1. Mos. 31. 36
Da ble Jakob sint og anklaget Laban. Han sa til han; «Hva galt har jeg gjort, eller hvilken synd, siden du forfølger meg slik?
2. Mos. 32.-33.6
GULLKALVEN. 32.19-20 Da Moses nærmet seg leiren og fikk se gullkalven og dansen, flammet sinnet slik opp i ham at han kastet tavlene fra seg og slo dem i stykker mot fjellet. Så tok han kalven som de hadde laget, kastet den på ilden og malte den til sølv. Støvet strødde han på vannet, og han lot israelittene drikke det…
Dom. 14.
SAMSONS GIFTEMÅL. Samson dro ned til Timna. Der fikk han se en kvinne, en av filistrenes døtre. Da han kom hjem igjen, fortalte han det til sin far og sin mor: I Timna så jeg en av døtrene til filistrene», sa han. «Henne må dere la meg få til kone.» Foreldrene sa til ham: «Finnes det ikke døtre i slekten din, eller en eneste kvinne i folket vårt, siden du vil gå å finne deg en kone hos de uomskårne filisterne?» Men Samson sa til faren: «Henne må du la meg få, hun er den rette for meg.» v.5-6 Så dro Samson og foreldrene hans ned til Timna. Da de nådde vinmarkene utenfor byen, kom en ung løve brølende imot ham. Da kom HERRENS ånd over ham, og han rev løven i stykker med bare nevene, som om han rev et kje. Men han fortalte ikke til foreldrene hva han hadde gjort… v.19 HERRENS ånd kom over ham, og han gikk ned til Asjkalon og slo i hjel tretti mann. Så tok han klærne deres og lot dem som hadde løst gåten, få dem til festdrakter. I fullt sinne dro han hjem til sin far… v.20 Men Samsons kone ble gitt til den fremste av brudesvennene.
1. Sam. 20. 24b-34
SAUL BLIR SINT PÅ JONATAN. v.31-33 Så lenge Isai- sønnen lever på jorden, står verken du eller ditt kongedømme trygt. Send bud og hent ham hit til meg, for nå skal han dø?» «Hvorfor skal han dø?» spurte Jonatan. «Hva galt har han gjort?» Men Saul ville løfte spydet og støte det gjennom ham. Da forsto Jonatan at faren ville drepe David
2. Kong. 5.
ELISJA HELBREDER NAAMAN. Naaman, arameerkongens hærfører, hadde stor innflytelse hos sin herre og var vel ansett, for ved hans hjelp hadde HERREN gitt aramerne seier. Mannen var en stor kriger og han hadde en hudsykdom… v.9 Så kom Naaman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus. Elisja sendte et bud ut til ham og sa: «Gå og vask deg sju ganger i Jordan! Så skal kroppen din bli frisk og du bli ren.» Da ble Naaman sint og dro bort… v.14 Så dro Naaman ned til Jordan og dukket seg sju ganger i elven, slik gudsmannen hadde sagt. Da ble kroppen hans fisk igjen som kroppen til en liten gutt, og han ble ren
2. Krøn. 26.
KONG USSIA I JUDA. v.4-5 Ussia gjorde det som var rett i HERRENS øyne, slik hans far Amasja hadde gjort. Han søkte Gud så lenge Sakarja levde, han som forsto seg på gudesyner. Og så lenge han søkte HERREN, ga Gud ham fremgang. v.16-19 Men da han hadde fått stor makt, ble hjertet hans ødelagt av hovmod. Han var troløs mot HERREN sin Gud. Han gikk inn i tempelet for å brenne røkelse på røkelsesalteret. Men presten Asarja gikk inn etter ham sammen med HERRENS prester, åtti modige menn. De stilte seg i veien for kong Ussia og sa til ham: «Du har ikke lov til å brenne røkelse for HERREN, Ussia. Det kan bare prestene gjøre, Arons sønner som er helliget til det. Gå ut av helligdommen! For du har vært troløs, og det gir deg ingen ære hos HERREN din Gud». Da ble Ussia sint der han sto med en røkelsesskål i hånden, klar til å brenne røkelse. Men da han ble sint på prestene brøt det ut en hudsykdom på pannen hans. Dette skjedde foran røkelsesalteret i HERRENS hus…
Neh. 4. 1-6
Da Sannballat hørte at vi holdt på å bygge muren, ble han sint; han var fra seg av raseri. Han spottet judeerne og sa til landsmennene sine og til hæren i Samaria: «Hva er det disse elendige judeerne driver på med? Skal de bygge opp igjen, ofre og fullføre på èn dag? v.4 «Hør, vår Gud, hvordan vi blir hånt! La spotten vende tilbake over deres egne hoder. La dem bli plyndret og ført som fanger til et fremmed land! Dekk ikke over deres skyld, og la ikke synden bli visket ut for ditt ansikt. De har krenket bygningsmennene.» Så bygde vi opp igjen muren i halv høyde helt rundt, og folket la sitt hjerte i arbeidet
Neh. 5.
