2. Mos. 4. 11-12
Da sa HERREN til ham (Moses): «Hvem gir mennesket munn? Hvem gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg HERREN? Gå nå! Jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal si»
4. Mos. 14. 30-32
Ingen av dere skal komme inn i landet som jeg med løftet hånd sverget at dere skulle bo i – ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. Men småbarna deres, som dere mente ville bli fiendens bytte, dem skal jeg føre inn. De skal lære å kjenne landet som dere vraket. Men likene av dere skal bli liggende her i ørkenen…
5. Mos. 11. 18-21
Disse mine ord skal dere bære i hjerte og sinn. Bind dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. Lær dem videre til barna deres, snakk om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Skriv dem på dørstolpene i ditt hus og på portene dine. Da skal dere og etterkommerne deres få leve lenge på den jorden som HERREN med ed lovet å gi fedrene deres, like lenge som det hvelver seg en himmel over jorden
Esra 7. 6, 10
– at denne Esra dro opp fra Babel. Han var en skriver som var lærd i Moseloven, den som HERREN, Israels Gud hadde gitt… v.10 For Esra la hele sitt hjerte i å granske HERRENS lov, følge den og lære Israel lov og rett…
Job. 36. 22-23
Se, Gud er opphøyd i sin velde. Hvem er en lærer som han? Hvem peker ut den vei han skal følge? Hvem kan si at han gjør urett?
Salme 32. 8
Jeg vil gjøre deg vis og lære deg den veien du skal gå, jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd
Salme 51. 8-10
Se, du gleder deg over sannhet i mitt indre, du lærer meg visdom i det skjulte. Ta bort min synd som isop, så jeg blir ren, vask meg, så jeg blir hvitere enn snø. La meg få oppleve fryd og glede, la lemmene du knuste, få juble
Salme 101. 2, 6-7
Jeg vil lære meg den fullkomne veien. Når vil du komme til meg? Med helt hjerte vil jeg vandre i mitt hus. v.6-7 Mine øyne ser til de trofaste i landet, de får bo hos meg. Den som går den fullkomne veien, skal tjene meg. Den som farer med svik, får ikke bo i mitt hus. Den som taler løgn, kan ikke bli stående for mine øyne
Salme 143. 10
Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud! La din gode Ånd lede meg på jevn grunn
Ordsp. 1. 1-7, 20-33
Ordspråk fra Salomo, sønn av David og konge i Israel. Til å gi kunnskap om visdom og formaning, til å forstå forstandige ord, til å ta imot formaning som gir innsikt om ærlighet, rettferd og rett, til å gi uvitende vett og den unge kunnskap og omtanke. Den vise skal lytte og øke sin lærdom, den kloke lære å bruke sin tanke så han forstår ordspråk og bildetale, vismenns ord og gåter. Å frykte HERREN er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom. VISDOMMEN ROPER PÅ GATEN. v.22 Dere uvitende, hvor lenge skal dere elske uvitenhet? Hvor lenge skal spotterne nyte sin spott og dårene hate kunnskap? v.29 For de hatet kunnskap, de valgte å ikke frykte HERREN, de ville ikke ha mitt råd, viste ingen respekt da jeg talte til rette… v.33 Men den som hører på meg, bor trygt, i ro uten redsel for noe ondt.
Ordsp. 16. 14, 16, 21
Kongens harme bærer bud om død, men en vis kan stille harmen. v.16 Å kjøpe visdom er bedre enn gull, å kjøpe innsikt er mer verdt enn sølv… v.21 Klok kalles den som har visdom i hjertet, veltalende tunge gir større lærdom
Fork. 1. 17-18
Jeg la meg på hjerte å lære hva som er visdom, og hva som er dårskap og uforstand. Da fant jeg at også dette er som å gjete vinden. For med stor visdom følger store kvaler. Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
Jes. 1. 16-17
Vask dere, gjør dere rene! Få de onde gjerninger bort fra mine øyne, hold opp med å gjøre ondt, lær å gjøre godt! Søk det som er rett, hjelp den undertrykte, vær forsvarer for farløse, før enkers sak!
