1. Mos. 6. 6
Da angret HERREN at han hadde laget mennesker på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte…
1. Mos. 37.
JOSEF OG BRØDRENE HANS. v.34-36 Så flerret Jakob klærne sine, bandt sekkestrie om hoftene og sørget over sønnen sin i lange tider. Alle sønnene og døtrene hans kom for å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste. «I sorg skal jeg gå ned til min sønn i dødsriket», sa han. Og faren gråt over sønnen sin. Men midjanittene solgte Josef i Egypt, til Potifar, som var hoffmann hos farao og sjef for livvakten.
1. Mos. 50. 10-11
De kom til Goren-Haatad, som ligger på den andre siden av Jordan, og holdt en stor og verdig sørgehøytid der. Josef sørget over faren i sju dager. Kanaaneerne som bodde i landet, så sørgehøytiden i Goren- Haatad og sa: «Det er en verdig sørgehøytid egypterne holder.» Derfor kalte de stedet Abel-Misrajim. Det ligger på den andre siden av Jordan
3. Mos. 19.
HELLIGHETSREGLER FOR ISRAELITTENE. v.28 Dere skal ikke rispe dere opp på kroppen i sorg over en som er død, og ikke brenne inn skrifttegn på dere. Jeg er HERREN
5. Mos. 14. 1-2
FORBUDTE SØRGESKIKKER. Dere er barn av HERREN deres Gud. Dere skal ikke skjære dere opp eller rake dere snaue over pannen i sorg over en avdød. For du er et hellig folk for HERREN din Gud. Blant alle jordens folk har HERREN utvalgt deg til å være hans folk, hans dyrebare eiendom.
5. Mos. 26. 1-15
FØRSTEGRØDEN OG TIENDEN. v.10 Og se, jeg bringer førstegrøden av det som er høstet inn på den jorden du har gitt meg, HERRE.» Du skal sette den ned for HERREN din Guds ansikt, og du skal tilbe HERREN din Gud. v.14 Jeg har ikke spist av tienden mens jeg hadde sorg. Jeg har ikke båret bort noe av den mens jeg var uren, og ikke gitt noe av den til de døde. Jeg har vært lydig mot HERREN min Gud og gjort alt det du har pålagt meg
Dom. 21.
ISRAEL OG BENJAMIN SLUTTER FRED. v.5-7 Så sa israelittene: «Hvem i alle Israels stammer kom ikke opp i forsamlingen, til HERREN? «For de hadde sverget en høytidelig ed om at den som ikke kom opp til HERREN i Mispa, skulle dø. Israelittene sørget over sine brødre i Benjamin og sa: «I dag er en stamme hugget av fra Israel. Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de kan få seg koner? Vi har jo sverget ved HERREN at vi ikke vil gi dem noen av døtrene våre»… v.23-25 Slik gjorde benjamittene. De tok seg hver sin kone blant de dansende jentene som de hadde bortført. Så vendte de tilbake til sin egen eiendom, bygde opp igjen byene og bosatte seg der. Israelittene dro også derfra, hver til sin egen stamme og sin egen slekt, hjem til eiendommen sin. I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde som han selv fant for godt.
1. Sam. 1.
SAMUEL BLIR FØDT. v.8 Men Elkana, mannen hennes, sa til henne : «Hvorfor gråter du, Hanna, og hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte så fullt av sorg? Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?» v.12-15 Slik ba Hanna lenge for HERRENS ansikt, og Eli fulgte munnen hennes med øyene. For Hanna ba stille, i sitt hjerte. Bare leppene hennes rørte seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var full, og han sa til henne: «Hvor lenge skal du vise deg full? Se til å få rusen av deg!» «Nei, herre», svarte Hanna, «jeg er en kvinne som bærer på en tung sorg. Vin eller annen sterk drikk har jeg ikke drukket. Men jeg har tømt mitt hjerte for HERRENS ansikt
2. Sam. 11.
DAVID OG BATSEBA. v.27 Men da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til seg. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i HERRENS øyne.
Esra 10. 6
Da dro Esra bort fra plassen foran HERRENS hus og inn i rommet til Johanan, sønn av Eljasjib. Der ble han natten over uten å smake verken brød eller vann, for han sørget over troløsheten til dem som hadde vært i eksil
Neh. 1.
NEHEMJA BER FOR FOLKET SITT. v.4 Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud…
Neh. 2. 1-10
NEHEMJA FÅR DRA TIL JERUSALEM. Det var i måneden nisan i det tjuende året til kong Artaxerxes. Jeg tok vinen som sto foran kongen, og ga ham. Han hadde aldri før sett meg nedtrykt. Kongen sa til meg: «Hvorfor ser du så nedtrykt ut? Du er da ikke syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg»…
Est. 4.
MORDEKAIS PLAN OM REDNING. v.3 I hver provins der kongens ord og befaling nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage, og mange la seg i sekk og aske. v.15-16 Da ba Ester dem si til Mordekai: «Gå og kall sammen alle jøder som befinner seg i Susa, og hold faste for min skyld. Dere skal ikke spise eller drikke på tre dager, verken om natten eller dagen. Jeg og tjenestejentene mine vil også faste på samme måte. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om et ikke er etter loven. Skal jeg gå til grunne, så går jeg til grunne.» Moderkai gikk av sted og gjorde alt som Ester pålagt ham.
Job. 2. 11-13a
JOB OG DE TRE VENNENE. Da Jobs tre venner fikk høre om alt det vonde som hadde rammet ham, kom de til ham, hver fra sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Naama. De møttes for å sørge med ham og for å trøste ham. Mens de ennå var et stykke borte, fikk de øye på ham: men de kjente ham ikke igjen. De brast i gråt, flerret kappene sine og kastet støv over hodet. Så satt de hos ham på jorden i sju dager og sju netter. Ingen sa et ord til ham, for de så at hans smerte var stor
Job. 5. 11
Han reiser alle nedbøyde opp, redder de sørgende i sikkerhet
Salme 35. 13-14
Men jeg kledde meg i sekkestrie da de var syke. Jeg plaget meg med faste og ba med hodet bøyd som for en venn eller bror. Lik en som sørger over sin mor, gikk jeg nedbøyd i svarte klær
Ordsp. 10. 1
En klok sønn er til glede for sin far, men en tåpelig sønn er til sorg for sin mor
Ordsp. 15. 13
Glede i hjerte gjør ansiktet vennlig, sorg i hjertet gjør motløs
Jes. 57. 14-21
DEN SOM ER KNUST OG NEDBØYD I ÅNDEN. v.18-19 Jeg så hvilke veier han gikk. Nå vil jeg helbrede ham og lede ham og gi han trøst. Hos de sørgende skaper jeg ny frukt på leppene: Fred, fred til den som er nær, og til den som er langt borte, sier HERREN. Jeg vil helbrede ham
Jes. 63. 10, 14
Men de var trassige og gjorde hans hellige Ånd sorg. Så ble han en fiende for dem, han kjempet selv imot dem. v.14 Lik budskap som går ned i dalen, førte HERRENS Ånd dem til hvile. Slik ledet du ditt folk for å skape deg et herlig navn
Jes. 66. 10
Gled dere over Jerusalem og fryd dere over henne, alle dere som elsker henne! Ta del i hennes glede, alle dere som sørger over henne!
Jer. 4. 27-29
HERRENS PLAN. Så sier HERREN: Hele landet skal legges øde, men jeg skal ikke gjøre ende på det. Jorden sørger over dette, og himmelen mørkner over den. For jeg har talt og lagt min plan, jeg angrer ikke og tar den ikke tilbake…
Jer. 34. 1-7
PROFETI OM SIKIAS FANGENSKAP. v.4-5 Men hør nå HERRNS ord, Sidkia, du som er konge i Judea! Så sier HERREN om deg: Du skal ikke dø for sverd, i fred skal du dø. Og slik de tente ild til ære for fedrene dine som var konge før deg, skal de tenne ild til ære for deg. De skal holde sørgehøytid over deg og rope: «Å, ve, herre!» Dette er ordet jeg har talt, sier HERREN
Klag. 2. 5, 16
HERREN ble en fiende. Han slukte Israel, slukte alle borgerne, gjorde ende på festningene og dynget datter Juda ned med sorg og savn. v.16 Alle fiender gaper mot deg. De plystrer hånlig og skjærer tenner. De sier; Vi har slukt henne. Dette er dagen vi ventet på; endelig fikk vi se den!
Esek. 7.
ENDEN KOMMER. v.2 Du, menneske! Så sier HERREN Gud til Israels land: Enden kommer, enden over de fire verdenshjørnene… v.13c På grunn av sin synd kan ingen sikre sine liv. v.19 De kaster sølvet på gaten og regner gullet som noe urent. Verken sølvet eller gullet kan berge dem på HERRENS vredesdag. Det stiller ikke tørsten, den fyller ikke magen. Men det har fått dem til å falle i synd. v.25 Redselen kommer, de søker redning, men finner den ikke. v.27 Da skal kongen sørge, fyrsten skal ikle seg redsel, og folk skal skjelve på hånden. Jeg vil gå fram mot dem slik de selv har dømt. Da skal de kjenne at jeg er HERREN.
