Velg en side

1. Mos. 34.

SIKEM OG DINA.  v.31 Men de svarte: «Skulle han få behandle søsteren vår som ei hore?»

1. Mos. 38.

JUDA OG TAMAR.  v.24-26 Tre måneder senere ble det fortalt Juda: «Tamar, svigerdatteren din, har drevet hor og er med barn.» Da sa Juda: «Før henne ut, hun skal brennes!» Men da hun ble ført ut, sendte hun bud til sin svigerfar: «Jeg er med barn med denne mannen som eier dette seglet, snorene og staven!» Juda kjente dem igjen og sa: «Hun er i sin god rett mot meg, for jeg har ikke gitt henne til min sønn Sjela.» Siden hadde han ikke omgang med henne

1. Mos. 39. 1-17

JSEF HOS POTIFAR.  v.7-10 En tid etter hendte det at herrens kone kastet sine øyne på ham. » Ligg med meg! » sa hun. Men han ville ikke,og sa til henne: «Se, min herre trenger ikke bekymre seg for noe i huset, han har latt meg tatt hånd om alt. Han er ikke større i huset enn jeg. Han har ikke nektet meg noe unntatt deg, for du er hans kone. Hvordan skulle jeg gjøre noe så ondt og synde mot Gud?» Hun snakket til Josef dag etter dag, men han hørte ikke på henne og ville ikke ligge med henne eller være sammen med henne…

2. Mos. 34.

HERREN FORNYER PAKTEN MED FOLKET.  v.15-16 Du skal ikke slutte pakt med dem som bor i landet! For de driver hor med gudene sine og ofrer til dem. Hvis de inviterer deg, kommer du til å spise av ofrene deres. Tar du koner til sønnene dine blant døtrene deres, så vil døtrene deres drive hor med sine guder og få sønnene dine til å drive hor med gudene deres…

3. Mos. 20. 1-8

DERE SKAL VÆRE HELLIGE.  v.6 Den som vender seg til gjenferd og spådomsånder, driver hor og holder seg til dem, vil jeg vende meg mot og støte ut av folket

4. Mos. 15. 39b

Dere må ikke følge deres egne hjerter og deres egne øyne, som lokker dere til å drive hor

4. Mos. 25.

ISRAELS FRAFALL VED PEOR.  Israel oppholdt seg i Sjittim. Da begynte folket å drive hor med moabittiske kvinner.  Disse kvinnene innbød dem til ofringer for sine guder, og folket spiste og tilba gudene deres. Da Israel bandt seg til Baal-Peor, flammet HERRENS vrede opp mot Israel…

5. Mos. 22. 13-30

LOVER OM UTROSKAP OG VOLDTEKT.  v.22 Om en mann blir oppdaget mens han ligger med en gift kvinne, skal de dø begge to, både mannen som har ligget med henne, og kvinnen selv. Slik skal du rydde det onde ut av Israel

5. Mos. 31. 16

HERREN sa til Moses: Se, du skal snart gå til hvile hos dine fedre. Da kommer dette folket til å drive hor med fremmede guder i det landet de er kommet inn i…

1. Krøn. 5.

STAMMENE ØST FOR JORDAN.  v.25 Men de var troløse mot sine fedres Gud. De drev hor med de gudene som andre folk dyrket, de som Gud hadde utryddet for dem

2. Krøn. 21. 12-13a

Da kom det et brev fra Joram fra profeten Elia, og der stod det: Så sier HERREN, din far Davids Gud: Du følger ikke i fotsporene til din far Josjafat og Juda kongen Asa. Men du går på de samme veier som Israels-kongene, og slik får du judeerne og dem som bor i Jerusalem, til å drive hor, slik Ahabs hus gjorde det…

Ordsp. 5. 5-6, 21-23

EN FREMMED KVINNE.  v.5 Hennes fottrinn fører ned i døden, skrittene hennes går raskt mot dødsriket. Hun baner seg ikke vei som gir liv, hun er på villspor, men vet det ikke…  v.21-23 For HERRENS øyne ser hvor mannen går, og gjør alle hans stier jevne. Den urettferdige fanges av sin egen skyld, syndens reip holder ham fast. Han dør fordi han ikke lot seg formane, i sin store dumhet går han seg vill.

Ordsp. 7.

