Velg en side

1. Mos. 13. 2, 10

Abram var svært rik på budskap og på sølv og gull.  v.10 Lot løftet blikket og så at hele Jordan-sletten var rik på vann. Like til Soar varden som HERRENS hage, som landet Egypt

2. Mos. 12. 35-36

Israelittene gjorde som Moses hadde sagt. De ba egypterne om gjenstander av sølv og gull og om klær. Og HERREN lot egypterne få godvilje for folket så de ga dem det de ba om. Slik utnyttet de egypterne

2. Mos. 25. 31-40

LYSESTAKEN.  Du skal lage en lysetake av rent gull. Lysestaken med fot og stamme og skålene med knopper og blomster skal hamres ut av et stykke…

2. Mos. 28. 1-5, 6-14,

PRESTEDRAKTEN.  Blant israelittene skal du la din bror Aron og sønnene hans tre fram for å gjøre prestetjeneste for meg. Det er Aron og sønnene hans, Nadab og Abihu, Elesar og Itamar. Og du skal lage hellige klær til din bror Aron, til ære og pryd…  v.5 Til dette skal de bruke gull, purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt stoff og fin lin.  EFOD-DRAKTEN.  v.9-10 Du skal ta to onyks- steiner, og på dem skal du gravere inn navnene på israels sønner, seks navn på den ene steinen og de andre seks på den andre steinen, etter alderen…  v.11b Og du skal sette dem i innfatninger av gull…

2. Mos. 28. 15-30

BRYSTSTYKKET.  Du skal lage et bryststykke for domsavgjørelser…  v.17-21 På det skal du sette fire rader med steiner i innfatning. I den ene raden skal det være en rubin, en topas og en smaragd, i den andre raden en turkis, en safir og en diamant, i den tredje raden en opal, en agat og en ametyst, i den fjerde raden en krysolitt, en onyks og en jade. De skal settes i innfatninger av gull. De tolv steinene skal bære navnene på Israels sønner, en for hvert navn. På hver stein skal navnet på en av de tolv stammene være inngravert, slik som i signet.  v.30 I bryststykket skal du legge urim og tummim…

2. Mos. 28. 31-43

ANDRE PRESTEKLÆR.  v.36-38 Du skal lage en plate av rent gull. På den skal du gravere inn som i et signet: «Helliget HERREN». Du skal feste den til en purpurblå snor, og den skal sitte på turbanen; framme på turbanen skal den sitte. Den skal være på Arons panne. Slik kan Aron bære den synden som henger ved de hellige ofrene som israelittene vier til HERREN når de bærer fram sine hellige gaver. Den skal alltid sitte på pannen hans, for at gavene skal være til glede for HERREN. v.42 Lag linbukser til dem for å dekke deres nakenhet…

2. Mos. 31. 1-11

HÅNDVEKERE TIL HELLIGDOMMEN.  HERREN sa til Moses: Jeg har valgt ut Besalel, sønn av Uri, sønn av Hur, fra Judas stamme. Jeg har fylt han med Guds Ånd, med visdom og innsikt og med kunnskap og dyktighet i alle slags håndverk, så han kan tenke ut og lage kunstferdige arbeider i gull og sølv og bronse, slipe steiner til innfatning, skjære ut i tre og utføre alle slags håndverksarbeid…

2. Mos. 32.-33.6

GULLKALVEN.  v.30-35 Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har gjort en stor synd. Men nå vil jeg gå opp til HERREN; kanskje kan jeg skaffe soning for synden deres.» Så vendte Moses tilbake til HERREN og sa: «Dette folket har gjort en stor synd! De har laget seg en gud av gull. Tilgi nå syndene deres! Kan du ikke det, så stryk meg ut av boken du skriver i.» Da svarte HERREN: «Den som synder mot meg, stryker jeg ut av min bok. Gå nå å led folket dit jeg har sagt deg! Se, min engel skal gå foran deg. Men på regnskapets dag skal jeg gjøre opp regnskap med dem for syndene deres.» Slik straffet HERREN folket fordi de hadde fått laget gullkalven, den som Aron hadde laget.

