JAKOB DRAR TIL EGYPT. Gud talte til Israel i et syn om natten og sa: «Jakob, Jakob!» Og han svarte: «Her er jeg.» Så sa han: «Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for jeg vil gjøre deg til et stort folk der
GUDS NAVN OG GUDS KALL. 3.3-5 Og Moses sa: «Jeg vil gå bort å se dette merkelige synet. Hvorfor brenner ikke tornebusken opp?» Men da HERREN så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken: «Moses, Moses!» Han svarte: «Her er jeg.» Og Gud sa: «Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene! For stedet du står på er hellig grunn»…
HERRENS LØFTE TIL DAVID. v.6-15 Jeg vandret omkring med israelittene og dommerne over Israel, som jeg satte til å vokte folket mitt: Sa jeg noen gang til noen av dem: «Hvorfor har ikke dere bygd et hus av sedertre for meg?» Nå skal du si til min tjener David: Så sier HERREN over hærskarene: Jeg hentet deg fra beitemarken der du fulgte saueflokken, og satte deg til fyrste over mitt folk Israel. Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og utryddet alle dine fiender for deg. Jeg har gjort navnet ditt stort, som navnet til de største på jorden. Jeg vil gjøre i stand et bosted for mitt folk Israel og plante det der. De skal få bo der og aldri bli uroet mer. Ugjerningsmenn skal ikke lenger plage dem som i gamle dager. Slik har det vært fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel og tvang alle fiendene dine under deg. Nå kunngjør jeg deg at HERREN vil bygge et hus for deg. Det skal skje når dine dager er til ende og du går til dine fedre, at jeg reiser opp din etterkommer, en av sønnene dine, til å etterfølge deg. Jeg vil grunnfeste kongedømmet hans. Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil trygge hans trone til evig tid. Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg. Min godhet vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg. Jeg vil for alltid sette ham over mitt hus og mitt rike, og hans trone skal stå støtt til evig tid. Alle disse ordene og hele synet bar Natan fram for David.
I en drøm, et syn om natten, når folk har falt i dyp søvn eller slumrer i sin seng, åpner han deres ører og forsegler dem med formaning, så mennesker skal slutte med det de gjør, og mannens hovmod blir borte
Den gang talte du i et syn til dine trofaste: «Jeg setter en helt til å hjelpe, reiser opp en utvalgt fra folket. Jeg fant David, min tjener, jeg salvet ham med min hellige olje. Min hånd skal alltid være hos ham, min arm skal gi ham styrke. v.25 Min trofasthet og miskunn skal være hos ham, i mitt navn skal han få kraft. v.34 Men jeg skal ikke trekke min miskunn tilbake og ikke svikte min trofasthet mot ham
HERREN gir de blide syn. HERREN reiser de nedbøyde opp. HERREN elsker de rettferdige
TO SYN. HERRENS ord kom til meg: «Hva ser du Jeremia?» Jeg svarte: «Jeg ser en grein av et våketre.» Da sa HERREN til meg: «Godt sett! For jeg vil våke over mitt ord og sette det i verk.» HERRENS ord kom til meg for andre gang: «Hva ser du?» Jeg svarte: «Jeg ser en kokende gryte, den heller hitover fra nord.» Da sa HERREN til meg… v.19 De skal gå til krig mot deg, men ikke vinne. For jeg er med deg, sier HERREN. Jeg skal berge deg.
PROFETENE. Om profetene. Hjertet er knust i mitt indre, alle knokler skjelver. Jeg er blitt som en drukken, en mann som vinen har fått makt over, på grunn av HERREN og hans hellige ord. v.11 Både profet og prest er ugudelige, selv i mitt hus har jeg funnet ondskapen deres, sier HERREN. v.16 Så sier HERREN over hærskarene: Hør ikke på ordene til de profetene som profeterer for dere! De gjør dere tomme; de forteller om syn fra eget hjerte og ikke fra HERRENS munn. v.20-22 HERRENS vrede legger seg ikke før han har utført og satt i verk planene i sitt hjerte. I dager som kommer skal dere forstå fullt ut. Jeg har ikke sendt profetene, men de løper, jeg har ikke talt til dem, men de profeterer. Om de hadde vært med i mitt råd, kunne de latt folket mitt få høre mine ord og fått dem til å vende om fra sine onde veier og gjerninger
Portene har sunket i jorden. Bommene har han brutt i stykker. Konge og stormenn er i fremmed land. Det finnes ingen lov, selv ikke profetene får syn fra HERREN. v.14 Det profetene dine så, var bare løgn og blendverk. De viste deg ikke sin skyld, vendte ikke din skjebne. Budskapet deres kom fra falske, forførende syner…
Det var i det trettiende året, på den femte dagen i den fjerde måneden, mens jeg var blant de bortførte ved Kebar-elven, at himmelen åpnet seg og jeg så et syn. v.4-28 ESEKIEL FÅR SE GUDS HERLIGHET. Jeg, så, og se! – en stormvind kom fra nord, en stor sky og en flammende ild. Det var lysglans omkring den, og ut fra midten blinket det som et skinnende metall, ut fra ilden… v.28 Lysglansen så ut som buen i skyen på en regnværsdag. Det var dette HERRENS herlighet lignet, slik så den ut. Da jeg fikk se det, kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden, og jeg hørte røsten av en som talte.