ANNEN MANNS KVINNE.  v.6-10 Jeg sto ved vinduet i huset mitt, kikket ut gjennom gitterverket. Da så jeg ham blant de uerfarne, la merke til ham blant de unge, en ung mann uten forstand. Han krysset gaten ved hennes hjørne og styrte skrittene mot huset hennes mens det skumret mot kveld og nattemørke falt på. Da kommer kvinnen mot ham, kledd som ei hore, med listig hjerte…  v.27 Huset hennes er veien til dødsriket, ned til dødens saler.

Ordsp. 23. 27-28

En hore er en dyp grav, en fremmed kvinne er en trang brønn. Ja, hun ligger på lur som en røver og øker tallet på troløse menn

Jer. 3. 1

Om en mann sender bort sin kone og hun går fra ham og blir en annen manns, kan han så vende tilbake til henne? Nei, kvinnen vil bli vanhelliget. Og så skulle du som har drevet hor med mange naboer, vende tilbake til meg! sier HERREN

Jer. 3. 2c-3, 6-13

Du vanhelliget landet med hor og ondskap. Derfor ble regnskurene holdt tilbake, og vårregnet kom ikke. Du hadde pannen til ei hore, og du nektet å skamme deg.  v.6-13 DE TROLØSE SØSTRENE.  HERREN sa til meg i kong Josjias dager: Har du sett hva den frafalne Israel har gjort? Hun gikk opp på hver høy haug og inn under hver frodig tre og drev hor der…

Jer. 13. 26-27

Jeg skal selv løfte kjolekanten opp over ansiktet på deg så din skam blir synlig, ditt ekteskapsbrudd din vrinsking og ditt skamløse horeliv. Jeg så det motbydelige du drev med på haugene og ute på marken. Ve deg, Jerusalem, du som ikke renser deg! Hvor lenge skal dette vare?

Esek. 16.

JERUSALEMS TROLØSHET OG STRAFF.  v.30 Hvor sykt hjertet mitt er, sier HERREN Gud. At du kunne gjøre alt dette og oppføre deg som en frekk hore!

Esek. 20. 30-31

Derfor skal du si til Israels hus: Så sier HERREN GUD: Vil dere gjøre dere urene på samme måte som fedrene deres og løpe etter de motbydelige gudene deres med hor i blikket? Når dere kommer med gaver og lar barna deres gå gjennom ilden, blir dere ennå i dag urene ved alle avgudene. Og så skulle jeg la dere spørre meg om råd, israelitter? Så sant jeg lever, sier HERREN Gud, jeg lar ikke dere spørre meg om råd.

Esek. 23.

DE TO SØSTRENE.  HERRENS ord kom til meg: Menneske, det var to kvinner, døtre av en og samme mor. De horet i Egypt, i sin ungdom drev de hor. Der klemte de på brystene deres, der tok de på de jomfruelige brystene. Den eldste het Ohola, og søsteren het Oholiba. De ble mine og fødte sønner og døtre. – Navnet Ohola står for Samaria, og Oholiba står for Jerusalem.  v.49 Jeg gir dere igjen for skamløsheten, dere må selv bære straffen for den syndige avgudsdyrkelsen. Da skal dere kjenne at jeg er HERREN GUD.

Hos. 1.2-2.1

PROFETENS EKTESKAP OG BARN.  v.2b HERREN sa til Hosea: «Gå å få deg en horekvinne og horebarn! For landet horer seg bort fra HERREN»… v.6-7a  Siden ble hun med barn igjen og fikk en datter. HERREN sa til ham: «Kall henne Lo Ruhamà, `ikke barmhjertighet`! For jeg vil ikke lengre være barmhjertig mot Israels hus og ikke tilgi dem. Men Judas hus vil jeg være barmhjertig mot…

Hos. 2. 2-13

RETTSAK MOT ET TROLØST FOLK.  v.5 For deres mor drev hor, hun som fødte dem, førte skam over seg selv. Hun sa: «Jeg vil gå etter elskerne mine, de som gir meg brød og vann, ull og lin, olje og vin»…  v.13 Jeg vil straffe henne for de dagene da hun tente offerild for Baal-gudene, pyntet seg med ringer og smykker og gikk etter sine elskere, men glemte meg, sier HERREN.

Hos. 4.

