2. Mos. 22. 25, 29
Låner du penger til noen i mitt folk, til de fattige hos deg, da skal du ikke kreve renter av ham, slik en pengeutlåner gjør. v.29 Vær ikke sen med å gi av din rikdom og din overflod…
2. Mos. 23. 10-11, 19
I seks år skal du så til jorden din og høste avlingen av den. Men i det sjuende året skal du la den ligge brakk og hvile, for at de fattige i folket ditt kan livnære seg av den. Og det som blir igjen kan villdyrene ete. Det samme skal du gjøre med vinmarkene og oliventrærne dine. v.19 Det beste av førstegrøden din skal du bringe til HERREN din Guds hus
3. Mos. 19. 9-10
Når dere høster inn kornet i landet, skal du ikke skjære kornet helt ut til åkerkanten, og de aksene som ligger igjen når du har høstet, skal du ikke sanke sammen. På vinmarken skal du ikke sanke de druene som blir igjen, eller plukke dem som er falt ned. Du skal la dem være igjen til de fattige og innflytterne. Jeg er HERREN deres Gud
3. Mos. 25. 8-55
FRIGIVELSESÅRET. v.23-25 Jord må ikke selges for all fremtid. For landet er mitt, og dere er fremmede og innflyttere hos meg. I hele det landet dere eier, skal dere gi mulighet til innløsning av jord. Når din bror blir så fattig at han må selge noe av eiendommen sin, skal den løsningsmannen som er nærmest, komme å innløse det som broren har solgt…
5. Mos. 15. 11
Det vil alltid være fattige i landet, og derfor påbyr jeg deg: Lukk villig opp hånden for din bror, for de nødlidende og fattige i landet ditt!
5. Mos. 24. 6-22
OMTANKE OM RETTFERDIGHET. v.10-13 Når du gir et lån av noen slag til din neste, skal du ikke gå inn i huset hans for å ta pant hos ham. Bli stående utenfor, og la mannen du gir lånet til, komme ut til deg med pantet. Men er det en fattig mann skal du ikke legge deg i kappen han har pantsatt. Nei, du skal la han få pantet sitt tilbake ved solnedgang, så han kan ligge i kappen sin. Da vil han velsigne deg, og det vil være en rettferdig gjerning for HERREN din Gud
Salme 37. 10-11, 14-15
Om en liten stund er den lovløse borte. Ser du etter ham der han var, er han ikke der. Men de hjelpeløse skal glede seg over landet og glede seg over varig fred. v.14-15 De lovløse drar sverdet og spenner buen. De vil felle den hjelpeløse og fattige, slakte ned den som går på rett vei. Sverdet skal ramme deres eget hjerte, buene skal brytes i stykker
Salme 69. 33-34
De hjelpeløse ser det og blir glade. Dere som søker Gud, må deres hjerter leve! For HERREN hører på de fattige, han forakter ikke sine egne når de er fanger
Salme 82. 3-4
Hjelp svake og farløse til deres rett, frikjenn hjelpeløse og fattigfolk, berg fattige og svake, fri dem fra de lovløses hånd!
