5. Mos. 4. 1-8
LYDIGHET MOT HERRENS BUD. v.6 Dere skal holde dem og leve etter dem! For da vil de andre folkene se deres klokskap og forstand. Når de hører om alle disse forskriftene, vil de si: «Så klokt og forstandig det er, dette store folket!»
1. Sam. 13. 11-13
Samuel sa : «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Jeg så at folket tok til å spre seg og gå fra meg. Du kom ikke til fastsatt tid, og filistrene samlet seg ved Mikmas. Da tenkte jeg: Nå kommer filistrene ned til Gilgal og går til angrep på meg uten at jeg har bedt om velvilje for HERRENS ansikt. Derfor våget jeg meg til å bære fram brennofferet.» Samuel sa til Saul: «Du har handlet uforstandig. Du har ikke holdt det budet som HERREN din Gud ga deg. Hadde du gjort det, ville HERREN ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alle tider
Job 12.
ULYKKE KAN RAMME ALLE. v.12-13 Med alderen kommer visdom, et langt liv gir innsikt. Hos Gud er visdom og styrke, råd og forstand. v.16 Hos ham er styrke og innsikt. Den som farer vill, og den som fører vill, tilhører ham. v.24-25 Han tar vettet fra lederne for folket i landet og fører dem vill i veiløst øde. De famler i mørke uten lys, han lar dem gå seg bort som drukne menn.
Job. 28.
VISDOMMEN, HVOR FINNES DEN? v.18b-19… å eie visdom er bedre enn perler. Den kan ikke måles i topas fra Kusj, ikke betale med reneste gull. v.28 Så sa han til mennesket: Å frykte Herren, det er visdom, å vende seg bort fra det onde, det er forstand.
Job. 32. 11-14
For jeg ventet mens dere talte, lyttet etter forstand mens dere lette etter ord. Jeg hørte nøye på dere, men ingen har vist at Job tar feil, ingen har gitt ham svar på tiltale. Si ikke: «Vi har funnet visdom hos ham. Bare Gud kan vinne over ham, ikke mennesker.» For han har ennå ikke rettet sin tale til meg, og jeg kan ikke svare ham slik dere gjorde
Job 38. 1-4
Da svarte HERREN Job ut av stormen og sa: Hvem er dette som formørker min plan med uforstandige ord? Spenn belte om livet som en mann, så vil jeg spørre deg og du skal svare: Hvor var du da jeg grunnla jorden? Fortell det hvis du vet det!
Job. 39. 16-21
Strutsen flakser lystig med vingene, men kan ikke fly som stork og falk. Strutsen går fra eggene sine på marken, lar dem varmes i sanden. Den glemmer at en fot kan knuse dem, at villdyrene kan tråkke dem i stykker. Den er hard mot ungene, som om de ikke var dens egne, frykter ikke at dens strev skal være til ingen nytte. For Gud nektet den visdom, ga den ingen forstand. Men når den flasker opp i været, skratter den av hest og rytter
Salme 49. 11-16
Selv vismenn dør, det kan alle se, men dårer og uforstandige går til grunne. De etterlater sitt gods til andre. Graven blir deres hjem for evig, en bolig fra slekt til slekt, de som samlet seg jord i sitt eget navn. Med all sin prakt kan mennesket ikke bestå. Det ligner dyrene som må dø. Slik går det med dem som stoler på seg selv, og med dem som følger etter og gleder seg over det de sier. Som sauer drar de mot dødsriket, døden er deres gjeter. De rettskafne skal herske over dem når morgenen gryr. Men Gud vil kjøpe meg fri fra dødsrikets grep, for han vil ta meg til seg
Salme 94. 7-8
De sier: «HERREN ser det ikke, Jakobs Gud merker det ikke.» Dere uforstandige i folket, merk dere dette! Dårer, når skal dere forstå?
Salme 111. 10
Å frykte HERREN er opphav til visdom, alle som gjør det, har god forstand. Hans lovsang varer til evig tid.
