Velg en side

1. Mos. 8. 20-22

Noa bygde et alter for HERREN, og han tok noen rene dyr og noen rene fugler og ofret brennoffer på alteret. Og HERREN kjente den behagelige duften. Da sa HERREN i sitt hjerte: «Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld, selv om menneskehjertet vil det onde fra ungdommen av. Aldri mer vil jeg drepe alt som lever, slik jeg nå har gjort. Så lenge jorden står, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt.»

1. Mos. 12. 1-9

GUD KALLER OG VELSIGNER ABRAM.  v.7 HERREN viste seg for Abram og sa: «Jeg vil gi dette landet til din ætt.» Og der bygde Abram et alter for HERREN, som hadde vist seg for ham…

1. Mos 13. 3-4

ABRAM OG LOT.  Han dro fra sted til sted, fra Negev og helt til Betel, til det stedet der han før hadde hatt teltet sitt, mellom Betel og Ai, til stedet der han hadde reist et alter første gang. Der påkalte Abram HERRENS navn

1. Mos. 22. 1-19

GUD SETTER ABRAHAM PÅ PRØVE.  v.9 Da de kom til det stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Så bandt han Isak, sønnen sin, og la han på alteret, oppå veden…  v.11 Men HERRENS engel ropte til han fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg!» Han sa: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for meg.»…  v.15-18 Da ropte HERRENS engel til Abraham fra himmelen for andre gang og sa: «Jeg sverger ved meg selv, sier HERREN: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal innta fiendenes porter. Ved din ætt skal alle folkeslag på jorden velsigne seg fordi du hørte på meg»

1. Mos 26. 23-35

PAKTEN MED ABIMELEK.  v.25 Så bygde Isak et alter der og påkalte HERRENS navn. Han slo også opp teltet sitt der, og slavene gravde en brønn…

1. Mos. 35. 1

Gud sa til Jakob: «Bryt opp, dra til Betel og slå deg ned der! Der skal du bygge et alter Gud, han som viste seg for deg da du rømte fra Esau, broren din.»  v.7 Der bygde han et alter og kalte stedt El- Betel, for der hadde Gud åpenbart seg for ham da han rømte fra broren sin

2. Mos. 17. 8-16

SEIER OVER AMALEKITTENE.  v.10-13 Josva gjorde som Moses sa, og kjempet mot Amalekittene, mens Moses, Aron og Hur gikk opp på toppen av høyden. Da gikk det slik til at så lenge Moses holdt hånden oppe, hadde israelittene overtaket. Men så snart han lot hånden synke, fikk amalekittene overtaket. Men da Moses ble trett i hendene, fant de en stein og plasserte under ham. Han satte seg på den, og Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side. Da var hendene hans støe helt til solen gikk ned. Josva slo ned amalekittene og deres hær med sverd…  v.15-16 Da bygde Moses et alter og kalte det «HERREN er mitt banner». Han sa: «En hånd på HERRENS banner! HERREN skal kjempe mot amalekittene fra slekt til slekt.»

2. Mos. 20. 22-26

ALTERET.  v.24-26 Et alter av jord skal du lage for meg. På det skal du ofre dine brennoffer og fredsoffer, ditt småfe og storfe. Overalt hvor jeg lar navnet mitt nevnes, skal jeg komme til deg og velsigne deg. Men om du lager et steinsalter for meg, skal du ikke bygge det av tilhugget stein. For bruker du meisel på steinene, vanhelliger du dem. Du skal ikke gå opp til mitt alter på trapper, for at din nakenhet ikke skal blottes foran det.

2. Mos. 34. 13-14

Dere skal rive ned altrene deres og slå i stykker steinstøttene, og Asjera – stolpene skal dere hugge ned. Du skal ikke tilbe noen annen gud, for HERRENS navn er Nidkjær; han er en nidkjær Gud

2. Mos. 40. 1-33

TELTHELLIGDOMMEN BLIR REIST OG INNVIET.  v.32-33 De vasket seg når de skulle gå inn i telthelligdommen, og når de skulle tre fram for alteret, slik HERREN hadde befalt Moses. Så reiste han forgården rundt boligen og alteret og hengte opp teppet foran porten til forgården. Slik fullførte Moses arbeidet.

