ABRAMS SEIER OVER FIRE KONGER. I de dager Amrafel var konge i Sinaer, Arjok konge i Ellasar, Kedor-Laomer konge i Elam og Tidal konge over Gojim, førte de krig mot Bera, kongen i Sodoma, Birsja, kongen i Gomorra, Sjinab, kongen i Adma. Sjemeber, kongen i Sebojim, og mot kongen i Bela, det som nå er Soar. Alle disse slo seg sammen og dro til Siddim-dalen, det som nå er Saltsjøen…
SEIER OVER AMALEKITTENE. v.10-13 Josva gjorde som Moses sa, og kjempet mot Amalekittene, mens Moses, Aron og Hur gikk opp på toppen av høyden. Da gikk det slik til at så lenge Moses holdt hånden oppe, hadde israelittene overtaket. Men så snart han lot hånden synke, fikk amalekittene overtaket. Men da Moses ble trett i hendene, fant de en stein og plasserte under ham. Han satte seg på den, og Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side. Da var hendene hans støe helt til solen gikk ned. Josva slo ned amalekittene og deres hær med sverd… v.15-16 Da bygde Moses et alter og kalte det «HERREN er mitt banner». Han sa: «En hånd på HERRENS banner! HERREN skal kjempe mot amalekittene fra slekt til slekt.»
HERREN GIR SEIER. v.6 Så vit da at det ikke er på grunna av din rettferdighet HERREN din Gud lar deg innta dette gode landet, for du er et stivnakka folk.
LOVER OM KRIG. Når du drar ut i krig mot dine fiender og ser hester og vogner, en hær som er større enn din, skal du ikke være redd for dem. For HERREN din Gud er med deg, han som førte deg opp fra Egypt… v.4 For det er HERREN deres Gud som går med dere; han vil kjempe for dere mot fiendene og gi dere seier»
JEFTAS SEIER OVER AMMONITTENE. v.29 Da kom HERRENS ånd over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse. Han dro helt ut til Mispa i Gilead, og derfra dro han ut mot ammonittene…
Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort.» Jonatan fortalte ham det: «Jeg tok litt honning på enden av staven som jeg hadde i hånden, og smakte på den. Her står jeg. Jeg er rede til å dø.» Saul sa: «Måtte Gud la det gå meg ille både nå og siden om du ikke må dø etter dette Jonatan.» Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har vunnet denne store seieren for Israel? Aldri! Så sant HERREN lever, ikke et hårstrå skal falle fra hodet hans og ned på bakken. For han har hatt Gud med seg i det han har gjort i dag.» Slik berget folket Jonatan, og han slapp og dø
SEIER OVER FILISTERNE. v.19 Da ba David HERREN om råd. «Skal jeg dra ut mot filisterne? Vil du gi dem i mine hender?» Og HERREN svarte David: «Dra opp! Jeg vil gi filisterne i dine hender»
DAVID SEIRER OVER FILISTRENE. Da ba David Gud om råd: «Skal jeg dra ut mot filistrene? Vil du gi dem i mine hender? » Og HERREN svarte: Dra bare ut; jeg vil gi dem i dine hender.» Så dro de opp til Baal- Perasim, og der slo David dem. v.13-14 Men filistrene kom igjen og spredte seg utover dalen. Da ba David Gud om råd igjen, og han svarte: Du skal ikke følge like etter dem. Gå rundt dem, så kommer du på dem rett foran bakatrærne … v.16-17 David gjorde som Gud hadde befalt ham. De slo filisterhæren og forfulgte den fra Gibeon til Geser. Davids navn ble kjent i alle land, og HERREN lot frykt for ham komme over alle folkeslag.
HERREN GIR JOSJAFAT SEIER. 20.13-15 Alle judeerne sto der for HERRENS ansikt med sine familier, sine kvinner og barn. Midt i forsamlingen kom HERRENS ånd over levitten Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jèiel, Mattanjas sønn, som var av Asafs slekt. Han sa: «Lytt, alle judeere og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier HERREN til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet av denne store styrken; for dette er ikke deres kamp, men Guds… 20.18-19 Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og alle som bodde i Jerusalem, falt ned for HERREN og tilba ham. De levittene som hørte til Kehat – og Korah-sønnene, reiste seg for å lovsynge HERREN, Israels Gud, med høy og kraftig stemme… 20.21-22 Etter å ha rådført seg med folket valgte han ut sangere som skulle lovprise HERREN i hellig prakt. De dro ut i spissen for krigerne mens de sang: «Pris HERREN, evig varer hans miskunn!» Så snart de stemte i med jubelrop og lovsang, lot HERREN ammonittene, moabittene og folket fra Seìr-fjellene, de som rykket fram mot judeerne, falle i bakhold. Slik ble de slått
KONG AMASJA SEIER OVER EDOM. v.2-3 Han gjorde det som var rett i HERRENS øyne, men ikke med et helt hjerte. Så snart Amasja hadde sikret seg kongsmakten, drepte han de tjenerne som hadde slått i hjel hans far, kongen…
Syng en ny sang for HERREN, for han har gjort under! Hans høyre hånd og hellige arm har gitt ham seier…
Hesten gjøres klar til stridens dag, men det er HERREN som gir seier.
SYND OG FRELSE. Se, HERRENS hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tungt til å høre. Nei, det er skylden som skiller dere fra deres Gud. Syndene deres skjuler ansiktet hans så han ikke hører dere. v.8-9 Fredens vei kjenner de ikke, det finnes ingen rett i fotsporene deres. De lager seg krokveier, den som går der kjenner ikke fred. Derfor er retten langt borte fra oss, rettferdighet når oss ikke. Vi håper på lys men se, det er natt, på lysglans, men vi går i mørke. v.12-13a Våre mange lovbrudd er foran deg, våre synder vitner mot oss. For vi vet om våre lovbrudd, og vi kjenner vår skyld. Vi har gjort opprør og fornektet HERREN, snudd oss bort fra vår Gud… v.15-17 Sannheten er borte, den som vender seg fra det onde, blir plyndret. HERREN så det, og det var ondt i hans øyne, for det fantes ingen rett. Han så ikke noen som kom til hjelp, han undret seg over at ingen grep inn. Men hans arm ga ham seier, hans rettferd støttet ham. Han kledde seg i rettferd som brynje og satte frelsens hjelm på hodet. Han kledde seg i hevnens drakt og hyllet seg i lidelsens kappe. v.20 En som løser ut, skal komme til Sion, til dem hos Jakob som vender om fra synd, sier HERREN
FREDSKONGEN PÅ SION. Bryt ut i jubel, datter Sion! Rop av glede, datter Jerusalem! Se, din konge kommer til deg, rettferdig og rik på seier, fattig er han og rir på et esel, på en eselfole. Jeg skal gjøre ende på vognene i Efraim og hestene i Jerusalem, krigsbuen skal brytes i stykker. Han skal forkynne fred for folkeslagene, hans velde skal nå fra hav til hav, fra Storelven til jordens ender.
Han skal ikke knuse et knekket siv og ikke slukke en rykende veke før han har ført retten fram til seier
SEIER OVER VERDEN. v.33 Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!»
Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Vet dere ikke at på stadion deltar alle i løpet, men bare èn får seierprisen? Løp da slik at dere vinner den! Alle som deltar i kamplekene, må nekte seg alt. De gjør det for å vinne en seierkrans som visner, vi for å vinne en seierkrans som ikke visner. Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål. Jeg er heller ikke lik en nevekjemper som slår i luften. Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal komme til kort.
Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet. Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?
Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
KRISTI FYLDE OG DÅPEN. v.9-12 For i hans kropp bor hele guddomsfylden, og i ham som er hodet for alle makter og åndskrefter, har dere fått denne fylden. I ham ble også dere omskåret, men ikke av menneskehender. Dere ble omskåret med Kristi omskjærelse da dere kledde av dere den kroppen som kjøttet har makten over. For i dåpen ble dere begravet med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde… v.15 Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset… v.19 Men ut fra ham vokser hele kroppen og blir støttet og holdt sammen av sine ledd og bånd. Da vokser den slik Gud vil
TRO I PRØVELSE OG FRISTELSE. Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. v.6-8 Men man må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, splittet som han er, og ustø i all sin ferd… v.12-15 Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierkrans, som Gud har lovet dem som elsker ham. Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar. Når lysten har blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død
MENIGHETEN OG HYRDENE. v.2-4 Vær hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil, og ikke for vinnings skyld, men av hjertet. Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt ansvar for, men vær et forbilde for flokken. Når den øverste hyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens seierkrans som aldri visner
PRØV ÅNDENE. Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden. På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden. De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem. Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden. De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem. Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss. Den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd. v.13 At vi blir i ham og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin Ånd
TROEN HAR SEIRET. Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og den som elsker Gud, som har født oss, elsker også den som er født av ham. Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn, er at vi elsker Gud og holder hans bud. Og hans bud er ikke tunge. For alt som er født av Gud, seirer over verden. v.5 Og det som har seiret over verden er vår tro. Hvem andre seirer over verden enn den som tror at Jesus er Guds sønn?
Jeg vet om de trengsler du må lide, og hvor fattig du er – men du er rik. Jeg vet også at du blir spottet av dem som kaller seg jøder, men ikke er det. For de er Satans synagoge. Vær ikke redd for det du skal lide: Djevelen skal kaste noen av dere i fengsel for at dere skal bli satt på prøve, og i ti dager skal dere lide trengsler. Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets seierkrans. v.13 Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone. Likevel holder du fast ved mitt navn. Og du har ikke fornektet troen på meg, ikke engang i de dager da Antipas, mitt trofaste vitne, ble slått i hjel i byen deres, der Satan bor
Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet et nytt navn som ingen kjenner uten den som får det. v.26 Den som seirer og holder seg til mine gjerninger helt til det siste, skal jeg gi makt over folkene: …
Den som seirer, skal bli kledd i hvitt, og jeg vil aldri stryke navnet hans ut av livets bok, men kjennes ved navnet hans for min Far og hans engler. v.10-12 Fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg gjennom den tiden av prøvelser som skal komme over hele jorden. Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, så ingen kan ta seierkransen fra deg! Den som seirer, vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og aldri mer skal han forlate det. Jeg vil skrive min Guds navn på ham sammen med navnet på min Guds by, det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen, fra Gud – og også mitt nye navn. v.21 Den som seirer, vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, slik jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone
TILBEDELSE I HIMMELEN. v.8-11 Hver av de fire skapningene hadde seks vinger og var dekket av øyne overalt, også under vingene. Natt og dag roper de uten stans: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den allmektige, han som var og som er og som kommer. Hver gang de fire skapningene priser og ærer og takker ham som sitter på tronen, og som lever i all evighet, faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet. De kaster sine seierkranser fram for tronen og roper: Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få pris og ære og makt. For du har skapt alt, ved din vilje ble alt til, skapt av deg.
DEN STORE HVITE SKAREN. v.10 Og de ropte med høy røst: Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen og fra Lammet …
Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa: «Nå er seieren og makten og riket fra vår Gud kommet, nå har hans Salvede herredømmet. For anklageren er styrtet, han som dag og natt anklaget våre søsken for vår Guds ansikt. De har seiret over ham ved Lammets blod og ved ordet de vitnet, og de hadde ikke livet så kjært at de ikke ville gå i døden…
DEN STORE LOVSANGEN I HIMMELEN. Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang: Halleluja! Seieren, æren og makten tilhører vår Gud, for sanne og rettferdige er hans dommer… v.6-7 Da var det som jeg hørte lyden av en stor skare, et brus av veldige vannmasser og et drønn av mektige tordenbrak. De ropte: «Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, er blitt konge! La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand,… v.10 Jeg kastet meg ned for englenes føtter og ville tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!» Jesu vitnesbyrd er Ånden i profetordet.
KRISTUS KOMMER IGJEN SOM SEIERHERRE. 21.7 Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn