Da jeg gikk opp på fjellet for å ta imot steintavlene, tavlene med pakten HERREN hadde sluttet med dere, ble jeg værende på fjellet i førti dager og førti netter, uten å spise brød og uten å drikke vann. v.18 Så falt jeg ned for HERRENS ansikt som jeg før hadde gjort. I førti dager og førti netter spiste jeg ikke brød og drakk jeg ikke vann på grunn av all den synd dere hadde begått da dere gjorde det som var ondt i HERRENS øyne og gjorde han rasende
KRIG MOT BENJAMIN. v.26 Da dro alle israelittene, hele hæren, opp og kom til Betel. Der satt de og gråt for HERRENS ansikt og fastet hele dagen, helt til om kvelden. De bar fram brennoffer og fredsoffer for HERREN…
Da sa Samuel til Israels hus: «Vender dere om til HERREN av et helt hjerte, må dere få bort de fremmende gudene og Astarte-bildene som er hos dere! Vend hjertet til HERREN og tjen ham og ingen annen! Så skal han fri dere fra filisternes hånd.» Da fjernet israelittene Baal- gudene og Astarte- bildene og tjente bare HERREN. Samuel sa: «Kall sammen hele Israel i Mispa! Så vil jeg be til HERREN for dere.» Da samlet de seg i Mispa, og de øste opp vann og helte ut for HERRENS ansikt. Den dagen fastet de og sa: «Vi har syndet mot HERREN.» Siden skiftet Samuel rett mellom israelittene i Mispa
SØNNEN TIL BATSEBA DØR. HERREN lot alvorlig sykdom ramme gutten som David hadde fått med Urias kone. David ba til Gud for gutten og fastet strengt… v.18 Den sjuende dagen døde gutten
NABOTS VINGÅRD. v.27 Da Ahab hørte hva Elia sa, flerret han klærne sine, bandt sekkestrie om kroppen og fastet. Han sov i sekkestrien og gikk stille omkring. Da kom HERRENS ord til Elia fra Tisjbe. «Har du sett Ahab har ydmyket seg for meg? Fordi han har ydmyket seg, vil jeg ikke la ulykken komme i hans tid. Men i hans sønns tid vil jeg la ulykken komme over hans hus.»
SAUL DØR. v.11-12 Da hele Jabesj i Gilead fikk høre hva filisterne hadde gjort med Saul, dro alle våpenføre menn av sted. De tok likene av Saul og sønnene hans og førte dem til Jabesj. Så gravla de knoklene under eiketreet i Jabesj og fastet i sju dager
HERREN GIR JOSJAFAT SEIER. 20.2-4 Det kom noen og sa til Josjafat: «Det kommer en stor styrke mot deg fra den andre siden av sjøen, fra Edom. De står allerede i Haseson-Tamar» – det er En-Gedi! Da ble Josjafat redd, og han vendte seg til HERREN for å søke råd hos ham. Så ropte han ut faste over hele Juda. Judeerne samlet seg for å søke råd hos HERREN. Fra alle byene i Juda kom de for å be HERREN om råd… 20.12c Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg… 20.22 Så snart de stemte i med jubelrop og lovsang, lot HERREN ammonittene og moabittene og folket fra Seìr – fjellene, de som rykket fram mot Judeerne falle i bakhold. Slik ble de slått…
ESRA KOMMER TIL JERUSALM. v.21-23 Da ropte jeg ut faste der ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for Guds ansikt og be ham om en god reise for ham selv og barna våre og for alt vi eide. For jeg skammet meg for å be kongen om soldater og hester til å hjelpe oss mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: «Vår Gud holder sin gode hånd over alle som søker ham, men hans makt og vrede er over alle som svikter ham.» Så vi fastet og søkte vår Gud for dette, og han hørte vår bønn
NEHEMJA BER FOR FOLKET SITT. v.4 Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud…
FOLKET BEKJENNER SIN SYND. Den tjuefjerde dagen i den samme måneden samlet israelittene seg til faste, kledd i sekkestrie og med jord strødd over seg…
MORDEKAIS PLAN OM REDNING. v.3 I hver provins der kongens ord og befaling nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage, og mange la seg i sekk og aske. v.15-16 Da ba Ester dem si til Mordekai: «Gå og kall sammen alle jøder som befinner seg i Susa, og hold faste for min skyld. Dere skal ikke spise eller drikke på tre dager, verken om natten eller dagen. Jeg og tjenestejentene mine vil også faste på samme måte. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om et ikke er etter loven. Skal jeg gå til grunne, så går jeg til grunne.» Moderkai gikk av sted og gjorde alt som Ester pålagt ham.
De skulle feire disse purim-dagene til fastsatt tid, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde forpliktet seg selv og sine etterkommere, med ord om faste og klage. Så ble disse ordene om purim stadfestet på Esters befaling, og de ble skrevet ned i en bokrull.
Men jeg kledde meg i sekkestrie da de var syke. Jeg plaget meg med faste og ba med hodet bøyd som for en venn eller bror. Lik en som sørger over sin mor, gikk jeg nedbøyd i svarte klær
Jeg gråt og fastet, da ble jeg spottet. Jeg kledde meg i sekkestrie, da laget de spottevers om meg…
Knærne svikter fordi jeg faster, jeg blir mager, det er ikke fett på kroppen. Jeg er blitt til spott, de rister på hodet når de ser meg
RETT FASTE OG SABBAT. v.6-9a Nei, dette er fasten som jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne. Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden, brått skal helbredelsen komme. Din rettferd skal gå foran deg og HERRENS herlighet følge etter deg. Da skal du kalle og HERREN skal svare, du skal rope, og han skal si: «Her er jeg!»… v.10 om du gir av ditt eget til den sultne og selv metter den som lider nød, da skal ditt lys gå opp i mørket, din natt skal bli som høylys dag. v.13-14 Om du slutter å tråkke på Sabbaten og gjøre som du vil på min helligdag, men kaller sabbaten en lyst og HERRENS helligdag ærverdig, om du holder den i ære og ikke går dine egne veier, gjør som du vil og taler tomme ord, da skal du ha din lyst i HERREN. Jeg lar deg ri over høydene i landet og spise av arven etter Jakob, din far. For HERRENS munn har talt.
DE FALSKE PROFETENE SKAL KOMME. v.11-12a HERREN sa til meg: Be ikke om at det skal gå godt for dette folket! Når de faster hører jeg ikke på klageropene deres…
BOKRULLEN MED JEREMIAS PROFETIER. Det var i det fjerde året Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda. Da kom dette ordet til Jeremia dra HERREN: Ta en bokrull og skriv ned alle de ordene jeg har sagt til deg om Israel og Juda og om alle folkeslag, fra den første gangen jeg talte til deg i kong Josjias dager og frem til i dag. Når Judas hus får høre om alt det onde jeg har tenkt å gjøre mot dem, vender de kanskje om fra sine onde veier, og da vil jeg tilgi dem deres synd og skyld… v.6-7 Men du skal gå på en fastedag og lese opp HERRENS ord fra bokrullen du skrev da jeg dikterte. Kanskje de da vil komme fram for HERREN med sin bønn og vende om fra sine onde veier… KONGEN BRENNER BOKRULLEN. v.9 Det var i det femte året Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, i den niende måneden, at det ble ropt ut en faste for HERREN. Det gjaldt hele folket i Jerusalem og alle som kom inn til Jerusalem fra byene i Juda…
Jeg vendte meg til HERREN min Gud for å søke ham med bønn og rop om nåde, for å faste i sekk og aske. Jeg ba til HERREN min Gud og bekjente: «Å, Herre, du store og skremmende Gud, som holder pakten og er trofast mot alle som elsker deg og holder dine bud! …
Rop ut en hellig faste, kunngjør en høytidssamling! Kall sammen de eldste, alle som bor i landet, i HERREN deres Guds hus og rop til HERREN!
VEND OM, FOR GUD ER NÅDIG. v.12-13 Men selv nå, sier HERREN, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage. Riv hjertet i stykker, ikke klærne! Vend om til HERREN deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han kan angre på ulykken. v.15 Blås i horn på Sion, rop ut en hellig faste, kunngjør en høytidssamling!
Da trodde folket i Ninive på Gud. De ropte ut en faste og kledde seg i sekkestrie, både store og små. Da kongen av Ninive hørte om dette, reiste han seg fra tronstolen og tok av seg kongekappen. Han kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske. Han lot rope ut i Ninive. «Etter påbud fra kongen, verken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, må smake noe som helst. De skal ikke beite og ikke drikke vann. De skal kle seg i sekkestrie, både mennesker og dyr, og rope til Gud av alle krefter. Hver og en skal vende om fra sin onde vei og fra sine overgrep…
HELLER RETTFERD ENN FASTE. v.5-6 Si til hele folket i landet og til prestene: Dere har fastet og klaget i den femte og i den sjuende måneden, og det i sytti år, men var det meg dere fastet for da? Dere spiser og drikker, men er det ikke for deres egen del dere spiser og drikker?
FASTE. Når dere faster, skal dere ikke gå med dyster mine, slik som hyklerne. De forsømmer sitt utseende for at folk skal se at de faster. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. Men når du faster, skal du salve hodet og vaske ansiktet, for at ingen skal se at du faster, ingen andre enn din Far som er i de skjulte. Og din Far som er i det skjulte, skal lønne deg.
FEST OG FASTE. v.15 «Kan vel bryllupsgjestene sørge så lenge brudgommen er hos dem?» svarte Jesus. «Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste…
JESUS HELBREDER EN GUTT MED EN OND ÅND. v.16-21 Jeg tok ham med meg til disiplene dine, men de var ikke i stand til å helbrede ham.» Jesus svarte: «Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten! «Og Jesus talte myndig til ham, den onde ånden fòr ut, og gutten ble frisk i samme stund. Da disiplene ble alene med Jesus, spurte de ham: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?» «Fordi dere har så lite tro», svarte han. Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet. «Flytt deg herfra og dit» – og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere. Men dette slaget drives bare ut ved bønn og faste.»
FEST OG FASTE. Fariseerne og disiplene til Johannes holdt faste, og det kom noen til Jesus og spurte: «Både disiplene til Johannes og fariseernes disipler faster. Hvorfor gjør ikke dine disipler det?» «Kan vel bryllupsgjestene faste mens brudgommen er hos dem?» svarte Jesus. «Så lenge de har brudgommen hos seg, kan de ikke faste. Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og på den dagen, da skal de faste…
Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn og faste.»
Det var en kvinne der som var profet, Anna Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag. I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem
De sa da til ham: «Disiplene til Johannes holder faste og bønn, og det samme gjør fariseernes disipler, men disse spiser og drikker.» «Kan dere få bryllupsgjestene til å faste så lenge brudgommen er hos dem?» svarte Jesus. «Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og når de dagene kommer, da skal de faste»
LIGNELSEN OM FARISEEREN OG TOLLEREN. v.11-12 Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: «Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener… v.14 Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»
PAULUS OG BARNABAS SENDES UT. v.2-3 En gang mens de fastet sa Den Hellige Ånd: «Ta ut Barnabas og Saulus for meg, så de kan gå til oppgaven jeg har kalt dem til.» Etter faste og bønn la de hendene på dem og lot dem reise.
I hver menighet valgte de ut eldste for dem, og under bønn og faste ga de dem over til Herren, han som de var kommet til tro på
REISEN TIL ROMA. v.9 Vi hadde brukt lang tid, og det var ikke lenger trygt å ferdes på sjøen, da det allerede var etter fastedagen…