Salme 119. 1-2, 5, 14, 18, 24, 34-36, 39
Salige er de som er hele i sin ferd, de som følger HERRENS lov. Salige er de som tar vare på hans lovbud som søker han av hele sitt hjerte. v.5 La meg vandre med faste skritt så jeg holder dine forskrifter! v.14 Dine lovbud viser meg vei, de gir like stor glede som all rikdom. v.18 Åpne øynene mine så jeg kan se det underfulle i din lov! v.24 Ja, jeg fryder meg over dine lovbud, det er de som gir meg råd. v.34-36 Gi meg forstand til å ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte! Led meg på den stien dine bud viser, for den gir meg glede. Bøy mitt hjerte mot dine lovbud og ikke mot egen vinning! v.39 Ta bort spotten jeg frykter, for dine lover er gode!
Ordsp. 2.
VISDOMMEN SOM ET VERN MOT DET ONDE. v.6 For det er HERREN som gir visdom; kunnskap og forstand går ut fra hans munn. v.10-12a Visdom skal komme inn i ditt hjerte, kunnskap skal gi deg glede, omtanke skal vokte deg, forstand bevare deg og berge deg fra de ondes vei…
Ordsp. 3. 7-8, 19, 35
Vær ikke vis i egne øyne, frykt HERREN og vend deg bort fra det onde! Det blir til helse for kroppen, en styrkedrikk for marg og bein. v.19 Med visdom grunnla HERREN jorden, han grunnfestet himmelen med forstand. v.35 De vise arver ære, men dårer må bære sin skam.
Ordsp. 6. 20-35
UTROSKAP ØDELEGGER LIVET. v.32 Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand, slik gjør bare den som vil ødelegge livet sitt
Ordsp. 7.
ANNEN MANNS KVINNE. v.6-10 Jeg sto ved vinduet i huset mitt, kikket ut gjennom gitterverket. Da så jeg ham blant de uerfarne, la merke til ham blant de unge, en ung mann uten forstand. Han krysset gaten ved hennes hjørne og styrte skrittene mot huset hennes mens det skumret mot kveld og nattemørke falt på. Da kommer kvinnen mot ham, kledd som ei hore, med listig hjerte… v.27 Huset hennes er veien til dødsriket, ned til dødens saler.
Ordsp. 9.
VISDOM OG DÅRSKAP INNBYR TIL FEST. v.6-12 La uvitenhet fare, så skal dere leve, gå fram på den vei forstanden viser!» Den som advarer en spotter, får skam, den som går i rette med en rettferdig, lider skade. Gå ikke i rette med spotteren, da hater han deg, gå i rette med den vise, så elsker han deg. Gi til den vise, så blir han visere! Lær den rettferdige, så øker han sin lærdom. Å frykte HERREN er opphav til visdom, å ha de helliges kunnskap er forstand. Ved meg skal dine dager bli mange, og du får flere leveår. Er du vis, blir din visdom til nytte for deg, spotter du, må du lide for det selv
Ordsp. 9. 10
Å frykte HERREN er opphav til visdom, og ha de helliges kunnskap er forstand
Ordsp. 10. 8, 14, 19, 23
Den som er vis i hjertet, tar budene til seg, men den som har dumhet på leppene, går til grunne. v.14 De vise samler kunnskap; når den dumme taler er ulykken nær. v.19 Der det er mange ord, er det ingen mangel på synd, forstandig er den som holder tungen i tømme. v.23 Skamløs gjerning er til lyst for dåren, visdom er til lyst for den som har forstand
Ordsp. 15. 21
Dumhet gjelder den vettløse, den forstandige holder rett kurs
Ordsp. 15. 24
For den forstandige fører livsveien oppover, slik unngår han dødsriket der nede
Ordsp. 16. 20
Den som handler forstandig, skal finne det gode, salig er den som stoler på HERREN
Ordsp. 16. 22
Den som har forstand, har en kilde til liv, det er dumt å formane den dumme
Ordsp. 17. 16
Hva hjelper penger i dårens hånd? Kan han kjøpe visdom når han ikke har vett?
