Velg en side

2. Mos. 4. 21-23

Da sa HERREN til Moses: «Når du kommer tilbake til Egypt, se da til at du gjør alle de undrene for farao som jeg har lagt i din hånd. Men jeg vil gjøre hans hjerte ubøyelig, så han ikke lar folket dra. Du skal si til farao: Så sier HERREN: Israel er min førstefødte sønn. Jeg sier til deg: La min sønn dra, så han kan tilbe meg! Men nekter du han å dra, se da vil jeg drepe din førstefødte sønn»

2. Mos. 24. 1, 14

Gud sa til Moses: «Kom opp til HERREN, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste! Mens dere ennå er langt borte skal dere kaste dere ned og tilbe.  v.14 Til de eldste sa han (Moses): «Vent her på oss (Moses og Josva) til vi kommer tilbake! Dere har Aron og Hur hos dere. Er det noen som har en sak, kan han gå til dem»

2. Mos. 34.

HERREN FORNYER PAKTEN MED FOLKET.  v.6-9 HERREN gikk forbi ham og ropte: «HERREN er HERREN, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet! Han holder fast på sin miskunn i tusen slektsledd og tilgir synd, skyld og lovbrudd. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. For fedrenes skyld straffer han barn og barnebarn, og tredje og fjerde slektsledd.» Straks bøyde Moses seg til jorden og tilba. Han sa: «Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå med oss, Herre! Selv om dette er et stivnakket folk, så tilgi vår synd og skyld og gjør oss til din eiendom»

2. Mos. 34. 13-14

Dere skal rive ned altrene deres og slå i stykker steinstøttene, og Asjera – stolpene skal dere hugge ned. Du skal ikke tilbe noen annen gud, for HERRENS navn er Nidkjær; han er en nidkjær Gud

5. Mos. 8. 11-20

ADVARSEL MOT Å GLEMME HERREN.  v.17-19 Du kan si i ditt hjerte: «Det er min egen kraft og min sterke hånd som har skaffet meg denne rikdommen.» Men husk HERREN din Gud, for det er han som gir deg kraft til å vinne rikdom. Slik vil han stå ved pakten som han inngikk med dine fedre, slik han gjør også i dag. Men om du glemmer HERREN din Gud og følger andre guder, dyrker dem og tilber dem, skal dere gå til grunne. Det er mitt vitnemål til dere i dag

5. Mos. 11. 16

Men vokt dere så ikke hjertet blir ført på avveier, slik at dere vender dere bort og dyrker andre guder og tilber dem

5. Mos. 17. 2-7

OM AVGUDSDYRKELSE.  Det kan hende at det finnes en mann eller kvinne hos deg, i en av byene HERREN din Gud gir deg, som gjør det som er ondt i HERREN din Guds øyne og bryter hans pakt, og som går bort å dyrker og tilber andre guder, eller solen eller månen eller hele himmelens hær. Det har jeg forbudt…

2. Krøn. 7. 1-10

VIGSLINGEN AV TEMPELET.  Da Salomo var ferdig med å be, fòr det ild ned fra himmelen. Den fortærte brennofferet og slaktofrene, og HERRENS herlighet fylte huset. Prestene kunne ikke gå inn i HERRENS hus. For HERRENS hus var fylt av HERRENS herlighet. Da alle israelittene så ilden og Guds herlighet komme ned over huset, falt de på kne på steinhellene med ansiktet mot jorden og tilba og lovet HERREN: «For han er god, evig varer hans miskunn.» Så ofret kongen og hele folket slaktoffer til HERREN. Det offeret kong Salomo bar fram, var 22000 okser og 120 000 sauer. Slik vigslet kongen og hele folket Guds hus…

2. Krøn. 20.-21.3

HERREN GIR JOSJAFAT SEIER.  20.13-15 Alle judeerne sto der for HERRENS ansikt med sine familier, sine kvinner og barn. Midt i forsamlingen kom HERRENS ånd over levitten Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jèiel, Mattanjas sønn, som var av Asafs slekt. Han sa: «Lytt, alle judeere og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier HERREN til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet av denne store styrken; for dette er ikke deres kamp, men Guds…   20.18-19 Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og alle som bodde i Jerusalem, falt ned for HERREN og tilba ham. De levittene som hørte til Kehat – og Korah-sønnene, reiste seg for å lovsynge HERREN, Israels Gud, med høy og kraftig stemme…  20.21-22 Etter å ha rådført seg med folket valgte han ut sangere som skulle lovprise HERREN i hellig prakt. De dro ut i spissen for krigerne mens de sang: «Pris HERREN, evig varer hans miskunn!» Så snart de stemte i med jubelrop og lovsang, lot HERREN ammonittene, moabittene og folket fra Seìr-fjellene, de som rykket fram mot judeerne, falle i bakhold. Slik ble de slått

2. Krøn. 20.-21.3

HERREN GIR JOSJAFAT SEIER.  20.18 Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og alle som bodde i Jerusalem, falt ned for HERREN og tilba ham

2. Krøn. 29.

KONG HISKIAS REFORM.  v.28-30 Hele forsamlingen bøyde seg og tilba mens sangen lød og trompetene klang, og det varte til ofringen var slutt. Da de var ferdige med ofringen, falt kongen og alle som var sammen med ham, på kne og tilba. Så bød kong Hiskia og stormennene at levittene skulle lovsynge HERREN med ord av David og seeren Asaf. Og de sang lovsanger med stor glede og bøyde seg ned i tilbedelse…  v.36 Hiskia og hele folket gledet seg over det som Gud hadde gjort for folket, for alt hadde skjedd så fort.

Neh. 9. 5-6

Da sa levittene Josva, Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Sjerebja, Hodia, Sjebanja og Petahja: Stå opp, velsign HERREN deres Gud, han som er fra evighet til evighet! Velsignet være ditt herlige navn, som er høyere enn all lov og pris. Du er HERREN, du alene, du har skapt himmelen, himlenes himmel med hele dens hær, jorden og alt som er på den, havet og alt som er i det. Du gir alle liv, himmelens hær tilber deg

Jes. 2. 6-22

HERRENS DAG.  v.8 Landet er fullt av avguder, folk tilber noe de selv har laget med sine egne hender og fingre.  v.18-20 Med avgudene er det slutt for alltid. Da skal folkene gjemme seg i fjellgrotter og jordhuler for redselen HERREN vekker, for hans storhet og velde når han reiser seg for å slå jorden med skrekk. Den dagen skal menneskene kaste fra seg til moldvarp og flaggermus avgudene av sølv og gull som de har laget seg og tilber

Jes. 27. 6-13

HERREN SAMLER SITT FOLK.  v.13 Den dagen skal de blåse i et stort horn. Og de bortkomne i Assur og de som er spredt omkring i Egypt, skal komme å tilbe HERREN på det hellige fjellet i Jerusalem.

Jes. 36.

SANNHERIBS HÆRFERD MOT JUDA.  v.7 Men hvis du svarer meg: «Det er HERREN vår Gud vi stoler på», da spør jeg deg: Var det ikke hans offerhauger og altere Hiskia tok bort da han sa til folket i Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere bøye dere og tilbe»?

Jes. 46. 6

De øser ut gull fra pungen og veier opp sølv på vekt. De leier en gullsmed som lager en gud, så bøyer de seg ned og tilber den…

Jer. 13. 10-11

Dette onde folket nekter å høre på mine ord, de følger sitt egenrådige hjerte og følger andre guder for å tjene dem og tilbe dem. De skal bli som dette beltet, det som ikke duger til noe. For slik beltet sluttet tett om livet på mannen, slik har jeg sluttet hele Israels hus og hele Judas hus nær til meg, sier HERREN, for at de skulle være mitt folk, til ære, pris og pryd for meg. Men de ville ikke høre.

Dan. 3.

