1. Mos. 18. 16-33
ABRAHAM BER FOR SODOMA OG GOMORRA. v.19 Jeg har utvalgt ham for at han skal pålegge sine sønner og etterkommere å holde seg til HERRENS vei og gjøre det som er rett og rettferdig. Da kan HERREN la Abraham få det han har lovet ham»
1. Mos. 24. 14
ISAK FÅR REBEKKA TIL KONE. La det gå slik at når jeg (Abrahams tjener) sier til ei jente: Rekk meg krukken din så jeg kan drikke, og hun svarer: Bare drikk, du, og kamelene dine vil jeg også gi drikke, da er det henne du har valgt ut for din tjener Isak. Slik skal jeg vite at du har vist godhet mot herren min»
2. Mos. 31. 1-11
HÅNDVEKERE TIL HELLIGDOMMEN. HERREN sa til Moses: Jeg har valgt ut Besalel, sønn av Uri, sønn av Hur, fra Judas stamme. Jeg har fylt han med Guds Ånd, med visdom og innsikt og med kunnskap og dyktighet i alle slags håndverk, så han kan tenke ut og lage kunstferdige arbeider i gull og sølv og bronse, slipe steiner til innfatning, skjære ut i tre og utføre alle slags håndverksarbeid…
2. Mos. 35.30-36.7
HÅNDVERKERNE FÅR OPPDRAGET. 35.30-31 Moses sa til israelittene: Se, HERREN har valgt ut Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, fra Judas stamme. Han har fylt ham med Guds Ånd, med visdom, innsikt og kunnskap, og med dyktighet i alle slags håndverksarbeid …
4. Mos. 16. 1-40
OPPRØR MOT MOSES BLIR STRAFFET. v.3-5 Nå samlet de seg mot Moses og Aron og sa til dem: «Nå går dere for langt! Hele menigheten, alle sammen, er hellige, og HERREN er midt iblant dem. Hvorfor vil dere da sette dere over Guds forsamling?» Da Moses hørte dette, kastet han seg ned på ansiktet. Så sa han til Korah og hele menigheten hans: «I morgen vil HERREN gi til kjenne hvem som er hellig og tilhører ham. Den som HERREN velger ut, får komme nær til ham… v.15 Da flammet vreden opp i Moses. Han sa til HERREN: «Ta ikke imot offergavene deres! Ikke så mye som et esel har jeg tatt fra dem, og ingen av dem har jeg gjort noe ondt»…
5. Mos. 7. 1-11
GUDS UTVALGTE FOLK. v.7 Når HERREN hadde godhet for dere og valgte dere ut, var det ikke fordi dere var større enn alle andre folk; for dere er det minste av alle folkene…
5. Mos. 14. 1-2
FORBUDTE SØRGESKIKKER. Dere er barn av HERREN deres Gud. Dere skal ikke skjære dere opp eller rake dere snaue over pannen i sorg over en avdød. For du er et hellig folk for HERREN din Gud. Blant alle jordens folk har HERREN utvalgt deg til å være hans folk, hans dyrebare eiendom.
1. Sam. 9.-10.
SAUL BLIR KONGE. 10.24 Samuel sa til folket: «Her ser dere ham som HERREN har utvalgt! Det finnes ikke hans like i hele folket. «Og hele folkemengden satte i et hyllingsrop: «Leve kongen!»…
1. Kong. 11. 11-13
Og HERREN sa til Salomo: «Siden du har oppført deg slik og ikke holdt min pakt og forskriftene som jeg påla deg, skal jeg rive riket fra deg og gi det til en i din tjeneste. Men for din far David skyld vil jeg ikke gjøre det så lenge du lever; det er din sønn jeg vil rive det fra. Likevel vil jeg ikke rive vekk hele riket. Èn stamme vil jeg gi din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt»
1. Kong. 11. 29-32
En gang på denne tiden gikk Jeroboam ut av Jerusalem. Da kom profeten Ahia fra Sjilo imot ham på veien. Ahia var kledd i en ny kappe. De to var alene ute på marken. Ahia tok tak i den nye kappen han hadde på seg, rev den i tolv stykker og sa til Jeroboam: Ta du ti stykker! For så sier HERREN Israels Gud: Jeg vil rive riket ut av hendene på Salomo og gi deg de ti stammene. Bare den ene stammen skal være hans for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt blant alle Israels stammer
2. Kong. 23. 26-27
Likevel sluknet ikke HERRENS glødene vrede, som hadde flammet opp mot Juda fordi Manasse gjorde Gud rasende gang på gang. Derfor sa HERREN: «Også Juda vil jeg drive bort fra mitt ansikt, slik jeg drev Israel bort. Jeg forkaster Jerusalem, den byen jeg har utvalgt, og tempelet, hvor jeg har sagt at navnet mitt skal bo»