2. Mos. 37. 1-9

PAKTKISTEN MED SONINGSSTEDET.  Besalel laget paktkisten av akasietre…  v.2-6 Han kledde den med rent gull både innvendig og utvendig og laget en gullkant rundt den. Han støpte fire gullringer til de fire hjørnene, to ringer på den ene siden og to ringer på den andre siden. Så laget han bærestenger av akasietre, kledde dem med gull og stakk stengene inn i ringene på begge sider så kisten kunne bæres. Han laget et soningssted av rent gull, to og en halv alen langt og en og en halv alen bredt…

2. Mos. 38. 9-31

FORGÅRDEN.  v.24 Alt gullet som ble brukt til arbeidet med å gjøre helligdommen ferdig, det gullet som var gitt som svingeoffer, var 29 talenter og 730 sjekel etter helligdommens vekt.  v.29 Bronsen som var gitt som svingeoffer, var 70 talenter og 2400 sjekel

Jos. 7.

AKAN OG NEDERLAGET VED AI.  v.19-21 Da sa Josva til Akan: «Min sønn, gi HERREN, Israels Gud, ære og takk ham! Fortell hva du har gjort, og ikke skjul noe for meg.» Akan svarte: «Det er sant, jeg har syndet mot HERREN, Israels Gud. Dette har jeg gjort: Blant byttet så jeg en kostbar kappe fra Sjinar, to hundre sekel sølv og en gullbarre på femti sjekel. Jeg fikk lyst på dette og tok det. Nå ligger det gjemt under jorden inne i teltet mitt, med sølvet nederst»

1. Kong 10. 9-11, 13

Velsignet være HERREN din Gud, som hadde slik godvilje for deg at han ga deg Israels trone. Fordi HERREN alltid har Israel kjær, har han gjort deg til konge, for at du (Salomo) skal fremme rett og rettferd. Så ga hun (dronningen av Saba) kongen ett hundre og tjue talenter gull, balsamoljer i store mengder og edelstener. Det har aldri siden kommet slik mengde med balsamoljer til landet som det dronningen av Saba ga kong Salomo. Hirams (konge) flåte som hentet gull fra Ofir, hadde også med seg store mengder sandeltre og edelstener derfra.  v.13 Kong Salomo ga dronningen av Saba alt det hun hadde lyst på og ba om, i tillegg til det som det sømmer seg en mektig konge som Salomo. Så brøt hun opp og dro hjem til sitt land sammen med tjenerne sine.

1. Kong. 12. 25-31

HELLIGDOMMEN I BETEL OG AI.  v.29-30 Den ene gullkalven satte han (Jeroboam) opp i Betel og den andre i Dan. Dette førte til synd. Folk gikk helt til Dan og trådde fram for gullkalven der

1. Krøn. 29. 1-9, 10-19

FRIVILLIGE GAVER TIL TEMPELBYGGET.  v.3 I glede over min Guds hus vil jeg også gi det jeg selv eier av gull og sølv til min Guds hus, foruten alt jeg allerede har skaffet til veie for telthelligdommen…  v.6 Da kom de villig med gaver, både lederne for familiene og for Israels stammer, tusenmannsførere og hundremannsførere og lederne for kongens arbeid.  v.9 Folket gledet seg over deres gavmildhet, for av et helt hjerte kom de med sine frivillige gaver til HERREN. Også kong David gledet seg stort.  v.10-19 DAVIDS LOVPRISNING.  v.14 For hvem er jeg, og hvem er mitt folk? Skulle vi være i stand til å gi slike frivillige gaver? Nei, alt kommer fra deg. Det vi gir, kommer fra din hånd

2. Krøn. 9. 13-31

SALOMOS RIKDOM.  Det gullet som Salomo fikk inn på et år, veide 666 talenter…  v.24 Hvert år kom de med gaver til ham, gjenstander av sølv og gull, kapper, våpen, balsamoljer, hester og muldyr…

2. Krøn. 32. 27

Hiskia skaffet seg stor rikdom og ære. Han laget seg skattekamre for sølv og gull og kostbare steiner, balsamolje, skjold og alle slags kostbare gjenstander…

Esra 1. 2-4, 6

«Så sier Kyros, kongen av Persia: HERREN, himmelens Gud, har gitt meg alle kongeriker på jorden, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Hvem av dere hører til hans folk? Gud være med dere, hver og en! Dere kan dra opp til Jerusalem i Juda og bygge et hus for HERREN, Israels Gud. Han er det som er Gud i Jerusalem. Alle som er igjen, hvor de enn har slått seg ned som innflyttere, skal få hjelp av dem som bor på stedet. De skal få sølv og gull, gods og buskap og dessuten frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.»…  v.6 Alle naboene støttet dem med sølvkar og gull og gods, budskap og andre verdifulle ting. De kom også med frivillige gaver