3. Mos. 17. 10-11

Enhver fra Israels hus eller blant innflytterne som bor hos dem, som spiser blod, skal jeg vende meg mot og støte ut fra folket hans. For en skapnings liv er i blodet, og jeg har gitt dere blodet på alteret til soning for livet deres. Blodet soner fordi livet er i det

4. Mos. 18. 17

Men de førstefødte av storfe, sau og geit kan du ikke løse ut; de er hellige. Blodet av dem skal du stenke på alteret, og fettet skal du brenne. Det skal være et gaveoffer til en duft som er behagelig for HERREN

5. Mos. 16.21-17.1

RETT GUDSDYRKELSE.  Du skal ikke sette ned noen Asjera-stolpe, ikke en trestolpe av noen slag, ved siden av alteret du bygger for HERREN din Gud, og heller ikke reise noen steinstøtte, for det hater HERREN din Gud. Du skal ikke ofre til HERREN din Gud okser eller sauer som har en feil av alvorlig slag, for det er avskyelig for HERREN din Gud.

Jos. 22. 10-34

ALTERET VED JORDAN.  v.33-34 Israelittene syntes godt om svaret. De priste Gud og tenkte ikke mer på å gå til strid mot rubenittene og gadittene for å ødelegge landet de bodde i. Rubenittene og gadittene kalte alteret «Vitne», for de sa: «Det skal være et vitne for oss om at HERREN er Gud.»

Dom. 2. 1-5

HERRENS ENGEL ADVARER ISRAELITTENE.  HERRENS engel kom fra Gilgal opp til Bokim og sa: Jeg førte dere opp fra Egypt og inn i det landet som jeg med ed hadde lovet fedrene deres. Jeg sa: «Jeg skal aldri bryte min pakt med dere, og dere skal ikke slutte pakt med innbyggerne i dette landet. Alterne deres skal dere rive ned.» Men dere adlød meg ikke. Hva er det dere har gjort? Derfor sier jeg nå: Jeg vil ikke drive dem bort for dere. De skal bli en snare for dere, og gudene deres skal bli en felle for dere. Da HERRENS engel hadde sagt dette til israelittene, gråt folket høyt. Derfor kalte de stedet Bokim. Og de ofret til HERREN der.

Dom. 6. 11-32

HERREN KALLER GIDEON TIL DOMMER.  Da kom HERRENS engel og satte seg under eiketreet i Ofra, det som tilhørte Joasj av av Abieser-slekten. Gideon, sønnen til Joasj, holdt på å terske hvete i vinprressen for å berge kornet fra midjanittene. Da viste HERRENS engel seg for ham og sa til ham: «HERREN er med deg , du djerve kriger»…  v.24 Så bygde Gideon et alter for HERREN der og kalte det : «HERREN er fred». Den dag i dag står det i Ofra, som tilhører Abieser-slekten.  v.30-32 Byens folk sa da til Joasj: «La sønnen din komme ut! Han skal dø! Han har revet ned Baal- alteret og hugget ned Asjera stolpen som stod ved siden av det.» Men Joasj sa til alle som stod omkring ham: Vil dere stride for Baal? Vil dere hjelpe han? Den som strider for han skal dø før morgenen gryr. Dersom han er gud la han stride for seg selv mot den som har revet ned alteret hans. Den dagen fikk Gideon navnet Jerubbaal, for de sa: «La Baal stride mot ham siden han har revet ned alteret hans!»

1. Sam. 2. 12-26, 33-34

ELI-SØNNENES ONDSKAP.  v.25 Når en mann synder mot en annen, skal Gud dømme ham. Men når en mann synder mot HERREN, hvem skal da be for ham? Men de hørte ikke på faren, for HERREN ville at de skulle dø.  v.33-34 Bare en eneste mann i ditt hus vil jeg la være å rydde bort fra mitt alter. Jeg vil la dine øyne slukne og ditt liv tæres bort, og alle som vokser opp i ditt hus, skal dø i sin beste alder. Det som rammer dine to sønner Hofni og Pinhas, skal du ha som tegn: De skal begge dø på samme dag

1. Sam. 7. 2-17

SAMUEL STYRER I ISRAEL.  v.17 Siden vendte han tilbake til Rama, for der bodde han, og der var han dommer for Israel. I Rama bygde han et alter for HERREN.

1. Sam. 14. 35

Og Saul bygde et alter for HERREN. Det var det første alteret han bygde for HERREN

2. Sam. 24.

FOLKETELLEINGEN OG PESTEN.  v.18 Samme dag kom Gad til David og sa: «Gå opp og reis et alter for HERREN på treskeplassen til jebusitten Aravna!» David gikk da dit opp, slik som HERREN hadde pålagt ham gjennom Gad.  v.25 Der bygde David et alter for HERREN og bar fram brennoffer og fredsoffer. Da hørte HERREN bønnene for landet, og pesten holdt opp å herje i Israel.

