Velg en side

2. Sam. 20. 1-22

Hode, Klok - Uklok, Opprør - opprørt, Ødelegge, Råd, Trofast - Trofasthet

SJEBA GJØR OPPRØR.  v.16-22 Da var det en klok kvinne som ropte innenfra byen: Hør her! Hør her! Be Joab komme nærmere, så jeg kan få snakke med ham.» Han gikk da bort til henne og kvinnen spurte: «Er du Joab? «Ja», svarte han. Hun sa til ham: «Hør på det tjenestekvinnen din har å si:» «Ja, jeg hører», svarte han. Da sa kvinnen: «I gamle dager pleide folk å si: Gå og spør deg for i Abel – og så var saken avgjort. Jeg er blant de trofaste og fredsommelige i Israel. Men du prøver å ødelegge en by som er en mor i Israel. Hvorfor vil du ødelegge HERRENS eiendom?» Joab svarte: «Nei, langt i fra! Jeg vil slett ikke ødelegge eller herje. Det forholder seg slik at en mann fra Eraim-fjellene som heter Sjeba og er sønn av Bikri, har løftet hånden mot kong David. La meg bare få tak i ham, så skal jeg dra bort fra byen. Da sa kvinnen til Joab: «Du skal få se at hodet hans blir kastet til deg over muren.» Så gikk kvinnen til folket i byen med sitt kloke råd. De hogg hodet av Sjeba, sønn av Bikri, og kastet det ut til Joab. Da blåste han i hornet, og hæren løste seg opp og dro hjem, hver til sitt. Joab dro tilbake til Jerusalem, til kongen.

2. Sam. 24.

Klok - Uklok, Ond - Ondt, Stor, Synd - Synder

FOLKETELLINGEN OG PESTEN.  v.10 Men etter at David hadde talt folket, kjente han at det stakk han i hjertet, og han sa til HERREN: «Jeg har gjort en stor synd. Men ta nå bort din tjeners skyld, HERRE, for jeg har vært uklok»…  v.17 Da David fikk se engelen som slo ned folket, sa han til HERREN: «Det er jeg som har syndet; jeg har handlet ille. Men disse, som jeg er gjeter for, hva ondt har de gjort? La heller din hånd ramme meg og min fars hus»

Ordsp. 1. 1-7, 20-33

Ærlig - Ærlighet, Formane - Formaning, Forstå, Frykt - Frykte, Gudsfrykt, Høre, Innsikt, Klok - Uklok, Kunnskap, Lære, Språk, Vis - Visdom

Ordspråk fra Salomo, sønn av David og konge i Israel. Til å gi kunnskap om visdom og formaning, til å forstå forstandige ord, til å ta imot formaning som gir innsikt om ærlighet, rettferd og rett, til å gi uvitende vett og den unge kunnskap og omtanke. Den vise skal lytte og øke sin lærdom, den kloke lære å bruke sin tanke så han forstår ordspråk og bildetale, vismenns ord og gåter. Å frykte HERREN er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom.   VISDOMMEN ROPER PÅ GATEN.  v.22 Dere uvitende, hvor lenge skal dere elske uvitenhet? Hvor lenge skal spotterne nyte sin spott og dårene hate kunnskap?  v.29 For de hatet kunnskap, de valgte å ikke frykte HERREN, de ville ikke ha mitt råd, viste ingen respekt da jeg talte til rette…  v.33 Men den som hører på meg, bor trygt, i ro uten redsel for noe ondt.

Ordsp. 3. 13-26

Godt - Godhet, Klok - Uklok, Liv - Livet, Ødelegge, Redd, Sove, Sønn - Menneskesønn, Urettferdige, Vente, Vis - Visdom

VISDOMMEN ER ET LIVETS TRE.  v.21-26 Min sønn, ta vare på klokskap og omtanke, slipp dem ikke av syne! De skal være til liv for deg, et vakkert kjede om din hals. Da skal du vandre trygt på din vei, du skal ikke støte foten mot noe. Du er ikke redd når du går til ro, og når du har lagt deg, sover du godt. Du blir ikke redd for uventet fare når ødeleggelsen kommer for de urettferdige. For HERREN skal være ved din side, han skal vokte foten din for snaren.

Ordsp. 14. 8, 15-16, 24, 33

Dåre, Dum, Frykt - Frykte, Klok - Uklok, Rikdom, Vis - Visdom

Den klokes visdom er å kjenne sin vei, dårens dumhet er å narre seg selv.  v.15-16 Den troskyldige tror alt som blir sagt, den kløktige gir akt på sine skritt. Den vise frykter det onde og vender seg bort fra det, dåren er overmodig og selvsikker.  v.24 Rikdom er de vises krone, dårens dumhet er og blir dumhet.  v.33  I den klokes hjerte slår Visdommen seg ned, men blant dårer er hun ukjent

Ordsp. 26. 13-16

Klok - Uklok, Lat, Munn

Den late sier: «Det er et villdyr på veien, en løve på torget!» Døren dreier seg på hengselet, den late snur seg i sengen. Den late stikker hånden i fatet, men orker ikke føre den til munnen. Den late er visere i egne øyne enn sju som gir kloke svar

Jes. 29. 9-14

Forgå, Klok - Uklok, Skjule, Vis - Visdom

FOLKET ER FORBLINDET.  v.14 Derfor vil jeg fortsette å forundre dette folket på underlig og underfullt vis. Da skal visdommen til deres vise forgå, og klokskapen til deres kloke skal skjule seg.

Matt. 7. 24-28

Forstand - Uforstand, Høre, Klok - Uklok, Lære, Ord - Ordet, Undre - Undring

HUSET BYGD PÅ FJELL.  Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort. Da Jesus hadde fullført denne talen, var folket slått av undring over hans lære, for han lærde dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde.

Matt. 10. 16-31

Forfølgelse, Frykt - Frykte, Helvete, Klok - Uklok, Kropp, Ødelegge, Redd, Sjel, Utsendelse

FORFØLGELSER VIL KOMME.  Jeg sender dere ut som sauer blant ulver. Vær kloke som slanger og troskyldige som duer!…  v.26 Vær ikke redde for dem! For ingenting er tildekket som ikke skal bli avdekket, og ingenting skjult som ikke skal bli kjent.  v.28 Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete

Matt. 25. 1-13

Advare - advarsel, Forstand - Uforstand, Klok - Uklok

LIGNELSEN OM BRUDEPIKENE.  Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.   Fem av de var forstandige, og fem var kloke. De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble alle trette og sovnet. Men ved midnatt lød et rop: `Brudgommen kommer! Gå og møt ham!…   v.13 Våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.

Luk. 16. 1-13

Klok - Uklok, Stor, Tro

LIGNELSEN OM FORVALTEREN SOM HANDLET UKLOKT.  v.10 Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort

Rom. 1. 21-22, 28, 32

Dåre, Dom - Dømme, Dø - Død, Forstand - Uforstand, Hjerte, Kjenne, Klok - Uklok, Mørke, Svik - Svikte, Tanker, Ugudelig, Urett

De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. De påstod at de var kloke, men de endte i dårskap.  v.28 De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en svikende dømmekraft, så de gjør slikt som det ikke sømmer seg…  v.32 De vet hva Guds lov sier, at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.