Esra 5.-6.15

TEMPELET BLIR GJENREIST.  5.1-2  Profeten Haggai og profeten Sakarja, sønn av Iddo, profeterte til judeerne i Juda og Jerusalem, i Israels Guds navn talte de til dem. Da begynte Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva, sønn av Josadak, å bygge Guds hus i Jerusalem, og Guds profeter var med og støttet dem.  5.14. Gullkarene og sølvkarene som tilhørte Guds hus, de som Nebukadnesar hadde tatt ut av tempelet i Jerusalem og brakt til tempelet i Babel, de tok kong Kyros ut av tempelet i Babel. Han ga dem til en mann som het Sjesjbassar, som han hadde satt til stattholder, og sa til ham: Ta dette utstyret, dra av sted og sett det i tempelet i Jerusalem! Guds hus skal bygges opp igjen på samme sted som før.  6.3-5 Kunngjøring. I det første året Kyros var konge, ga han befaling om Guds hus i Jerusalem: Det skal bygges opp igjen og bli et sted hvor man bærer fram offer. Grunnvollene skal gjenreises. Huset skal være seksti alen høyt og seksti alen bredt, med tre lag tilhugget stein og et lag nytt tømmer. Utgiftene skal dekkes av kongehuset. Og utstyret av gull og sølv fra Guds hus som Nebukadnesar tok ut av tempelet i Jerusalem og førte til Babel, skal gis tilbake. Det skal bringes til tempelet i Jerusalem og settes på plass i Guds hus…  6.12 Måtte den Gud som lar sitt navn bo der, overvinne alle konger og folk som strekker hånden ut for å overtre denne bestemmelsen og ødelegge Guds hus som er i Jerusalem. Jeg, Dareios, gir påbud som skal følges fullt ut»

Esra 7. 12-16

«Artaxerxes, kongenes konge, til presten Esra, skriftlærd i himmelens Guds lov. Vær hilset! Dette påbudet gir jeg: Alle i mitt rike av Israels folk, også prester og levitter, som vil reise til Jerusalem sammen med deg, kan få reise. For du er sendt av kongen og de sju rådgiverne hans for å undersøke forholdene i Juda og Jerusalem ut fra min Guds lov, som du har i din hånd. Du skal ta med deg sølv og gull som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt til Israels Gud, han som har sin bolig i Jerusalem, og alt sølvet og gullet som du finner i hele provinsen Babel, sammen med de gavene som folket og prestene frivillig gir til sin Guds hus i Jerusalem

Est. 1. 7-8

Drikkene ble skjenket i gullbeger som alle var forskjellige. Og det var rikelig av kongerikets vin, på kongelig vis. Drikkingen foregikk etter regelen: «Ingen tvang!» For kongen (Xerxes) hadde bestemt at hovmesterne skulle la hver og en få så mye eller lite han selv ville ha

Salme 115. 4, 135. 15

Gudebildene deres er av sølv og gull. Menneskehender har laget dem.  135. 15 Folkenes gudebilder er av sølv og gull, menneskehender har laget dem

Ordsp. 8. 1-21

VISDOMMEN ROPER.  v.7 Min tunge taler sannhet, mine lepper avskyr urett. Hvert ord fra min munn taler om rettferd, de er ikke svikefulle og falske. De er gode for dem som forstår, og rette for dem som finner kunnskap. Ta imot min formaning heller enn sølv, og kunnskap framfor utsøk gull. For visdommen er bedre enn perler, av alle skatter er ingen som hun.  v.17-21 Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker, finner meg. Hos meg er velstand og prakt, rettferd og varig rikdom. Min frukt er bedre enn det fineste gull, den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv. Jeg går på rettferdighetens vei og holder meg på de rette stier. Jeg gir rikdom i eie til dem som elsker meg, og fyller skattkamrene deres.

Jes. 2. 6-22

HERRENS DAG.  v.8 Landet er fullt av avguder, folk tilber noe de selv har laget med sine egne hender og fingre.  v.18-20 Med avgudene er det slutt for alltid. Da skal folkene gjemme seg i fjellgrotter og jordhuler for redselen HERREN vekker, for hans storhet og velde når han reiser seg for å slå jorden med skrekk. Den dagen skal menneskene kaste fra seg til moldvarp og flaggermus avgudene av sølv og gull som de har laget seg og tilber

Jes. 46. 6

De øser ut gull fra pungen og veier opp sølv på vekt. De leier en gullsmed som lager en gud, så bøyer de seg ned og tilber den…