1. Kong. 8. 12-53, 54-66

SALOMOS BØNN VED TEMPELVIGSLINGEN.  v.14-15 Så snudde kongen seg og velsignet hele Israels menighet mens de sto. Han sa: Velsignet er HERREN, Israels Gud, som med sin hånd har fullført det som han med sin munn lovet min far David da han sa: …  v.54-66 VELSIGNELSEN AV TEMPELET.  Da Salomo hadde fullført hele denne bønnen til HERREN om nåde, reiste han seg opp foran HERRENS alter, der han hadde ligget på kne med hendene utbedt mot himmelen. Stående velsignet han hele Israels menighet med høy røst og sa: …

1. Kong. 8. 22-27

Så sto Salomo for HERRENS alter midt foran hele Israels menighet. Han bredte hendene ut mot himmelen og sa: HERRE, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken oppe i himmelen eller her nede på jorden. Du holder pakten og viser godhet mot dine tjenere når de ferdes helhjertet for ditt ansikt. Du har holdt det løfte du ga din tjener David, min far. Du har oppfylt med din hånd det som du har lovet med din munn, slik vi ser i dag. Så hold nå, HERRE Israels Gud, det løfte du ga din tjener David, min far, da du sa: «Det skal aldri mangle en mann av din ætt til å sitte på Israels trone for mitt ansikt, så sant dine sønner akter på sin ferd og vandrer for mitt ansikt slik du har gjort.» La det nå stå fast, HERRE, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener David, min far! Men bor Gud virkelig på jorden? Se, himmelen og himlers himmel kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygd!

1. Kong. 12.32-13.10

DOMSORD MOT ALTEERET I BETEL.  Den femtende dagen i den åttende måneden holdt Jeroboam en fest i likhet med den store festen som feires i Juda, og han bar fram offer på alteret.  13.1 Men nettopp som Jeroboam sto foran alteret for å tenne offerilden, kom det etter HERRENS vilje en gudsmann fra Juda til Betel. På HERRENS ord roper han mot alteret: Alter, alter!…  13.4-5 Da kong Jeroboam hørte de ordene som gudsmannen ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa. «Grip ham!» Straks visnet hånden som han strakte ut, og han greide ikke å ta den til seg igjen. Alteret revnet, og den fete asken strømmet utover. Det var tegnet som gudsmannen hadde gitt på HERRENS ord

1. Kong. 18. 16-46

ELIA PÅ KARMEL.  v.21 Elia trådte fram for hele folket og sa: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er HERREN Gud, så følg ham; og er Baal Gud, så følg ham!»  v.30-34 Da sa Elisa til folkemengden: «Kom hit til meg!» Og hele folket gikk bort til ham. Så satte han i stand igjen HERRENS alter, som var revet ned. Han tok tolv steiner, en for hver av stammene etter sønnene til Jakob, han som HERREN hadde talt dette ordet til: «Israel skal være ditt navn.» Av disse steinene bygde han et alter i HERRENS navn. Og rundt omkring alteret gravde han en grøft så stor at den svarte til en åker som var to sea såkorn. Han la veden til rette, delte opp oksen og la den oppå veden. Så sa han: «Fyll fire krukker med vann og øs det ut over brennofferet og veden!»…

2. Kong. 16. 10-20

FORANDRINGER I TEMPELET.  Kong Ahas dro til Damaskus for å møte assyrerkongen Tiglat-pileseer. Da han fikk se det alteret som var der, sendte han en tegning av alteret og en nøyaktig beskrivelse av det til presten Uria. Og før kong Ahas kom tilbake fra Damaskus, hadde presten Uria bygd alteret. Han hadde i ett og alt fulgt den tegningen kong Ahas hadde sendt fra Damaskus…

1. Krøn. 21. 18

Da sa HERRENS engel til Gad at han skulle be David gå opp til jebusitten Ornans treskeplass og reise et alter for HERREN der…

2. Krøn. 15.

KONG ASA RENSER GUDSDYRKELSEN.  v.7-8 Men vær sterke og la ikke hendene synke! Dere skal få lønn for det dere gjør.» Da Asa hørte disse ordene, den profetien som Oded-profeten hadde båret fram, gjorde han seg sterk og fikk fjernet alle de motbydelige gudene fra hele Juda og Benjamin og fra de byene han hadde inntatt i Efraims fjelland. Og han innviet på nytt HERRENS alter, det som sto foran forhallen i HERRENS hus

