet er hellig, rett og godt. Men er da det som er godt, blitt til død for meg? Slett ikke! Det var synden som brukte det gode til å føre meg i døden. Slik skulle det bli klart hvordan synden er. Gjennom budet skulle synden vise seg å være over alle grenser syndig. v.18-25 For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.
Rom. 8. 1-4
Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil
Rom. 9.30-10.21
ISRAEL OG EVANGELIET. Hva skal vi så si? Jo, hedningene som ikke jaget etter rettferdighet, de har vunnet rettferdighet, det vil si rettferdigheten ved tro. Men Israel, som jaget etter loven for å vinne rettferdighet, nådde ikke fram. Hvorfor ikke? Fordi de holdt seg til gjerningene, ikke til tro. De støtte mot snublesteinen, slik det står skrevet: Se, på Sion legger jeg en snublestein og en klippe til fall. Men den som tror på ham, skal ikke bli til skamme…
Gal. 2. 11-21
BÅDE JØDER OG HEDNINGER BLIR RETTFERDIGE VED TRO. v.16 Men vi vet at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger som loven krever, bare ved troen på Jesus Kristus. Derfor satte også vi vår lit til Kristus Jesus, så vi skulle bli kjent rettferdige ved troen på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig ved lovgjerninger. v.20-21 jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg. Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis vi kan oppnå rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte.
Gal. 3. 1-14
LOV ELLER TRO – FORBANNELSE ELLER VELSIGNELSE. v.5-6 Han som gir dere Ånden og gjør under blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører og tror? Om Abraham heter det: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud han som rettferdig. v.8 Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes… v.10-14 Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står i lovboken, og gjør det den sier. Og det er klart at ingen blir rettferdige for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Loven spør ikke etter tro, men sier: Den som lever etter budene skal ha liv ved dem. Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Slik skulle Abrahams velsignelse komme til folkeslagene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.
Gal. 3.15-4.7
LØFTET STÅR OVER LOVEN. 3.16 Gud ga løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke «til dine ætter», som om det gjaldt mange, men det blir talt om en, «til din ætt» og det er Kristus. 3.18-25 Hvis arven ble gitt ved loven, er den ikke lenger gitt ved løftet. Men det var ved sitt løfte Gud skjenket arven til Abraham. Hva så med loven? Den ble gitt som et tillegg på grunn av våre lovbrudd, helt til den ætten kom som løftet gjaldt. Loven ble gitt ved engler, gjennom en mellommann. Men noen mellommann trengs ikke der det bare er èn, og Gud er èn. Strider da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, ville vi virkelig vinne rettferdighet ved loven. Men Skriften har lagt alt under synden, for at de som tror på Jesus Kristus, ved sin tro kan få det som var lovet. Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. 3.29 Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
Gal. 4. 4-5
Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn
Gal. 5. 2-4, 6
Hør hva jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar der omskjære, vil ikke Kristus være til minste hjelp for dere. Jeg erklærer igjen: Hver den som lar seg omskjære, er forpliktet til å holde hele loven. Dere som vil bli rettferdige ved loven, er skilt fra Kristus; dere er falt ut av nåden. v.6 For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet
Gal. 5. 16-26
LIVET I ÅNDEN. Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod. For kjøttets begjær står Ånden imot, og Åndens begjær står imot kjøttet. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke kan gjøre det dere vil. v.22-26 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven. De som hører Kristus til, har korsfestet kjøttet med dets lidenskaper og begjær. Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i ånden. La oss ikke drevet av tom ærgjerrighet så vi utfordrer og misunner hverandre.
Ef. 2. 11-22
KRISTUS FORENER HEDNINGER OG JØDER. v.14-16 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg. I èn kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet
Fil. 3. 8b-9
For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro
1. Tim. 1. 8-10
Men vi vet at loven er god når vi bruker den rett, og forstår at loven ikke er bestemt for den rettferdige, men for lovbrytere og ulydige, ugudelige og syndere, spottere og gudsfornektere, dem som driver hor, menn som ligger med menn, dem som driver med menneskehandel, løgnere og dem som sverger falskt, og alt annet som strider mot den sunne lære
Hebr. 7. 11-19, 20-28
PRESTEDØMME SOM IKKE BYGGER PÅ LOVEN. v.14 Det er velkjent at vår Herre stammer fra Juda, og Moses har aldri sagt noe om prester fra den stammen. Alt dette blir enda tydeligere når det står frem en annen prest, som er lik Melkisedek. Han er blitt prest gjennom en lov som krever en bestemt avstamming, men gjennom kraften i et uforgjengelig liv. Han får jo dette vitnesbyrdet: Du skal til evig tid være prest av samme slag som Melkisedek. Dermed blir det eldre bud opphevet fordi det er svakt og unyttig. Loven førte jo ikke noe fram til fullendelse. Men nå kommer noe bedre, et håp som gjør at vi kan komme Gud nær. KRISTUS ER PREST TIL EVIG TID. v.24-28 Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem. Ja, en slik øversteprest måtte vi ha: hellig, uten ondskap, ren, atskilt fra syndere og opphøyd over himlene. Han trenger ikke som andre øversteprester, å bære fram offer hver dag, først for sine egne synder og så for folkets. For offeret har han båret fram èn gang for alle da han ofret seg selv. De som loven innsetter til øversteprester, er svake mennesker. Men gjennom ordet som blir stadfestet med ed, og som kom senere enn loven, blir Sønnen innsatt, han som for evig har nådd fram til fullendelsen.
Hebr. 9. 11-28
KRISTI TJENESTE SOM ØVERSTEPREST. v.15 Derfor er Kristus mellommannen for en ny pakt. Han døde for å kjøpe oss fri fra lovbruddene under den første pakten, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovet dem. v.22 Etter loven blir jo nesten alt renset med blod, og uten at blod blir utøst, er det ingen som får tilgivelse
Hebr. 10. 1-18
KRISTI OFFER TAR BORT SYNDEN. Loven inneholder bare en skygge av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene. Hvert år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse makter ikke loven å gjøre dem som ofrer, fullkomne. v.14 For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges fullkomne
Jak. 2. 10
For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle
Jak. 4. 1-12
VÆR LYDIGE MOT GUD. v.11-12 Ikke baktal hverandre, mine søsken. Den som baktaler en bror eller dømmer en bror, baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da gjør du ikke hva den sier, men setter deg til doms over den. Det er èn som er lovgiver og dommer, han har makt til både og frelse og ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?