Jer. 10. 1-16

HERREN OG AVGUDENE.  v.3-5 For folkenes skikker er tomme. De hugger et tre i skogen, en håndverker lager det til med øks. De pynter det med sølv og gull, de fester det med nagler og hamrer så det står støtt. De er som fugleskremslene på en agurkmark, ikke kan de snakke, og de må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redd dem! De gjør ikke noen skade, men de kan heller ikke gjøre noe godt.  v.11 Dette skal dere si til dem: «De gudene som ikke skapte himmel og jord skal utryddes fra jorden og under himmelen.»  v.14 Alle mennesker er dumme og uforstandige. Hver gullsmed må skamme seg over gudebildet sitt, for det skapte bildet hans er løgn. Det er ikke ånd i dem

Esek. 7.

ENDEN KOMMER.  v.2 Du, menneske! Så sier HERREN Gud til Israels land: Enden kommer, enden over de fire verdenshjørnene…  v.13c På grunn av sin synd kan ingen sikre sine liv.  v.19 De kaster sølvet på gaten og regner gullet som noe urent. Verken sølvet eller gullet kan berge dem på HERRENS vredesdag. Det stiller ikke tørsten, den fyller ikke magen. Men det har fått dem til å falle i synd.  v.25 Redselen kommer, de søker redning, men finner den ikke.  v.27 Da skal kongen sørge, fyrsten skal ikle seg redsel, og folk skal skjelve på hånden. Jeg vil gå fram mot dem slik de selv har dømt. Da skal de kjenne at jeg er HERREN.

Dan. 2. 24-49

DANIEL TYDER KONGENS DRØM.  v.38 Menneskene, hvor de enn bor, dyrene på marken og fuglene under himmelen, alle har han gitt i din hånd, og han satt deg til hersker over dem. Du er hodet av gull…

Dan. 3.

DANIELS VENNER I ILDOVNEN.  v.13-20 Da ble Nebukadnesar rasende. Han befalte at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle hentes, og mennene ble ført fram for kongen. Nebukadnesar tok til ordet og sa til dem: «Er det sant Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker min gud og ikke tilber gullstatuen jeg har stilt opp? Nå, er dere villige når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe, og alle andre instrumenter, til å falle ned og tilbe statuen jeg har laget? For vil dere ikke tilbe den, skal dere straks kastes i ovnen med flammende ild. Finnes det da noen gud som kan berge dere fra min hånd? Sjadrak, Mesjak og Abed- Nego svarte kong Nebukadnesar: «Vi behøver ikke svare deg på dette. Om den Gud som vi dyrker, kan berge oss ut fra ovnen med flammende ild og fra din hånd, konge, så vil han berge oss. Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi likevel ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullstatuen du har reist». Da ble Nebukadnesar fylt av slikt raseri mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego at ansiktet hans ble helt fordreid. Han befalte at ovnen skulle gjøres sju ganger så varm som vanlig, og at noen soldater fra hæren skulle binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i ovnen med flammende ild

Dan. 5.

SKRIFTEN PÅ VEGGEN.  v.22-23 Men du Belsasar, hans sønn, har ikke blitt ydmyk, enda du visste alt dette. Du har opphøyd deg mot himmelens herre. De har kommet til deg med kar fra hans hus, og du og stormennene, konene og medhustruene dine har drukket vin av dem. Du priser guder av sølv og gull, bronse og jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller skjønner noe…  v.26 Og dette er tydningen av ordene: Mene – talt. Gud har talt ditt kongedømmes dager og gjort slutt på det. Tekel – veid. Du er veid på vekten og funnet for lett. Peres – delt opp. Riket ditt er delt opp og gitt til mederne og persene»…  v.30 Men samme natt ble Belsasar, kaldeerkongen drept.

Joel 3. 10-11

…for dere tok mitt sølv og gull og førte bort mine dyreste skatter til deres egne templer, dere solgte folket i Juda og Jerusalem til jonerne for å føre dem lagt bort fra sitt land

Hab. 2. 18-19

Hva hjelper et gudebilde som en håndverker har skåret ut, et støpt bilde som gir falske svar? Men håndverkeren stoler på sitt eget arbeid som lager stumme guder. Ve den som sier: «Våkn opp!» til en målløs stein. Hva svar kan den gi? Visst er den kledd i gull og sølv, men det er ikke ånd i den

Sef. 1. 14-18

HERRENS DAG ER NÆR.  v.14 Nær er HERRENS store dag; den er nær og kommer med hast! Hør, bitter er HERRENS dag, da roper krigeren høyt…  v.17-18 Da vil jeg sende trengsel så folk går som i blinde, for de har syndet mot HERREN. Blodet deres skal tømmes ut som slam og innvollene deres som møkk. Sølv og gull skal ikke berge dem på HERRENS vredesdag. Ilden fra hans lidenskap skal fortære hele jorden. For han utrydder, ja, han gjør brått ende på alle som bor på jorden.