Ordsp. 17. 24, 27
Den kloke har visdom for øye, dårens blikk flakker til jordens ender. v.27 Klok er den som sparer på ord, den forstandige holder hodet kaldt
Ordsp. 19. 11
Forstand gjør mennesket sen til vrede, det setter sin ære i å bære over med feiltrinn
Ordsp. 20. 5
Som dypt vann er tankene i menneskehjertet, den forstandige kan øse av dem
Ordsp. 23. 4-5
Slit deg ikke ut for å bli rik! Hold opp med det, forstandig som du er. Når du ser etter rikdommen er den borte, brått får den vinger og flyr mot himmelen som en ørn
Ordsp. 23. 12-14
Åpne ditt hjerte for formaning og øret for forstandige ord! La ikke gutten mangle formaning! Gir du han ris, skal han ikke dø. Når du slår han med riset, berger du han fra dødsriket
Ordsp. 28. 2
Et land i opprør skifter ofte ledere, men under en klok og forstandig mann har det ro og orden
Fork. 1. 17-18
Jeg la meg på hjerte å lære hva som er visdom, og hva som er dårskap og uforstand. Da fant jeg at også dette er som å gjete vinden. For med stor visdom følger store kvaler. Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
Fork. 9. 1-3
Ja, alt dette la jeg meg på hjertet for å prøve om de rettferdige og vise og det de gjør, er i Guds hånd. Ingen mennesker kan vite hva som ligger foran dem, om det er kjærlighet eller hat… v.3 Dette er det onde med alt som skjer under solen, at det går alle på samme vis; menneskenes hjerte er fullt av det onde, uforstand har de i sinnet så lenge de lever, og siden går de til de døde
Jes. 11. 1-10
DEN RETTFERDIGE KONGEN. En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans føtter. HERRENS ånd skal hvile over ham, en Ånd med visdom og forstand, en Ånd med råd og styrke, en Ånd som gir kunnskap og frykt for HERREN. Han skal ha sin glede i frykten for HERREN. Han skal ikke dømme etter det øynene ser, og ikke skifte rett etter det ørene hører…
Jer. 9. 23-24
Å VÆRE STOLT. Så sier HERREN: Den vise skal ikke være stolt av sin visdom, den sterke skal ikke være stolt av sin styrke, den rike skal ikke være stolt av sin rikdom. Men den som vil være stolt av noe, skal være stolt av dette: at han har forstand og kjenner meg. For jeg er HERREN, som viser miskunn, rett og rettferd på jorden. Ja, slik vil jeg ha det, sier HERREN.
Jer. 10. 1-16
HERREN OG AVGUDENE. v.3-5 For folkenes skikker er tomme. De hugger et tre i skogen, en håndverker lager det til med øks. De pynter det med sølv og gull, de fester det med nagler og hamrer så det står støtt. De er som fugleskremslene på en agurkmark, ikke kan de snakke, og de må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redd dem! De gjør ikke noen skade, men de kan heller ikke gjøre noe godt. v.11 Dette skal dere si til dem: «De gudene som ikke skapte himmel og jord skal utryddes fra jorden og under himmelen.» v.14 Alle mennesker er dumme og uforstandige. Hver gullsmed må skamme seg over gudebildet sitt, for det skapte bildet hans er løgn. Det er ikke ånd i dem
Jer. 51. 17
Alle mennesker er dumme og uforstandige. Hver gullsmed må skamme seg over gudebildet sitt, for det støpte bildet hans er løgn. Det er ikke ånd i dem
Dan. 4. 34-37
«Da tiden var omme, løftet jeg, (kong) Nebukadnesar, blikket mot himmelen, og jeg fikk forstanden tilbake. Jeg priste den høyeste og æret ham som lever evig: Hans velde er et evig velde, hans rike varer fra slekt til slekt. Alle som bor på jorden er for ingenting å regne. Han gjør som han vil med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan holde ham tilbake, ingen kan si til ham: Hva er det du gjør?… v.37 Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er sanne og hans veier er rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd.»