2. Krøn. 26.

KONG USSIA I JUDA.  v.4-5 Ussia gjorde det som var rett i HERRENS øyne, slik hans far Amasja hadde gjort. Han søkte Gud så lenge Sakarja levde, han som forsto seg på gudesyner. Og så lenge han søkte HERREN, ga Gud ham fremgang.  v.16-19 Men da han hadde fått stor makt, ble hjertet hans ødelagt av hovmod. Han var troløs mot HERREN sin Gud. Han gikk inn i tempelet for å brenne røkelse på røkelsesalteret. Men presten Asarja gikk inn etter ham sammen med HERRENS prester, åtti modige menn. De stilte seg i veien for kong Ussia og sa til ham: «Du har ikke lov til å brenne røkelse for HERREN, Ussia. Det kan bare prestene gjøre, Arons sønner som er helliget til det. Gå ut av helligdommen! For du har vært troløs, og det gir deg ingen ære hos HERREN din Gud». Da ble Ussia sint der han sto med en røkelsesskål i hånden, klar til å brenne røkelse. Men da han ble sint på prestene brøt det ut en hudsykdom på pannen hans. Dette skjedde foran røkelsesalteret i HERRENS hus…

2. Krøn. 31.

TEMPELREFORMEN.  Da de var ferdige med alt dette, dro alle de israelittene som var til stede, ut til byene i Juda. De slo i stykker steinstøttene, hogg ned Asjera stolpene, og rev ned offerhaugene og alterene i hele Juda og Benjamin, i Efraim og Manasse, til det ikke var noe igjen av dem. Så vendte alle israelittene hjem til byene sine, hver til sin eiendom

2. Krøn. 33.

JUDA-KONGENE MANASSE OG AMON.  v.10-13 Da talte HERREN til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre etter. Derfor lot HERREN assyrerkongens hærførere komme mot dem. De fanget Manasse med kroker, bandt ham med bronselenker og førte han til Babel. Men da han var i nød, ba han om velvilje for HERREN sin Guds ansikt. Han ydmyket seg dypt for sine fedres Gud. Han ba til ham og ble bønnhørt. Gud hørte hans rop om nåde og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongerike. Da forsto Manasse at det er HERREN som er Gud.  v.16 Så satte han i stand HERRENS alter, og der bar han fram fredsoffer og takkoffer. Og han sa til judeerne at de skulle tjene HERREN, Israels Gud…

2. Krøn. 34. 1-13

KONG JOSJIA REFORMERER GUDSDYRKELSEN.  v.3-5 I det åttende regjeringsår, da han ennå var ung, begynte han å søke sin stamfar Davids Gud. Og i det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhauger og Asjera- stolper og for utskårne og støpte gudebilder. I hans nærvær rev de ned alterene til Baal – gudene, og røkelsesalterene som sto oppå dem, hogg han i stykker. Asjera-stolpene og de utskårne og støpte bildene knuste han til støv, som han strødde på gravene til folk som hadde ofret til dem. Prestenes knokler brente han på deres egne altere. Slik renset han Juda og Jerusalem

Esra 3. 1-3

Da den sjuende måneden kom og israelittene hadde slått seg ned i byene, samlet folket seg alle som en i Jerusalem. Noen begynte å bygge alter for Israels Gud. Det var Josva, sønn av Josadak, og hans brødre prestene, og Serubabel, sønn av Sjealtiel, og hans brødre. På alteret skulle de ofre brennoffer, slik det står skrevet i loven til gudsmannen Moses. De reiste alteret der det før hadde stått, selv om de fryktet folkene i landområdene omkring, og de bar fram brennoffer til HERREN, både morgenoffer og kveldsoffer

Salme 84. 4

Spurven har funnet sitt hjem, svalen har fått seg et rede hvor den kan legge sine unger, ved dine altere, HERRE Sebaot, min konge og min Gud

Jes. 19. 19

Den dagen skal det være et alter for HERREN midt i Egypt og en steinstøtte for HERREN ved grensen…

Jes. 36.

SANNHERIBS HÆRFERD MOT JUDA.  v.7 Men hvis du svarer meg: «Det er HERREN vår Gud vi stoler på», da spør jeg deg: Var det ikke hans offerhauger og altere Hiskia tok bort da han sa til folket i Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere bøye dere og tilbe»?

