Velg en side

Salme 18. 2-3

HERRE, du min styrke, jeg har deg kjær. HERREN er mitt berg og min borg og min befrier, min Gud er klippen der jeg søker tilflukt. Han er mitt skjold og min frelse, min styrke og mitt vern

Salme. 31. 2-6

HERRE, jeg søker tilflukt hos deg, la meg aldri bli til skamme! Fri meg ut i din rettferdighet! Vend øret til meg, skynd deg og redd meg! Vær meg et vern, en klippe, en borg til frelse. Du er mitt berg og min borg, for ditt navn skyld fører og leder du meg! Fri meg fra garnet de har spent ut for meg! For du er min tilflukt. I dine hender overgir jeg min ånd, du løser meg ut, HERRE, du trofaste Gud

Salme 37. 16, 21, 39-40

Det lille den rettferdige har, er bedre enn de urettferdiges rikdom.  v.21 Den urettferdige låner og betaler ikke, den rettferdige er barmhjertig og gavmild.  v.39-40 De rettferdige får sin hjelp fra HERREN, han er deres vern i trengselens tider. HERREN hjelper dem og berger dem. Han berger dem fra de urettferdige og frelser dem, for de søker tilflukt hos ham.

Salme 57. 2

Vær meg nådig, Gud, vær meg nådig! For jeg søker tilflukt hos deg. I skyggen av dine vinger søker jeg ly til faren er over

Salme 91. 1-2

Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige, han sier til HERREN: «Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!»…

Salme 91. 9-10, 14

«Du, HERRE, er min tilflukt.» Den høyeste har du gjort til din bolig. Det skal ikke hende deg noe vondt, ingen plage skal komme nær ditt telt…  v.14 «Jeg berger ham når han holder seg til meg, jeg verner ham, for han kjenner mitt navn…

Salme 118. 8-12

Det er bedre å søke tilflukt hos HERREN enn å stole på mennesker. Det er bedre å søke tilflukt hos HERREN enn å stole på fyrster. Alle folkeslag omringet meg, i HERRENS navn slo jeg dem tilbake. De var omkring meg på alle kanter, i HERRENS navn slo jeg dem tilbake. De var omkring meg som bier. De sluknet i ild i tornekratt, i HERRENS navn slo jeg dem tilbake

Jes. 14. 32

Hvilket svar skal folkets sendebud få? At HERREN har grunnlagt Sion, og der skal de hjelpeløse i folket hans finne tilflukt.

Sef. 3. 9-20

FRELSE FOR ISRAELS REST.  v.12 Jeg lar det bli igjen hos deg et ydmykt og fattig folk. De skal ta sin tilflukt til HERRENS navn.  v.17-18 HERREN din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd som på en høytidsdag. Jeg frir deg fra den dagen du måtte tåle spott

Hebr. 6. 9-20

GUDS LØFTE STÅR FAST.  v.13-20 Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. Mennesket sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.