Matt. 7. 24-28
HUSET BYGD PÅ FJELL. Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort. Da Jesus hadde fullført denne talen, var folket slått av undring over hans lære, for han lærde dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde.
Matt. 11. 25
På den tiden tok Jesus til orde og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige og små
Matt. 22. 34-40
DE TO STORE BUD. v.37-40 Han svarte: «`Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.` Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: `Du skal elske din neste som deg selv.` På disse to budene hviler hele loven og profetene.»
Matt. 25. 1-13
LIGNELSEN OM BRUDEPIKENE. Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av de var forstandige, og fem var kloke. De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble alle trette og sovnet. Men ved midnatt lød et rop: `Brudgommen kommer! Gå og møt ham!… v.13 Våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.
Luk. 2. 41-52
JESUS SOM TOLVÅRING I TEMPELET. v.47-48 Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. Da foreldrene så ham, ble de slått av undring… v.52 Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.
Luk. 12. 13-21, 33-34, 48
LIGNELSEN OM DEN RIKE BONDEN. v.20-21 Men Gud sa til ham: `Uforstandig menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?` Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud. v.33-34 Selg det dere eier, og gi gaver til de fattige. Skaff dere pengepunger som ikke slites ut, en uforgjengelig skatt i himmelen, der tyver ikke kommer til og møll ikke ødelegger. For hvor skatten deres er, der vil også hjertet deres være. v.48 Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer.
Luk. 24. 25
Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!
Luk. 24. 44-53
OPPDRAG OG AVSKJED. v.45 Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene… v.48 Dere er vitner om dette. Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye»…
Apg. 13. 6-8
De dro tvers over øya helt til Pafos. Der støtte de på en jødisk trollmann og falsk profet som het Barjesus. Han holdt til hos guvernøren Sergius Paulus, som var en forstandig mann. Han ba Barnabas og Saulus til seg fordi han ønsket å høre Guds ord. Men Elymas – trollmannen, som navnet hans betyr – motarbeidet dem og forsøkte å få guvernøren bort fra troen…
Rom. 1. 21-22, 28, 32
De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. De påstod at de var kloke, men de endte i dårskap. v.28 De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en svikende dømmekraft, så de gjør slikt som det ikke sømmer seg… v.32 De vet hva Guds lov sier, at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.
Ef. 4.17-5.7
DET GAMLE OG DET NYE MENNESKET. Så ber jeg dere inntrengende i Herren. Lev ikke lenger slik som hedningene. Deres tanker er tomhet, deres forstand formørket og de er fremmede for livet i Gud. De kjenner ham jo ikke, og deres hjerte er forherdet. Avstumpet er de blitt, de har gitt seg over til et utsvevende liv, de er urene og grådige i alt de gjør… 4.22 Lev da ikke som før, men legg av det gamle mennesket som blir ødelagt av de forførende lystene. Bli nye i sjel og sinn. Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet. 4.27 Gi ikke djevelen rom. 5.3 Hor, all slags urenhet og grådighet må det ikke engang være tale om hos dere. Slik sømmer seg ikke for hellige. 5.5 For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i urenhet eller er grådig, skal arve Kristi og Guds rike. Dette er jo avgudsdyrkelse
Ef. 5. 17
Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje
Fil. 4. 1-9
GLEDE, BØNN OG FRED. v.4-9 Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det! Og alt dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg, gjør alt dette! Så skal fredens Gud være med dere.
Tit. 2.
DE KRISTENES LIV I VERDEN. Men du skal undervise i samsvar med den sunne lære. Eldre menn skal være edruelige, verdige og forstandige og sunne i troen, kjærligheten og tålmodigheten. På samme måte skal eldre kvinner oppføre seg slik det sømmer seg for de hellige. De skal ikke fare med sladder eller være avhengige av mye vin, men være gode eksempler, så de kan lære de unge kvinnene å elske mann og barn, leve forstandig og rent, ta ansvar for hjemmet og underordne seg sine menn, slik at ikke Guds ord blir spottet. På samme måte skal du formane unge menn til å være forstandige i all sin ferd. Vær selv et forbilde i gode gjerninger! La undervisningen din være uforfalsket og båret frem med alvor, og la forkynnelsen din være sunn og uangripelig, så enhver motstander blir til skamme fordi han ikke har noe vondt å si om oss…
Tit. 2. 11-12
For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er,…
Tit. 3. 1-11
GJENFØDELSE OG FORNYELSE. v.3 For vi var selv engang uforstandige og ulydige, vi fòr vill og var slaver av all slags begjær og lyster. Vi levde i ondskap og misunnelse, ble hatet og hatet hverandre…
Jak. 3. 13-18
SANN OG FALSK VISDOM. Er noen av dere vis og forstandig? Da må han vise det i gjerning, i et rett liv preget av den ydmykhet som visdommen gir. Men bærer dere bitter misunnelse og selvhevdelse i hjertet, da må dere ikke skryte og lyve mot sannheten. Den slags visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk og sjelelig, ja demonisk. For hvor misunnelse og selvhevdelse rår, der er det uorden og alt som er ondt. Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest er den fredselskende, forsonlig og føyelig, rik på barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri. Og rettferdigheten er en frukt som blir sådd i fred og vokser fram for dem som skaper fred.
1. Pet. 2. 11-25
Å LEVE I VERDEN. Jeg formaner dere, mine kjære, som er fremmede og utlendinger: Sky lystene som kommer fra deres kjøtt og blod, og som fører krig mot sjelen. Lev rett blant hedningene, så de som baktaler dere og kaller dere onde mennesker, kan se deres gode gjerninger og prise Gud den dagen han kommer. v.15-16 For det er Guds vilje at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og tankeløse mennesker. Dere er frie. Bruk bare ikke friheten som påskudd til å gjøre det onde, men til å tjene Gud
1. Joh. 5. 20
Vi vet også at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand, så vi kjenner Den sanne. Vi er i Den sanne, vi som er i hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv
Åp. 13. 16-18
Det tvinger alle – små og store, rike og fattige, frie og slaver – til å ha et merke på sin høyre hånd eller på pannen. Og ingen kan kjøpe eller selge noe uten å ha dette merket: dyrets navn eller det tall som svarer til navnet. Her gjelder det å ha visdom. La den som har forstand, regne ut dyrets tall! For det er et menneskers tall, og tallet er 666.
Åp. 17.
DEN STORE HOREN. v.8-14 Dyret du så, det var, men er ikke, og det skal komme opp fra avgrunnen og gå sin undergang i møte… v.9 Her trengs det forstand og visdom. De sju hodene er sju fjell, og på de sitter kvinnen. De er også sju konger. Fem av dem er falt, èn er nå, og èn er ennå ikke kommet. Og når han kommer, skal han bli værende bare en kort stund. Dyret som var og ikke er, det er selv den åttende, men er samtidig en av de sju, og det går sin undergang i møte. De ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått sitt kongerike, men som skal få kongsmakt sammen med dyret i èn time. De vil alle ett og det samme og overgir sin makt og myndighet til dyret. De skal føre krig mot lammet. Men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal seire over dem sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste.»… v.17-18 For Gud ga dem i hjertet å fullføre hans plan og ha èn og samme vilje: overgi sin kongsmakt til dyret, helt til Guds ord er oppfylt. Og kvinnen du så, er den store byen som har kongsmakt over jordens konger.»