Ordsp. 10. 4
Doven hånd gjør fattig, men flittige hender gjør rik
Ordsp. 11. 24
En strør ut og får igjen, en annen er gjerrig og ender i fattigdom
Ordsp. 13. 7-8
En kan spille rik, men har ingen ting, en annen spiller fattig, men eier mye. Noen kan kjøpe seg fri med rikdom, men den fattige blir ikke utsatt for trusler
Ordsp. 14. 20-21, 31
Selv av sin neste blir den fattige hatet, mange er de som elsker den rike. Synd gjør den som forakter sin neste, salig er den som viser medynk med de fattige. v.31Den som undertrykker den svake, håner hans skaper, den som hjelper den fattige, gir Gud ære
Ordsp. 15. 15-16
For en fattig er alle dager onde, den fornøyde gjør hver dag til en fest. Bedre å ha lite og frykte HERREN enn å ha stor rikdom med uro
Ordsp. 16. 5, 18-19
HERREN avskyr den som har et hovmodig hjerte, når tiden er inne, blir han straffet. v.18-19 Stolthet kommer før sammenbrudd, hovmod før fall. Bedre å være ydmyk med de fattige enn å dele bytte med de stolte
Ordsp. 17. 5
Den som spotter den fattige, håner hans skaper, den som gleder seg over ulykke, slipper ikke straff
Ordsp. 18. 23
Den fattige kommer med bønn om nåde, den rike svarer med harde ord
Ordsp. 19. 1, 4, 17, 22
Bedre å være fattig og hel i sin ferd enn en dåre med falske lepper. v.4 Rikdom skaffer mange venner, men den fattige mister den vennen han har. v.17 Den som hjelper den fattige, låner til HERREN, som vil lønne ham for det han har gjort. v.22 Troskap er det en ønsker av et menneske; bedre å være fattig enn en løgner
Ordsp. 20. 13
Elsk ikke søvnen, for da blir du fattig; lukk opp øynene og spis deg mett
Ordsp. 21. 13
Den som lukker øret for den fattiges skrik, skal selv rope uten å få svar
Ordsp. 21. 17
Den som elsker fest, blir fattig, den som elsker vin og olje, blir aldri rik
Ordsp. 22. 2, 7, 16, 22-23
Rik og fattig møtes, HERREN har skapt dem begge. v.7 Den rike er herre over den fattige, den som låner, blir slave under långiveren. v.16 Den som undertrykker fattige for selv å bli rik, og den som gir gaver til rike, lider bare tap. v.22-23 Ran ikke en fattig fordi han er fattig, knus ikke den hjelpeløse i retten. For HERREN vil føre saken for dem og røve livet fra røverne
Ordsp. 23. 20-21, 30-33
Vær ikke blant dem som drikker seg fulle på vin og fråtser i kjøtt. For drankeren og fråtseren blir fattige, den søvndrukne blir kledd i filler. v.30-33 Jo, de som sitter lenge oppe over vinen, de som kommer for å smake på kryddervinen. Se, ikke på vinen hvor rød den er, hvordan den funkler i begeret, og hvor lett den renner ned. Til sist biter den som en slange, den hugger som en orm. Da ser dine øyne underlige ting, og hjertet snakker tull og tøv
Ordsp. 28. 3, 6
En stormann som undertrykker fattige, han er styrtregn som skyller brødkornet bort. v.6 Bedre å være fattig og hel i sin ferd enn å være rik og gå krokveier
Ordsp. 29. 7
Den rettferdige kjenner de fattiges sak, men den urettferdige er uten innsikt
Ordsp. 29. 14
Når en konge dømmer de fattige rettferdig står tronen hans støtt for alltid
Ordsp. 30. 8-9
Hold falskhet og løgn langt borte fra meg! Gjør meg verken fattig eller rik, men la meg få den maten jeg trenger. Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet deg og sa: «Hvem er HERREN?» eller bli så fattig at jeg stjal og krenket min Guds navn
Fork. 4. 13-16
LEDERE SKIFTES. Det er bedre med en fattig unggutt som er klok, enn en gammel konge som er dum og ikke lenger har vett til å la seg advare…
Fork. 5. 7
Ser du at fattige undertrykkes, at rett og rettferd blir krenket i din provins, så undre deg ikke over dette…
Fork. 9. 13-16, 18
DEN FATTIGE VISMANNEN. v.15 I byen fantes en mann som var fattig, men vis. Det var han som berget byen med sin visdom. Likevel var det ingen som husket denne fattige mannen. v.18 Visdom er bedre enn krigsvåpen, men èn som trår feil, kan ødelegge mye godt.
Jes. 25. 4
Du ble et vern for de svake, et vern for de fattige i deres nød, et ly mot styrtregn, en skygge mot heten…
Jes. 32. 7-8
Kjeltringenes våpen er onde. Han legger skamløse planer, vil skade de hjelpeløse med løgn når den fattige taler sin sak. Men stormannen legger store planer. Han står fast på det som er stort.