Hag. 2. 8

Mitt er sølvet, mitt er gullet, sier HERREN over hærskarene

Sak. 13. 1-6, 7-9

KILDEN SOM RENSER.  Den dagen skal det være en åpen kilde for Davids hus og for dem som bor i Jerusalem, til å rense bort synd og urenhet.  EN RENSET REST.  v.8-9 Det skal skje i hele landet, sier HERREN, at to tredjedeler skal utryddes og omkomme, men en tredjedel skal bli igjen. Den tredjedelen fører jeg gjennom ild, jeg renser dem som en renser sølv, jeg prøver dem som en prøver gull. De skal påkalle mitt navn, og jeg skal svare dem. Jeg skal si: «De er mitt folk», og de skal svare: «HERREN er vår Gud.»

Sak. 14.

DEN SISTE KRIGEN.  v.12 Dette er plagen som HERREN lar ramme alle folk hvis de går til krig mot Jerusalem:…  v.14 Også Juda skal angripe Jerusalem. – Rikdommene fra alle folkeslagene omkring skal bli samlet inn, gull og sølv og klær i store mengder.-

Matt. 2. 1-12

VISMENNENE HYLLER JESUS.  v.6 Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.  v.11 De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra     

Apg. 3.

PETER HELBREDER OG FORKYNNER.  v.2-6 Da kom noen bærende på en mann som hadde vært lam helt fra morsliv. Hver dag satte de ham ned ved den tempelporten som kalles Fagerporten, så han kunne tigge gaver fra dem som gikk inn på tempelplassen. Da han så Peter og Johannes ba han om en gave. De så fast på ham, og Peter sa: «Se på oss!» Han gjorde det og håpet de ville gi ham noe. Men Peter sa: «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi til deg. I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!» Og han grep han i høyre hånd og reiste ham opp. Straks fikk han styrke i føttene og anklene…  v.10-11 De kjente ham igjen og visste at det var han som pleide å sitte ved Fagerporten og tigge om gaver, og de ble slått av undring og forferdelse over det som hadde hendt ham. Mannen holdt seg nær til Peter og Johannes, og fulle av undring stimlet folket sammen rundt dem i Salomos søylehall. Da Peter så det, begynte han å tale til folket: …  v.16 Ved troen på Jesu navn har dette skjedd, for det navnet har gitt styrke til denne mannen som dere både ser og kjenner. Den tro vi får gjennom dette navnet, har gitt mannen full førlighet igjen, slik dere alle kan se…  v.19 Angre derfor og vend om, så syndene deres blir strøket ut

Apg. 17. 29-31

Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke. Disse tidene med uvitenhet har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker, hvor de enn er, at de må vende om. Gud har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferd, ved en mann han har utpekt til dette. Det har han bekreftet ved å reise han opp fra de døde»

1. Kor. 3.

GUDS MEDARBEIDERE OG GUDS BYGNING.  v.8-9 Den som planter og den som vanner, er ett, men de skal få lønn hver etter sitt eget arbeid. For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning.  v.12-15 Men om noen bygger på grunnvollen med gull, sølv eller edelstener, med tre, høy eller halm, skal det en gang vise seg hva slags arbeid den enkelte har gjort. Herrens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er. Om det byggverket noen har reist, blir stående, skal han få sin lønn. Dersom det brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men bare som gjennom ild

1. Tim. 2. 9-10

På samme måte vil jeg at kvinnene skal ha fin fremferd. De skal smykke seg med måte og forstand, ikke med alle slags fletninger, gullsmykker, perler eller dyre klær, men med gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som vil leve gudfryktig

Hebr. 9. 1-10

GUDSTJENESTEN I DEN GAMLE PAKT.  Også den første pakten hadde sine forskrifter om gudstjeneste, og den hadde sin jordiske helligdom…  v.3-5 Bak det innerste forhenget var det et annet rom som kalles Det aller helligste. Det hadde et røkelsesalter av gull og paktkisten som var kledd med gull over det hele. I kisten var det en gullkrukke med manna, Arons stav som fikk friske skudd, og paktstavlene og den hadde sin jordiske helligdom. Over kisten var herlighetens kjeruber; de skygget over soningsstedet. Dette kan vi ikke gå nærmere inn på…

Jak. 4.13-5.6

ADVARSEL TIL SELVSIKRE OG RIKE.  5.1-3 Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere! Rikdommen deres råtner, og klærne blir møllspist, gullet og sølvet ruster bort og rusten skal vitne mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt endetiden til å samle skatter!  5.5-6 Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen. Den rettferdige har dere dømt og drept, og ingen gjør motstand mot dere.