Jes. 9. 15
De eldste og den fornemme er hodet, halen er profeten som lærer bort løgn
Jes. 26. 9
Min sjel lengter etter deg om natten, ja, ånden i meg leter etter deg. For når dine lover gjelder på jorden, lærer de rettferd, de som bor i verden
Jes. 29. 13
Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. Forgjeves dyrker de meg, for det de lærer er menneskebud
Jes. 48. 17
Så sier HERREN, som løser deg ut, Israels Hellige: Jeg er HERREN din Gud, som lærer deg hva som hjelper, og fører deg på veien du skal gå
Jes. 54. 13
Alle dine barn skal læres opp av HERREN; stor blir freden for barna dine
Jer. 10. 1-16
HERREN OG AVGUDENE. Hør ordet som HERREN taler til dere, Israels hus. Så sier HERREN : Dere skal ikke lære dere å gå folkeslagenes veier og ikke frykte tegnene på himmelen selv om folkeslagene frykter dem… v.6-7 Ingen er som du HERRE. Du er stor, navnet ditt er stort og mektig. Hvem må ikke frykte deg, du konge over folkeslagene? Det er din rett. For blant alle vismenn hos folkeslagene og i alle riker er det ingen som du… v.10 Men HERREN er den sanne Gud, den levende Gud, den evige konge. Jorden skjelver for hans harme, folkeslagene kan ikke holde ut hans vrede… v.12 Han laget jorden med sin kraft, han grunnla verden i sin visdom og spente ut himmelen ved sin innsikt
Mi. 4. 1-5
FREDSRIKET. I de siste dager skal det skje at HERRENS tempelberg skal stå urokkelig som det høyeste av fjellene og rage over høydene. Dit skal folkeslag strømme… v.3c Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig… v.5 Hvert folkeslag vandrer i sin guds navn; men vi skal vandre i HERREN vår Guds navn, evig og alltid.
Matt. 7. 24-28
HUSET BYGD PÅ FJELL. Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort. Da Jesus hadde fullført denne talen, var folket slått av undring over hans lære, for han lærde dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde.
Matt. 15. 8-9
Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. Forgjeves dyrker de meg, for det de lærer er menneskebud»
Matt. 16. 5-12
DEN FARLIGE SURDEIGEN. v.6-7 Jesus sa til dem: «Pass dere og ta dere i vare for surdeigen til fariseerne og saddukeerne.» De snakket seg imellom og sa: «Det er fordi vi ikke har tatt med brød.» v.12 Da forsto de at det ikke var surdeig i brød de skulle ta seg i vare for, men fariseernes og saddukeernes lære.
Matt. 22. 23-33
DE DØDES OPPSTANDELSE. Samme dag kom noen saddukeere til ham, det er de som hevder at det ikke er noen oppstandelse. «Mester», sa de, «Moses har sagt: `Om en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med enken for å holde brorens ætt oppe`. v.28 Når de står opp hvem av de sju skal da ha henne som kone? Alle har jo vært gift med henne.» Men Jesus svarte dem: «Dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriften og heller ikke Guds makt. For etter oppstandelsen verken gifter de seg eller blir giftet bort, nei, de er som engler i himmelen. Men om de dødes oppstandelse, har dere ikke lest hva Gud har sagt til dere når ha sier: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud! Han er ikke en Gud for døde, men for levende.» Folkemengden som hørte dette, var full av undring over hans lære.
Mark. 1. 21-22
Så kom de til Kapernaum, og da det ble sabbat, gikk han inn i synagogen og underviste. Alle var slått av undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som de skriftlærde…
Mark. 1. 23-27, 34
Nå var det i synagogen deres en mann med en uren ånd. Han satte i å rope: «Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!» Men Jesus truet ånden og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Og den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fòr ut av ham. Alle ble forferdet; de snakket i munnen på hverandre og sa: «Hva er dette? En ny lære – og med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham». v.34 Han helbredet mange som led av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder. Men han tillot ikke de onde åndene å si noe, for de visste hvem han var.
