Velg en side

1. Kong. 8. 12-53

SALOMOS BØNN VED TEMPELVIGSLINGEN.  v.33-34 Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, men så vender om til deg og priser ditt navn, ber og bønnfaller deg om nåde i dette huset, da må du høre det i himmelen og tilgi ditt folk Israel den synden de har gjort. Før den tilbake til det landet som du ga fedrenes deres.  v.48-49 Hvis de da vender om til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel der i fedreland, hos dem som har ført dem bort, og ber til deg vendt mot det landet du ga deres fedre, mot byen som du har valgt deg ut, og mot huset som jeg har bygd for navnet ditt, da må du i himmelen der du troner, høre deres bønner og rop om nåde og hjelpe dem til deres rett.  v.52-53 Hold dine øyne åpne for de bønner og rop om nåde som stiger opp fra din tjener og fra ditt folk Israel, og hør alltid på dem når de roper til deg. For du HERRE Gud, har skilt dem ut som din eiendom fra alle folkeslag på jorden, slik du sa gjennom din tjener Moses da du førte våre fedre ut av Egypt.

Salme 89. 3, 6, 12

Jeg sier: Miskunn blir bygd opp for evig, din trofasthet er grunnfestet i himmelen.  v.6 Himmelen priser dine under, HERRE, de helliges forsamling priser din trofasthet.  v.12 Din er himmelen og din er jorden, du har grunnlagt verden og alt som fyller den

Salme 136.

Pris HERREN, for han er god, evig varer hans miskunn. Pris ham som er Gud over alle guder, evig varer hans miskunn. Pris ham som er Herre over alle herrer, evig varer hans miskunn …

Salme 145.

Jeg vil opphøye deg, min Gud og konge, og velsigne navnet ditt til evig tid. Jeg vil velsigne deg hver dag og lovsynge navnet ditt til evig tid. Stor er HERREN og verdig lov og pris, hans storhet kan ingen granske. Slekt etter slekt priser dine gjerninger og forteller om dine storverk …  v.21 Min munn skal lovprise HERREN, alt som lever, skal velsigne hans hellige navn til evig tid.

Jes. 24. 1-16

DEN STORE OMVELTNINGEN.  Se, HERREN herjer jorden og legger den øde, fordreier ansiktet på den som bor der…  v.5-6 Jorden er vanhelliget av dem som bor der. For de har overtrådt lover, forandret forskrifter, brutt den evige pakt. Derfor blir jorden fortært av forbannelse. De som bor der, må bøte for sin skyld. Derfor brenner de som bor på jorden, bare en liten rest blir tilbake.  v.14-16 De roper høyt og jubler over HERRENS velde. De roper av glede i vest. «Så gi ære til HERREN i øst, til HERREN Israels Guds navn ved kystene i vest!» Fra jordens ende hører vi sanger til Den rettferdiges pris.

Dan. 4. 34-37

«Da tiden var omme, løftet jeg, (kong) Nebukadnesar, blikket mot himmelen, og jeg fikk forstanden tilbake. Jeg priste den høyeste og æret ham som lever evig: Hans velde er et evig velde, hans rike varer fra slekt til slekt. Alle som bor på jorden er for ingenting å regne. Han gjør som han vil med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan holde ham tilbake, ingen kan si til ham: Hva er det du gjør?…  v.37 Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er sanne og hans veier er rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd.»

Dan. 5.

SKRIFTEN PÅ VEGGEN.  v.22-23 Men du Belsasar, hans sønn, har ikke blitt ydmyk, enda du visste alt dette. Du har opphøyd deg mot himmelens herre. De har kommet til deg med kar fra hans hus, og du og stormennene, konene og medhustruene dine har drukket vin av dem. Du priser guder av sølv og gull, bronse og jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller skjønner noe…  v.26 Og dette er tydningen av ordene: Mene – talt. Gud har talt ditt kongedømmes dager og gjort slutt på det. Tekel – veid. Du er veid på vekten og funnet for lett. Peres – delt opp. Riket ditt er delt opp og gitt til mederne og persene»…  v.30 Men samme natt ble Belsasar, kaldeerkongen drept.

Matt. 9. 1-8

DEN LAMME MANNEN.  v.5-8 Hva er lettest å si: `Syndene dine er tilgitt` eller` Stå opp å gå? Men for at dere skal vite at menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme: «Stå opp, ta båren din og gå hjem!» Og mannen reiste seg og gikk hjem. Da folkemengden så det, ble de grepet av frykt og priste Gud som hadde gitt mennesker slik makt.

Mark. 2. 1-12

DEN LAMME MANNEN.  v.5 Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, syndene dine er tilgitt»…  v.10-12 Men for at dere skal vite at menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder – og nå vender han seg til den lamme – «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett.»

Luk. 2. 1-20

JESUS BLIR FØDT.  v.20 Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

Luk. 6. 20-26

SALIGPRISNINGER OG VEROP.  Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa: «Salig er dere fattige, Guds rike er deres …

Luk. 10. 21-24

HVEM SØNNEN ER.  I samme stund jublet han i Den Hellige Ånd og sa: «Jeg priser deg, far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, far for dette er din gode vilje. Alt har min far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, unntatt Faderen, og ingen vet hvem Faderen er, unntatt Sønnen og den Sønnen vil åpenbare det for.» Da de var alene, vendte han seg til disiplene og sa: «Salige er de øynene som ser det dere ser! For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det dere hører, men fikk ikke høre det.»

Apg. 13. 13-52

PAULUS TALER I ANTIOKIA VED PISIDIA.  v.15 Etter tekstlesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud ned til dem: «Brødre, har dere et ord til oppbyggelse for folket, så tal!»…  v.38-39 Og nå skal dere vite, brødre at ved ham blir tilgivelse for syndene forkynt dere. Det Moseloven ikke kunne frikjenne dere for, det skal enhver som tror, bli frikjent for på grunn av ham…  v.44-49 Neste sabbat strømmet nesten hele byen til for å høre Herrens ord. Da jødene så folkemengden, ble de brennende harme, og med hånlige ord motsa de det Paulus forkynte. Paulus og Barnabas sa da rett ut: «Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først. Men siden dere avviser det og selv ikke finner dere verdige til det evige livet, så går vi til hedningene. For dette er Herrens befaling til oss: Jeg har satt deg til et lys for folkeslag, for at du skal bringe frelse helt til jordens ende.» Da hedningene hørte dette, gledet de seg og lovpriste Herrens ord, og alle som var bestemt til evig liv, kom til tro. Herrens ord ble spredt over hele området…

Apg. 19. 13-20

Noen omstreifende jødiske åndemanere forsøkte også å si fram Herren Jesus navn over dem som hadde onde ånder i seg, og sa: «Jeg besverger dere ved den Jesus som Paulus forkynner.» Det var sju sønner av den jødiske overpresten Skevas som drev på med dette. Men den onde ånden svarte dem: «Jesus kjenner jeg, og jeg vet hvem Paulus er, men hvem er dere?» Mannen som hadde den onde ånden i seg, fòr løs på dem, overmannet dem alle og slo dem til blods, så de rømte ut av huset nakne og forslåtte. Dette ble kjent blant alle som bodde i Efesos, både jøder og grekere, så det kom frykt over alle, og Herren Jesu navn ble lovprist. Mange av dem som var blitt troende, kom for å bekjenne og fortelle hva de hadde gjort. Og ikke så få av dem som hadde drevet med svartekunstner, kom med bøkene sine og brente dem mens alle så på. Verdien av dem ble regnet ut og ble til sammen 50 000 sølvpenger. Slik fikk Ordet fremgang og styrke ved Herrens makt

Jak. 3. 1-12

TUNGEN ER EN ILD.  v.5-10 Slik er det også med tungen. Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin store makt. Ja, en liten ild kan sette den største skog i brann!  Også tungen er en ild, en verden av ondskap blant våre lemmer. Den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete. Alt i naturen, både ville dyr og fugler, krypdyr og fisk, kan temmes og er blitt temmet av mennesket, som selv er en del av naturen. Men tungen makter ikke noe menneske å temme, skiftende og ond som den er, full av dødbringende gift. Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde. Fra samme munn kommer lovprisning og forbannelse. Slik må det ikke være mine søsken!

Åp. 4.

TILBEDELSE I HIMMELEN.  v.8-11 Hver av de fire skapningene hadde seks vinger og var dekket av øyne overalt, også under vingene. Natt og dag roper de uten stans: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den allmektige, han som var og som er og som kommer. Hver gang de fire skapningene priser og ærer og takker ham som sitter på tronen, og som lever i all evighet, faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet. De kaster sine seierkranser fram for tronen og roper: Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få pris og ære og makt. For du har skapt alt, ved din vilje ble alt til, skapt av deg.