1. Mos. 2.4-3.
MENNESKET I EDENS HAGE. 3.15 Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl»
2. Mos. 18. 13-27
JETRO GIR RÅD. v.13-20 Dagen etter satt Moses og skiftet rett blant folket. De sto omkring ham fra morgen til kveld. Da svigerfaren så alt det Moses hadde å gjøre for dem, sa han: «Hva er det du påtar deg for folket? Hvorfor sitter du alene å dømmer mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld?» Moses svarte svigerfaren : «Folket kommer til meg for å spørre Gud om råd. Når de har en sak, kommer de til meg, og jeg skifter rett mellom dem. Jeg gjør dem kjent med Guds forskrifter og lover.» Da sa svigerfaren til ham: «Det er ikke bra, det du gjør. Både du og folket som er hos deg, vil bli helt utslitt. Dette er altfor tungt for deg. Du kan ikke gjøre det alene. Hør nå på meg! Jeg vil gi deg et råd, og Gud skal være med deg. Du skal tre fram for Gud på vegne av folket og legge sakene deres fram for ham. v.24–27 Moses hørte på svigerfaren og gjorde det han sa. Han valgte ut dyktige menn av hele Israel og satte dem til overhoder for folket. Noen skulle være førere for tusen, andre for hundre, femti og ti. Og de skiftet rett blant folket til enhver tid. Hver vanskelig sak kom de til Moses med, og hver liten sak dømte de selv. Så lot Moses svigerfaren dra, og han gikk hjem til sitt land.
Dom. 16. 4-31
SAMSON OG DALILA. v.16-17 Etter hvert som hun plaget ham dag ut og dag inn med maset sitt og aldri lot ham få fred, ble han så lei seg at han helst ville dø. Så fortalte han henne hele hemmeligheten: «Det har aldri kommet rakekniv på hodet mitt; for jeg var en Guds nasireer helt fra mors liv av. Hvis jeg blir raket, mister jeg kreftene og blir svak som et menneske»…
1. Sam. 1.
SAMUEL BLIR FØDT. v.11 Hun (Hanna) ga et løfte og sa. «HERRE over hærskarene! Se til din tjenestekvinne i hennes nød. Husk på meg, glem ikke din tjenestekvinne, men la meg få en sønn. Så vil jeg gi ham til HERREN for hele hans levetid, og det skal aldri komme rakekniv på hans hode»…
2. Sam. 20. 1-22
SJEBA GJØR OPPRØR. v.16-22 Da var det en klok kvinne som ropte innenfra byen: Hør her! Hør her! Be Joab komme nærmere, så jeg kan få snakke med ham.» Han gikk da bort til henne og kvinnen spurte: «Er du Joab? «Ja», svarte han. Hun sa til ham: «Hør på det tjenestekvinnen din har å si:» «Ja, jeg hører», svarte han. Da sa kvinnen: «I gamle dager pleide folk å si: Gå og spør deg for i Abel – og så var saken avgjort. Jeg er blant de trofaste og fredsommelige i Israel. Men du prøver å ødelegge en by som er en mor i Israel. Hvorfor vil du ødelegge HERRENS eiendom?» Joab svarte: «Nei, langt i fra! Jeg vil slett ikke ødelegge eller herje. Det forholder seg slik at en mann fra Eraim-fjellene som heter Sjeba og er sønn av Bikri, har løftet hånden mot kong David. La meg bare få tak i ham, så skal jeg dra bort fra byen. Da sa kvinnen til Joab: «Du skal få se at hodet hans blir kastet til deg over muren.» Så gikk kvinnen til folket i byen med sitt kloke råd. De hogg hodet av Sjeba, sønn av Bikri, og kastet det ut til Joab. Da blåste han i hornet, og hæren løste seg opp og dro hjem, hver til sitt. Joab dro tilbake til Jerusalem, til kongen.
Esra 9.
ESRAS BØNN. v.6 Min Gud! Jeg skammer meg og skjemmes over å løfte ansiktet mot deg, min Gud! For våre synder er så mange at de har vokst oss over hodet, og vår skyld er så stor at den når til himmelen… v.15 HERRE, Israels Gud, du er rettferdig. Vi er en rest som har sluppet unna til denne dag. Se, her er vi for ditt ansikt med vår skyld. Men slik kan ingen bli stående for deg.