HERRENS ANKLAGE MOT ET TROLØST FOLK.  Hør HERRENS ord, dere Israels barn! HERREN fører sak mot dem som bor i landet. For det er ingen troskap og ingen kjærlighet og ingen kjennskap til Gud i landet…  v.6 Mitt folk skal gå til grunne av mangel på kunnskap. Siden du har vraket kunnskapen, vraker jeg deg som min prest…  v.12 Mitt folk spør sitt tre til råds og får svar av sin stokk. For en horeånd har ført dem vill, de har horet seg bor fra sin Gud

Nah. 3. 1-7

VEROP OVER NINIVE.  v.4-5 Det er fordi hun har drevet hor, den vakre, trollkyndige horen som slavebandt folkeslag med sitt hor og stammer med sin trolldom. Se, jeg kommer mot deg! sier HERREN over hærskarene. Jeg løfter kjolen over ansiktet på deg og viser deg naken fram for folkeslag, jeg viser din skam til kongeriker…

Matt. 5. 27-32

EKTESKAP OG SKILLSMISSE.  Dere har hørt det er sagt: `Du skal ikke bryte ekteskapet`. Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte…  v.31 Det er sagt.`Den som skiller seg fra sin kone, skal gi henne skillsmissebrev.` Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det begås ekteskapsbrudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.

Matt. 19. 9

Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd»

Mark. 7. 1-23

MENNESKEBUD OG GUDS BUD.  v.18-23 «Forstår ikke dere heller noe?» sa han. «Skjønner dere ikke at ingen ting som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent? Det kommer jo ikke inn i hjertet, men bare ned i magen, og går ut dit det skal.» Dermed slo han fast at all mat er ren. Og han la til: «Det som går ut fra mennesket, det gjør mennesket urent. For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet. Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.»

Apg. 15. 20

Men vi skal skrive til dem at de skal holde seg borte fra det som er gjort urent ved avgudsdyrkelse, og fra hor, fra kjøtt av kvalte dyr og fra blod

Apg. 21. 25

Når det gjelder de hedningkristne, har vi skrevet til dem og gitt beskjed om at de skal holde seg borte fra kjøtt som er ofret til avgudene, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor»

1. Kor. 5.

BLODSKAM OG HOR.  v.6-13 Dere har sannelig ikke mye å være stolte av! Vet dere ikke at litt surdeig gjennomsyrer hele deigen? Rens ut den gamle surdeigen så dere kan være en ny deig! Dere er jo som et usyret brød. For vårt påskelam er slaktet, Kristus. Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig av ondskap og synd, men med renhetens og sannhetens usyrede brød. Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skal ha noe å gjøre med folk som lever i hor. Jeg mente ikke alle i denne verden som driver hor eller er grådige, eller er ransmenn og avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden. Det jeg mente med det jeg skrev, var at dere ikke skal omgås en som kaller seg bror, og som likevel lever i hor eller er grådig, eller som en avgudsdyrker, spotter, drukkenbolt eller ransmann. Slike skal dere heller ikke spise sammen med. Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme? Den som står utenfor skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!

1. Kor. 6. 1-11

RETTSAKER MELLOM KRISTNE.  v.7-11 At dere har rettsaker mot hverandre, er i seg selv et nederlag for dere. Hvorfor lider dere heller ikke urett? Hvorfor heller ikke lide tap? Men dere gjør urett og lar andre lide tap – til og med søsken. Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike. Slik var noen av dere før. Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd.

1. Kor. 6. 12-20

KROPPEN TILHØRER HERREN.  Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.  v.16 Eller vet dere ikke at når noen holder seg til en hore, blir de en kropp? For det står: De to skal være en kropp. Men den som holder seg til Kristus blir èn ånd med ham. Hold dere langt borte fra hor! All synd som et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som driver hor, synder mot sin egen kropp. Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere er kjøpt og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære!

1. Kor. 7.

EKTESKAP OG UGIFT STAND.  Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne. Men for å unngå hor skal hver mann ha sin kone og hver kvinne sin ektemann.  v.10-11 Til de gifte har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra mannen sin. Men hvis hun likevel skiller seg, skal hun leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.  v.39 En kvinne er bundet så lenge mannen hennes lever. Dersom mannen dør er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare at det skjer i Herren. Men hun ville være lykkeligere om hun lever alene, etter min mening. Og jeg mener at også jeg har Guds Ånd.