Luk. 1. 8-13

En dag gjorde Sakarja tjeneste for Gud, for turen var kommet til hans vaktskift. De kastet lodd, som skikken var blant prestene, og det falt på ham å gå inn i Herrens tempel for å ofre røkelse. Mens ofringen fant sted, sto hele folkemengden utenfor å ba. Da viste en HERRENS engel seg for ham på høyre side av røkelsesalteret. Sakarja ble slått av redsel da han så dette. Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja! Din bønn er blitt hørt. Din kone Elisabeth skal føde deg en sønn og du skal gi han navnet Johannes…

Apg. 17. 16-34

PAULUS TALER I ATEN.  v.23 For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: «For en ukjent Gud». Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere

Rom. 3. 25

Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått

1. Kor. 9. 13

Vet dere ikke at de som gjør tjeneste i tempelet, lever av tempelets inntekter, og at de som tjener ved alteret, får en del av det som ofres på alteret? På samme måte har Herren bestemt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet

1. Kor. 10. 1-22

ISRAEL I ØRKENEN SOM ADVARENDE EKSEMPEL.  v.18-22 Se på Israels folk! Har ikke de som spiser av offeret, del i det som skjer på alteret?  Sier jeg med dette at avgudsoffer betyr noe, eller at en avgud virkelig er noe? Nei, slike offer blir ofret til onde ånder og ikke til Gud. Og jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med de onde åndene. Dere kan ikke drikke både Herrens beger og de onde ånders beger. Dere kan ikke delta ved Herrens bord og ved onde ånders bord. Eller våger vi å utfordre Herren til harme? Er vi sterkere enn han?

Fil. 1.27-2.18

KJEMP FOR EVANGELIET MED KRISTI SINNELAG.  1.30 Dere står i den samme kampen som dere før har sett meg kjempe, og nå hører dere at jeg fremdeles står i den.  2.13 For det er Gud som er virksomme i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.  2.17-18 Ja, om jeg (Paulus) selv skal ofres mens jeg gjør altertjeneste og bærer deres tro fram som offer, er jeg likevel glad og gleder meg med dere alle. Så må også dere være glade og glede dere sammen med meg.

Hebr. 9. 1-10

GUDSTJENESTEN I DEN GAMLE PAKT.  Også den første pakten hadde sine forskrifter om gudstjeneste, og den hadde sin jordiske helligdom…  v.3-5 Bak det innerste forhenget var det et annet rom som kalles Det aller helligste. Det hadde et røkelsesalter av gull og paktkisten som var kledd med gull over det hele. I kisten var det en gullkrukke med manna, Arons stav som fikk friske skudd, og paktstavlene og den hadde sin jordiske helligdom. Over kisten var herlighetens kjeruber; de skygget over soningsstedet. Dette kan vi ikke gå nærmere inn på…

Jak. 2. 14-26

TRO OG GJERNINGER.  Hva hjelper det, søsken, om noen sier at han tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?…  v.18-26 Kanskje vil noen si: «Du har tro, jeg har gjerninger.» Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg ut fra gjerningene vise meg min tro. Du tror at Gud er èn? Det gjør du rett i. Også de onde åndene tror det – og de skjelver! Du tankeløse menneske, vil du ikke innse at tro uten gjerninger er til ingen nytte? Var det ikke på grunn av gjerninger at vår far Abraham ble kjent rettferdig da han bar fram Isak, sønnen sin, som offer på alteret? Slik kan du se at troen virket sammen med gjerningene hans, og gjennom gjerningene ble troen fullendt. Dermed ble det skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt «Guds venn». Dere ser altså at mennesker kjennes rettferdig på grunn av gjerninger og ikke bare på grunn av tro. Var det ikke slik med Rahab også, hun som var prostituert? Hun ble kjent rettferdig på grunn av gjerninger, fordi hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei. For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger.

Åp. 8. 2-4

Og jeg så de sju englene som står framfor Gud, og det ble gitt dem sju basuner. En annen engel, som hadde et røkelseskar av gull, kom og stilte seg ved alteret. Han fikk en stor mengde røkelse som han skulle legge sammen med alle de helliges bønner på gullalteret foran tronen. Og fra engelens hånd steg det opp for Guds ansikt en sky av røkelse sammen med de helliges bønner

Åp. 11. 1-14, 19

TEMPELET OG DE TO VITNENE.  Jeg fikk en målestang som lignet en stav, og det ble sagt til meg: «Reis deg og mål Guds tempel og alteret, og tell dem som tilber der! Men forgården utenfor tempelet skal du ikke ta med, den skal du ikke måle. For den er overlatt til hedningene, og i 42 måneder skal de trampe ned den hellige byen. Men jeg vil sette mine to vitner, kledd i sekkestrie, til å profitere i 1260 dager»…  v.13 I samme stund kom det et stort jordskjelv. En tiendedel av byen raste sammen, og sju tusen mennesker ble drept i jordskjelvet. De som var igjen, ble slått av redsel og ga himmelens Gud ære.  v.19 Da ble Guds tempel i himmelen åpnet, og hans paktkiste kom til syne inne i tempelet. Og det kom lyn og drønn, tordenbrak og jordskjelv og store hagl.