AVGUDSDYRKELSE VED TEMPELET. v.2-3 Jeg så, og se! – en som lignet en mann av utseende. Fra det som så ut som hoftene og nedover, var det ild, og fra hoftene og oppover så det ut som en stråleglans, som skinnende metall. Han rakte ut noe med form som en hånd og tok tak i hårluggen min. I syn fra Gud løftet ånden meg opp mellom jord og himmel og brakte meg til Jerusalem, til porten i nord som fører inn i den indre tempelgården. Der inne sto et bilde som vakte Guds brennende sjalusi …
Og ånden løftet meg opp og tok meg med til de bortførte i Kaldea. Dette skjedde i et syn, ved Guds ånd. Så ble synet jeg hadde hatt borte for meg. Og jeg talte til de bortførte om alt det som HERREN hadde vist meg.
Og HERRENS ord kom til meg: Mennesket! hør! Israels hus sier: «Synet han ser, gjelder langt fram, det er fjerne tider han profeterer om.» Derfor skal du si til dem: Så sier HERREN GUD: Ingenting av det jeg har sagt, skal utsettes lenger. Når jeg taler et ord, skal det skje, sier HERREN GUD.
SYNET AV DET NYE TEMPELET. v.2-3 I syn fra Gud tok han meg med til Israel og satte meg ned på et meget høyt fjell. Der var det mot sør en bygning som lignet en by. Han førte meg dit…
HERRENS HERLIGHET KOMMER TIL TEMPELET. v.3-5 Det synet jeg fikk se, lignet synet jeg hadde da han kom for å ødelegge byen, og det jeg hadde ved Kebar-elven. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden. Og HERRENS herlighet kom til tempelet gjennom den porten som vender mot øst. Da løftet ånden meg opp og førte meg til den indre forgården. Og se, HERRENS herlighet fylte tempelet! v.10 Du menneske, fortell Israels hus om tempelet, så de kan skamme seg over sin synd…
NEBUKADNESARS DRØM. I det andre året Nebukadnesar var konge, hadde han drømmer som gjorde han urolig til sinns så han ikke fikk sove. v.9 Hvis dere (Stjernetyderne – vismennene) ikke kan fortelle meg drømmen, er det bare èn dom som gjelder for dere. Men dere er blitt enige om å lure meg med løgn og bedrag til tidene forandrer seg. v.17-19 Så gikk Daniel hjem og forklarte saken for vennene sine, Hananja, Misjael og Asarja. De skulle be Gud i himmelen om å vise barmhjertighet og åpenbare dette mysteriet, så Daniel og vennene hans ikke skulle gå til grunne sammen med resten av vismennene i Babel. Da ble mysteriet åpenbart for Daniel i et syn om natten. Og Daniel velsignet himmelens Gud…
VERDENSRIKENE OG DET EVIGE RIKET. I det første året Belsasar var konge i Babel, hadde Daniel en drøm, og syner gikk gjennom hodet hans mens han lå i sengen. Etterpå skrev han ned drømmen. Her begynner fortellingen… v.21-22 Jeg så på mens dette hornet førte krig mot de hellige og vant over dem, inntil den gamle av dager kom. Da fikk den høyeste hellige sin rett, og tiden kom da de hellige tok over riket…
VÆREN OG BUKKEN. I det tredje året Belsasar var konge, fikk jeg, Daniel, enda et syn, etter det jeg tidligere hadde hatt. I dette synet så jeg at jeg var i borgen Susa, som ligger i provinsen Elam, og jeg så at jeg var ved Ulai- elven. Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! – en vær sto ved elven. Den hadde to horn. Begge hornene var lange, men den ene var lengre enn den andre, og det lengste vokste fram sist. Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot sør. Ingen dyr kunne stå opp mot den, og ingen kunne berge noen fra den. Den gjorde som den ville, og fikk stor makt… v.17b Han sa til meg: «Forstå, menneske, at synet handler om endetiden.»…
DE SYTTI UKENE. v.21-23 ja, mens jeg ennå ba min bønn, fløy Gabriel, den mannen jeg tidligere hadde sett i et syn, helt fram til meg. Det var tiden ved kveldsofferet. Han ville lære meg å sa: «Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt. Da du begynte å be, gikk det ut et ord, og jeg er kommet for å fortelle det til deg, for du er høyt elsket. Legg merke til ordet, så du forstår synet!…
DANIEL FÅR ET SYN VED TIGRIS. 10.12 Så sa han til meg: «Vær ikke redd, Daniel! For fra den første dagen du viet ditt hjerte til å vinne innsikt og til å ydmyke deg for din Gud, er ordene dine blitt hørt, og på grunn av ordene dine har jeg kommet. v.14-15 Nå har jeg kommet for å få deg til å forstå hva som skal hende folket i de siste dager. For dette er enda et syn som handler om de dagene. Mens han talte slik til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden i taushet. 10.18 Han som så ut som et menneske, rørte enda en gang ved meg og ga meg styrke. Han sa: «Vær ikke redd, du høyt elskede. Fred være med deg! Vær sterk, vær sterk!» Og mens han talte til meg ble jeg styrket og sa: «Tal, Herre for du har gitt meg styrke»
SYN OM ISRAELS UNDERGANG.
Budskapet om Ninive. Boken med synene til Nahum fra Elkosj.
Budskapet som profeten Habakkuk fikk se. 2.3 For synet venter på sin fastsatte tid, den vitner om enden, og det lyver ikke. Om det drøyer, så bare vent! For komme skal det, det kommer ikke for sent!
1.7-17 FØRSTE SYN : RYTTERNE. 2.1-14 ANDRE SYN: HORNENE OG SMEDENE. 2.5-9 TREDJE SYN: MÅLESNOREN. 3.1-10 FJERDE SYN: ØVERSTEPRESTEN JOSVA. 4.1-13 FEMTE SYN: LYSESTAKEN OG OLIVENTRÆRNE. 5.1-14 SJETTE SYN : BOKRULLEN. 5.5-11 SYVENDE SYN: KVINNEN I EFA-MÅLET. 6.1-15 ÅTTENDE SYN : DE FIRE VOGNENE.
LØFTET OM DØPERENS FØDSEL. v.22 Da han (Sakarja) kom ut, kunne han ikke tale med dem, og de forsto at han hadde hatt et syn der inne. Han kunne bare gi tegn til dem; han var og ble stum
ÅNDEN GITT PÅ PINSEDAGEN. v.4 Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne. PETER TALER PÅ PINSEDAGEN. v.17-18 I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer. Selv over mine slaver og slavinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk
I Damaskus bodde en disippel som het Ananias. I et syn sa Herren til ham: «Ananias !» Han svarte: «Her er jeg, Herre»…
PETER OG KORNELIUS. v.3-5 En dag ved den niende time hadde han et syn. Han så tydelig en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!» Kornelius stirret på ham og sa forferdet: «Hva vil du herre?» Engelen svarte ham: Dine bønner og gaver til de fattige har steget opp til Gud, så han er blitt minnet om deg. Nå skal du sende noen menn til Jaffa for å hente en mann ved navn Simon med tilnavnet Peter… v.9-16 Dagen etter mens de var underveis og nærmet seg Jaffa, gikk Peter opp på taket for å be; det var ved den sjette time. Han ble sulten og ville spise. Mens de holdt på å lage maten, kom han i ekstase. Han så at himmelen hadde åpnet seg, og at noe dalte ned, det så ut som en stor duk som ble firt ned mot jorden etter de fire hjørnene. I den var alle slags firbente dyr og krypdyr som lever på jorden, og alle slags fugler under himmelen. Og en stemme sa til ham : «Stå opp, Peter, slakt og spis!» Men Peter svarte: «Det kan jeg ikke, Herre!» For jeg har aldri spist noe vanhellig og urent.» For andre gang talte stemmen til ham: «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.» Dette hendte tre ganger, og så ble duken tatt opp til himmelen igjen… v.28 Han sa til dem: «Dere vet at det ikke er tillat for en jøde og omgås eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent
Om natten hadde Paulus et syn. Han så en makedoner som sto og kalte på ham og ba: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!» Da han hadde hatt dette synet, forsøkte vi straks å komme til Makedonia, for vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.
PAULUS I KORINT. v.9-10 En natt sa Herren til Paulus i et syn: «Vær ikke redd! Du skal ikke tie, men tale. Jeg er med deg, og ingen skal gjøre deg noe vondt, for i denne byen har jeg et tallrikt folk»
PAULUS FORSARER SEG FOR KONG AGRIPPA. v.19 Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske synet …
MENNESKESØNNEN ÅPENBARER SEG. v.10-11 På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun. Røsten sa: «Det du får se, skal du skrive ned i en bok og sende til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyratira, Sardes, Filadelfia og Laodikea»… v.16 I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd… v.20 Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene er de sju menighetene.»