Esek. 24. 15-27
PROFETENS SORG. HERRENS ord kom til meg: Mennesket, se, med et slag tar jeg fra deg det som gir øynene dine glede. Men sørg ikke, gråt ikke og fell ingen tårer! Du skal sukke i stillhet, men du skal ikke holde sørgetid over de døde. Bind turbanen på deg og ta sandaler på føttene! Skjul ikke skjegget, og spis ikke brødet folk kommer med!…
Sak. 12.
JERUSALEM OMRINGES OG BEFRIS. v.9-12 Den dagen akter jeg å utrydde alle folkeslagene som kommer mot Jerusalem. Men over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem, øser jeg ut en nådes og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret. De skal klage over ham som en klager over sin eneste sønn, og sørge bittert over ham som en sørger over den førstefødte. Den dagen skal klagen i Jerusalem være like stor som klagen over Hadad-Rimmon i Megiddo-dalen. Landet skal holde klage, hver slekt for seg: …
Matt. 9. 14-17
FEST OG FASTE. v.15 «Kan vel bryllupsgjestene sørge så lenge brudgommen er hos dem?» svarte Jesus. «Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste…
Matt. 26. 36-46
I GETSEMANE. v.38-42 Da sa han til dem : «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time? Våk å be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak». Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far! Om ikke dette begeret kan gå forbi meg, og jeg må drikke det, så la viljen din skje»
Mark. 14. 32-42
I GETSEMANE. v.34 og han sa til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her å våk!» v.37-38 Da han kom tilbake og fant dem sovende, sa han til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke en eneste time? Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak»
Mark. 16. 9-14
JESUS VISER SEG FOR DISIPLENE. Etter at Jesus var stått opp igjen, tidlig den første dagen i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av. Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært med ham, og som nå sørget og gråt. Men da de fikk høre at han levde, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke. Senere viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de gikk på veien og skulle ut på landet. Også disse kom og fortalte det til de andre, men de trodde ikke dem heller. Til sist viste han seg også for de elleve mens de var samlet til måltid. Han bebreidet dem for deres vantro og harde hjerter, for de hadde ikke trodd dem som hadde sett at han var stått opp.
Joh. 16. 16-24
SORGEN SKAL BLI TIL GLEDE. v.20 Sannelig, sannelig , jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede… v.22-24 Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere. På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen.
2. Kor. 7. 2-16
GLED OVER MENIGHETENS ANGER. v.9-10 så er jeg nå bare glad. Ikke fordi jeg gjorde dere bedrøvet, men fordi sorgen drev dere til omvendelse. For dette var en sorg etter Guds vilje; altså har vi ikke gjort dere noen skade. En slik sorg fører til omvendelse og frelse, og det angrer ingen. Men sorg som er av denne verden, fører til død
Ef. 4. 30
Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag
Hebr. 12. 4-17
GUD OPPDRAR OSS. v.5-11Har dere glemt den formaning som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt det ikke når Herren irettesetter, mist ikke motet når han refser. For den Herren elsker, viser han til rette, og han straffer hver sønn han tar seg av. Hold ut og la dere oppdra, for Gud tar seg av dere som sønner. Ja, la meg få se den sønn som faren ikke viser til rette! Hvis dere ikke blir vist til rette som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn. Vi har hatt våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under åndenes Far, så vi kan vinne livet? For fedrene viste oss til rette bare en kort tid og slik de selv syntes var best. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans herlighet. All irettesettelse synes nok å være mer til sorg enn til glede mens den står på. Men siden gir den tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den
Åp. 17.-19.10
DOMMEN OVER BABYLON.
BABYLONS FALL. 18. v.8 Derfor skal plagene hennes komme på èn og samme dag: død og sorg og hungersnød, og hun skal brennes opp med ild. For mektig er Herren Gud som dømmer henne.» v.20 – Fryd deg over henne, du himmel og dere hellige, apostler og profeter! For Gud har dømt henne og gitt dere oppreisning
Åp. 18.
BABYLONS FALL. v.3 For alle folkeslag har drukket vredens vin fra hennes horeri, jordens konger har drevet hor med henne, og kjøpemennene på jorden har blitt rike av hennes overdådige luksus… v.9 Jordens konger, de som har levd med henne i hor og luksus, de skal gråte og bryte ut i klagerop over henne når de ser røyken stige opp der hun brenner… v.11 Kjøpmennene på jorden skal gråte og sørge over henne fordi ingen kjøper skipslastene deres lenger… v.14 «Frukten som var ditt livs begjær, er blitt borte for deg. All din pynt og prakt er gått tapt og skal aldri finnes mer»
Åp. 21. 1-8
EN NY HIMMEL OG EN NY JORD. v.3-5 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord»