HAMAN VIL DREPE ALLE JØDER. v.5-6 Da Haman så at Mordekai ikke falt på kne og ikke bøyde seg for ham, ble han fylt av sinne. Men han synes det var for lite å legge hånd bare på Moderkai. De hadde fortalt hvilket folk Morderkai hørte til, og nå ville Haman utrydde alle jøder, folket til Morderkai, i hele riket til kong Xerxes
MORDEKAIS PLAN OM REDNING. v.3 I hver provins der kongens ord og befaling nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage, og mange la seg i sekk og aske. v.15-16 Da ba Ester dem si til Mordekai: «Gå og kall sammen alle jøder som befinner seg i Susa, og hold faste for min skyld. Dere skal ikke spise eller drikke på tre dager, verken om natten eller dagen. Jeg og tjenestejentene mine vil også faste på samme måte. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om et ikke er etter loven. Skal jeg gå til grunne, så går jeg til grunne.» Moderkai gikk av sted og gjorde alt som Ester pålagt ham.
JØDENE BLIR REDDET. v.16-17 Hos jødene var det lys og glede, fryd og herlighet. I hver provins og i hver by, så langt som kongens ord og befaling nådde, ble det glede og fryd blant jødene, en dag for fest og feiring. Og blant folkene i landet erklærte mange seg som jøder. For det hadde kommet over dem en redsel for jødene.
JØDENE TAR HEVN. v.16 De andre jødene i kongens provinser slo seg også sammen og forsvarte sitt eget liv. De fikk fred for fiendene sine og drepte syttifem tusen av dem som hatet dem. Men de la ikke hånd på byttet…
Men jødene i Susa samlet seg både den trettende og den fjortende dagen. De hvilte den femtende dagen og gjorde den til en fest og glede. Derfor er det at jødene som bor i bygder og landsbyer, gjør den fjortende dagen i måneden adar til en dag for glede, fest og gjestebud, en dag da de sender mat som gaver til hverandre. v.20-32 PURIM-FESTEN. v.26 (Pur – fordi Haman hadde kastet pur vedr. jødene)
JESUS LIDELSE OG DØD. 26.66 Hva mener dere? (øverstepresten spør folket) De svarte: «Han er skyldig til å dø» 27.37-38 Over hodet på Jesus hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.» Sammen med han ble også to røvere korsfestet, en på høyre og en på venstre side… v.31c-44 JESUS BLIR KORSFESTET. 27.45-56 JESUS DØR. v.54 Men da offiseren og folkene hans, de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av stor frykt og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!»
ET RYKTE BLANT JØDENE. Mens kvinnene var underveis, kom noen av vaktmannskapet inn til byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt. Overprestene og de eldste kom da sammen og ble enige om hva de skulle gjøre. De ga soldatene en stor sum penger og sa: Si at disiplene hans kom om natten og stjal ham mens dere sov… v.15 De tok imot pengene og gjorde som de fikk beskjed om. Og dette ryktet spredte seg blant jødene og har holdt seg til denne dag.
JESUS FOR PILATUS. v.3 Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Du sier det», svarte Jesus. v.36-38 Også soldatene hånte ham. De kom og rakte vineddik opp til ham og sa: «Er du jødenes konge, så frels deg selv!» For det var satt en innskrift over ham: «Dette er jødenes konge»
Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, ja den er nå, da de sanne tilbederne skal tilbe Far i Ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet»
SØNNENS FULLMAKT. Fordi Jesus hadde gjort dette på sabbaten, begynte jødene å forfølge ham. Men han sa til dem: «Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider.» Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få han drept. For ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gud. v.26-30 For slik Far har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv og han har også gitt ham myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen. Undre dere ikke over dette, for den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom. Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer etter det jeg hører, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg.
JESUS STÅR FRAM UNDER LØVHYTTEFESTEN. Det var alt midt i høytiden da Jesus gikk opp på tempelplassen og begynte å undervise. Jødene undret seg og sa: «Hvordan kan han ha slik kunnskap, han som ikke har fått noen opplæring?»… v.21 Jesus svarte: «Èn gjerning har jeg gjort, og dere undrer dere alle over den…
Jesus sa da til jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri»
Nå ble det igjen splittelse blant jødene på grunn av det han hadde sagt. Mange av dem sa: «Han har en ond ånd i seg, han er gal. Hvorfor hører dere på ham?» Andre sa: «Slik taler ikke en som har en ond ånd. En ond ånd kan da ikke åpne øynene på blinde!»
Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham. v.33 Jødene svarte. «Vi steiner deg ikke for noen god gjerning, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud»
Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også. For mange av jødene dro dit på grunn av ham, og kom til tro på Jesus
JESUS FOR PILATUS. v.36-40 Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.» «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst. «Hva er Sannhet?» sa Pilatus. Deretter gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen. Men dere har den skikken at jeg gir dere en fange fri til påske. Vil dere at jeg skal frigi jødenes konge?» Da ropte de igjen: «Ikke ham, men Barabbas!» Men Barabbas var en røver.
JESUS FOR PILATUS. v.4 Pilatus gikk igjen ut av borgen og sa til jødene: «Jeg fører ham ut til dere for at dere skal forstå at jeg ikke finner noen skyld hos ham.» v.11 Jesus svarte: «Du hadde ingen makt over meg dersom den ikke var gitt ovenfra. Derfor har han som har utlevert meg til deg, større skyld»
EN NY TJENESTE I MENIGHETEN. På den tiden, da tallet på disipler stadig steg, kom de gresktalende jødene med klager mot de hebraisktalende fordi deres egne enker ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen. De tolv kalte da sammen disiplene og sa: «Det ville være galt om vi forsømte Guds ord for å gjøre tjeneste ved bordene. Velg nå ut blant dere, brødre, sju menn som har godt ord på seg og fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven. Så skal vi vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet»…
SAULUS VEDE DAMASKUS. v.23-25 En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få han drept, men disiplene hans fikk ham ut om natten, de firte ham ned langs muren i en kurv.
PAULUS TALER I ANTIOKIA VED PISIDIA. v.15 Etter tekstlesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud ned til dem: «Brødre, har dere et ord til oppbyggelse for folket, så tal!»… v.38-39 Og nå skal dere vite, brødre at ved ham blir tilgivelse for syndene forkynt dere. Det Moseloven ikke kunne frikjenne dere for, det skal enhver som tror, bli frikjent for på grunn av ham… v.44-49 Neste sabbat strømmet nesten hele byen til for å høre Herrens ord. Da jødene så folkemengden, ble de brennende harme, og med hånlige ord motsa de det Paulus forkynte. Paulus og Barnabas sa da rett ut: «Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først. Men siden dere avviser det og selv ikke finner dere verdige til det evige livet, så går vi til hedningene. For dette er Herrens befaling til oss: Jeg har satt deg til et lys for folkeslag, for at du skal bringe frelse helt til jordens ende.» Da hedningene hørte dette, gledet de seg og lovpriste Herrens ord, og alle som var bestemt til evig liv, kom til tro. Herrens ord ble spredt over hele området…
PAULUS TALER I ANTIOKIA VED PISIDIA. v.50 Men jødene fikk hisset opp de fornemste blant de gudfryktige kvinnene og de fremste mennene i byen, og de fikk i gang en forfølgelse av Paulus og Barnabas, som ble jaget bort fra området…
Paulus ønsket å ha ham (Timoteus) med seg på reisen, og han omskar ham av hensyn til de jødene som bodde i disse traktene. Alle visste nemlig at faren hans var greker
OPPTØYER I TASSALONIKA. v.4-5 Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor gruppe grekere av dem som dyrket Gud og en god del av de fremste kvinnene. Dette gjorde jødene brennende harme, og de fikk med seg noen fra pøbelen på torget og laget et oppløp som satte byen på ende… v.10-15 TIL BERØA. v.11-12 Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte. Mange av dem kom til tro, det samme gjorde en del fornemme greske kvinner og mange greske menn
Mens Gallio var guvernør i Akaia, slo jødene seg sammen mot Paulus og trakk ham for retten. De sa. «Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven.» Paulus fikk ikke åpnet munnen før Gallio sa til jødene: «Hadde det dreid seg om en forbrytelse eller en kjeltringstrek, ville jeg nok tatt opp saken, jøder. Men er det strid om ord og navn og deres egen lov, da får dere ordne opp i det selv. Jeg vil ikke dømme i slike saker.» Så jaget han dem bort fra retten. Alle grep da fatt i synagogeforstanderen Sostenes og julte ham opp like foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke det minste om det.
APOLLOS. Til Efesos kom nå en jøde ved navn Apollos, han stammet fra Aleksandria. Han hadde ordet i sin makt og var godt kjent i skriftene. Apollos hadde fått undervisning om Herrens vei. Han forkynte med stor glød og underviste grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes-dåpen. Han begynte å tale fritt og åpent i synagogen, og der fikk Priskilla og Akvilas høre ham. De tok seg av ham og ga ham enda grundigere kjennskap til Guds vei. Da han ønsket å reise til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene at de måtte ta i mot ham. Han kom dit og ble ved Guds nåde til stor hjelp for dem som hadde kommet til tro. For han satte jødene ettertrykkelig på plass når han åpnet ordskifte beviste ut i fra skriftene at Jesus var Messias.
Da uroen hadde lagt seg, kalte Paulus disiplene sammen og satte mot i dem. Han tok farvel og forlot dem for å dra til Makedonia. På reisen gjennom dette området talte han mye og satte mot også i dem. Han kom til Hellas, hvor han var i tre måneder. Han skulle seile videre til Syria, men en sammensvergelse blant jødene fikk ham til å vende tilbake gjennom Makedonia
PAULUS HOS JAKOB. v.21 Nå har de fått høre om deg at du lærer de jødene som bor blant hedningene, å vende seg fra Moses og sier at de ikke skal omskjære barna sine og ikke leve etter skikkene våre…
Feliks hadde godt kjennskap til Veien, og han utsatte saken og sa : «Når kommandanten Lysias kommer, skal jeg ta saken opp til doms.» Han ga offiseren ordre om at Paulus skulle holdes i mild varetekt, og ingen av hans egne hindres i å være til hjelp for ham. v.27 Det gikk to år, og Feliks fikk Porkius Festus til etterfølger. Feliks lot Paulus bli sittende i fengsel, for han ville gjerne vinne velvilje hos jødene.
Overprestene og jødenes ledere kom da til ham med sin anklage mot Paulus. Og de ba ham gjøre dem den tjenesten å sende Paulus til Jerusalem. De ville nemlig legge seg i bakhold og drepe ham underveis. Men Festus (Feliks etterfølger) svarte at Paulus skulle holdes i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart skulle tilbake dit. «Lederne deres kan følge med ned og legge fram anklagen», sa han, «om det da er noe galt ved mannen»
PAULUS FORSVARER SEG FOR KONG AGRIPPA. v.6-8 Og nå står jeg anklaget fordi jeg har satt mitt håp til det løftet Gud ga våre fedre. Det løftet håper vårt tolvstammefolk å få se oppfylt – derfor dyrker de Gud utrettelig natt og dag. På grunn av dette håpet, konge, blir jeg anklaget av jøder. Hvorfor regnes det som utrolig blant dere at Gud vekker opp døde?
JØDENE OG LOVEN. 2.24 Det står skrevet: Guds navn blir spottet blant hedningene på grunn av dere
JØDENE OG LOVEN. 2.21 Du som vil lære andre, hvorfor lærer du ikke deg selv? 2.23-29 Du som er så stolt av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven. Det står skrevet: Guds navn blir spottet blant hedningene på grunn av dere. Omskjærelsen gagner deg nok, men bare hvis du holder loven. Bryter du loven er du som en uomskåret. Men hvis en uomskåret holder lovens bud, skal han da ikke regnes som omskåret? Den som er uomskåret fysisk, men oppfyller loven, skal dømme deg. For du bryter loven, enda du har lovens bokstav og er omskåret. Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og rett omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Han får ikke ros av mennesker, men av Gud…
Er vel Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også Gud for andre folkeslag? Jo, også for dem
FRELSE FOR HEDNINGENE – FRELSE FOR ISRAEL. v.11-12 Så spør jeg. Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Nei, deres fall gjorde at frelsen kom til de andre folkene, og så skulle jødene bli misunnelige på dem. Når deres fall har ført til rikdom for verden og deres tap til rikdom for de andre folkene, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall? v.25-28 Jeg vil at dere skal kjenne til en hemmelighet, søsken, så dere ikke skal ha for høye tanker om dere selv. En del av Israel er blitt forherdet, inntil hedningene er kommet inn i fullt tall. På den måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet. Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort gudløsheten fra Jakob. Dette er min pakt med dem når jeg tar bort syndernes deres. På grunn av evangeliet er de blitt Guds fiender, for at dere skal få frelsen. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud, for fedrenes skyld
men vi forkynner en korsfestet Kristus. Han er en snublestein for jøder og dårskap for hedninger, men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom…
TJENERE FOR DEN NYE PAKT. v.14-16 Likevel ble deres sinn forherdet. For helt til denne dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakt, og det er ikke blitt fjernet, for det er i Kristus det blir tatt bort. Ja, også i dag ligger sløret over deres hjerter hver gang det blir lest fra Moseboken. Men når de vender om til Herren, bli sløret tatt bort…
BÅDE JØDER OG HEDNINGER BLIR RETTFERDIGE VED TRO. v.16 Men vi vet at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger som loven krever, bare ved troen på Jesus Kristus. Derfor satte også vi vår lit til Kristus Jesus, så vi skulle bli kjent rettferdige ved troen på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig ved lovgjerninger. v.20-21 jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg. Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis vi kan oppnå rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte.
Jeg vet om de trengsler du må lide, og hvor fattig du er – men du er rik. Jeg vet også at du blir spottet av dem som kaller seg jøder, men ikke er det. For de er Satans synagoge. Vær ikke redd for det du skal lide: Djevelen skal kaste noen av dere i fengsel for at dere skal bli satt på prøve, og i ti dager skal dere lide trengsler. Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets seierkrans. v.13 Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone. Likevel holder du fast ved mitt navn. Og du har ikke fornektet troen på meg, ikke engang i de dager da Antipas, mitt trofaste vitne, ble slått i hjel i byen deres, der Satan bor