1. Pet. 1. 3-12

ET LEVENDE HÅP.  Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. Den er gjemt i himmelen for dere, dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen. Den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende. Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Kristus åpenbarer seg. Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord, for dere når troens mål: frelse for deres sjeler. Denne frelsen var det profetene søkte etter og ville utforske da de profeterte om den nåden dere skulle få. De prøvde å finne ut hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, pekte fram mot, og hvordan den tiden ville bli. For Ånden vitnet om Kristi lidelser og den herlighet som siden skulle komme. Det ble åpenbart for dem at det ikke var seg selv, men dere de tjente med sitt budskap. Dette budskapet har dere nå fått høre av dem som forkynte evangeliet for dere ved Den Hellige Ånd, som er sendt fra himmelen. Dette er noe som selv engler lengter å se inn i.

1. Pet. 1. 18-20

Dere vet at det ikke var med forgjengelig ting som sølv eller gull der ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok etter fedrene, det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte. Han var bestemt til dette før verdens grunnvoll ble lagt og for deres skyld er han blitt åpenbart nå ved tidens ende

Åp. 1. 9-20

MENNESKESØNNEN ÅPENBARER SEG.  v.10-11 På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun. Røsten sa: «Det du får se, skal du skrive ned i en bok og sende til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyratira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.»  v.13-15 og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet. Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø, øynene var som flammende ild, føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser.  v.17-18 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket

Åp. 3. 17-18

Du sier: «Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken. Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se

Åp. 4.

TILBEDELSE I HIMMELEN.  v.2-6  I det samme kom Ånden over meg. Og se, i himmelen sto det en trone, og det satt en på tronen. Han som satt der, så ut som jaspis og karneol, og tronen var omgitt av en regnbue den var som smaragd. Omkring tronen så jeg tjuefire andre troner, og på dem satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær, med seierskranser av gull på hodet. Fra tronen gikk det ut et lyn og drønn og tordenbrak, og foran den flammet sju fakler, det er Guds sju ånder. Framfor tronen var det som et glasshav, lik krystall

Åp. 5.

BOKEN MED DE SJU SEGL.  v.8 Da det tok boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner…

Åp. 8. 2-4

Og jeg så de sju englene som står framfor Gud, og det ble gitt dem sju basuner. En annen engel, som hadde et røkelseskar av gull, kom og stilte seg ved alteret. Han fikk en stor mengde røkelse som han skulle legge sammen med alle de helliges bønner på gullalteret foran tronen. Og fra engelens hånd steg det opp for Guds ansikt en sky av røkelse sammen med de helliges bønner

Åp. 15.5-16.21

DE SJU SISTE PLAGENE.  15.7 En av de fire skapningene ga de sju englene sju gullskåler fylt av den levende Guds vrede, han som lever i all evighet.  16.1-2 Og jeg hørte fra tempelet en høy røst som sa til de sju englene: «Gå av sted og tøm de sju skålene med Guds vrede ut over jorden!» Da gikk den første engelen bort og tømte sin skål ut over jorden. Og vonde og forferdelige byller brøt ut på de menneskene som bar dyrets merke og tilba bildet av det.  16.17-18 Den sjuende engelen tømte sin skål ut i luften. Da lød det fra tronen i tempelet en høy røst som sa: «Det er skjedd!» Og det kom lyn og drønn og tordenbrak og et kraftig jordskjelv som det ikke har vært maken til så lenge det har levd mennesker på jorden – så kraftig var det

Åp. 21. 19-21

Grunnsteinene i bymuren var prydet med edelstener av alle slag. Den første grunnsteinen av jaspis, den andre av safir, den tredje av kalsedon, den fjerde av smaragd, den femte av sardonyks, den sjette av karneol, den sjuende av krysolitt, den åttende av beryll, den niende av topas, den tiende av krysopras, den ellevte av hyasint, den tolvte av ametyst. De tolv portene var tolv perler, hver port laget av en eneste perle. Gaten gjennom byen var av rent gull, gjennomsiktig som glass