DE FREMMEDE KVINNENE SENDES BORT. v.2 Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, av Elams etterkommere, til orde og sa til Esra: «Vi har vært troløse mot vår Gud og tatt til oss fremmede kvinner fra folkene i landet. Likevel er det ennå håp for Israel. v.11 Bekjenn nå for HERREN, deres fedres Gud, og gjør hans vilje. Skill dere fra disse folkene i landet og fra de fremmede kvinnene
Men jeg vet at jeg skal se HERRENS godhet i de levendes land. Sett dit håp til HERREN! Vær frimodig og sterk, ja, sett ditt håp til HERREN!
Jeg ventet og håpet på HERREN. Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop. Han dro meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og gjorde skrittene faste. Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte og sette sin lit til HERREN
Bare hos Gud er jeg stille, fra ham kommer min frelse. v.6-7 Bare hos Gud skal jeg være stille, fra ham kommer mitt håp. Bare ham er min klippe og min frelse og mitt vern, jeg skal ikke vakle
Sett ikke din lit til vold, ha ikke forgjeves håp til rov! Om rikdommen vokser, la deg ikke merke med det!
Du er mitt håp, min Herre og GUD, min trygghet fra jeg var ung
Stol ikke på fyrster, mennesker som ikke kan hjelpe. De utånder og blir til jord igjen, den dagen faller planene i grus. Salig er den som har Jakobs Gud til hjelper og setter sitt håp til HERREN sin Gud. Han skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem, han er trofast til evig tid. Han hjelper de undertrykte til deres rett, han gir mat til dem som sulter. HERREN setter fri dem som er bundet. HERREN gir de blinde syn. Han reiser de nedbøyde opp. HERREN elsker de rettferdige. HERREN verner innflyttere. Han holder enker og farløse oppe, men gjør veien kroket for dem som gjør urett. HERREN er konge til evig tid, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!
HERREN lar ikke den rettferdige sulte, men avslår de rettferdiges krav. v.21 Den rettferdiges lepper veileder mange, dumme dør, for de har ikke vett. v.28 De rettferdige har glede i vente, men det de urettferdige håper, svinner bort
Vær streng mot din sønn, for det er ennå håp, men bli ikke så ivrig at du tar livet av ham
Med visdom blir huset bygd, og med innsikt blir det reist. v.13-14 Spis honning, min sønn, for den er god, flytende honning er søt for ganen. Så vit at slik er visdommen for din sjel. Finner du den, har du en fremtid, ditt håp er ikke forbi
Svar ikke dåren like dumt som han spør, ellers blir du selv som han. Svar dåren like dumt som han spør, så han ikke blir vis i egne øyne. Den som sender bud med en dåre, hugger føttene av seg og drikker vold. v.11-12 Lik hunden som snur seg i sitt eget spy, er en dåre som gjentar sin dumhet. Ser du en mann som er vis i egne øyne? Det er større håp for dåren enn for ham
HERRENS FESTMÅLTID! v.9 Den dagen skal de si: «Se, dette er vår Gud! Vi håpet på ham, og han frelste oss. Dette er HERREN, vi håpet på ham. La oss juble og glede oss over hans frelse!»
Vær oss nådig, HERRE, til deg setter vi vårt håp!
Konger skal være fosterforeldre for deg og dronninger amme dine. De skal kaste seg ned for deg med ansiktet mot jorden og slikke støvet foran føttene dine. Da skal du kjenne at jeg er HERREN. De som setter sitt håp til meg, skal ikke bli til skamme
GUDS FRELSE SKAL VARE EVIG. Hør på meg, dere som jager etter rettferd, dere som søker HERREN! … v.4-7 Lytt til meg, mitt folk, mitt folkeslag, vend øret til meg! For lov går ut fra meg, brått gjør jeg min rett til lys for alle folkene. Min rettferd er nær, min frelse bryter fram, mine armer dømmer folkene. Fjerne kyster håper på meg, de venter på min arm. Løft øynene mot himmelen og se på jorden her nede! Himmelen løser seg opp som røyk, jorden skal slites ut som et klesplagg, og de som bor der, skal dø som lus. Men min frelse skal vare til evig tid, min rettferd skal aldri knuses. Hør på meg, dere som kjenner rettferd, du folk som har min lov i hjertet! Vær ikke redd når menneskene spotter, mist ikke motet når de håner! … v.8 Men min rettferd skal vare til evig tid, min frelse fra slekt til slekt.
Fredens vei kjenner de ikke, det finnes ingen rett i fotsporene deres. De lager seg krokveier, den som går der kjenner ikke fred. Derfor er retten langt borte fra oss, rettferdighet når oss ikke. Vi håper på lys men se, det er natt, på lysglans, men vi går i mørke
Vi håpet på fred, men det finnes ikke noe godt, og på en tid med helbredelse, men se, det er redsel. v.22 Kan folkeslagenes falske guder gi regn? Kan himmelen gi regnskurer? Er det ikke du, HERRE, vår Gud? Vi håpet på deg, for det er du som gjør alt dette.
DOM OVER URETT OG FRAFALL. v.13 HERRE, du Israels håp, alle som forlater deg, skal bli til skamme; de i landet som vender seg bort fra deg, skal skrives opp. For de har forlatt HERREN, kilden med levende vann.
For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier HERREN, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp
HERREN VIL STRAFFE JAKOB. v.3 HERREN fører sak mot Juda, han vil straffe Jakob for hans ferd, gjengjelde det han har gjort… v.7 Og du skal vende tilbake ved Guds hjelp. Hold fast på kjærlighet og rett, ha alltid håp til din Gud!
JESUS FOR HERODES. v.8-9 Herodes ble svært glad da han fikk se Jesus, for han hadde hørt om ham og lenge ønsket å treffe ham. Og nå håpet han å få se Jesus gjøre et tegn. Han stilte ham mange spørsmål, men Jesus svarte ikke et ord
Hvordan kan dere tro, dere som vil ha ære av hverandre og ikke søker ære hos den eneste Gud? Tro ikke at jeg vil anklage dere hos Far. Den som anklager dere er Moses, han som dere setter deres håp til. Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er meg han har skrevet om. Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?»
PETER HELBREDER OG FORKYNNER. v.2-6 Da kom noen bærende på en mann som hadde vært lam helt fra morsliv. Hver dag satte de ham ned ved den tempelporten som kalles Fagerporten, så han kunne tigge gaver fra dem som gikk inn på tempelplassen. Da han så Peter og Johannes ba han om en gave. De så fast på ham, og Peter sa: «Se på oss!» Han gjorde det og håpet de ville gi ham noe. Men Peter sa: «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi til deg. I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!» Og han grep han i høyre hånd og reiste ham opp. Straks fikk han styrke i føttene og anklene… v.10-11 De kjente ham igjen og visste at det var han som pleide å sitte ved Fagerporten og tigge om gaver, og de ble slått av undring og forferdelse over det som hadde hendt ham. Mannen holdt seg nær til Peter og Johannes, og fulle av undring stimlet folket sammen rundt dem i Salomos søylehall. Da Peter så det, begynte han å tale til folket: … v.16 Ved troen på Jesu navn har dette skjedd, for det navnet har gitt styrke til denne mannen som dere både ser og kjenner. Den tro vi får gjennom dette navnet, har gitt mannen full førlighet igjen, slik dere alle kan se… v.19 Angre derfor og vend om, så syndene deres blir strøket ut
PAULUS OG SILAS I FENGSEL. En gang vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavekvinne som hadde en spådomsånd i seg. De som eide henne, tjente gode penger på spådomskunstene hennes. Hun fulgte etter Paulus og oss mens hun ropte og skrek: «Disse folkene er tjenere for Gud, Den høyeste, og de forkynner dere veien til frelse.» Dette gjentok seg flere dager. Da ble Paulus sint, snudde seg og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu navn: Far ut av henne!» Og den forlot henne på timen. Da herrene hennes forsto at det ikke var mer fortjeneste å håpe på, grep de Paulus og Silas og trakk dem med seg til myndighetene på torget…
Men èn ting tilstår jeg (Paulus): Jeg dyrker ferenes Gud ved å følge Veien, som de kaller en sektlære. For jeg tror alt som er skrevet i loven og profetene, og jeg har det samme håpet til Gud som disse har: at rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde
PAULUS FORSVARER SEG FOR KONG AGRIPPA. v.6-8 Og nå står jeg anklaget fordi jeg har satt mitt håp til det løftet Gud ga våre fedre. Det løftet håper vårt tolvstammefolk å få se oppfylt – derfor dyrker de Gud utrettelig natt og dag. På grunn av dette håpet, konge, blir jeg anklaget av jøder. Hvorfor regnes det som utrolig blant dere at Gud vekker opp døde?
Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet
HÅPET OM HERLIGHET. Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår… v.24-25 For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet
Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, og utholdende i bønnen
Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir. Må tålmodighetens og trøstens Gud hjelpe dere alle til å vise enighet, etter Jesu Kristi vilje
Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft.
Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker
TJENERE FOR DEN NYE PAKT. v.12-13 Siden vi har slikt håp, går vi fram med stor frimodighet. Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet for at ikke Israels folk skulle se glansen bleknet og ta slutt
TRO OG HÅP. 4.18 Vi har ikke det synlige for øyet, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig… 5.1-3 For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender. Mens vi er her, sukker og lengter vi etter å bli ikledd og omsluttet av vår himmelske bolig. For når vi slik er blitt kledd, blir vi ikke stående nakne… 5.6-8 Derfor er vi alltid ved godt mot, selv om vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren. For vi vandrer i tro uten å se. Men vi er ved godt mot, og helst vil vi flytte bort fra kroppen og hjem til Herren
Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror
KRISTUS FORENER HEDNINGER OG JØDER. Dere, som en gang var hedninger av fødsel, ble kalt uomskårne av dem som kalles omskårne, de som er omskåret på kroppen, av menneskehånd. Husk at dere den gang var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod. v.20-22 Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren, og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.
KIRKENS ENHET. Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet. Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: èn kropp, èn Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt, èn Herre, èn tro, èn dåp, èn Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle. v.15 Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus
Min (Paulus) lengsel og mitt håp er at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus, nå som alltid, skal bli opphøyd for alles øyne ved min kropp, enten jeg skal leve eller dø
Dere må bare bli stående i troen, grunnfestet og stødige, uten å la dere drive bort fra håpet som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, for det er blitt forkynt for alle skapninger under himmelen, og jeg Paulus, er blitt en tjener for det.
Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord, det mysteriet som har vært skjult gjennom alle tider og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige. Gud ville kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene: Kristus er blant dere håpet om herligheten!
Men vi som hører dagen til, skal være edru, kledd med tro og kjærlighet som brynje og med håpet om frelse som hjelm. For Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus
Vår Herre Jesus Kristus selv og Gud, vår Far, som har elsket oss og i sin nåde gitt oss en evig trøst og et rikt håp, må han gi deres hjerte mot og styrke til alt godt, i ord og gjerning!
Dette er troverdige ord og vel verdt å ta imot, det er derfor vi strir og kjemper. For vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er frelser for alle mennesker, særlig for de troende
Forman den som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sin lit håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det. De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre. Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden, så de kan vinne det virkelige livet.
Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel – utsendt for å føre Guds utvalgte til tro og til erkjennelse av sannhet som gir gudsfrykt og håp om evig liv. Dette livet har Gud, som ikke kan lyve, gitt løfte om fra evighet av, …
Men det ble åpenbart hvor god vår Gud og frelser er, og at han elsker menneskene: Han frelste oss ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige Ånd som han så rikelig har øst ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelser så vi kunne bli rettferdige ved hans nåde og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp
Moses var trofast som tjener i hele Guds hus, for å vitne om det som en gang skulle forkynnes. Men som sønn er Kristus satt til å styre hans hus, og hans hus er vi, så sant vi holder fast på frimodigheten og det håpet vi er så stolte av.
GUDS LØFTE STÅR FAST. v.13-20 Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. Mennesket sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.
PRESTEDØMME SOM IKKE BYGGER PÅ LOVEN. v.14 Det er velkjent at vår Herre stammer fra Juda, og Moses har aldri sagt noe om prester fra den stammen. Alt dette blir enda tydeligere når det står frem en annen prest, som er lik Melkisedek. Han er blitt prest gjennom en lov som krever en bestemt avstamming, men gjennom kraften i et uforgjengelig liv. Han får jo dette vitnesbyrdet: Du skal til evig tid være prest av samme slag som Melkisedek. Dermed blir det eldre bud opphevet fordi det er svakt og unyttig. Loven førte jo ikke noe fram til fullendelse. Men nå kommer noe bedre, et håp som gjør at vi kan komme Gud nær. KRISTUS ER PREST TIL EVIG TID. v.24-28 Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem. Ja, en slik øversteprest måtte vi ha: hellig, uten ondskap, ren, atskilt fra syndere og opphøyd over himlene. Han trenger ikke som andre øversteprester, å bære fram offer hver dag, først for sine egne synder og så for folkets. For offeret har han båret fram èn gang for alle da han ofret seg selv. De som loven innsetter til øversteprester, er svake mennesker. Men gjennom ordet som blir stadfestet med ed, og som kom senere enn loven, blir Sønnen innsatt, han som for evig har nådd fram til fullendelsen.
La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet er trofast
VITNESBYRD OM TRO. Troen er en pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. For sin tro fikk de gamle godt vitnesbyrd. I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige… v.6 Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham. v.33-34 Ved tro vant de over kongeriker, holdt retten oppe, fikk løfter oppfylt, lukket gapet på løver, slukket voldsom ild, slapp unna bitende sverd, gikk fra svakhet til styrke, ble sterke i krig og slo fiendtlige hærer på flukt. v.39-40 Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovet. Gud så for seg noe som var bedre for oss: at de ikke skulle nå fram til fullendelsen uten oss.
ET LEVENDE HÅP. Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. Den er gjemt i himmelen for dere, dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen. Den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende. Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Kristus åpenbarer seg. Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord, for dere når troens mål: frelse for deres sjeler. Denne frelsen var det profetene søkte etter og ville utforske da de profeterte om den nåden dere skulle få. De prøvde å finne ut hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, pekte fram mot, og hvordan den tiden ville bli. For Ånden vitnet om Kristi lidelser og den herlighet som siden skulle komme. Det ble åpenbart for dem at det ikke var seg selv, men dere de tjente med sitt budskap. Dette budskapet har dere nå fått høre av dem som forkynte evangeliet for dere ved Den Hellige Ånd, som er sendt fra himmelen. Dette er noe som selv engler lengter å se inn i.
KALT TIL ET HELLIG LIV. Spenn derfor beltet om livet, vær våkne, beredt i tanke og sinn! Sett håpet fullt og fast til den nåde dere skal få når Jesus Kristus åpenbarer seg. v.16 For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig
Å LIDE FOR RETTFERDIGHETS SKYLD. v.13-17 Hvem kan gjøre dere noe ondt hvis dere brenner for det gode? Men salige er dere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme, men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt, så dere kan ha en god samvittighet. Da vil de som baktaler dere for deres gode livsførsel i Kristus, bli gjort til skamme med sine beskyldninger. Det er bedre å lide, om Gud så vil, når en gjør det gode, enn når en gjør det onde.
Enhver som har dette håp til ham, renser seg, slik Kristus er ren