1. Krøn. 28.
SALOMO SKAL BYGGE HERRENS HUS. v.2b-6 Hør på meg, mine brødre og mitt folk! Av hjertet ønsket jeg å bygge et hus som hvileplass for HERRENS paktkiste, for fotskammelen til vår Gud. Jeg begynte å forberede bygningen, men Gud sa til meg: «Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en kriger som har utøst blod.» Av hele mitt fars hus har HERREN, Israels Gud, utvalgt meg til å være konge over Israel for alle tider. Han utvalgte Juda til fyrste, og innenfor Judas hus valgte han min fars hus. Blant min fars sønner var det meg han ønsket og gjorde til konge over hele Israel. Og av alle mine sønner – for HERREN har gitt meg mange sønner – har han utvalgt min sønn Salomo til å sitte på HERRENS kongetrone over Israel. Han sa til meg: «Din sønn Salomo er den som skal bygge mitt hus og mine forgårder; for jeg har utvalgt han til å være en sønn for meg, og jeg skal være en far for ham. v.20 Så sa David til sin sønn Salomo: «Vær modig og sterk, gå til verket! Vær ikke redd og mist ikke motet! For HERREN Gud, min Gud, er med deg. Han vil ikke slippe deg og ikke forlate deg før du har fullført alt som skal gjøres for tjenesten i HERRENS hus…
2. Krøn. 6. 1-2, 6, 18
Da sa Salomo: HERREN har sagt at han vil bo i en mørk sky. Men nå har jeg bygd deg en praktfull bolig et sted der du kan bo for alltid. v.6 Men så valgte jeg ut Jerusalem til bolig for mitt navn, og jeg valgte David til å herske over mitt folk Israel… v.18 Men bor Gud virkelig på jorden hos menneskene? Se, himmelen og himlers himmel kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygd!
Salme 89. 20-22, 25, 34
Den gang talte du i et syn til dine trofaste: «Jeg setter en helt til å hjelpe, reiser opp en utvalgt fra folket. Jeg fant David, min tjener, jeg salvet ham med min hellige olje. Min hånd skal alltid være hos ham, min arm skal gi ham styrke. v.25 Min trofasthet og miskunn skal være hos ham, i mitt navn skal han få kraft. v.34 Men jeg skal ikke trekke min miskunn tilbake og ikke svikte min trofasthet mot ham
Salme 106. 4-5, 8
HERRE, husk meg i din nåde mot ditt folk, kom til meg med din frelse! Da kan jeg se hvor godt det går dine utvalgte, få del i ditt folks glede og prise meg lykkelig sammen med dine. v.8 Men han frelste dem for sitt navn skyld for at de skulle kjenne hans kraft
Salme 132. 13-14
For HERREN har utvalgt Sion, henne vil han ha til bolig: «Dette skal alltid være mitt hvilested, her vil jeg bo, for henne vil jeg ha…
Salme 135. 3-4
Pris HERREN, for HERREN er god, lovsyng hans navn, for det er herlig! HERREN har utvalgt Jakob, gjort Israel til sin eiendom
Jes. 49. 7-13
HJEM FRA FANGENSKAPET. Så sier HERREN, Den hellige, som løser Israel ut, til ham som er foraktet, forkastet av folkeslag, slave under herskere: Konger skal se og reise seg, fyrster skal se og kaste seg ned, for HERREN er trofast, Israels Hellige. Han har valgt deg ut
Jes. 65. 1-16
HERREN STRAFFER OG VISER NÅDE. v.13-15 Derfor sier HERREN GUD: Se, mine tjenere skal spise, men dere skal sulte. Se, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste. Se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal skamme dere. Se, mine tjenere skal juble av hjertens lyst, men dere skal skrike av hjertesorg og klage av en sønderbrutt ånd. Det navnet dere etterlater dere, skal mine utvalgte bruke som forbannelse: «Måtte HERREN GUD la deg dø!» Men tjenerne sine skal han kalle med et annet navn…
Am. 3. 1-2
UTVELGELSE OG ANSVAR. Hør dette ordet som HERREN taler mot dere, israelitter, mot hele denne slekten jeg førte opp fra Egypt: Bare dere ville jeg kjennes ved blant alle jordens slekter. Derfor vil jeg straffe dere for alle syndene deres.