Job. 2. 11-13a
JOB OG DE TRE VENNENE. Da Jobs tre venner fikk høre om alt det vonde som hadde rammet ham, kom de til ham, hver fra sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Naama. De møttes for å sørge med ham og for å trøste ham. Mens de ennå var et stykke borte, fikk de øye på ham: men de kjente ham ikke igjen. De brast i gråt, flerret kappene sine og kastet støv over hodet. Så satt de hos ham på jorden i sju dager og sju netter. Ingen sa et ord til ham, for de så at hans smerte var stor
Job. 9. 27
Jeg sier til meg selv: «Glem klagen, løft hodet og vær glad!»
Salme 140. 8
GUD HERRE, min sterke frelser, du verner hodet mitt i kamp
Ordsp. 1. 8-9
Lytt min sønn, til din fars formaning, forkast ikke rettledning fra din mor! For det er en vakker krans om hodet, et kjede som pryder halsen din
Ordsp. 4. 1-9
SETT VISDOMMEN HØYT. v.6-9 Forlat ikke visdommen, så vokter hun deg, elsk henne, så verner hun deg. Viktigst er visdom. Kjøp deg visdom, kjøp deg innsikt med alt du eier! Sett henne høyt, så løfter hun deg. Ta henne i favn, så bringer hun deg ære. Hun setter en vakker krans på hodet ditt og gir deg en praktfull krone
Ordsp. 17. 24, 27
Den kloke har visdom for øye, dårens blikk flakker til jordens ender. v.27 Klok er den som sparer på ord, den forstandige holder hodet kaldt
Fork. 2. 13
Jeg så at visdom er bedre enn dårskap, slik lyset er bedre enn mørket. Den vise har øyne i hodet, mens dåren går omkring i mørke…
Jes. 9. 15
De eldste og den fornemme er hodet, halen er profeten som lærer bort løgn
Jes. 59. 17, 20
Han kledde seg i rettferd som brynje og satte frelsens hjelm på hodet. Han kledde seg i hevnens drakt og hyllet seg i lidelsens kappe. v.20 En som løser ut, skal komme til Sion, til dem hos Jakob som vender om fra synd, sier HERREN
Esek. 22. 23-31
ALLE I LANDET GJORDE URETT. v.31 Så øser jeg ut mitt sinne over dem, med min vredes ild gjør jeg ende på dem. Jeg lar deres gjerninger komme over deres eget hode, sier HERREN GUD.
Dan. 2. 24-49
DANIEL TYDER KONGENS DRØM. v.38 Menneskene, hvor de enn bor, dyrene på marken og fuglene under himmelen, alle har han gitt i din hånd, og han satt deg til hersker over dem. Du er hodet av gull…
Ob. 15
For HERRENS dag er nær over alle folkeslag. Slik du har gjort skal det gjøres mot deg. Dine gjerninger kommer tilbake over ditt eget hode.
Jona 4.
JONAS HARME OG GUDS NÅDE. v.6 Da lot HERREN Gud en ricinus-busk vokse opp over Jona for å kaste skygge over hodet hans og fri ham fra mismotet. Jona gledet seg stort over busken…
Matt. 5. 33-37
ED OG ÆRLIGHET. Dere har også hørt det er sagt til forfedrene: «Du skal ikke sverge falskt» og «Du skal holde det du har lovet Herren med ed». Men jeg sier dere: Dere skal ikke sverge i det hele tatt, verken ved himmelen, for den er Guds trone, eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store kongens by. Sverg heller ikke ved ditt hode, for du kan ikke gjøre et eneste hårstrå hvitt eller svart. La et ja være ja og et nei være nei! Alt som er mer av det, er av det onde.