Am. 8. 4-8
DOM OVER UÆRLIG HANDEL. Hør dette, dere som tråkker fattige ned og gjør ende på de hjelpeløse i landet! Dere sier: «Nå er nymånefesten over, så vi kan selge korn, og sabbaten, så vi kan åpne kornsalget? Da gjør vi målet for lite og prisen for høy og fusker med falske vekter. Da kjøper vi småkårsfolk for penger, en fattig for et par sandaler, og selger avfallskorn!»…
Sef. 3. 9-20
FRELSE FOR ISRAELS REST. v.12 Jeg lar det bli igjen hos deg et ydmykt og fattig folk. De skal ta sin tilflukt til HERRENS navn. v.17-18 HERREN din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd som på en høytidsdag. Jeg frir deg fra den dagen du måtte tåle spott
Sak. 7. 10
Dere skal ikke undertrykke enker og farløse innflyttere og fattige! Dere skal ikke tenke ut ondt mot hverandre i hjertet…
Sak. 9. 9-10
FREDSKONGEN PÅ SION. Bryt ut i jubel, datter Sion! Rop av glede, datter Jerusalem! Se, din konge kommer til deg, rettferdig og rik på seier, fattig er han og rir på et esel, på en eselfole. Jeg skal gjøre ende på vognene i Efraim og hestene i Jerusalem, krigsbuen skal brytes i stykker. Han skal forkynne fred for folkeslagene, hans velde skal nå fra hav til hav, fra Storelven til jordens ender.
Matt. 6. 1-4
GAVER TIL DE FATTIGE. Pass dere for å gjøre gode gjerninger foran øynene på folk, for å bli sett av dem. Da får dere ingen lønn hos deres far i himmelen. Når du gir en gave til de fattige, skal du ikke utbasunere det, slik hyklere gjør i synagogene og på gatene for å bli æret av mennesker. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. Når du gir en slik gave, skal ikke den venstre håden vite hva den høyre gjør, for at det kan være en gave i det skjulte. Og din Far, som er i det skjulte, skal lønne deg.
Matt. 11. 5-6
Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Og salige er den som ikke faller fra på grunn av meg.»
Mark. 12. 41-44
DEN FATTIGE ENKENS GAVE. v.43-44 Da kalte han disiplene til seg og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten. For de ga alle av sin overflod, men hun ga det av sin fattigdom, alt hun eide, det hun hadde å leve av.»
Luk. 12. 13-21, 33-34, 48
LIGNELSEN OM DEN RIKE BONDEN. v.20-21 Men Gud sa til ham: `Uforstandig menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?` Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud. v.33-34 Selg det dere eier, og gi gaver til de fattige. Skaff dere pengepunger som ikke slites ut, en uforgjengelig skatt i himmelen, der tyver ikke kommer til og møll ikke ødelegger. For hvor skatten deres er, der vil også hjertet deres være. v.48 Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer.
Luk. 14. 7-14
BESKJEDENHET OG GJESTFRIHET. v.8 «Når du blir bedt i selskap, så ta ikke plass øverst ved bordet… v.11-14 For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» Når du skal ha gjester til middag eller kveldsmåltid, skal du ikke be venner eller søsken eller slektninger eller rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og uføre, lamme og blinde. Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få lønn for dette når de rettferdige står opp fra de døde.»
Rom. 15. 26-27
For menighetene i Makedonia og Akaia har bestemt at de vil samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem. De har selv bestemt dette og står jo også i gjeld til dem. De skylder å hjelpe dem med materielle gaver når de selv, som hedninger, har fått del i deres åndelige gaver…
2. Kor. 8. 9
Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: Enda han var rik, ble han fattig for deres skyld, så dere skulle bli rike ved hans fattigdom
Jak. 2. 1-13
RIKE OG FATTIGE. Mine Søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk. v.5-6 Hør mine kjære søsken: Har ikke Gud utvalgt de fattige i verden til å være rike i troen og til å arve det riket han har lovet dem som elsker ham? Men dere har foraktet den fattige! Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere fram for retten?
Åp. 3. 17-18
Du sier: «Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken. Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se
Åp. 13. 16-18
Det tvinger alle – små og store, rike og fattige, frie og slaver – til å ha et merke på sin høyre hånd eller på pannen. Og ingen kan kjøpe eller selge noe uten å ha dette merket: dyrets navn eller det tall som svarer til navnet. Her gjelder det å ha visdom. La den som har forstand, regne ut dyrets tall! For det er et menneskers tall, og tallet er 666.