SLETTING AV GJELD. v.6-7 Da jeg hørte klageropene og det de fortalte, ble jeg svært sint. Men hjertet mitt ga meg råd, og jeg irettesatte de fremste og stormennene og sa til dem: «Krever dere inn noe dere har lånt til deres egne brødre? » Så innkalte jeg til et folkemøte om dette
Est. 1., 2.4
DRONNING VASJTI TROSSER KONG XERXES. 1.12-13 Men dronning Vasjti nektet å komme på kongens ord som evnukkene bar fram. Kongen ble svært sint og harmen brant i ham. Han vendte seg til vismennene, de som var kyndige i å tyde tidene, for på denne måten ble alle kongens saker lagt fram for alle som var kyndige i lov og rett… 1.16 Memukan sa til kongen og stormennene:» Dronning Vasjti har ikke bare brutt seg mot kongen, men mot alle stormenn og folk i provinsene til Xerxes… 1.21-22 Kongen og stormennene synes godt om dette forslaget, og kongen gjorde som Memulkan sa. Han sendte brev til alle provinsene sine, til hver enkel provins med den skriften de brukte der, og til hver enkelt folk på det språket de snakket, om at hver mann skulle være herre i sitt eget hus og snakke språket til sitt eget folk. 2.4 Den unge kvinnen som kongen synes best om, kan bli dronning i stedet for Vasjti. Dette forslaget likte kongen godt, og han satte det i verk
Est. 3.
HAMAN VIL DREPE ALLE JØDER. v.5-6 Da Haman så at Mordekai ikke falt på kne og ikke bøyde seg for ham, ble han fylt av sinne. Men han synes det var for lite å legge hånd bare på Moderkai. De hadde fortalt hvilket folk Morderkai hørte til, og nå ville Haman utrydde alle jøder, folket til Morderkai, i hele riket til kong Xerxes
Est. 5. 9-14
HAMAN VIL DREPE MORDERKAI. Den dagen gikk Haman derfra glad og fornøyd. Men da han fikk se Mordekai, som satt i slottsporten, verken reiste seg eller var redd ham, ble Haman fylt av sinne mot ham …
Salme 37. 7-9
Vær stille for HERREN og vent på ham! Bli ikke sint på den som lykkes på sin vei, den som setter i verk onde planer! Gi slipp på vreden, la harmen ligge! Bli ikke sint, det fører til det onde. For voldsmenn skal utryddes, men de som venter på HERREN, skal arve landet
Ordsp. 12. 16
Den dumme viser straks sitt sinne, klok er den som tier når han krenkes
Ordsp. 14. 17, 29
Den som er bråsint, gjør dumme ting, den som legger onde planer blir hatet. v.29 Den som er sen til vrede, har stor innsikt, den bråsinte viser hvor dum han er
Ordsp. 15. 1, 18
Milde svar demper sinne, sårende ord vekker harme. v.18 Den som er sint, volder trette, den som er sen til vrede, får striden til å stilne
Ordsp. 24. 19
Vær ikke sint på dem som gjør ondt, misunn ikke de lovløse!