Ef. 5. 3

Hor, all slags urenhet og grådighet må det ikke engang være tale om hos dere. Slik sømmer seg ikke for hellige

Ef. 5. 5

For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i urenhet eller er grådig, skal arve Kristi og Guds rike. Dette er jo avgudsdyrkelse

1. Tess. 4. 1-12

FREMSKRITT I HELLIGHET OG KJÆRLIGHET.  v.3 For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige, så dere holder dere borte fra hor.  v.6-8 Ingen må krenke eller utnytte sin bror på noen måte. Herren straffer alt slikt, det har vi tidligere sagt dere klart og tydelig. For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv. Den som avviser dere, avviser derfor ikke et menneske, han avviser Gud, som gir dere sin hellige Ånd

1. Tim. 1. 8-10

Men vi vet at loven er god når vi bruker den rett, og forstår at loven ikke er bestemt for den rettferdige, men for lovbrytere og ulydige, ugudelige og syndere, spottere og gudsfornektere, dem som driver hor, menn som ligger med menn, dem som driver med menneskehandel, løgnere og dem som sverger falskt, og alt annet som strider mot den sunne lære

Hebr. 13. 4

La ekteskapet holdes i ære av alle, og la ektesengen bevares ren. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet

Jud. 7, 16-17

På samme måte var det med Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, hvor de levde i hor slik som disse englene, og i unaturlige lyster. De ble straffet med evig ild og er blitt et advarende eksempel.  v.16-17 Dette er folk som murrer og klager over sin skjebne, men som lever etter sine egne lyster. Med munnen taler de store ord, og de smigrer andre når de har nytte av det. Men dere, mine kjære, må huske det som er forutsagt av vår Herre Jesus Kristi apostler da de sa til dere: «I den siste tid skal det komme spottere som følger sine egne ugudelige lyster»

Åp. 2. 20-21

Men dette har jeg imot deg: Du tåler denne kvinnen Jesabel, hun som kaller seg profet, men som med det hun lærer, lokker mine tjenere til å drive hor og spise avgudsoffer. Jeg har gitt henne tid til å vende om, men hun ville ikke omvende seg fra sitt horeri…

Åp. 9. 13-21

DEN SJETTE BASUNEN.  v.20-21 Men resten av menneskene, de som slapp fra disse plagene og ikke ble drept, de vendte ikke om fra det de hadde laget med sine egne hender, så de sluttet å tilbe det. De tilba de onde åndene og gudebilder av gull, sølv og bronse, stein og tre, de som verken kan se eller høre eller gå. De vendte ikke om fra sine mord og sin trolldom, sitt horeri og sine tyverier.

Åp. 14. 6-13

TRE ENGLER FORKYNNER DOMMEN.  Og jeg så enda en engel, som fløy oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Han ropte med høy røst: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom…  v.8-12 En annen engel fulgte etter og sa: «Falt, falt er Babylon den store, hun som har skjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeri.» En tredje engel fulgte etter dem og ropte med høy røst: «Om noen tilber dyret og bildet av det og tar i mot merke på pannen eller hånden, skal han få drikke av vredens vin som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet. Røyken fra deres pinsel stiger opp i all evighet – verken dag eller natt får de ro, de som tilber dyret og dyrets bilde og tar imot dets navn til merke.» Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus

Åp. 17.

DEN STORE HOREN.  v.2-5 Jordens konger har drevet hor med henne, og de som bor på jorden, er blitt beruset av vinene fra hennes horeri. I Ånden førte han meg ut i ødemarken. Og jeg så en kvinne sitte på en skarlagenrødt dyr som var overstrødd med navn som var en spott mot Gud. Det hadde sju hoder og ti horn. Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og glitret av gull og edelstener og perler. I hånden holdt hun et gullbeger fylt av motbydelige ting og av all urenheten fra sitt horeri. På pannen hennes sto skrevet et navn med hemmelig mening: «Babylon den store, mor til horene og til alt som er motbydelig på jorden.»  v.8b Og de som bor på jorden, og som ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok fra verdens grunnvoll ble lagt, de skal undre seg når de ser dyret, det som var, men ikke er, og enda skal komme…

Åp. 18.

BABYLONS FALL.  v.3 For alle folkeslag har drukket vredens vin fra hennes horeri, jordens konger har drevet hor med henne, og kjøpemennene på jorden har blitt rike av hennes overdådige luksus…  v.9 Jordens konger, de som har levd med henne i hor og luksus, de skal gråte og bryte ut i klagerop over henne når de ser røyken stige opp der hun brenner…  v.11 Kjøpmennene på jorden skal gråte og sørge over henne fordi ingen kjøper skipslastene deres lenger…  v.14 «Frukten som var ditt livs begjær, er blitt borte for deg. All din pynt og prakt er gått tapt og skal aldri finnes mer»

Åp. 19. 1-2

Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang: Halleluja! Seieren, æren og makten tilhører vår Gud, for sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store horen, hun som ødela jorden med sitt horeliv. Av hennes hånd har han krevd sine tjeneres blod