DANIELS VENNER I ILDOVNEN.  v.13-20 Da ble Nebukadnesar rasende. Han befalte at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle hentes, og mennene ble ført fram for kongen. Nebukadnesar tok til ordet og sa til dem: «Er det sant Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker min gud og ikke tilber gullstatuen jeg har stilt opp? Nå, er dere villige når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe, og alle andre instrumenter, til å falle ned og tilbe statuen jeg har laget? For vil dere ikke tilbe den, skal dere straks kastes i ovnen med flammende ild. Finnes det da noen gud som kan berge dere fra min hånd? Sjadrak, Mesjak og Abed- Nego svarte kong Nebukadnesar: «Vi behøver ikke svare deg på dette. Om den Gud som vi dyrker, kan berge oss ut fra ovnen med flammende ild og fra din hånd, konge, så vil han berge oss. Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi likevel ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullstatuen du har reist». Da ble Nebukadnesar fylt av slikt raseri mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego at ansiktet hans ble helt fordreid. Han befalte at ovnen skulle gjøres sju ganger så varm som vanlig, og at noen soldater fra hæren skulle binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i ovnen med flammende ild

Dan. 3. 28-30

Da sa Nebukadnesar: «Velsignet er Sjadraks, Mesjaks og Abed- Negos Gud, som har sendt sin engel og berget sine tjenere. De satte sin lit til ham og trosset kongens befaling. De våget livet for å slippe å dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen. Nå gir jeg dette påbudet: Om det i alle folk og nasjoner og tungemål finnes noen som håner Sjadraks, Mesjaks og Abed- Negos Gud, skal han hugges i biter, og huset hans skal legges i grus. For det finnes ingen annen gud som kan redde på dennne måten.» Og kongen ga Sjadrak, Mesjak, og Abed-Nego høye stilleinger i povinsen Babel.

Matt. 4. 1-11, 12-17, 23-25

JESUS BLIR FRISTET.  v.10 Da sa Jesus til ham : «Bort fra meg Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og han alene skal du tjene.» Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.  v.12-17 JESUS BEGYNNER SIN GJERNING.  v.23-25  JESUS FORKYNNER OG HELBREDER.

Luk. 4. 1-13

JESUS BLIR FRISTET.  Fylt av den Hellige Ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan. Drevet av Ånden ble han ført omkring i ødemarken i førti dager, og han ble fristet av djevelen. Han spiste ingenting i de dagene, og da de var gått, var han sulten…  v.4 Men Jesus svarte: «Det står skrevet: Menneske lever ikke av brød alene.»  v.8 Men Jesus svarte ham: Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.»  v.12-13 Men Jesus svarte ham: «Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»  Da djevelen var ferdig med å friste ham på alle måter, holdt han seg borte fra ham for en tid.

Joh. 4. 22-24

Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, ja den er nå, da de sanne tilbederne skal tilbe Far i Ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet»

Joh. 9.

MANNEN SOM VAR FØDT BLIND.  v.35-38 Jesus fikk høre at de hadde kastet han ut, og da han møtte ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?» Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og tilba ham

Apg. 17. 16-34

PAULUS TALER I ATEN.  v.23 For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: «For en ukjent Gud». Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere

Åp. 4.

TILBEDELSE I HIMMELEN.  v.8-11 Hver av de fire skapningene hadde seks vinger og var dekket av øyne overalt, også under vingene. Natt og dag roper de uten stans: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den allmektige, han som var og som er og som kommer. Hver gang de fire skapningene priser og ærer og takker ham som sitter på tronen, og som lever i all evighet, faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet. De kaster sine seierkranser fram for tronen og roper: Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få pris og ære og makt. For du har skapt alt, ved din vilje ble alt til, skapt av deg.

Åp. 9. 13-21

DEN SJETTE BASUNEN.  v.20-21 Men resten av menneskene, de som slapp fra disse plagene og ikke ble drept, de vendte ikke om fra det de hadde laget med sine egne hender, så de sluttet å tilbe det. De tilba de onde åndene og gudebilder av gull, sølv og bronse, stein og tre, de som verken kan se eller høre eller gå. De vendte ikke om fra sine mord og sin trolldom, sitt horeri og sine tyverier.