Ordsp. 27. 3
Steinen er tung, sand veier mye, den dummes sinne er tyngre enn begge
Jer. 3. 6-13
DE TROLØSE SØSTRENE. v.11-13 HERREN sa til meg: Den frafalne Israel er mer rettferdig enn den troløse Juda. Gå og rop ut disse ordene mot nord: Vend tilbake du frafalne Israel! sier HERREN. Jeg er ikke lenger sint på dere, for jeg er trofast, sier HERREN. Jeg er ikke vred til evig tid. Bare innse din skyld. For du har gjort opprør mot HERREN din Gud. Du bød deg fram for fremmede under hvert frodig tre. Du hørte ikke på min røst, sier HERREN.
Esek. 22. 23-31
ALLE I LANDET GJORDE URETT. v.31 Så øser jeg ut mitt sinne over dem, med min vredes ild gjør jeg ende på dem. Jeg lar deres gjerninger komme over deres eget hode, sier HERREN GUD.
Jona 4.
JONAS HARME OG GUDS NÅDE. Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint. Han ba til HERREN: «HERRE! Var det ikke det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor ville jeg skynde meg og flykte til Tarsis. For jeg vet at du er en nådig og barmhjertig Gud. Du er sen til vrede og rik på miskunn, så du angrer ulykken. Men nå, HERRE, bare ta livet mitt! For jeg vil heller dø enn leve.» Da sa HERREN: «Er du virkelig så sint?» v.9 Da sa Gud til Jona: «Er du virkelig så sint på grunn av ricinus-busken?» Han svarte: «Jeg er så sint at jeg kunne dø»…
Matt. 5. 21-26
DRAP OG SINNE. Dere har hørt det er sagt til forfedrene: `Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.`Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror:`Din idiot!`skal være skyldig for det høye råd, og den som sier:`Din ugudelige narr!`skal være skyldig til helvedes ild…
Mark. 10. 13-16
JESUS OG BARNA. De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Og han tok dem til seg, la hendene på dem og velsignet dem.
Luk. 4. 14-30
JESUS I SYNAGOGEN I NASARET. v.28-30 Alle i synagogen ble rasende da de hørte dette. De sprang opp og jaget ham ut av byen. De drev han mot en skrent i åssiden der byen deres lå, og ville styrte ham utfor. Men han gikk midt i blant flokken og dro bort.
Joh. 5. 16-30
SØNNENS FULLMAKT. Fordi Jesus hadde gjort dette på sabbaten, begynte jødene å forfølge ham. Men han sa til dem: «Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider.» Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få han drept. For ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gud. v.26-30 For slik Far har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv og han har også gitt ham myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen. Undre dere ikke over dette, for den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom. Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer etter det jeg hører, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg.
Joh. 7. 23-24
Når et menneske blir omskåret på en sabbat for at ikke Moseloven skal bli brutt, hvordan kan dere da bli så sinte på meg fordi jeg gjorde hele mannen frisk på en sabbat? Døm ikke etter dere ser, døm heller rettferdig!»
Apg. 16. 16-40
PAULUS OG SILAS I FENGSEL. En gang vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavekvinne som hadde en spådomsånd i seg. De som eide henne, tjente gode penger på spådomskunstene hennes. Hun fulgte etter Paulus og oss mens hun ropte og skrek: «Disse folkene er tjenere for Gud, Den høyeste, og de forkynner dere veien til frelse.» Dette gjentok seg flere dager. Da ble Paulus sint, snudde seg og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu navn: Far ut av henne!» Og den forlot henne på timen. Da herrene hennes forsto at det ikke var mer fortjeneste å håpe på, grep de Paulus og Silas og trakk dem med seg til myndighetene på torget…
Ef. 4. 26-27
Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede. Gi ikke djevelen rom
Ef. 6. 4
Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem omsorg, så de får den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje
Jak. 1. 19-27
HØRE OG GJØRE. Dette må dere vite, mine kjære søsken: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint. For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud. Legg da av alt urent og all ondskap, og ta ydmykt imot ordet som er plantet i dere, og som har makt til å frelse sjelene deres. Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv…