Velg en side

1. Mos. 2.4-3.24

MENNESKET I EDENS HAGE.  2.8-9 HERREN Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet. Og HERREN Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.  2.15-17 Så tok HERREN Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den. Og HERREN Gud ga mennesket dette budet: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen skal du dø.»…  2.25-3.1 Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre. Slangen var listigere enn alle ville dyr som HERREN hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke kan spise av noe tre i hagen?…  3.6-7 Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet – et forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste. Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet.  3.13-14 HERREN Gud spurte kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen narret meg, og jeg spiste.» Da sa HERREN Gud til slangen: «Forbannet er du, utstøtt fra alt fe og ville dyr fordi du gjorde dette. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager.  3.22 HERREN Gud sa: «Se! Mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare de nå ikke strekker hånden ut og tar av livets tre, så det spiser og lever evig!»  3.24 Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svinges uten stans. De skulle vokte veien til livets tre.

1. Mos. 27. 1-45

JAKOB LURER TIL SEG VELSIGNELSEN.  v.6 Da sa Rebekka til sønnen sin: «Hør her! Jeg hørte at din far snakket med din bror Esau og sa: Hent noe vilt til meg, lag noen velsmakende retter og la meg spise! Så vil jeg velsigne deg for HERRENS ansikt før jeg dør. Hør på nå på meg, min sønn, og gjør som jeg sier! Gå bort til småfeet og hent to fine kje, så skal jeg lage noen velsmakende retter til faren din, noe han liker godt. Dem skal du bære inn til far så han kan spise og velsigne deg før han dør.»  v.23 Isak kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som hendene til Esau, broren hans. Og han velsignet ham.  v.30 Med det samme Isak hadde velsignet Jakob – han hadde bare så vidt forlatt faren – kom Esau, broren hans hjem fra jakten…  v.34-35 Da Esau hørte hva faren sa, satte han i et høyt skrik. Så sa han: «Velsign meg også, far!» men han svarte: «Din bror kom med svik og tok velsignelsen din.»  v.41 Esau la Jakob for hat på grunn av velsignelsen som faren hadde gitt ham. Og Esau sa i sitt hjerte: «Snart kommer dagene da vi skal sørge over far. Da skal jeg drepe Jakob, min bror»…

1. Mos. 29. 15-30

JAKOB OG RAKEL.  v.25 Men da det ble morgen, se da var det Lea! Jakob sa til Laban: «Hva er det du har gjort for meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos deg? Hvorfor har du lurt meg?»…

1. Mos. 31. 20, 26-27a

JAKOB FLYKTER FRA LABAN.  Og Jakob lurte arameeren Laban; for han sa ikke noe om at han ville flykte.  v. 26-27a Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har lurt meg og ført døtrene mine bort som om de var krigsfanger. Hvorfor flyktet du i all hemmelighet og lurte meg?…

1. Mos. 34.

SIKEM OG DINA.  v.13 Da ga Jakobs sønner et svikefullt svar til Sikem og Hamor, hans far. For Sikem hadde gjort Dina, søsteren deres, uren.  v.15 Bare på ett vilkår kan vi bli enige med dere: at dere blir som oss ved at alle menn hos dere blir omskåret…  v.17 Men vil dere ikke høre på oss og la dere omskjære, så tar vi søsteren vår og drar bort.  v.24-25 Alle som gikk ut byporten, adlød Hamor og Sikem, sønnen hans. Alle lot de seg omskjære. Men den tredje dagen, da de ennå hadde smerter, tok to av Jakobs sønner, Simon og Levi, Dinas brødre, hvert sitt sverd. De kom seg uhindret inn i byen og drepte alle mennene.  v.30 Da sa Jakob til Simon og Levi: «Dere har ført ulykke over meg. Dere har gjort meg forhatt hos dem som bor i landet…

1. Mos. 38.

JUDA OG TAMAR.  v.14-15 Da tok hun av seg enkeklærne og dekket seg med slør som hun svøpte om seg. Så satte hun seg ved inngangen til Enajim, på veien til Timna. For hun hadde sett at Sjela var blitt voksen, likevel var hun ikke blitt hans kone. Da Juda fikk se henne, tenkte han at hun var en prostituert, for hun hadde dekket ansiktet…

1. Mos. 42.

BRØDRENE KOMMER TIL EGYPT.  v.8 Josef kjente igjen brødrene sine, men de kjente ikke ham. Han husket drømmene han hadde hatt om dem, og sa: «Dere er spioner! Der er er kommet for å se hvor landet ligger åpent…

2. Mos. 1. 19-21

Jordmødrene svarte farao: «Hebreerkvinnene er ikke slik som de egyptiske. De er mer livskraftige. Før jordmoren kommer til dem, har de født». Da gjorde Gud vel mot jordmødrene, og folket ble stort og tallrikt. Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga ham dem etterkommere

2. Mos. 8. 29

Moses svarte: «Nå går jeg bort fra deg og går i forbønn hos HERREN. I morgen skal innsektsvermene være borte fra farao og tjenerne hans og folket hans. Men farao må ikke lure oss en gang til, men la folket dra, så de kan ofre til HERREN»

2. Kong. 10. 18-36

JEHU UTRYDDER BAAL-DYRKERNE.  Siden samlet Jehu folket og sa til dem: «Ahab dyrket Baal litt; Jehu vil dyrke ham mye. Kall nå alle Baals profeter hit til meg, alle som dyrker ham, og alle hans prester! Ingen må utebli, for nå skal jeg holde en stor offerfest for Baal. Hver den som ikke møter frem skal miste livet.» Dette var en list som Jehu fant på for å utrydde alle som dyrket Baal…

1. Krøn. 21.

FOLKETELLING OG PEST.  Satan sto opp mot Israel og lokket David til å ha folketelling i landet…

Neh. 6.-7.3

MUREN BLIR FULLFØRT.  6.8 Jeg ga dette svaret; «Ingenting av det du sier, har skjedd. Dette er noe du selv har funnet på.»  6.11-13 Jeg svarte: «Skulle en mann som jeg flykte? Og skulle en som jeg gå inn i tempelet og fortsatt leve? Nei, jeg går ikke inn.» For jeg skjønte at det ikke var Gud som hadde sendt ham. Han talte profetord om meg fordi Tobia og Sanballat hadde betalt ham. Han hadde fått betalt for at jeg skulle bli skremt til å gjøre som han ville, og synde. Slik ville jeg få et dårlig navn og bli til spott

Jes. 36.-37.

SANHERIBS HÆRFERD MOT JUDA.  36.13-15 Og kommandanten ble stående og rope med høy stemme på judeisk: Hør hva storkongen, kongen av Assur, sier! Så sier kongen: La ikke Hiskia lure dere! For han er ikke i stand til å berge dere. La ikke Hiskia få dere til å stole på HERREN når han sier: «HERREN vil sikkert berge oss; denne byen skal ikke overgis i assyrerkongens hender.»  37. HERREN BERGER JERUSALEM.  37.20 Men du, HERRE, vår Gud, frels oss nå fra hans hånd, så alle riker på jorden kan forstå at du alene er HERREN

Dan. 2. 1-23

NEBUKADNESARS DRØM.  I det andre året Nebukadnesar var konge, hadde han drømmer som gjorde han urolig til sinns så han ikke fikk sove.  v.9 Hvis dere (Stjernetyderne – vismennene) ikke kan fortelle meg drømmen, er det bare èn dom som gjelder for dere. Men dere er blitt enige om å lure meg med løgn og bedrag til tidene forandrer seg.  v.17-19 Så gikk Daniel hjem og forklarte saken for vennene sine, Hananja, Misjael og Asarja. De skulle be Gud i himmelen om å vise barmhjertighet og åpenbare dette mysteriet, så Daniel og vennene hans ikke skulle gå til grunne sammen med resten av vismennene i Babel. Da ble mysteriet åpenbart for Daniel i et syn om natten. Og Daniel velsignet himmelens Gud…

Am. 8. 4-8

DOM OVER UÆRLIG HANDEL.  Hør dette, dere som tråkker fattige ned og gjør ende på de hjelpeløse i landet! Dere sier: «Nå er nymånefesten over, så vi kan selge korn, og sabbaten, så vi kan åpne kornsalget? Da gjør vi målet for lite og prisen for høy og fusker med falske vekter. Da kjøper vi småkårsfolk for penger, en fattig for et par sandaler, og selger avfallskorn!»…

1. Kor. 3. 18-20

Ingen må narre seg selv! Hvis noen av dere regner seg som vis i denne verden, la ham da bli en dåre, så han kan bli virkelig vis. For denne verdens visdom er dårskap i Guds øyne. For det står skrevet: Han fanger de vise i deres list, og et annet sted: Herren kjenner de vises tanker, han vet at de er tomme… 

Jak. 1. 19-27

HØRE OG GJØRE.  Dette må dere vite, mine kjære søsken: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint. For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud. Legg da av alt urent og all ondskap, og ta ydmykt imot ordet som er plantet i dere, og som har makt til å frelse sjelene deres. Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv…

2. Pet. 2.

FALSKE LÆRERE.  Men det fantes også falske profeter i folket, og på samme måte skal det stå fram falske lærere blant dere. De skal lure inn vranglære som fører til fortapelsen, og til og med fornekte den Herre som har kjøpt dem fri. Dermed fører de raskt seg selv i fortapelsen…