Matt. 27. 27-31, 37-39, 41
SOLDATENE SPOTTER JESUS. v.28 De kledde av ham og hengte en skarlagenrød soldatkappe på ham, flettet en krone av torner og satte dem på hodet hans og ga ham en stokk i høyre hånd. De falt på kne foran ham, hånte ham og sa: «Vær hilset, du jødenes konge!» Og de spyttet på ham, tok stokken og slo ham i hodet. Da de hadde hånt ham, tok de av ham kappen og kledde ham i hans egne klær. v.37-39 Over hodet hans hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.» Sammen med ham ble også to røvere korsfestet, en på høyre og en på venstre side. De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham… v.41 På samme måte hånte også øversteprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste…
1. Kor. 11. 2-16
KVINNENE I MENIGHETEN. v.3-10 Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud. En mann som ber eller taler profetisk med noe på hodet, fører skam over sitt hode. Men en kvinne som ber eller taler profetisk med utildekket hode, fører skam over sitt hode. Det er jo akkurat det samme som å være snauklipt. Hvis en kvinne ikke vil ha noe på hodet, kan hun like godt klippe av seg håret! Men når det er en skam for en kvinne å klippe eller barbere av seg håret, da må hun ha noe på hodet. Mannen skal ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære. Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens. Derfor skal kvinnen for englenes skyld ha noe på hodet, som et myndighetstegn
Ef. 1. 22-23
Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle.
Ef. 4. 15-16
Men vi skal være tro mot sannheten og i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ut fra ham ble kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.
Ef. 5.21- 6.9
HJEM OG FAMILIE. Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus! Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres som under Herren selv. For mannen er kvinnenes hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sin kropp. Slik som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt. Dere menn elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den… 5.31 Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne og de to skal være en kropp. 5.33b Hver mann skal elske sin kone som seg selv, og hun skal ha respekt for sin mann. 6.1 Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i Herren, for det er rett og riktig… 6.4 Dere foreldre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem omsorg, så de får en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje. Dere slaver, vær lydige mot deres jordiske herrer som mot Kristus selv, med respekt og ærefrykt og av et oppriktig hjerte… v.9 Dere herrer, gjør det samme mot slavene deres. Bruk ikke trusler! Dere vet at både de og dere har samme Herre i himmelen, og han gjør ikke forskjell på folk.
Kol. 2. 6-15, 19
KRISTI FYLDE OG DÅPEN. v.9-12 For i hans kropp bor hele guddomsfylden, og i ham som er hodet for alle makter og åndskrefter, har dere fått denne fylden. I ham ble også dere omskåret, men ikke av menneskehender. Dere ble omskåret med Kristi omskjærelse da dere kledde av dere den kroppen som kjøttet har makten over. For i dåpen ble dere begravet med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde… v.15 Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset… v.19 Men ut fra ham vokser hele kroppen og blir støttet og holdt sammen av sine ledd og bånd. Da vokser den slik Gud vil
Åp. 1. 9-20
MENNESKESØNNEN ÅPENBARER SEG. v.10-11 På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun. Røsten sa: «Det du får se, skal du skrive ned i en bok og sende til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyratira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.» v.13-15 og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet. Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø, øynene var som flammende ild, føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser. v.17-18 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket
Åp. 4.
TILBEDELSE I HIMMELEN. v.2-6 I det samme kom Ånden over meg. Og se, i himmelen sto det en trone, og det satt en på tronen. Han som satt der, så ut som jaspis og karneol, og tronen var omgitt av en regnbue den var som smaragd. Omkring tronen så jeg tjuefire andre troner, og på dem satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær, med seierskranser av gull på hodet. Fra tronen gikk det ut et lyn og drønn og tordenbrak, og foran den flammet sju fakler, det er Guds sju ånder. Framfor tronen var det som et glasshav, lik krystall
Åp. 10.
ENGELEN MED DEN LILLE BOKRULLEN. Og jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen. Han var svøpt i en sky og hadde regnbuen om hodet. Ansiktet var som solen og føttene som ildsøyler
Åp. 13.
DRAGEN OG DE TO DYRENE. Og jeg så et dyr stige opp av havet. Det hadde ti horn og sju hoder og ti kroner på hornene, og på hodene sto det navn som var en spott mot Gud… v.5-6 Dyret fikk en munn som talte store og spottende ord, og det fikk makt til å holde på i 42 måneder. Det åpnet munnen for å spotte Gud og begynte å håne hans navn og hans bolig og dem som bor i himmelen
Åp. 19. 11-21
RYTTEREN PÅ DEN HVITE HEST. v.12-13 Øynene hans er som flammende ild, på hodet har han mange kroner, og han bærer en innskrift med et navn som ingen kjenner, bare han selv. Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds ord… v.16 Og han har et navn skrevet på kappen og ved hoften: Kongenes konge og herrenes herre