Mark. 7. 1-23
MENNESKEBUD OG GUDS BUD v.6-8 Da sa Jesus: «Jesaja profeterte rett om dere hyklere, slik det står skrevet: Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. Forgjeves dyrker de meg, for det de lærer er menneskebud. Dere har forlatt Guds bud, men holder fast på menneskenes overlevering»
Mark. 12. 13-14, 17
Siden sendte de noen av fariseerne og herodianerne til ham for at de skulle fange ham i ord. De kom og sa: «Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og ikke bryr deg om hva andre synes. For du ser ikke på person eller rang, men lærer sant om hva som er Guds vei: Er det tillat å betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi betale eller la det være? v.17 Da sa Jesus til dem: «Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud!» Og de undret seg over ham.
Luk. 4. 31-32
Jesus tok veien til Kapernaum, en by i Galilea. Han underviste dem på sabbaten, og de var slått av undring over hans lære, for han talte med myndighet
Joh. 6. 45
Det står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært av Gud. Den som hører på Far og lærer av ham, kommer til meg
Joh. 7. 16-18
Jesus svarte: «Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har sendt meg. Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv. Den som taler ut i fra seg selv, søker sin egen ære. Men den som søker ære for den som har sendt ham, taler sant, og det finnes ikke urett hos ham
Apg. 5. 17-42
NYTT FORHØR. v.27-29 De tok apostlene med seg og førte dem fram for Rådet. Og øverstepresten begynte å forhøre dem: «Vi påla dere strengt at dere ikke skulle undervise i dette navnet. Og nå har dere spredt læren deres over hele Jerusalem og vil legge skylden for denne mannens blod over på oss.» Men Peter og de andre apostlene svarte: «En skal lyde Gud mer enn mennesker
Rom. 2.17-3.8
JØDENE OG LOVEN. 2.21 Du som vil lære andre, hvorfor lærer du ikke deg selv? 2.23-29 Du som er så stolt av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven. Det står skrevet: Guds navn blir spottet blant hedningene på grunn av dere. Omskjærelsen gagner deg nok, men bare hvis du holder loven. Bryter du loven er du som en uomskåret. Men hvis en uomskåret holder lovens bud, skal han da ikke regnes som omskåret? Den som er uomskåret fysisk, men oppfyller loven, skal dømme deg. For du bryter loven, enda du har lovens bokstav og er omskåret. Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og rett omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Han får ikke ros av mennesker, men av Gud…
Rom. 3. 9-20
ALLE ER SKYLDIGE. v.10 For det står skrevet: Det finnes ikke èn rettferdig, ikke en eneste… v.20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.
Rom. 15. 4-5
Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir. Må tålmodighetens og trøstens Gud hjelpe dere alle til å vise enighet, etter Jesu Kristi vilje
Rom. 16. 17
Jeg formaner dere, søsken, til å holde øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem!
Ef. 1. 17
Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne…
Ef. 4. 14
Så skal vi ikke lenger være umyndige småbarn, ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære, så det blir et bytte for menneskenes falske spill og listige forførende knep
Fil. 4. 8-9
Til slutt søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det! Og alt dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg, gjør alt dette! Så skal fredens Gud være med dere.
Kol. 2. 6-7
Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i ham, vær rotfestet i ham og bygd på ham! Hold fast ved den tro dere er opplært i, med overstrømmende takk til Gud!
2. Tess. 2. 13-17
HOLD FAST PÅ DET DERE HAR LÆRT. Men vi må alltid takke Gud for dere, søsken, dere som Herren elsker. For Gud utvalgte dere til å bli frelst, som sin førstegrøde, og dere ble helliget ved Ånden og trodde sannheten…
1. Tim. 1. 8-10
Men vi vet at loven er god når vi bruker den rett, og forstår at loven ikke er bestemt for den rettferdige, men for lovbrytere og ulydige, ugudelige og syndere, spottere og gudsfornektere, dem som driver hor, menn som ligger med menn, dem som driver med menneskehandel, løgnere og dem som sverger falskt, og alt annet som strider mot den sunne lære
1. Tim. 2. 3-4
Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne
1. Tim. 4. 16
Gi akt på deg selv og læren. Fortsett med det! For gjør du det, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.
1. Tim. 6. 1-2
Alle som er under åket som slaver, skal vise herrene sine den respekt de har krav på, for at ikke Guds navn og læren skal bli spottet. Slaver som har troende herrer, skal ikke vise dem mindre aktelse fordi de er søsken. Nei, de skal tjene dem desto ivrigere, nettopp fordi de som tar imot tjenestene deres, er troende og elskede søsken. Slik skal du undervise og formane.
2. Tim. 2. 24-26
En Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, dyktig til å undervise, villig til å tåle ondt, så han ydmykt viser til rette dem som sier imot. For kanskje vil Gud en gang gi dem å vende om, så de lærer sannheten å kjenne. Da kan de våkne av rusen og komme seg ut av djevelens snare, hvor de holdes fanget så de gjør hans vilje.
2. Tim. 3. 10-17
HOLD FAST PÅ DET DU HAR LÆRT. Men du har fulgt meg i lære og livsførsel, i holdning, tro, tålmodighet, kjærlighet, utholdenhet, og forfølgelser og lidelser, slik jeg ble utsatt for i Antiokia, Ikonium og Lystra. Hvor mange forfølgelser jeg enn har måttet tåle, har Herren reddet meg ut av dem alle. Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt… v.16-17 Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.
2. Tim. 4. 3
For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret
Tit. 2.
DE KRISTENES LIV I VERDEN. Men du skal undervise i samsvar med den sunne lære. Eldre menn skal være edruelige, verdige og forstandige og sunne i troen, kjærligheten og tålmodigheten. På samme måte skal eldre kvinner oppføre seg slik det sømmer seg for de hellige. De skal ikke fare med sladder eller være avhengige av mye vin, men være gode eksempler, så de kan lære de unge kvinnene å elske mann og barn, leve forstandig og rent, ta ansvar for hjemmet og underordne seg sine menn, slik at ikke Guds ord blir spottet. På samme måte skal du formane unge menn til å være forstandige i all sin ferd. Vær selv et forbilde i gode gjerninger! La undervisningen din være uforfalsket og båret frem med alvor, og la forkynnelsen din være sunn og uangripelig, så enhver motstander blir til skamme fordi han ikke har noe vondt å si om oss…
Hebr. 5. 12-14
Etter så lang tid burde dere selv være lærere, men dere trenger noen som på nytt kan lære dere det første og grunnleggende i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde. For den som lever på melk, er et spebarn og forstår seg ikke på budskapet om rettferdighet. Men fast føde er for de fullvoksne, de som ved å bruke sansene har øvd dem opp til å skjelne mellom godt og ondt.
Hebr. 13. 7-17
LEDERNE I MENIGHETEN OG DEN RETTE LÆRE. Glem ikke lederne deres, de som talte Guds ord til dere. Tenk på deres liv og utgangen det fikk, og ta deres tro til forbilde! Jesus er i går og i dag den samme, ja til evig tid. La dere ikke rive med av alle slags fremmede lærdommer! Det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved bestemte slag mat, for de som følger slike regler, har aldri hatt nytte av det… v.15-17 La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vår lovprisning som offer, det vil si frukten av lepper som bekjenner hans navn. Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre, for slike offer er til glede for Gud. Vær lydige mot lederne deres og rett dere etter dem! For de våker over sjelene deres og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere.
1. Joh. 2. 26-27
Når dere skriver dette, tenker jeg på dem som fører dere vill. Men salven dere har fått fra ham, blir værende i dere, så dere trenger ikke opplæring fra noen. For hans salve lærer dere om alt, og den er sann og uten løgn. Bli da i ham, slik den har lært dere.
2. Joh. 9-10
Den som ikke blir i Kristi lære, men går ut over den, er uten Gud. Men den som blir i læren, har fellesskap både med Sønnen og med Faderen. Om noen kommer til dere og ikke har denne læren, så ta ikke mot ham i deres hjem, og ønsk ham ikke velkommen. For den som ønsker ham velkommen, blir medskyldig i det onde han gjør.
Åp. 14. 3
Foran tronen, de fire skapningene og de eldste sang de en ny sang, en sang ingen kunne lære unntatt de 144 000, de som var frikjøpt fra jorden