Åp. 11. 1-14, 19

TEMPELET OG DE TO VITNENE.  Jeg fikk en målestang som lignet en stav, og det ble sagt til meg: «Reis deg og mål Guds tempel og alteret, og tell dem som tilber der! Men forgården utenfor tempelet skal du ikke ta med, den skal du ikke måle. For den er overlatt til hedningene, og i 42 måneder skal de trampe ned den hellige byen. Men jeg vil sette mine to vitner, kledd i sekkestrie, til å profitere i 1260 dager»…  v.13 I samme stund kom det et stort jordskjelv. En tiendedel av byen raste sammen, og sju tusen mennesker ble drept i jordskjelvet. De som var igjen, ble slått av redsel og ga himmelens Gud ære.  v.19 Da ble Guds tempel i himmelen åpnet, og hans paktkiste kom til syne inne i tempelet. Og det kom lyn og drønn, tordenbrak og jordskjelv og store hagl.

Åp. 11. 15-19

DEN SJUENDE BASUN.  v.16 De tjuefire eldste som sitter på sine troner for Guds øyne, kastet seg ned med ansiktet mot jorden, tilba Gud og sa…

Åp. 13.

DRAGEN OG DE TO DYRENE.  v.8 Og alle som bor på jorden, skal tilbe dyret, hver den som fra verdens grunnvoll ble lagt, ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok hos Lammet som ble slaktet …

Åp. 14. 6-13

TRE ENGLER FORKYNNER DOMMEN.  Og jeg så enda en engel, som fløy oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Han ropte med høy røst: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom…  v.8-12 En annen engel fulgte etter og sa: «Falt, falt er Babylon den store, hun som har skjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeri.» En tredje engel fulgte etter dem og ropte med høy røst: «Om noen tilber dyret og bildet av det og tar i mot merke på pannen eller hånden, skal han få drikke av vredens vin som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet. Røyken fra deres pinsel stiger opp i all evighet – verken dag eller natt får de ro, de som tilber dyret og dyrets bilde og tar imot dets navn til merke.» Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus

Åp. 15.5-16.21

DE SJU SISTE PLAGENE.  15.7 En av de fire skapningene ga de sju englene sju gullskåler fylt av den levende Guds vrede, han som lever i all evighet.  16.1-2 Og jeg hørte fra tempelet en høy røst som sa til de sju englene: «Gå av sted og tøm de sju skålene med Guds vrede ut over jorden!» Da gikk den første engelen bort og tømte sin skål ut over jorden. Og vonde og forferdelige byller brøt ut på de menneskene som bar dyrets merke og tilba bildet av det.  16.17-18 Den sjuende engelen tømte sin skål ut i luften. Da lød det fra tronen i tempelet en høy røst som sa: «Det er skjedd!» Og det kom lyn og drønn og tordenbrak og et kraftig jordskjelv som det ikke har vært maken til så lenge det har levd mennesker på jorden – så kraftig var det

Åp. 19. 1-10

DEN STORE LOVSANGEN I HIMMELEN.  Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang: Halleluja! Seieren, æren og makten tilhører vår Gud, for sanne og rettferdige er hans dommer…  v.6-7 Da var det som jeg hørte lyden av en stor skare, et brus av veldige vannmasser og et drønn av mektige tordenbrak. De ropte: «Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, er blitt konge! La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand,…  v.10 Jeg kastet meg ned for englenes føtter og ville tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!» Jesu vitnesbyrd er Ånden i profetordet.

Åp. 20. 1-10

DE TUSEN ÅR.  v.4 Og jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Og jeg så sjelene til dem som var blitt halshugget på grunn av Jesu vitnesbyrd og Guds ord, de som ikke hadde tilbedt dyret eller dyrets bilde, og ikke tatt imot merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år