Hag. 2. 20-23
SERUBABEL, HERRENS TJENER. Den dagen, sier HERREN over hærskarene, tar jeg deg, Serubabel, (stattholderen i Juda) Sjealtiels sønn, min tjener – sier HERREN – og gjør deg til en signetring. For deg har jeg utvalgt, sier HERREN over hærskarene.
Matt. 24. 3-14, 15-22
TRENGSELSTIDEN BEGYNNER. Da han satt på Oljeberget og disiplene var alene med ham, kom de og spurte: «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?»… v.15-22 DEN STORE TRENGSEL. Når dere ser at det modbydelige som ødelegger, det som profeten Daniel har talt om, står på et hellig sted – la den som leser opp, tyde det! – da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene… v.21-22 For da skal det komme en trengseltid så stor som det aldri har vært fra verdens begynnelse og til nå, og som det heller aldri skal bli. Om disse dagene ikke ble forkortet, ville ikke noe meneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal disse dagene forkortes.
Luk. 9. 28-36
DISIPLENE FÅR SE JESU HELIGHET. v.35-36 Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» og da røsten lød, var det ingen annen å se enn Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.
Luk. 18. 1-8
LIGNELSEN OM ENKEN OG DOMMEREN. Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet:.. v.6-8 Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier! Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, da de roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere; Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»
Luk. 23. 35-38
Folket sto og så på, men rådsherrene hånte ham. «Andre har han frelst», sa de, «la ham nå frelse seg selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!» Også soldatene hånte ham. De kom og rakte vineddik opp til ham og sa: «Er du jødenes konge, så frels deg selv!» For det var satt en innskrift over ham: «Dette er jødenes konge»
Joh. 6. 66-71
PETERS BEKJENNELSE. Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.» Da sa Jesus til dem: «Har jeg ikke utvalgt dere tolv? og en av dere er en djevel!» Han sa dette om Judas, sønn av Simon Iskariot. For han skulle forråde Jesus, og han var en av de tolv.
Joh. 15. 1-17
DET SANNE VINTRE. Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den kan bære mer. v.5 Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingenting gjøre. v.7 Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler. v.16-17 Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt det dere ber om i mitt navn. Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!
Joh. 15.18-16.4
NÅR VERDEN HATER DERE. 15.18-21 Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere. Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres. Alt dette vil de gjøre mot dere for mitt navn skyld. For de kjenner ikke ham som har sendt meg. 15.23 Den som hater meg, hater også min Far. 15.25 Men det ord som står i deres egen lov, skulle bli oppfylt: De hatet meg uten grunn
Apg. 1. 1-5
LØFTET OM DEN HELLIGE ÅND. I min første bok, gode Teofilos, skrev jeg om alt det Jesus gjorde og lærte, fra han begynte og helt til den dagen han ble tatt opp til himmelen. Da hadde han ved Den Hellige Ånd gitt sine befalinger til de apostler han hadde utvalgt… v.5 For Johannes døpte med vann, men dere skal om noen dager bli døpt med Den Hellige Ånd.»
Apg. 1. 23-26
Og de stilte fram to: Josef, som ble kalt Barsabbas med tilnavnet Justus, og Mattias. Så ba de: «Herre, du som kjenner alles hjerter, vis oss hvem av disse to du har utvalgt til å ta plassen etter Judas og overta den aposteltjenesten som han forlot da han gikk til sitt eget sted». De kastet lodd mellom dem, og loddet falt på Mattias. Fra nå av ble han regnet som apostel sammen med de elleve.
Apg. 9. 1-25
SAULUS VED DAMASKUS. v.15 Men Herren sa til ham (Ananias): «Gå! For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for hedningfolk og konger og for Israels folk…
Apg. 10.
PETER OG KORNELIUS. v.39-43 Og vi er vitner om alt han gjorde rundt omkring i jødenes land og i Jerusalem, han som de hengte på et tre og drepte. Gud reiste ham opp på den tredje dagen og lot ham tre synlig fram. Ikke for hele folket, men for de vitnene Gud på forhånd hadde utvalgt, for oss som spiste og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde. Og han påla oss at vi skulle forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til dommer over levede og døde. Om ham vitner alle profetene og sier at alle som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn»
Apg. 15. 7
Etter et hardt ordskifte reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene skulle høre evangeliets ord av min munn og komme til tro…
Rom. 8. 33-34a
Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. Hvem kan da fordømme?
Rom. 9. 6-29
GUD UTVELGER SITT FOLK. v.12b Guds plan og utvelgelse skulle stå fast og avhenger ikke av menneskers gjerninger, bare av ham som kaller. v.14 Hva skal vi si til dette? Er Gud urettferdig? Slett ikke!…
Rom. 11.
FRELSE FOR HEDNINGENE – FRELSE FOR ISRAEL. v.5-6 På samme måte er det også i vår tid blitt en rest igjen som Gud i sin nåde har utvalgt. Og er det av nåde, er det ikke på grunn av gjerninger. Ellers var ikke nåden lenger nåde…
1. Kor. 1. 18, 20, 27-29, 31
For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt. v.20 Har ikke Gud vist at verdens visdom er dårskap? v.27-29 Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre intet det som er noe, for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud. v.31 for at den som er stolt, skal være stolt av Herren, slik det står skrevet.
Ef. 1. 4-5
I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus
Kol. 3. 12-13
Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode og milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe og bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre
2. Tess. 2. 13-17
HOLD FAST PÅ DET DERE HAR LÆRT. Men vi må alltid takke Gud for dere, søsken, dere som Herren elsker. For Gud utvalgte dere til å bli frelst, som sin førstegrøde, og dere ble helliget ved Ånden og trodde sannheten…
Tit. 1. 1-2
Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel – utsendt for å føre Guds utvalgte til tro og til erkjennelse av den sannhet som gir gudsfrykt og håp om evig liv. Dette livet har Gud, som ikke kan lyve, gitt oss løfte om fra evighet av,…
Jak. 2. 1-13
RIKE OG FATTIGE. Mine Søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk. v.5-6 Hør mine kjære søsken: Har ikke Gud utvalgt de fattige i verden til å være rike i troen og til å arve det riket han har lovet dem som elsker ham? Men dere har foraktet den fattige! Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere fram for retten?
1. Pet. 2. 9
Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys
Åp. 17.
DEN STORE HOREN. v.8-14 Dyret du så, det var, men er ikke, og det skal komme opp fra avgrunnen og gå sin undergang i møte… v.9 Her trengs det forstand og visdom. De sju hodene er sju fjell, og på de sitter kvinnen. De er også sju konger. Fem av dem er falt, èn er nå, og èn er ennå ikke kommet. Og når han kommer, skal han bli værende bare en kort stund. Dyret som var og ikke er, det er selv den åttende, men er samtidig en av de sju, og det går sin undergang i møte. De ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått sitt kongerike, men som skal få kongsmakt sammen med dyret i èn time. De vil alle ett og det samme og overgir sin makt og myndighet til dyret. De skal føre krig mot lammet. Men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal seire over dem sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste.»… v.17-18 For Gud ga dem i hjertet å fullføre hans plan og ha èn og samme vilje: overgi sin kongsmakt til dyret, helt til Guds ord er oppfylt. Og kvinnen du så, er den store byen som har kongsmakt over jordens konger.»